Mannen min er besatt av seg selv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nå har jeg luftet opp dette for han og han er totalt uenig. Han mener at han både unner meg å bli slankere og lykkeligere, og at han er stolt av meg. Han kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen flere har her. 

Anonymkode: 11848...15e

Nei selvsagt, de aller fleste som har slike "forbudte" følelser er ikke klar over det selv for seg selv. Da hadde han jo gjort noe med det. Tenker du må vurdere hva du vil ha i et forhold. Hva som gjør hva føler deg verdsatt. Her er du sammen med noen som ikke unner deg og ha det bra. 

Anonymkode: c9d30...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå har jeg luftet opp dette for han og han er totalt uenig. Han mener at han både unner meg å bli slankere og lykkeligere, og at han er stolt av meg. Han kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen flere har her. 

Anonymkode: 11848...15e

Ikke hør på disse hatere her. Her er regelen blant manne-hatende crazy chicks på forumet at den dagen en mann har fylt 40 år, så er han "en gris" hvis han liker kvinner i 30-årene og nærmest en pedofil hvis han finner kvinner i midten av og slutten av 20-årene for attraktive. 

Det er det du må spørre deg, hvorfor så mange her har sin egen agenda der de hater menn, spesielt menn som har fylt 40+. Ganske fascinerende. 

Sånne kvinnfolk hadde jo "purget" alle menn over 40 om de kunne - vet ikke om du har sett filmen Purge, så lenge de slipper fengselsstraff den kvelden de kan "purge" 😂

Kort og godt, en del syke kvinnfolk her på forumet og ellers i samfunnet som dessverre deler deres syn. 

Dette har ingenting med alder å gjøre forresten, det har nok å gjøre med at grunnlaget da dere ble sammen er nå forandret i form av utseende og inntekt fra din side. Han er rett og slett redd og det er ikke så rart siden vi ikke lever lenger i et samfunn hvor lojalitet går står over alt annet. Før i tiden trengte man ikke å bekymre seg om skilsmisse eller brudd, mens nå kan ei dame bare våkne på morraen en formiddag og avslutte alt fordi hun plutselig "føler for det". Så det er ikke rart det er usikkerhet fra hans side siden "alle investeringer" som er blitt gjort siden første dagen dere ble sammen står på spill.

Jeg synes at du kan fortelle han at han må jekke seg litt ned med klagingen fordi det hjelper ikke. Men samtidig skjønner jeg at han føler det slik kanskje ikke bare fordi du er blitt plutselig "hottere" med høyere inntekt, men kanskje enda mer fordi barna ikke er biologisk hans sine, så han føler naturligvis at han kan miste absolutt alt. Og jeg håper at du skjønner at det føles for en mann som å ha sittet i fengsel når man mister såpass mange år av livet sitt på ingenting at man ikke engang har sønn og datter igjen "for det", hvis du skjønner. Du tar med "alt", hvis det blir brudd. 

Samtidig må du heller ikke selv tro at gresset er grønnere på den andre siden for det er i utgangspunktet nå for tiden veldig få menn som gidder å ta seg av "andre sine avkom" hvis du skjønner, for de vet nettopp at de også kan miste all investeringen de har lagt inn - ikke bare økonomisk, men tiden sin, som de aldri får tilbake. 

Bare vis han at han ikke må ødelegge det dere har, og at det dere har er solid. Men at han hamrer løs på den solide strukturen hvis han fortsetter med oppførselen. 

Anonymkode: 71f38...bd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå har jeg luftet opp dette for han og han er totalt uenig. Han mener at han både unner meg å bli slankere og lykkeligere, og at han er stolt av meg. Han kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen flere har her. 

Anonymkode: 11848...15e

Selvfølgelig sier han det...

Det endrer ikke fakta om hans oppførsel, det endrer ikke at han hisser seg opp når du forsøker å snakke med ham om disse tingene, det endrer ikke det faktum at han nektet videre parterapi fordi han viste samme holdning til terapeuten som han nå tidvis behandler deg.

Han sabotterer deg, han psyker deg ned, han manipulerer deg.

Du må se på hva han faktisk har endret seg til å bli, den han er i da. Og den han er i dag, det er en mann som kommer til å psyke deg ned igjen, inntil du er så ødelagt at han igjen kan føle seg bedre enn deg og føle han har kontroll på deg.

Kom deg ut av dette forholdet, om ikke annet så for dine barns skyld, som bør få slippe å være vitne til at stefar forsøker å ødelegge for og ødelegge deres mor. Det skader barna dine å være vitner til måten han behandler deg på!

Anonymkode: 546f3...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Selvfølgelig sier han det...

Det endrer ikke fakta om hans oppførsel, det endrer ikke at han hisser seg opp når du forsøker å snakke med ham om disse tingene, det endrer ikke det faktum at han nektet videre parterapi fordi han viste samme holdning til terapeuten som han nå tidvis behandler deg.

Han sabotterer deg, han psyker deg ned, han manipulerer deg.

Du må se på hva han faktisk har endret seg til å bli, den han er i da. Og den han er i dag, det er en mann som kommer til å psyke deg ned igjen, inntil du er så ødelagt at han igjen kan føle seg bedre enn deg og føle han har kontroll på deg.

Kom deg ut av dette forholdet, om ikke annet så for dine barns skyld, som bør få slippe å være vitne til at stefar forsøker å ødelegge for og ødelegge deres mor. Det skader barna dine å være vitner til måten han behandler deg på!

Anonymkode: 546f3...aba

Jeg er ganske enig her. Tror ikke at han vil klare å psyke deg ned, selv om det er det han prøver. Men jeg tror du kommer til å bli så fed up av å ha en slik usikker mann. Han fungerer ikke som en likeverdig partner, men som en fornærmet gutt som trenger mye bekreftelse. Slitsomt for deg. Kan ikke være mye sexy heller 

Anonymkode: 11a74...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2025 den 19.59):

Hvorfor i alle dager er du, i en alder av bare 31, sammen med en såpass mye eldre mann??????

Anonymkode: da7af...dc3

31 og 45 er offisielt innafor har kongen befalt.

Anonymkode: 1a905...f88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nå har jeg luftet opp dette for han og han er totalt uenig. Han mener at han både unner meg å bli slankere og lykkeligere, og at han er stolt av meg. Han kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen flere har her. 

Anonymkode: 11848...15e

Hadde vært overrasket over noe annet fra han. 

Hva er hans forklaring da? Og hva tenker du selv om ståa som du tok opp i hi? 

Anonymkode: a6e7e...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hadde vært overrasket over noe annet fra han. 

Hva er hans forklaring da? Og hva tenker du selv om ståa som du tok opp i hi? 

Anonymkode: a6e7e...70a

Hans forklaring er at han ikke føler jeg setter pris på alt han gjør for oss. Dette blir spesielt trigget når jeg har noe jeg er misfornøyd med. Som sist handlet det om at jeg føler han får alt til å handle om seg selv, og at jeg ikke føler meg lyttet til. Da har vi det gående i fire dager om at det er HAN som er offeret. 
 

Konklusjon: alt jeg er misfornøyd med tar han personlig. Jeg må slutte å klage så blir han lykkelig. Så jeg har egentlig ikke mye plass til å klage/ si ifra om det jeg er misfornøyd med eller fortelle hva jeg føler om ting. 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hans forklaring er at han ikke føler jeg setter pris på alt han gjør for oss. Dette blir spesielt trigget når jeg har noe jeg er misfornøyd med. Som sist handlet det om at jeg føler han får alt til å handle om seg selv, og at jeg ikke føler meg lyttet til. Da har vi det gående i fire dager om at det er HAN som er offeret. 

Konklusjon: alt jeg er misfornøyd med tar han personlig. Jeg må slutte å klage så blir han lykkelig. Så jeg har egentlig ikke mye plass til å klage/ si ifra om det jeg er misfornøyd med eller fortelle hva jeg føler om ting. 

Anonymkode: 11848...15e

Men det er det samme som er i hi. Ikke noe nytt. 

Du skal ikke trenge å måtte leve med å gå på glasskår rundt han. Du kan jo ikke ytre noe misnøye, for da går han rett i offerposisjon. Du må oppføre deg som mora han og takke han for hver lille ting han gjør, mens alt du gjør blir tatt for gitt… langsint er han også. 

Han høres ut som den typen mann som vil ha respekten som en konge, men ansvaret til en baby. 

Litt av et forbilde dere begge er for tvillingene. 

Anonymkode: a6e7e...70a

[AnonymBruker]

Bare for å gi et litt annet perspektiv, så var dette som å lese historien om mitt liv. Men jeg er mann (nå 50) som opplevde det samme da jeg begynte å trene og leve livet mitt for å få det bedre med meg selv. Min partner (kvinne på samme alder), gjorde mye av det samme. Sa ting som: "Nå må du ikke få spiseforstyrrelser" da jeg gikk ned 10 kilo (fra 100 til ca. 90). Hun sa heller ikke takk for innsatsen jeg la ned, men fokuserte alltid på hvor sliten hun var og hvor forferdelig hun hadde det. Både når jeg fortalte at jeg hadde det bra (svar: "tenker du ikke på meg som ikke har det bra?") og når jeg fortalte om at jeg hadde det vanskelig (svar: "sammenlignet med meg så har du det veldig lett"). Jeg var klinisk deprimert i 10 år, helt uten støtte fra henne. (svar: "Dette må du finne ut av selv".) Jeg ville jo bare at hun av og til skulle være litt stolt av meg, og ikke bare se på meg som en av mange byrder hun hadde i livet sitt, men som en som faktisk prøvde å gjøre ting bedre for familien. 

Vi prøvde terapi. Mye med samme resultat som deg. Hun likte ingen av de 3 terapeutene vi prøvde, følte seg misforstått og mente at de var på "min" side siden jeg som en del av det å prøve å få det bedre, hadde gått til psykolog alene og "kjente terminologien". Jeg sa at vi skulle ta oss råd til at hun også kunne få terapi, men hun mente det var bortkastede penger. 

Det ble en veldig vanskelig situasjon som endte i skillsmisse selv om vi har to relativt små barn sammen. Jeg følte at den eneste måten å gå videre i ekteskapet på, var å viske ut den jeg egentlig ville være, og skjønte at det ikke var noe alternativ verken for meg eller barna.

Men det har vært veldig tungt og vanskelig, og jeg skjønner at man ikke har lyst til å gå den veien. Vi var også bestevenner en gang, og jeg tror det jeg kunne ha gjort annerledes, var å få henne til å løfte blikket litt og snakket mer om hvordan vi så for oss resten av livet sammen. Det er nok ikke sikkert det hadde funket det heller (hennes drøm var å slutte å jobbe og bare leve på min lønn, noe som kunne ha vært realistisk hvis jeg hadde fortsatt å jobbe døgnet rundt og ikke hatt andre interesser), men jeg tror ikke jeg var flink nok til å få henne til å skjønne at våre to foretrukne fremtider ikke var forenlige og at vi måtte gå inn i det med å endre våre forventninger begge to.

Så mitt råd er å snakke om fremtiden dere ser for dere. Da skjønner han kanskje at han ikke kan fortsette i det sporet han er i nå.

Anonymkode: 152cd...c47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2025 den 20.00):

Fordi jeg ble forelsket i en mann som var litt eldre enn meg ? 
 

Anonymkode: 11848...15e

«Litt» eldre? Du skriver han har endret seg det siste året, la oss si dere har vært sammen tre år. Da var han 42 og fikk tak i ei på 28. Det er STOR aldersforskjell. Han er kjempebekymra nå som du er slankere - menn er veldig opptatt av kroppens utseende - han vet at du er mer attraktiv enn før. 

Du er fortsatt tidlig i voksenlivet, du har nettopp starta på «gullalderen» 30-50, mens han nærmer seg sluttten. 

Anonymkode: 5c37e...e68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ikke hør på disse hatere her. Her er regelen blant manne-hatende crazy chicks på forumet at den dagen en mann har fylt 40 år, så er han "en gris" hvis han liker kvinner i 30-årene og nærmest en pedofil hvis han finner kvinner i midten av og slutten av 20-årene for attraktive. 

Det er det du må spørre deg, hvorfor så mange her har sin egen agenda der de hater menn, spesielt menn som har fylt 40+. Ganske fascinerende. 

Sånne kvinnfolk hadde jo "purget" alle menn over 40 om de kunne - vet ikke om du har sett filmen Purge, så lenge de slipper fengselsstraff den kvelden de kan "purge" 😂

Kort og godt, en del syke kvinnfolk her på forumet og ellers i samfunnet som dessverre deler deres syn. 

Dette har ingenting med alder å gjøre forresten, det har nok å gjøre med at grunnlaget da dere ble sammen er nå forandret i form av utseende og inntekt fra din side. Han er rett og slett redd og det er ikke så rart siden vi ikke lever lenger i et samfunn hvor lojalitet går står over alt annet. Før i tiden trengte man ikke å bekymre seg om skilsmisse eller brudd, mens nå kan ei dame bare våkne på morraen en formiddag og avslutte alt fordi hun plutselig "føler for det". Så det er ikke rart det er usikkerhet fra hans side siden "alle investeringer" som er blitt gjort siden første dagen dere ble sammen står på spill.

Jeg synes at du kan fortelle han at han må jekke seg litt ned med klagingen fordi det hjelper ikke. Men samtidig skjønner jeg at han føler det slik kanskje ikke bare fordi du er blitt plutselig "hottere" med høyere inntekt, men kanskje enda mer fordi barna ikke er biologisk hans sine, så han føler naturligvis at han kan miste absolutt alt. Og jeg håper at du skjønner at det føles for en mann som å ha sittet i fengsel når man mister såpass mange år av livet sitt på ingenting at man ikke engang har sønn og datter igjen "for det", hvis du skjønner. Du tar med "alt", hvis det blir brudd. 

Samtidig må du heller ikke selv tro at gresset er grønnere på den andre siden for det er i utgangspunktet nå for tiden veldig få menn som gidder å ta seg av "andre sine avkom" hvis du skjønner, for de vet nettopp at de også kan miste all investeringen de har lagt inn - ikke bare økonomisk, men tiden sin, som de aldri får tilbake. 

Bare vis han at han ikke må ødelegge det dere har, og at det dere har er solid. Men at han hamrer løs på den solide strukturen hvis han fortsetter med oppførselen. 

Anonymkode: 71f38...bd7

Et par reality checks:

De fleste som advarer mot stor aldersforskjell har egen erfaring med at det er utfordrende. Ville aldri anbefalt en mann på 31 å gå inn i et seriøst forhold med en kvinne på 45 heller. 

Det er i dag veldig mange menn som er bonusfedre/stefedre. Mange av dem er gode og snille og omsorgsfulle menn. 

Anonymkode: 5c37e...e68

[AnonymBruker]

Han nærmer seg overgangsalderen og testosteronet faller. 

Overgangsalderen kan gi plager, fysisk og psykisk, for både menn og kvinner. Blant annet humørsvingninger, hetetokter og fallende sexlyst. I tillegg så endrer kroppen seg, begynner å sige nedover også man kan lettere legge på seg. For oss kvinner innebærer det også humørsvingninger pga at mensen og syklusen snart skal avsluttes. Belive me! 😁 Hilsen kvinne 45 ❤️

Anonymkode: 35bfc...82f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hans forklaring er at han ikke føler jeg setter pris på alt han gjør for oss. Dette blir spesielt trigget når jeg har noe jeg er misfornøyd med. Som sist handlet det om at jeg føler han får alt til å handle om seg selv, og at jeg ikke føler meg lyttet til. Da har vi det gående i fire dager om at det er HAN som er offeret. 
 

Konklusjon: alt jeg er misfornøyd med tar han personlig. Jeg må slutte å klage så blir han lykkelig. Så jeg har egentlig ikke mye plass til å klage/ si ifra om det jeg er misfornøyd med eller fortelle hva jeg føler om ting. 

Anonymkode: 11848...15e

Du ser at han forsøker å kvele deg?

Den eneste som skal være lykkelig i dette forholdet er han. Og han kan ikke være lykkelig uten at han bruker deg som slave i huset og at han sabotterer og psyker deg ned.

Denne mannen er ikke din venn, og definitivt ikke din "bestevenn". Han er en mann som manipulerer og psyker deg ned og utnytter og kontrollerer deg. At det at du forsøker å snakke saklig om forholdet fører til at han hisser seg opp i mange dager, det er en del av hans manipulasjonsspill og nedpsyking.

Iflg. ham skal du ikke ha noen plass i dette forholdet, det er han som skal ha alt fokus og han skal være lykkelig, ingen andre!

Han forsøker å kvele deg, ser du det?

Anonymkode: 546f3...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2025 den 20.00):

Fordi jeg ble forelsket i en mann som var litt eldre enn meg ? 
 

Anonymkode: 11848...15e

Han er ikke «litt eldre», han er 50 % eldre og kunne biologisk sett vært faren din, men ok.

Anonymkode: a4ece...554

[AnonymBruker]

Ja ja, du velger det jo selv, jeg hadde aldri giddet.

Anonymkode: 88971...4fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Bare for å gi et litt annet perspektiv, så var dette som å lese historien om mitt liv. Men jeg er mann (nå 50) som opplevde det samme da jeg begynte å trene og leve livet mitt for å få det bedre med meg selv. Min partner (kvinne på samme alder), gjorde mye av det samme. Sa ting som: "Nå må du ikke få spiseforstyrrelser" da jeg gikk ned 10 kilo (fra 100 til ca. 90). Hun sa heller ikke takk for innsatsen jeg la ned, men fokuserte alltid på hvor sliten hun var og hvor forferdelig hun hadde det. Både når jeg fortalte at jeg hadde det bra (svar: "tenker du ikke på meg som ikke har det bra?") og når jeg fortalte om at jeg hadde det vanskelig (svar: "sammenlignet med meg så har du det veldig lett"). Jeg var klinisk deprimert i 10 år, helt uten støtte fra henne. (svar: "Dette må du finne ut av selv".) Jeg ville jo bare at hun av og til skulle være litt stolt av meg, og ikke bare se på meg som en av mange byrder hun hadde i livet sitt, men som en som faktisk prøvde å gjøre ting bedre for familien. 

Vi prøvde terapi. Mye med samme resultat som deg. Hun likte ingen av de 3 terapeutene vi prøvde, følte seg misforstått og mente at de var på "min" side siden jeg som en del av det å prøve å få det bedre, hadde gått til psykolog alene og "kjente terminologien". Jeg sa at vi skulle ta oss råd til at hun også kunne få terapi, men hun mente det var bortkastede penger. 

Det ble en veldig vanskelig situasjon som endte i skillsmisse selv om vi har to relativt små barn sammen. Jeg følte at den eneste måten å gå videre i ekteskapet på, var å viske ut den jeg egentlig ville være, og skjønte at det ikke var noe alternativ verken for meg eller barna.

Men det har vært veldig tungt og vanskelig, og jeg skjønner at man ikke har lyst til å gå den veien. Vi var også bestevenner en gang, og jeg tror det jeg kunne ha gjort annerledes, var å få henne til å løfte blikket litt og snakket mer om hvordan vi så for oss resten av livet sammen. Det er nok ikke sikkert det hadde funket det heller (hennes drøm var å slutte å jobbe og bare leve på min lønn, noe som kunne ha vært realistisk hvis jeg hadde fortsatt å jobbe døgnet rundt og ikke hatt andre interesser), men jeg tror ikke jeg var flink nok til å få henne til å skjønne at våre to foretrukne fremtider ikke var forenlige og at vi måtte gå inn i det med å endre våre forventninger begge to.

Så mitt råd er å snakke om fremtiden dere ser for dere. Da skjønner han kanskje at han ikke kan fortsette i det sporet han er i nå.

Anonymkode: 152cd...c47

Hørtes veldig trist ut å leve i et slikt ekteskap. Glad du kom det ut av det ❤️

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2025 den 21.02):

Nå har jeg luftet opp dette for han og han er totalt uenig. Han mener at han både unner meg å bli slankere og lykkeligere, og at han er stolt av meg. Han kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen flere har her. 

Anonymkode: 11848...15e

Nei, selvfølgelig innrømmer han det ikke. 

Anonymkode: 6dea7...7ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.4.2025 den 8.44):

Hans forklaring er at han ikke føler jeg setter pris på alt han gjør for oss. Dette blir spesielt trigget når jeg har noe jeg er misfornøyd med. Som sist handlet det om at jeg føler han får alt til å handle om seg selv, og at jeg ikke føler meg lyttet til. Da har vi det gående i fire dager om at det er HAN som er offeret. 
 

Konklusjon: alt jeg er misfornøyd med tar han personlig. Jeg må slutte å klage så blir han lykkelig. Så jeg har egentlig ikke mye plass til å klage/ si ifra om det jeg er misfornøyd med eller fortelle hva jeg føler om ting. 

Anonymkode: 11848...15e

Nei, huff. Sånn kan du ikke leve. Tenk om du uten å legge merke til det slutter å ta opp ting og bare finner deg i alt med han. Da vil du bare bli et skall av deg selv til slutt. Han er ikke glad i deg. Ingen som er glad i deg behandler deg sånn som dette. 

Anonymkode: 6dea7...7ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.4.2025 den 17.34):

Du ser at han forsøker å kvele deg?

Den eneste som skal være lykkelig i dette forholdet er han. Og han kan ikke være lykkelig uten at han bruker deg som slave i huset og at han sabotterer og psyker deg ned.

Denne mannen er ikke din venn, og definitivt ikke din "bestevenn". Han er en mann som manipulerer og psyker deg ned og utnytter og kontrollerer deg. At det at du forsøker å snakke saklig om forholdet fører til at han hisser seg opp i mange dager, det er en del av hans manipulasjonsspill og nedpsyking.

Iflg. ham skal du ikke ha noen plass i dette forholdet, det er han som skal ha alt fokus og han skal være lykkelig, ingen andre!

Han forsøker å kvele deg, ser du det?

Anonymkode: 546f3...aba

Jeg har egentlig valgt å tie. Orker ikke mer konflikter. 
 

men så blir det slik at jeg aldri får uttrykt mine bekymringer og negative følelser uten at han vender det på meg. 
Så vi har det kjempefint når vi har det bra, og ille ellers 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2025 den 20.12):

Signerer denne. Han er tross alt en middelaldrende fyr som garantert har begynt å kjenne på kroppslige plager. Mannen min er 48 og han er VELDIG annerledes enn han var for ti år siden. Lett irritert, mer glemsk, fått en ukledelig mage, tynnere i håret og mer hengende i fjeset. Jeg er bare 2 år yngre enn ham, men merker godt at han forfaller langt fortere enn meg. 

Anonymkode: 4b09f...4b3

Du må være veldig uheldig med valg av mann. Dette er ikke vanlig før de når 60 år +++. I min vennekrets springer mennene maraton til nærmer seg midten av 60 åra og jobber til de er godt forbi pensjonistalder. Sex ett par ganger i uka er heller ikke ett problem. 

Anonymkode: 13740...3b6