Mannen min er besatt av seg selv

[AnonymBruker]

Han har i det siste året vært ekstremt opptatt av at han ikke føler seg verdsatt. Uansett hva jeg er misfornøyd med drar han oppmerksomheten mot seg selv. Jeg sier takk for absolutt alt. Når han passer barna, eller kaster søpla, eller handler osv. selv om jeg gjør dette 80% av tiden. Men jeg takker nettopp for å unngå påstander om at han ikke blir verdsatt. Men han gjentar det hele tiden. 

Kan legge til at jeg det siste året har byttet jobb og trives mye mer. Jeg har gått ned 20 kilo og funnet min egen stil. For første gang i mitt voksne liv føler jeg meg tilfreds med livet, kroppen og jobben. Han virker å være stolt av meg, men også samtidig veldig feminin i oppførsel. Han krangler oftere og skal konstant snakke om sine følelser. Mens jeg nesten har sluttet å kjefte, være emosjonell og glemmer lettere konflikter. 

Har noen teorier om hva som foregår ? Jeg har spurt han og han svarer det samme. Han føler seg ikke verdsatt, at jeg ikke trenger han osv. 

kvinne 31, mann 45 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager er du, i en alder av bare 31, sammen med en såpass mye eldre mann??????

Anonymkode: da7af...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor i alle dager er du, i en alder av bare 31, sammen med en såpass mye eldre mann??????

Anonymkode: da7af...dc3

Fordi jeg ble forelsket i en mann som var litt eldre enn meg ? 
 

Anonymkode: 11848...15e

[Blåsippa]

Mulig det kan ha noe med fallende testosteronnivå? 

[AnonymBruker]

Blåsippa skrev (3 minutter siden):

Mulig det kan ha noe med fallende testosteronnivå? 

Signerer denne. Han er tross alt en middelaldrende fyr som garantert har begynt å kjenne på kroppslige plager. Mannen min er 48 og han er VELDIG annerledes enn han var for ti år siden. Lett irritert, mer glemsk, fått en ukledelig mage, tynnere i håret og mer hengende i fjeset. Jeg er bare 2 år yngre enn ham, men merker godt at han forfaller langt fortere enn meg. 

Anonymkode: 4b09f...4b3

[AnonymBruker]

Blåsippa skrev (6 minutter siden):

Mulig det kan ha noe med fallende testosteronnivå? 

Hva ? Da blir man sur, irrasjonell og kranglete for no fuc/king grunn ? 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Signerer denne. Han er tross alt en middelaldrende fyr som garantert har begynt å kjenne på kroppslige plager. Mannen min er 48 og han er VELDIG annerledes enn han var for ti år siden. Lett irritert, mer glemsk, fått en ukledelig mage, tynnere i håret og mer hengende i fjeset. Jeg er bare 2 år yngre enn ham, men merker godt at han forfaller langt fortere enn meg. 

Anonymkode: 4b09f...4b3

Huff da. Hvordan forholder du deg til det ? Hva kan man gjøre for dem ? Har dere også byttet side der din er mer krenkbar, sårbar og usikker ? 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

Du har nok en annen utstråling nå enn tidligere. Du trives bedre med deg selv, du trives i den nye jobben, du har gått ned 20 kg og har funnet din egen stil.

Dette blir en trussel mot ham, han blir mer oppmerksom på at du er attraktiv også for andre. Og så begynner han å psyke deg ned for å få tilbake den du var før, da han følte seg bedre, men du ikke hadde det bra.

Har dere barn kan du alltids prøve parterapi. Den parterapien bør også inneholde en stor del om det at han forsøker å sabottere deg, at han ikke bidrar mer enn 20 % hjemme m.m.

Selv hadde jeg ikke orket å være i et forhold med en mann som holder på slik. Jeg var der en gang, og jo bedre jeg fikk det med meg selv, jo mer "needy" ble han, selv om jeg var like oppmerksom på ham. Så begynte den indirekte sabotteringen og at han forsøkte å påvirke meg til å ta valg som ikke ville vært bra for meg. Så kom den irrasjonelle sjalusien til slutt. Jeg gjorde det slutt da, burde gått et år før. (Aldersforskjellen var den samme som hos dere, ts, men vi hadde heldigvis ingen barn sammen.)

Bare så det er sagt, jeg respekterer alltid partnerens følelser, passer på at mannen føler seg sett og verdsatt, noe de jeg har vært sammen med også har trukket frem har vært så godt, at de har kunnet være seg selv, alltid blitt hørt og verdsatt. Men det jeg opplevde med min ene eks, det var noe helt annet, plutselig var det omtrent som om jeg skulle være hans psykolog, samtidig som han ble svært tvetydelig - roste meg i ett øyeblikk og skulle styre livet mitt i neste (på ting som ikke påvirket ham, saker som var viktige for meg og min/vår fremtid), forsøkte å kontrollere mine valg, og så den j... sjalusien som dukket opp helt uten at det var rasjonelle grunner for det (jeg hadde også da gått ned en del kg).

Dette blir mest trolig aldri bedre, Ts, i hvert fall ikke hvis ikke han innser at det er han som er problemet og han som har problemer. At han knapt bidrar med hjem og barn, men må roses som en liten unge når han bærer ut søpla, det bare understreker at han er helt urimelig.

Ønsker du virkelig å leve livet ditt på denne måten?

Anonymkode: 546f3...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Han har i det siste året vært ekstremt opptatt av at han ikke føler seg verdsatt.

kvinne 31, mann 45 

Anonymkode: 11848...15e

Skulle tro rollene var omvendt.

Men han føler seg nok litt truet av at du som er såpass yngre nå blomstrer.

Anonymkode: ae165...989

[Blåsippa]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva ? Da blir man sur, irrasjonell og kranglete for no fuc/king grunn ? 

Anonymkode: 11848...15e

Ja. Blir litt mer "kjerring" rett og slett. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Han har i det siste året vært ekstremt opptatt av at han ikke føler seg verdsatt. Uansett hva jeg er misfornøyd med drar han oppmerksomheten mot seg selv. Jeg sier takk for absolutt alt. Når han passer barna, eller kaster søpla, eller handler osv. selv om jeg gjør dette 80% av tiden. Men jeg takker nettopp for å unngå påstander om at han ikke blir verdsatt. Men han gjentar det hele tiden. 

Kan legge til at jeg det siste året har byttet jobb og trives mye mer. Jeg har gått ned 20 kilo og funnet min egen stil. For første gang i mitt voksne liv føler jeg meg tilfreds med livet, kroppen og jobben. Han virker å være stolt av meg, men også samtidig veldig feminin i oppførsel. Han krangler oftere og skal konstant snakke om sine følelser. Mens jeg nesten har sluttet å kjefte, være emosjonell og glemmer lettere konflikter. 

Har noen teorier om hva som foregår ? Jeg har spurt han og han svarer det samme. Han føler seg ikke verdsatt, at jeg ikke trenger han osv. 

kvinne 31, mann 45 

Anonymkode: 11848...15e

Du har nå blitt voksen og det truer ham. Det er det som er problem med stor aldersforskjell. Så sant ikke begge er godt voksne, vil ofte og forhåpentligvis den yngre parten gro ifra den elste...

 

Anonymkode: d84de...2c4

[AnonymBruker]

Han er jo i en helt annen aldersgruppe enn deg, på et annet sted i livet. Kroppen eldes, det begynner å merkes i den alderen, mens du er ung ennå. Den aldersforskjellen kommer du til å merke mer og mer. 

Anonymkode: 19056...4ad

[senior]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvorfor i alle dager er du, i en alder av bare 31, sammen med en såpass mye eldre mann??????

Anonymkode: da7af...dc3

Det er sånne kommentarer som forurenser KG . .

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du har nok en annen utstråling nå enn tidligere. Du trives bedre med deg selv, du trives i den nye jobben, du har gått ned 20 kg og har funnet din egen stil.

Dette blir en trussel mot ham, han blir mer oppmerksom på at du er attraktiv også for andre. Og så begynner han å psyke deg ned for å få tilbake den du var før, da han følte seg bedre, men du ikke hadde det bra.

Har dere barn kan du alltids prøve parterapi. Den parterapien bør også inneholde en stor del om det at han forsøker å sabottere deg, at han ikke bidrar mer enn 20 % hjemme m.m.

Selv hadde jeg ikke orket å være i et forhold med en mann som holder på slik. Jeg var der en gang, og jo bedre jeg fikk det med meg selv, jo mer "needy" ble han, selv om jeg var like oppmerksom på ham. Så begynte den indirekte sabotteringen og at han forsøkte å påvirke meg til å ta valg som ikke ville vært bra for meg. Så kom den irrasjonelle sjalusien til slutt. Jeg gjorde det slutt da, burde gått et år før. (Aldersforskjellen var den samme som hos dere, ts, men vi hadde heldigvis ingen barn sammen.)

Bare så det er sagt, jeg respekterer alltid partnerens følelser, passer på at mannen føler seg sett og verdsatt, noe de jeg har vært sammen med også har trukket frem har vært så godt, at de har kunnet være seg selv, alltid blitt hørt og verdsatt. Men det jeg opplevde med min ene eks, det var noe helt annet, plutselig var det omtrent som om jeg skulle være hans psykolog, samtidig som han ble svært tvetydelig - roste meg i ett øyeblikk og skulle styre livet mitt i neste (på ting som ikke påvirket ham, saker som var viktige for meg og min/vår fremtid), forsøkte å kontrollere mine valg, og så den j... sjalusien som dukket opp helt uten at det var rasjonelle grunner for det (jeg hadde også da gått ned en del kg).

Dette blir mest trolig aldri bedre, Ts, i hvert fall ikke hvis ikke han innser at det er han som er problemet og han som har problemer. At han knapt bidrar med hjem og barn, men må roses som en liten unge når han bærer ut søpla, det bare understreker at han er helt urimelig.

Ønsker du virkelig å leve livet ditt på denne måten?

Anonymkode: 546f3...aba

Dette er nesten akkurat det samme bestevenninna mi sier, men jeg klarer ikke helt å få det inn. Jeg viser han nøyaktig den samme oppmerksomheten om ikke mer. Har ikke mye kontakt med andre menn bortsett fra at jeg nå jobber i mannsdominert yrke enn tidligere. Jeg trives bedre der fordi jeg tjener mye mer. 
 

Jeg merker ikke så mye sjalusi, men kanskje litt sabotering når det gjelder trening. Han kan si noe sånt som nå har du trent mye denne uka. Ta deg en pause. Også gi meg mat han vet jeg ikke kan spise nå. 
Barna er ikke hans. Pappaen deres døde da de var under 1 år ( tvillinger) så han har vært der for dem i mange år. Han har derfor ikke mye ansvar for dem. 
 

Men det du skriver her får meg til å tenke litt annerledes enn jeg har gjort hittil. 
 

Kan jeg spørre hvordan du kom frem til brudd ? Jeg elsker han og ønsker ikke brudd 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han er jo i en helt annen aldersgruppe enn deg, på et annet sted i livet. Kroppen eldes, det begynner å merkes i den alderen, mens du er ung ennå. Den aldersforskjellen kommer du til å merke mer og mer. 

Anonymkode: 19056...4ad

Kroppen eldes allerede som 45 åring ? Jeg har aldri tenkt på han som eldre. Kanskje mentaliten hans er endret men ikke min 

Anonymkode: 11848...15e

[Grüner]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvorfor i alle dager er du, i en alder av bare 31, sammen med en såpass mye eldre mann??????

Anonymkode: da7af...dc3

Det er da flere som er det, men det det handler om.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du har nå blitt voksen og det truer ham. Det er det som er problem med stor aldersforskjell. Så sant ikke begge er godt voksne, vil ofte og forhåpentligvis den yngre parten gro ifra den elste...

 

Anonymkode: d84de...2c4

Men jeg har jo vært voksen gjennom hele vårt forhold. Det som er annerledes nå er at jeg har kommet over dødsfall til barnas far og traumaer etter flere år i terapi. Også har jeg trent kropp og sjel og fått det bedre. Da er jeg jo i teorien en mye bedre partner. Blidere, mer energisk og harmonisk. Det er nå han skal feire meg, ikke krige med meg 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Huff da. Hvordan forholder du deg til det ? Hva kan man gjøre for dem ? Har dere også byttet side der din er mer krenkbar, sårbar og usikker ? 

Anonymkode: 11848...15e

Han føler seg truet, fordi han skjønner at jeg vil ha det bedre uten ham. Han er ikke den sterke, selvsikre lenger. Han blir mer glemsk og rotete mens jeg bare ser flere og flere fordeler ved å leve alene. 

Anonymkode: 4b09f...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han føler seg truet, fordi han skjønner at jeg vil ha det bedre uten ham. Han er ikke den sterke, selvsikre lenger. Han blir mer glemsk og rotete mens jeg bare ser flere og flere fordeler ved å leve alene. 

Anonymkode: 4b09f...4b3

Kjenner jeg får medfølelse for dem. Hva er dine planer fremover ? Man kan jo umulig trives med hverandre dersom man går i så ulike retninger. Dette hadde ikke jeg regnet med 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

Hva sier mennene i denne alderen ?

Anonymkode: 11848...15e