Mannen min er besatt av seg selv

[Anonym1555]

En psykolog fortalte meg en gang at alle mennesker søker forutsigbarhet og stabilitet i relasjoner. Når man gjør store endringer skal man være forberedt på at noen nære kommer til å sabotere, bevisst eller ubevisst, fordi det at du endrer deg skaper uforutsigbarhet for dem. Dette kan være utryggheten han kjenner på, uten at han klarer å sette ord på det. 
 

Det betyr selvsagt ikke at han har lov til å sabotere for deg. Dette må han jobbe seg gjennom selv. Det høres også ut som om det er andre ting her som gjør det verdt å vurdere om han er en du vil ha med videre i ditt nye bedre liv. Heia deg for å endre livet ditt til det bedre 💪

[HMK]

Det der har ingenting med alder å gjøre. Testosteronet faller ikke så mye at han blir gnålekjerring så tidlig.

Han høres jo ut til å være usikker på deg. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg takker han nettopp for å unngå beskyldninger om at han ikke er verdsatt. Jeg forventer ikke å få noe takk og tror ikke jeg for det for å vaske huset eller andre ting, det er bare sånt voksne gjør. 

Anonymkode: 11848...15e

Det er sånt voksne gjør, uten om han da. Han som enda til er godt voksen! 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja godt mulig. For å få harmoni i huset. Orker ikke anklager. Har aldri hatt det bedre med meg selv så jeg gjør mye for å unngå dårlig stemning 

Anonymkode: 11848...15e

Det er faktisk ikke din jobb alene å skal bevar en god stemning i huset. Denne mannen ser ut til å bidra med kun negativ energi, han sørger for at du går rundt på tå i frykt for at han skal starte en krangel. 

Si meg, hvor stor forskjell hadde det vært for deg og ungene om han ikke hadde vært der?? 

Anonymkode: a6e7e...70a

[AnonymBruker]

Anonym1555 skrev (48 minutter siden):

En psykolog fortalte meg en gang at alle mennesker søker forutsigbarhet og stabilitet i relasjoner. Når man gjør store endringer skal man være forberedt på at noen nære kommer til å sabotere, bevisst eller ubevisst, fordi det at du endrer deg skaper uforutsigbarhet for dem. Dette kan være utryggheten han kjenner på, uten at han klarer å sette ord på det. 
 

Det betyr selvsagt ikke at han har lov til å sabotere for deg. Dette må han jobbe seg gjennom selv. Det høres også ut som om det er andre ting her som gjør det verdt å vurdere om han er en du vil ha med videre i ditt nye bedre liv. Heia deg for å endre livet ditt til det bedre 💪

Veldig gode refleksjoner fra denne psykologen. Denne mannen har vært min største støttespiller på alle måter. Min aller bestevenn i tidens vanskeligste periode. Både økonomisk og emosjonelt. Kanskje føler han at han mister posisjon? Det er i få fall trist hvis han ikke setter ord på det. Jeg trenger jo han på andre måter nå 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er sånt voksne gjør, uten om han da. Han som enda til er godt voksen! 

Det er faktisk ikke din jobb alene å skal bevar en god stemning i huset. Denne mannen ser ut til å bidra med kun negativ energi, han sørger for at du går rundt på tå i frykt for at han skal starte en krangel. 

Si meg, hvor stor forskjell hadde det vært for deg og ungene om han ikke hadde vært der?? 

Anonymkode: a6e7e...70a

En ganske stor forskjell. Ungene har sine tradisjoner med han og han er en trygg og rolig omsorgsperson for dem. Også ville de mistet sitt store hus siden jeg ikke har råd til å sitte med det huset alene. Men den største forskjellen ville nok vært at jeg hadde mistet min aller bestevenn 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

En ganske stor forskjell. Ungene har sine tradisjoner med han og han er en trygg og rolig omsorgsperson for dem. Også ville de mistet sitt store hus siden jeg ikke har råd til å sitte med det huset alene. Men den største forskjellen ville nok vært at jeg hadde mistet min aller bestevenn 

Anonymkode: 11848...15e

Bestevenner forsøker ikke å psyke ned og sabottere hverandre slik han forsøker å sabottere deg.

Bestevenner utnytter ikke hverandre, slik han utnytter deg med å nesten ikke ta ansvar.

Du har tidligere i tråden sagt at han ikke tar særlig ansvar for barna - nå er han plutselig en trygg og rolig omsorgsperson for dem... (bortsett fra når han stadig ypper til krangler og psyker ned barnas mor, selvfølgelig...)

Det er virkelig trist om du lar deg selv og barna bo med en mann som behandler deg så dårlig, bare fordi du vil ha det materielle i det store huset.

Han vil ikke endre seg, han behandler deg dårlig, og han har gjort det veldig tydelig at slik er han, og han har ikke tenkt å endre noe. Å fortsette å bo med en slik mann er å godta at han behandler deg dårlig, at du blir psyket ned, at han sabotterer deg.

Anonymkode: 546f3...aba

[AnonymBruker]

🚩🚩🚩🚩

Anonymkode: 0fcf8...40f

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir litt uvel av å lese dette. Har stått i noe lignende selv, men han var på min alder. Bare ordet "verdsatt" er nok til å få meg til å grøsse. 

Min eks mente at verdsatt var synonymt med å bli blindt forgudet. Jeg driver ikke med gudedyrking. Jeg tar ansvar for meg og mine barn. 

Han hadde (har? Who knows) en venninne som forgudet ham, og når han var irritert på meg, fikk jeg smelt i fjeset at hun var den eneste personen som fikk ham til å føle seg verdsatt. Jeg var den eneste av oss som jobbet, og jeg ble gjerne ringt før arbeidsdagen var ferdig, med beskjed om at jeg måtte skynde meg hjem fra jobb for å komme og ta meg av hans barn, lage middag etc fordi han var sliten. Måtte da handle, rydde etter dem for hele dagen, lage mat og sitte med dem da de spiste, fordi han var så "sliten". Og så, når det var gjort, var det hans tur. Jeg skulle være entusiastisk til å høre hva han hadde sett på TikTok den dagen, se serier med ham, og selvfølgelig spre beina om kvelden.

Etter en lengre slik periode fikk jeg noen skikkelige skyllebøtter hvor jeg fikk høre hvor dårlig kjæreste jeg var som ikke klarte å være der nok for ham, og få ham til å føle seg verdsatt. Da måtte jeg ta omtrent alt på hjemmebane, over halvparten av utgiftene, alle middager og følge opp hans barn. 

Det skal nevnes at han alltid hadde overskudd til venner, bare ikke noe "kjedelig". 

Har aldri kjent meg så fri som når jeg flyttet! 

Anonymkode: 3de32...41e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjenner jeg blir litt uvel av å lese dette. Har stått i noe lignende selv, men han var på min alder. Bare ordet "verdsatt" er nok til å få meg til å grøsse. 

Min eks mente at verdsatt var synonymt med å bli blindt forgudet. Jeg driver ikke med gudedyrking. Jeg tar ansvar for meg og mine barn. 

Han hadde (har? Who knows) en venninne som forgudet ham, og når han var irritert på meg, fikk jeg smelt i fjeset at hun var den eneste personen som fikk ham til å føle seg verdsatt. Jeg var den eneste av oss som jobbet, og jeg ble gjerne ringt før arbeidsdagen var ferdig, med beskjed om at jeg måtte skynde meg hjem fra jobb for å komme og ta meg av hans barn, lage middag etc fordi han var sliten. Måtte da handle, rydde etter dem for hele dagen, lage mat og sitte med dem da de spiste, fordi han var så "sliten". Og så, når det var gjort, var det hans tur. Jeg skulle være entusiastisk til å høre hva han hadde sett på TikTok den dagen, se serier med ham, og selvfølgelig spre beina om kvelden.

Etter en lengre slik periode fikk jeg noen skikkelige skyllebøtter hvor jeg fikk høre hvor dårlig kjæreste jeg var som ikke klarte å være der nok for ham, og få ham til å føle seg verdsatt. Da måtte jeg ta omtrent alt på hjemmebane, over halvparten av utgiftene, alle middager og følge opp hans barn. 

Det skal nevnes at han alltid hadde overskudd til venner, bare ikke noe "kjedelig". 

Har aldri kjent meg så fri som når jeg flyttet! 

Anonymkode: 3de32...41e

Takk for at du deler. Det hørtes veldig slitsomt ut. Forsto du hva han egentlig mente med å bli verdsatt ? Jeg får det ikke til å stemme. Å bli verdsatt må da være synonymt med å være forgudet? Interessant at du også tenkte det 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

Blåsippa skrev (På 14.4.2025 den 20.05):

Mulig det kan ha noe med fallende testosteronnivå? 

Jepp, overgangsalder. 50-års krisa kommer...
Menn går også gjennom dette, bare i litt lettere grad enn oss kvinner.
Er da de skal ha motorsykler, finne seg selv og alt mulig rart.

Anonymkode: e192a...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jepp, overgangsalder. 50-års krisa kommer...
Menn går også gjennom dette, bare i litt lettere grad enn oss kvinner.
Er da de skal ha motorsykler, finne seg selv og alt mulig rart.

Anonymkode: e192a...ff0

Dette er ukjent terreng for meg. Har aldri tenkt at overgangsalderen skulle komme allerede som 45 åring. Han er veldig opptatt av trening og vitaminer da. Og det syns jeg er fint siden jeg elsker å trene 

Anonymkode: 11848...15e

[Sparkling_Pink]

Jeg får ikke helt taket på samspillet mellom TS og mannen. Jeg tenker neste steg for TS å vurdere er å slutte å unngå konflikter, konfrontasjoner og å la andres følelser og stemninger være.

Jeg tenker og det er lurt å ha skikkelige dybdesamtaler rundt hva han legger i å bli verdsatt. Jeg mistenker at han er usikker som menneske, noe som kan påvirkes- men som i bunn og grunn er hans ansvar.

Jeg liker ikke måten han har omtalt en utdannet og trent parterapeut på. Om det var henne eksakt som reelt ikke passet for dere, så er det å finne en ny en. En slik uttalelse - om jeg ikke var enig i at vi hadde havnet hos en dott av en terapeut hadde vært en dealbreaker for meg. En mann som rakker ned på kompetente grupper som jeg tilhører - her kvinnelig presenterende, er ikke noe jeg deler livet mitt med.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2025 den 20.33):

Men jeg har jo vært voksen gjennom hele vårt forhold. Det som er annerledes nå er at jeg har kommet over dødsfall til barnas far og traumaer etter flere år i terapi. Også har jeg trent kropp og sjel og fått det bedre. Da er jeg jo i teorien en mye bedre partner. Blidere, mer energisk og harmonisk. Det er nå han skal feire meg, ikke krige med meg 

Anonymkode: 11848...15e

Men før var du i hans «liga». Nå ser han tydelig at du ikke er det, og dermed begynner sjalusi/usikkerhet/misfornøyd/kravene. Fordi han ser ikke på muligheten for at du blir en bedre partner for han, han ser muligheten for at andre som er bedre enn han vil ha deg som partner nå. Og dermed frykten for at du selv også skal «skjønne» dette. Du blomstrer = han innser hvilket kupp du var, men håper du ikke innser det selv. 

Anonymkode: e4d56...ab5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men før var du i hans «liga». Nå ser han tydelig at du ikke er det, og dermed begynner sjalusi/usikkerhet/misfornøyd/kravene. Fordi han ser ikke på muligheten for at du blir en bedre partner for han, han ser muligheten for at andre som er bedre enn han vil ha deg som partner nå. Og dermed frykten for at du selv også skal «skjønne» dette. Du blomstrer = han innser hvilket kupp du var, men håper du ikke innser det selv. 

Anonymkode: e4d56...ab5

Livet hadde jo vært veldig mye enklere for begge dersom han åpnet seg om dette til meg 😭 Da hadde jeg også følt meg elsket og sett istedenfor å "krige" med hverandre. Når hele fokuset blir han, så blir det lite til overs til for meg. 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

En ganske stor forskjell. Ungene har sine tradisjoner med han og han er en trygg og rolig omsorgsperson for dem. Også ville de mistet sitt store hus siden jeg ikke har råd til å sitte med det huset alene. Men den største forskjellen ville nok vært at jeg hadde mistet min aller bestevenn 

Anonymkode: 11848...15e

Hvis jeg hadde hatt en bestevenn som hadde stadig hadde kranglet med meg, som hadde krevd det din mann krever av deg, da hadde jeg sannelig klart meg uten denne såkalte vennen. 

Og nå er han plutselig en 'trygg og rolig omsorgsperson' som tvillingene? Det er ikke onklene deres du blander han med nå eller? 

Jeg skal vedde på at tvillingene heller vil bo litt trangere framfor å gå rundt på eggeskall pga denne emosjonelle karen. Du tjener dine egne penger. Du skal få en god etterlattpensjon på tvillingene når du ikke har samboer, så det økonomiske løser seg https://www.nav.no/gjenlevendepensjon#hvor-mye

 

Anonymkode: a6e7e...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis jeg hadde hatt en bestevenn som hadde stadig hadde kranglet med meg, som hadde krevd det din mann krever av deg, da hadde jeg sannelig klart meg uten denne såkalte vennen. 

Og nå er han plutselig en 'trygg og rolig omsorgsperson' som tvillingene? Det er ikke onklene deres du blander han med nå eller? 

Jeg skal vedde på at tvillingene heller vil bo litt trangere framfor å gå rundt på eggeskall pga denne emosjonelle karen. Du tjener dine egne penger. Du skal få en god etterlattpensjon på tvillingene når du ikke har samboer, så det økonomiske løser seg https://www.nav.no/gjenlevendepensjon#hvor-mye

 

Anonymkode: a6e7e...70a

Feil link: https://www.nav.no/barnepensjon#hvor-mye

Anonymkode: a6e7e...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.4.2025 den 15.07):

Jeg takker han nettopp for å unngå beskyldninger om at han ikke er verdsatt. Jeg forventer ikke å få noe takk og tror ikke jeg for det for å vaske huset eller andre ting, det er bare sånt voksne gjør. 

Anonymkode: 11848...15e

Han trener deg opp. Du må ikke la han bryte deg ned. Jo mere du belønner adferden hans jo verre vil det bli.

Anonymkode: 6dea7...7ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2025 den 20.33):

Men jeg har jo vært voksen gjennom hele vårt forhold. Det som er annerledes nå er at jeg har kommet over dødsfall til barnas far og traumaer etter flere år i terapi. Også har jeg trent kropp og sjel og fått det bedre. Da er jeg jo i teorien en mye bedre partner. Blidere, mer energisk og harmonisk. Det er nå han skal feire meg, ikke krige med meg 

Anonymkode: 11848...15e

Noen er avhenging av at partneren trenger dem. Da føler han seg nyttig.Nå er dynamikken endret seg  Kanskje også er han misunnelig på deg. Det er skjulte følelser han antagelig ikke er klar over og legger over på deg. Tenker han bør gå i terapi individuelt, samt parterapi. Helt uakseptabelt slik han holder på. Vær ærlig med han , hvordan du opplever det og hva det gjør med forholdet. 

Anonymkode: c9d30...c77

[AnonymBruker]

Nå har jeg luftet opp dette for han og han er totalt uenig. Han mener at han både unner meg å bli slankere og lykkeligere, og at han er stolt av meg. Han kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen flere har her. 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå har jeg luftet opp dette for han og han er totalt uenig. Han mener at han både unner meg å bli slankere og lykkeligere, og at han er stolt av meg. Han kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen flere har her. 

Anonymkode: 11848...15e

Flott det, men har han gått inn på hvorfor han oppfører seg som han gjør? At han ikke kjenner seg igjen betyr lite om han ikke klarer å sette ord på det underliggende problemet, for da kan han heller ikke endre på det. 

Anonymkode: d88aa...224