Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest GreenSky
Skrevet

For par som tjener tilnærmet likt, er 50/50 helt greit. Dersom den andre tjener mest, synes jeg det er mest rettferdig at begge betaler likt prosentmessig av utgifter.

Dersom jeg tjente mest i et samboerforhold, hadde jeg ikke hatt hatt samvittighet til å dele 50/50.

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjesta
Skrevet (endret)

Vi har også en felleskonto hvor vi betaler inn en fast sum pr mnd som går til alt av felles utgifter; mat, ferier, gaver, bil, interiør, forsikringer osv

I utgangspunktet betalte vi inn 50/50 til denne kontoen, men da jeg fikk fast 80% stilling, gikk jeg ned til å betale ca 80% av det han betaler inn hver måned - for at jeg i det hele tatt skulle ha noen kroner igjen på meg selv.

For oss ville en felles økonomi bli helt feil, siden jeg er den som bruker penger mest pegner på fritida . For meg blir det feil at jeg skal bruke "våre" penger på kafebesøk eller klær og han skal bruke "våre" penger på røyk, bare for å ta et eksempel. Derfor har vi den løsningen vi har.

Jeg må også nevne at siden mannen er selvstendig næringsdrivende er han avhengig av å skille jobbøkonomi og privat økonomi. Må også nevne at han har en del oppspart kapital fra tidligere som jeg ikke føler det er riktig at skal gå til vårt felles forbruk. Det er også årsak til at vi ikke har felles økonomi.

Selvom jeg syns det er greit nok at jeg som tjener mindre enn han også betaler litt mindre, så føler jeg at det mest riktige ville ha vært å betale inn samme sum pr mnd, siden jeg selv har valgt å jobbe 80% i steden for 100%. Men i tillegg er det jeg som har ansvar for husarbeid, innkjøp og matlaging her i huset, så til syvende og sist bidrar vel jeg like mye som han likevel, om enn ikke i kapital.

Det dere må gjøre er å diskutere dere fram til en ordning som dere begge er fortrolige med. Men jeg skjønner godt at det ikke er så greit å være den med lavest inntekt som skal ta opp temaet. Heldigvis får jeg nesten si, så var det mannen her i huset som foreslo vår løsning - og vi er ganske enige når det kommer til den økonomiske biten.

Lykke til!

Endret av Kverula
Gjest Gjesta
Skrevet

Jeg skjønner ikke de som mener at hun skal leve på knekkebrød mens han kjører Ferrari. Det er helt høl i huet syns jeg. Hun bærer hans barn, og bekymrer seg for om hun har råd til å kjøpe barnevogn, mens han vifter med sine førti tusen?? Helt sykt.

Enhver skal bidra etter evne heter det jo.

Gjest ¤Humlen¤
Skrevet
Jeg skjønner ikke de som mener at hun skal leve på knekkebrød mens han kjører Ferrari. Det er helt høl i huet syns jeg. Hun bærer hans barn, og bekymrer seg for om hun har råd til å kjøpe barnevogn, mens han vifter med sine førti tusen?? Helt sykt.

Enhver skal bidra etter evne heter det jo.

jeg kan heller ikke forstå at man selv ikke krever en annen forståelse av mannen her. det er trist at man ikke dikuterer slikt för man skaffer seg familie. Så trist det skal bli å måtte "be" om penger til å gjöre noe annet enn å kjöpe bleier

Gjest Gjest
Skrevet
Jeg synes faktisk det er riktig å dele 50/50 på fellesutgifter uavhengig av inntekt. Da må man leve et liv slik at begge kan klare å betale fellesutgiftene. Dersom den som tjener mest ikke er villig til å senke standarden må h*n betale det det koster ekstra. Har egentlig ikke forståelse for at du synes lønnsforskjellen deres er feigt, det er jo ikke hans feil heller da..

Enig!

Gjest Gjesta
Skrevet

Syns jeg ser her i huset at mannen stikker av på luksusferie alene mens jeg og ungene sitter igjen fordi jeg ikke har råd......

Sæææærlig.........................

Gjest ¤Humlen¤
Skrevet
Syns jeg ser her i huset at mannen stikker av på luksusferie alene mens jeg og ungene sitter igjen fordi jeg ikke har råd......

Sæææærlig.........................

Enig i dette jeg da.

Gjest Gjest
Skrevet

Sånne forhold går ikke i lengden... Så mye energi hadde jeg ikke kasta bort på en mann, dersom han ikke kunne være mer raus enn det der. Da hadde jeg valgt å bo alene og greid meg mye bedre. Tenk om du blir syk, mister jobben, ofrer tid og energi på barnet mens det er lite. Du misser alt fra pensjonspoeng til karrieremuligheter. Nei takk. Han kunne gått til sengs med pengene sine han der...! :frustrert:

Gjest Gjesta
Skrevet
Nei takk. Han kunne gått til sengs med pengene sine han der...! :frustrert:

*knis* *får bilder i hodet* :ler:

Skrevet

Ved at du er gravid gjör du jo også en ganske stor innsats for fellesskapet, spör du meg. Dette kan jo höres helt feil ut, men du betaler på en måte med kroppen din. Oi, det hörtes veldig feil ut forresten, men jeg lar det stå likevel. ;)

I mitt förste samboerforhold tjente han 4 ganger så mye som meg. Jeg var student. Likevel mente han at vi skulle dele 50-50, slik at jeg kunne läre meg hvor mye det koster å leve... Det forholdet holdt ikke gitt...

I mitt ekteskap tjente han også 4 ganger så mye som meg. Han betalte hele boliglånet, alle ferier (jeg ga beskjed om at jeg ikke hadde råd til det, så hvis han ville ha meg med fikk han betale), ström, og 3/4 av maten. Når man er gift har man imidlertid et gjensidig ökonomisk ansvar. Han blir ikke eier av felles bolig kun ved å dekke boliglånet, det er eierforholdet på skjötet som er avgjörende. Vel å merke dersom man har felleseie, men det er jo normalordningen som gjelder de fleste.

I mitt nåvärende samboerforhold har vi felles ökonomi. Han tjener 3 ganger så mye som meg, men det var han som foreslo i starten av forholdet at han skulle dekke husleien, siden han tjener mer enn meg. Om ca et halvt år kommer jeg til å tjene mer enn han, og da er jeg forberedt på å også betale mer enn han av de faste utgiftene.

Gjest Gjesta
Skrevet

I mitt förste samboerforhold tjente han 4 ganger så mye som meg.  Jeg var student.  Likevel mente han at vi skulle dele 50-50, slik at jeg kunne läre meg hvor mye det koster å leve...  Det forholdet holdt ikke gitt...

:overrasket:

Skrevet

Jepp, han mente tydligvis at han skulle overta oppdragelsen etter mamma og pappa. Utrolig herlig og omtenksom fyr....not.

Gjest ¤Humlen¤
Skrevet
Jepp, han mente tydligvis at han skulle overta oppdragelsen etter mamma og pappa.  Utrolig herlig og omtenksom fyr....not.

En sånn type har jeg også erfart - derfor vet jeg at det ikke fungerer

Skrevet

Delt økonomi hadde ikke fungert hos oss, her er alt felles. Akkurat nå har ikke mannen jobb og da lever vi på min inntekt. Da jeg studerte levde vi mest på hans så totalt går det nok mye opp i opp!

Skrevet
I mitt förste samboerforhold tjente han 4 ganger så mye som meg.  Jeg var student.  Likevel mente han at vi skulle dele 50-50, slik at jeg kunne läre meg hvor mye det koster å leve...  Det forholdet holdt ikke gitt...

I mitt ekteskap tjente han også 4 ganger så mye som meg.  Han betalte hele boliglånet, alle ferier (jeg ga beskjed om at jeg ikke hadde råd til det, så hvis han ville ha meg med fikk han betale), ström, og 3/4 av maten.  Når man er gift har man imidlertid et gjensidig ökonomisk ansvar. Han blir ikke eier av felles bolig kun ved å dekke boliglånet, det er eierforholdet på skjötet som er avgjörende.  Vel å merke dersom man har felleseie, men det er jo normalordningen som gjelder de fleste.

Ved å betale på boliglån og betale for "oppgradering" av et hus kan en "kjøpe" seg inn i huset og kreve dette tilbakebetalt ved eventuelt brudd. Men man må kunne vise til kvitteringer for dette.

Personlig mener jeg at den som tjener mest penger bidrar mest til utgifter, sett i sammenheng med andre punkter som selvstendig næringsdrivende og slikt som nadre har nevnt. Den andre parte som jobber mindre, kan bidra med mest til hjewmmet, som husarbeid og matlaging og slikt. Å bidra til et hjem handler ikke bare om penger, det er flere måter en part kan bidra til fellesskapet på. I bunn og grunn mener jeg det bør deles mest mulig rettferdig mellom partene. Men det er bare de det gjelder som kan bestemme hva som er best for dem.

Gjest Gjest
Skrevet

Likestillingen har gjort menn til skjødesløse arrogante gjerrige noksagter.

Hadde han vært mann nok burde han ha forstått at man ikek krever sin kvinne fro utgifter til felles barn eller deler på milimeteren 50/50 av utgifter, spesielt ikke når han tjener mer!

Synes det sier mye om han, han høres gjerrig ut.

Gjest ¤Humlen¤
Skrevet
Likestillingen har gjort menn til skjødesløse arrogante gjerrige noksagter.

Hm, men jeg ser ikke på dette som likestilling. Gjör du?

Gjest Gjest
Skrevet

Er i et forhold nå der vi deler 50/50 - der først han jobbet i flere år og tjente en god del mer enn meg (som studerte), og der jeg nå tjener 4ganger så mye som ham. Det fungerer utmerket for oss. Og vi planlegger ikke barn med det første.

Men i det øyeblikket jeg blir gravid kommer jeg til å kreve felles økonomi - uansett hvem av oss som tjener mest. Eventuelt at alle penger går i en fellespott som brukes til husholdning og "barneting", mens evt månedlig overskudd deles likt på de voksne som lommepenger etterpå.

Barn krever mye jobb, og arbeidet med dem fordeles gjerne slik at den som tjener minst gjør mest her. Det blir veldig urettferdig at den som gjør minst for familien skal få alle "godene" - veloppdratte unger, stelt hus OG masse penger ;)

I tillegg synes jeg at man ved å få barn forplikter seg så mye i et forhold at spørsmålet om felles økonomi blir en filleting i forhold.

Gjest Gjest_Trådstarter_*
Skrevet

;) Oi, så mange svar :) Takktakk!

For å oppklare ett par ting.

Vi jobber begge 100%, jeg i kommunal og han privat sektor innen offshore, derfor han har såpass høy lønn. (Han får jobbe ganske mye overtid, noe som ikke er mulig på min jobb, får det isåfall som avspasering.)

Grunnen til vi ikke har felles økonomi er at vi foreløpig "bare" er forlovet, og har fortsatt våre egne konti i forskjellige banker. Han har også hatt ett par gamle inkassokrav som han fikk fikset opp i rett før nyttår, så har derfor altså foreløpig ikke felles økonomi.

Han nekter meg aldri penger når kontoen min er tom, men jeg føler meg ikke så stor når jeg må gå til han og spør etter lommepenger fordi alle mine har gått til faste utgifter.

Jeg vil kunne kjøpe en genser av MINE egne tjente penger, og derfor synes jeg at vi burde skjevdele utgiftene.

Barnet vi venter kommer absolutt ikke til å lide noen nød, men det jeg mener er at jeg vil ha muligheten til å kunne kjøpe litt utstyr nå og da, og kunne trekke mitt eget kort, ikke bare la han betale alt.....

Jeg vil ikke kalle oss uansvarlige fordi vi ikke har fordelt utgifter før vi ble gravide, vi klarer nå å betale alt vi skal... Tror ikke det utgjør om vi blir gode foreldre ;)

Håper dette har oppklart noe, vet ikke om det er noe jeg har glemt å forklare :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...