Dele økonomi 50/50

[Gjest Fastbruker]

Hjemme hos oss har vi altid delt økonomien 50/50, men i det siste har jeg begynt å tenke igjennom dette...

Jeg får utbetalt 12.000 i mnd, mens han får utbetalt rundt 40.000, med en slik lønnsforskjell så sitter han, etter alt er betalt, igjen med mye mer enn det jeg i det hele tatt får utbetalt.

Jeg mener ikke at han skal forsørge meg på noen måte, men hadde det ikke vert mer rettferdig å lagt en viss prosentdel av lønna til fellesutgifter? Dette er han uenig i og mener bestemt at alt skal deles likt..

Venter barn i august, og jeg har ikke sjangs til å legge av penger til utstyr, så det kommer til å bli han som må betale mesteparten... og så avhengig liker jeg ikke å være, men har slike det ser ut nå ikke noe valg..

Føler det blir litt "feigt" at økonomien vår er så forskjellig...

HVordan løser andre dette?

[Gjest Elfrida]

Jeg tror det er mer vanlig å betale etter evne når inntektsforskjellen er så stor. Det blir jo litt kjedelig for han også å leve etter din inntekt, når dere kunne hatt det litt romsligere dersom han betalte mer enn deg. Hva gjør han med de pengene han har til overs?

Dessuten blir det sikkert kjipt for deg også, å aldri ha penger å legge av. Hva gjør dere med ferier og andre større utlegg? Han betaler?

[Gjest Gjesta]

Jeg synes faktisk det er riktig å dele 50/50 på fellesutgifter uavhengig av inntekt. Da må man leve et liv slik at begge kan klare å betale fellesutgiftene. Dersom den som tjener mest ikke er villig til å senke standarden må h*n betale det det koster ekstra. Har egentlig ikke forståelse for at du synes lønnsforskjellen deres er feigt, det er jo ikke hans feil heller da..

[Arkana]

Jeg har skrevet dette i mange lignende diskusjoner før. Etter min mening er å dele etter evne det mest rettferdige. Jeg foreslår en prosentvis fordeling av utgifter. Legg sammen inntektene deres. Hvis han tjener fire ganger mer enn deg tjener han altså 80% av samlet inntekt, mens du tjener 20%. Da synes jeg at den mest rettferdige fordelingen av utgiftene ville bli hvis han betalte 80% av utgiftene og du betalte 20%. På den måten sitter begge igjen med noe de kan bruke på seg selv. Det er jo ikke rettferdig at du skal bruke hele din lønn på fellesutgifter og ikke sitte igjen med en krone, mens han skal sitte igjen med ¾ av sin lønn til bare kos og tull.

[Malama]

Jeg har full forsåtelse jeg da, det er kanskje ikke hans feil, men det er kanskje ikke hennes feil heller? Og de venter barn sammen, en vil jo tro at dette da handler om et etablert forhold som de planlegger skal vare.

Det er ikke uvanlig å dele etter prosent heller enn 50/50 når dere har så ulik inntekt. Men hvert par må finne en løsning som passer for dem, og dere må nesten bare snakke sammen og finne ut av hva som er greit for dere.

For noen er det 50/50 som føles som det eneste rette. For andre er det prosent-fordeling. Og for andre igjen er det fellesøkonomi (altså at ingen av dere har noen penger som er "egne penger" alt er felles)

Dere venter barn. Somregel er det mor som er hjemme det meste av permisjonen. Da vil du kanskje ha enda mindre inntekt (om dere velger 80% lønn), men du bidrar jo til familiehusholdningen med verdien av å være hjemme og passe barnet.

Men hva som er rett for dere er det bare dere som kan bli enige om, ingen av oss andre har noe vi skulle sagt der.

JEG hadde ikke kunnet leve med hverken 50/50 eller prosentfordeling jeg. Det er ikke det at han forsøger meg eller motsatt av den grunn, vi har bare rett og slett fellesøkonomi og noe annet er for meg utenkelig, ettersom vi ser for oss å leve sammen resten av livet, og denne "nei, dette er mine penger som jeg ikke vil bruke på livet med deg, jeg skal spare dem og ha dem som bare mine til bare mine ting" passer ikke inn i "ever after"-livet mitt. Men det er hvordan det er for OSS. For andre er dette igjen komplett utenkelig og de kunne aldri levd slik.

Poenget mitt er at det bare er dere som kan finne frem til deres løsning.

Både 50/50, prosentfordeling og fellesøkonomi er helt normale løsninger. Dere må bare velge deres løsning.

[Gjest ¤Humlen¤]

Det eneste rettferdige er å dele etter evne, man deler prosentmessig.

Min kjäreste tjener mer enn meg, og betaler mer enn meg. Vi jobber like mye, og gir like mye av tiden vår til arbeid, både hjemme og på jobb. Derfor er det urettferdig om han sitter igjen med flere titusen i måneden han kan spare - og av den grunn har mulighet til å opparbeide seg bedre ökonomi enn det jeg har.

Hva slags forhold hadde det blitt?

[Gjest ¤Humlen¤]

vel, vi sitter ikke å regner hvor mye prosent hver og en av oss skal spytte inn - men har helt enkelt delt ökonomi.

Da det er slutt på min konto overförer jeg fra hans konto til min. Ikke bare til mat, men også til klär, ut med venner, musikk osv.

Vi vil nye livet like mye begge to, og han nyter ikke ved å spare massevis av penger fordi jeg ikke kan utfolde meg like mye ökonomisk. Dessuten er det deilig å endelig väre selvstendige med jobber, og ha mulighet til å gjöre det vi vil.

[Gjest *Snart medlem*]

Dere må finne ut hva som er best for dere. Dette tror jeg ikke minst blir viktig nå når dere venter barn.

Når man er barnløse og gjerne sitter på utgifter som er overkommelige på den måten at dere begge har "lommepenger" igjen når alt er betalt, er det jo mange som mener det ikke er noe å gjøre et nummer ut av.

Men når dere får barn, forholder det hele jo seg annerledes. Dersom dere deler 50-50 og det ender med at du ikke får råd til å kjøpe deg nye underbukser når du trenger det, er det jo et problem. Det blir jo også feil hvis barnets levestandard skal bli dårligere fordi den ene foreldreparten ikke har råd til å kjøpe leker, en god barnevogn osv.

Nå når dere faktisk blir en hel familie, bør dere ta en grundig diskusjon omkring økonomifordeling, og diskutere hvorvidt dere skal ha felles økonomi, eller hvertfall yte etter evne.

Endret 14. mars 2006 av *Snart medlem*

[Jaheira]

Jeg for min del syns det blir rart og smålig, når man er i ett godt etablert forhold, snakker om "mine" penger og "dine" penger. Trodde når man valgte å bo sammen at man stod sammen om ting, uavhengig av inntekt. Har og på følelsen mange ganger, til mer man tjener til mer holder en fast på "mine" og "dine" penger mentaliteten. Jeg har vert i samboer forhold selv, og det var aldri ett problem. Vi tok å regnet hva inntekten ble den mnd(tilsammen på begge) betalte det som skulle betales, og levde av resten. De fleste rundt meg, gjør det også på samme måte. Jeg hadde ikke orket å vert i ett samboer forhold viss tingene hadde vert sånn. Men det er min mening da.

[Gjest gjesta]

Jeg for min del syns det blir rart og smålig, når man er i ett godt etablert forhold, snakker om "mine" penger og "dine" penger. Trodde når man valgte å bo sammen at man stod sammen om ting, uavhengig av inntekt. Har og på følelsen mange ganger, til mer man tjener til mer holder en fast på "mine" og "dine" penger mentaliteten. Jeg har vert i samboer forhold selv, og det var aldri ett problem. Vi tok å regnet hva inntekten ble den mnd(tilsammen på begge) betalte det som skulle betales, og levde av resten. De fleste rundt meg, gjør det også på samme måte. Jeg hadde ikke orket å vert i ett samboer forhold viss tingene hadde vert sånn. Men det er min mening da.

←

Jeg gjorde også det da jeg var samboer med barnas far. Vi delte alt.

Synes det var riktig.

I dag er jeg samboer med dine og mine barn samt at vi eier hver vår bolig. Vi har ikke fellesøkonomi. Det blir for komplisert. vi startet vårt samliv med gjeld, bolig og unger.

[Fakse]

Jeg synes dette må sees i en helhet. Om du tjener lite fordi du har redusert arbeidstid, mens han tjener mye fordi han jobber overtid, så er det kanskje retferdig å skjevfortele utgiftene. Men da må man også skjefordele plikter i hjemmet, som snømåking, hagearbeid og husarbeid.

Om han har gjort invisteringer som har ført til hans høye inntekt, så har han kanskje utgifter til f.eks et stort studielån eller til et etableringslån på en bedrift, slik at de reelle frie midlene hans ikke er så store like vel.

Når det gjelder utgifter i forbindelse med at dere venter et barn, så er jo dette noe som burde vært avklart før dere valgte å bli foreldre. Foreldre der begge har lav inntekt må vurdere om de har økonomi til å få barn, så jeg ser ikke at de er vanskeligere for andre å gjøre det samme. Og eventuelt avtale seg i mellom at den ene skal ta mesteparten av utgiftene. Men å ta det som en selvfølge synes jeg blir underlig.

Det samme gjelder andre utgifter. Jeg synes i mange tilfeller at det er naturlig å skjevfordele, for det er kjipt for begge når den ene har masse penger og den andre veldig lite. Men hvorfor er ikke dette avtalt når dere flyttet sammen?

Du sier det føles feigt at økonomien er så forskjellig, men du skriver ikke at du har snakket med samboeren din om det. Og akkurat det er vel det eneste rådet jeg kan gi her. Snakk med han, og finn ut hva som er best i akkurat den situasjonen dere to er oppi. Legg frem argumentene, og finn en løsning begge kan leve med.

Lykke til!

[Bobeline]

En litwn edigresjon; får ikke forelder/mødre en engangsstøtte fra staten for å kjøpe inn ting som baret trenger? Flere av mine venninner har fått dette, og de klarer seg bra (i ekteskap, samboerskap og som alenemødre). Det jeg tenker på er at hun vil vel ikke stå helt på bar bakke når støtten kommer, og kan kanskje klare å spare noe av dette.

[Gjest allium]

En litwn edigresjon; får ikke forelder/mødre en engangsstøtte fra staten for å kjøpe inn ting som baret trenger? Flere av mine venninner har fått dette, og de klarer seg bra (i ekteskap, samboerskap og som alenemødre). Det jeg tenker på er at hun vil vel ikke stå helt på bar bakke når støtten kommer, og kan kanskje klare å spare noe av dette.

←

Den støtten er istedenfor lønn i fødselspermisjonen, hvis man ikke har rett til det.

[Nala]

Vi har egentlig aldri hatt noe godt system på dette, vi. Har alt felles uansett. Men så har vi mer eller mindre lik inntekt også da, så da blir det ikke noe diskusjonstema.

Men jeg vet at jeg ALDRI hadde gått med på 50/50 deling dersom en av oss tjente betydelig mindre enn den andre. Da syns jeg det er rimelig at man enten har alt felles eller at man bidrar med ulike prosentandeler til fellesskapet. Kanskje kan mannen din ha litt mer til eget forbruk, men at han skal ha så vanvittig mye mer enn deg er helt urimelig.

Ta dere en prat.

[nat26]

Mannen min tjener 2,5 ganger så mye som meg.Og han betaler mer enn meg i fellesutgifter.Synes det er rimelig begge to da

[Gjest Binna]

Vi har felles økonomi. For oss hadde det blitt HELT feil å ha mine og dine penger.

Men det er hvertfall viktig å avtale før barnet kommer hvordan dere løser det. Jeg kjenner en mor som har delt økonomi med mannen hvor han tjener dobbelt så mye som henne, i tillegg til at han ikke engang "spleiser" på ting til nbarnet deres eller den maten som står på bordet.. Helt sjukt!

[Shea]

Men hva som er rett for dere er det bare dere som kan bli enige om, ingen av oss andre har noe vi skulle sagt der.

JEG hadde ikke kunnet leve med hverken 50/50 eller prosentfordeling jeg. Det er ikke det at han forsøger meg eller motsatt av den grunn, vi har bare rett og slett fellesøkonomi og noe annet er for meg utenkelig, ettersom vi ser for oss å leve sammen resten av livet, og denne "nei, dette er mine penger som jeg ikke vil bruke på livet med deg, jeg skal spare dem og ha dem som bare mine til bare mine ting" passer ikke inn i "ever after"-livet mitt. Men det er hvordan det er for OSS. For andre er dette igjen komplett utenkelig og de kunne aldri levd slik.

Poenget mitt er at det bare er dere som kan finne frem til deres løsning.

←

Helt lik det jeg kunne tenke meg å skrive.

Signerer denne.

[loffen]

Vi har felles økonomi. Den som har penger betaler. Han tjener mye mer enn meg, og betaler selvfølgelig mest. Skulle vi delt 50/50 måtte jeg ha bodd i telt..Vi deler jo livet og har felles barn. Synes dette er helt naturlig.

[nallemaja]

Vi har felles økonomi og fellse bankkontoer. Veldig enkelt og greit. Når vi flyttet sammen hadde vi omtrent samme lønn, så har han hatt veldig høy lønn, og jeg har vært arb.ledig, nå er jeg på attføring og får veldig lite inn, mens han tjener passe bra, og jobber overtid. Vi kan begge bruke penger på hva vi vil så lenge vi har igjen nok til lån, regninger og mat etc.

Men se det på den positive måten, trådstarter, hvis dere ikke kommer til annen enighet enn 50/50 deling så betaler dere nøyaktig like mye på lån, møbler osv. HVIS det skulle bli skilsmisse så har du også rett på like stor del når felles eie skal fordeles.

[Gjest Gjest]

Jeg trro som Fakse at det er viktig å se dette i sammenheng. Det kan jo være gode nok grunner til at dere har delt fellesutgifter 50/50 før. Om man ikke har altfor høye boutgifter/andre faste utgifter og er nokså uetablert synes ikke jeg det er så ulogisk å dele det slik - så lenge det ikke blir et kjempeinnhogg i lønna til den ene. Hos oss har jeg tjent nesten ingenting en god stund, men jeg har likevel bidratt økonomisk (sparepenger) fordi jeg mener at samboern min ikke skal straffes for at JEG ikke tjener penger. Men jeg har naturlig nok betalt mye mindre enn han... Nå jevner det seg ut, da bidrar jeg mer. Så prosentvis fordeling høres veldig naturlig ut for meg, med mindre den eneste grunnen til at du tjener mindre fordi du har valgt selv å jobbe mindre og ellers lever et slaraffenliv. Men oftest er det jo timelønna som er forskjellig.

Å ha 100% fellesøkonomi er ikke nødvendigvis den beste løsningen for dere, men om dere betaler fellesutgiftene etter evne sitter du igjen med mer penger til eget bruk enn nå. Høres veldig riktig ut. Du får ta en prat med samboeren/mannen din og høre hva han tenker om saken. Hvordan skulle dere delt på det om du blir gående hjemme med barnet?