Kvinner som ikke vil ha barn

[Nowayback]

Trulte123 skrev (På 25.4.2025 den 8.33):

En del synes hvis disse er hyperegoistiske. Hva synes du? Jeg blir helt matt av hva folk mener om dette. Det er vel en kvinnes rett til å velge bort barn, uten å bli kalt egoister og hyperegoister! 
 

Hilsen undrende

Ikke egoistisk, snarere tvert i mot. Men jeg har til gode å oppleve kvinner som sier dette høyt. Her jeg bor syns jeg alle kvinner får barn. Vet om et knippe voksne kvinner på 40+ som ikke har.

Endret 28. april av Nowayback

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvis ingen får barn fra nå av, så vil velferdsstaten kollapse i løpet av et par tiår, og det  ikke være ett eneste arbeidende menneske igjen i landet om 75 år. Ingen igjen til å drifte samfunnet rundt. Kreft? Synd for deg, ingen jobber på sykehusene lenger. Husbrann? Syns for deg, det finnes ikke lenger brannvesen. Sulten? Synd for deg, det er ingen som jobber med matproduksjon, matimport eller matsalg lenger. Ingen internett, ingen fungerende strømmaster eller elektrisitet. Det er faktisk bare å ta rifla ut av jaktskapet og gjøre en ende på det.

DET er verdien av å få barn.

Anonymkode: 70a0b...a10

Det er mer enn nok folk som vil ha barn. Og ingen av de som velger å få barn gjør det av årsakene du ramser opp. "Vil ikke egentlig ha barn, men hvem søren skal slukke hvis huset mitt brenner da? Best jeg skviser ut en brannmann eller to". 

På sikt bør vi bli færre, ikke flere. At det bekymres over fødselstall nå, er et resultat av at det ble født for mange før. Bedre for planeten med færre folk. 

Anonymkode: 26589...ab4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Altså… det er jo virkelig et «long shot» da, når man må lete rundt på nett etter en mening man kan bli krenket over. Flere barnløse her i tråden sier jo at de aldri får eller har fått kritikk for valget sitt, og jeg har personlig aldri hørt noen si noe sånt heller,

Hvis det var sånn at de barnløse stadig fikk ekle bemerkninger om valget sitt, så kunne jeg forstå behovet for å diskutere det, men når det viser seg å være en ganske teoretisk problemstilling, så blir det faktisk litt latterlig.

 

Anonymkode: cb398...6fc

Jeg tror ikke jeg har opplevd at noen har kalt meg egoistisk direkte til meg, men har vitterlig hørt både familie og bekjente snakke nedsettende om barnløse mennesker. "De er så sære de, typisk sånne egoister som bare tenker på seg selv" Denne typen utsagn har jeg hørt en drøss ganger, sammen med frasene "de vet ikke hva de går glipp av" og "så trist at de ikke får oppleve meningen med livet". Hvis man er kvinne og i tillegg har en god karriere, så kritiseres det også over en lav sko. 

Du er tydeligvis heldig med omgangskretsen siden du aldri har hørt noen snakke nedsettende om frivillig barnløse. 

Anonymkode: 47f12...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tror ikke jeg har opplevd at noen har kalt meg egoistisk direkte til meg, men har vitterlig hørt både familie og bekjente snakke nedsettende om barnløse mennesker. "De er så sære de, typisk sånne egoister som bare tenker på seg selv" Denne typen utsagn har jeg hørt en drøss ganger, sammen med frasene "de vet ikke hva de går glipp av" og "så trist at de ikke får oppleve meningen med livet". Hvis man er kvinne og i tillegg har en god karriere, så kritiseres det også over en lav sko. 

Du er tydeligvis heldig med omgangskretsen siden du aldri har hørt noen snakke nedsettende om frivillig barnløse. 

Anonymkode: 47f12...6e3

Jeg vil faktisk heller si at det er du som er uheldig med din omgangskrets. Bor du på landet? 
Og hva sier de når du spør om det er deg de snakker om?

Anonymkode: cb398...6fc

[Tabris]

Nådeløs skrev (11 timer siden):

Jeg må si meg litt enig med faren din her. Jeg ser ikke poenget med et samliv, når jeg ikke skal ha barn. 

Det synes jeg høres litt trist ut.

Samboer og jeg har vært sammen i tyve år. Vi ønsker ikke barn, men har et flott liv sammen uansett. Vi har katt/hund i stedet, og oss to med dyrene er vår lille, rare familie. 

Jeg ser ikke at barn eller ikke barn skulle være poenget med vårt samliv. Poenget er jo at vi elsker hverandre og trives sammen.

[AnonymBruker]

Trulte123 skrev (På 25.4.2025 den 8.33):

En del synes hvis disse er hyperegoistiske. Hva synes du? Jeg blir helt matt av hva folk mener om dette. Det er vel en kvinnes rett til å velge bort barn, uten å bli kalt egoister og hyperegoister! 
 

Hilsen undrende

Jeg bryr meg ingenting om barn eller mennesker men har stor omsorg for dyr. 
Det er vel helt innafor. Har aldri brydd meg om alle disse som mener at det ikke er noe liv uten å ha unger. 
For meg er det sånn med dyr. Livet har ingen mening uten dyr

Anonymkode: 57b30...26e

[Gjest Nådeløs]

Tabris skrev (2 timer siden):

Det synes jeg høres litt trist ut.

Samboer og jeg har vært sammen i tyve år. Vi ønsker ikke barn, men har et flott liv sammen uansett. Vi har katt/hund i stedet, og oss to med dyrene er vår lille, rare familie. 

Jeg ser ikke at barn eller ikke barn skulle være poenget med vårt samliv. Poenget er jo at vi elsker hverandre og trives sammen.

Fint for dere. Jeg ser ikke poenget for min del. 

[Maleficenta]

Nådeløs skrev (1 time siden):

Fint for dere. Jeg ser ikke poenget for min del. 

Hva med kjærlighet?

[AnonymBruker]

Jeg har kanskje en uvanlig grunn for å velge bort barn.Jeg ble seksuellt misbrukt/voldtatt av min far fra jeg var en neve stor og til jeg ble 11 år.(Da fikk jeg mensen så han turde vel ikke mer,)Det var en visshet inni meg allerede som så ung at å måtte oppleve at MITT barn kunne bli utsatt for det samme og bli like ødelagt som jeg ble.jeg turde ikke ta den sjansen.Jeg elsket babyer og barn,og ble superlykkelig hver gang det kom en nye niese eller nevø etterhvert.Mitt første forhold varte i 30 år,vi ble sammen da jeg var 13,og hele tiden visste han om mitt standpunkt.Nå kunne jeg vært bestemor,men jeg har aldri angret på valget mitt.Beklager at dette ble langt.

Anonymkode: 72c31...7f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg vil faktisk heller si at det er du som er uheldig med din omgangskrets. Bor du på landet? 
Og hva sier de når du spør om det er deg de snakker om?

Anonymkode: cb398...6fc

Bor ikke på landet, men en gjenganger er at det er folk som enten er oppvokst eller bor på landet som sier disse tingene, gjerne i kombinasjon med lav eller manglende utdanning. De jeg VELGER å omgås ofte med, sier ikke sånn, da hadde jeg ikke giddet å være med de. Men man må jo også forholde seg til diverse kollegaer, venners venner, familiemedlemmer osv. 

 

Anonymkode: 47f12...6e3

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, har alltid hatt lyst på. 39 år nå så nei til barn. 

Anonymkode: 9d173...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Bor ikke på landet, men en gjenganger er at det er folk som enten er oppvokst eller bor på landet som sier disse tingene, gjerne i kombinasjon med lav eller manglende utdanning. De jeg VELGER å omgås ofte med, sier ikke sånn, da hadde jeg ikke giddet å være med de. Men man må jo også forholde seg til diverse kollegaer, venners venner, familiemedlemmer osv. 

 

Anonymkode: 47f12...6e3

Jeg bor i byen og fikk det fra alle kanter, by og land, hand i hand. Eneste som hjalp var å bli for gammel. Det ble mindre mas, men fortsatt ganske jevnlig om jeg ikke angrer og at jeg sikkert i hvert fall kommer til å angre bare jeg blir enda eldre. 

Anonymkode: 26589...ab4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.4.2025 den 15.49):

Jeg har ikke barn har alltid hatt lyst på. 

 

Anonymkode: 9d173...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.4.2025 den 15.49):

🍼

 

Anonymkode: 9d173...493

[Queen19]

Om folk mener jeg er egoistisk fordi jeg tar et valg for meg selv, i mitt eget liv, så får det være deres sak 🤷‍♀️ Jeg fikk høre en gang at det gjerne er de som er mest egnet som foreldre, som velger å forbli barneløse, og det er kanskje litt sannhet i det? Jeg er ekstremt bevisst på hvor stort ansvar det er, og at det er et ansvar man har frem til den dagen man dør. Det er en livslang forpliktelse som krever masse oppfølging, energi og trygghet. Jeg har brukt hele livet mitt så langt på å ivareta foreldrene mine, så det livet jeg har igjen å leve, ønsker jeg å bruke på meg selv, mine interesser og samboeren min. 

Vi har flere i vår omgangskrets som har barn, og vi ELSKER disse barna og vi tilrettelegger så mye vi kan, så sammenkomster blir familievennlige og noe alle kan delta på. Men vi setter også stor pris på at vi kan gi barna tilbake til foreldrene, når trøttheten, sulten og selvstendighetsalderen melder seg 😉