Mannen min er besatt av seg selv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er nesten akkurat det samme bestevenninna mi sier, men jeg klarer ikke helt å få det inn. Jeg viser han nøyaktig den samme oppmerksomheten om ikke mer. Har ikke mye kontakt med andre menn bortsett fra at jeg nå jobber i mannsdominert yrke enn tidligere. Jeg trives bedre der fordi jeg tjener mye mer. 
 

Jeg merker ikke så mye sjalusi, men kanskje litt sabotering når det gjelder trening. Han kan si noe sånt som nå har du trent mye denne uka. Ta deg en pause. Også gi meg mat han vet jeg ikke kan spise nå. 
Barna er ikke hans. Pappaen deres døde da de var under 1 år ( tvillinger) så han har vært der for dem i mange år. Han har derfor ikke mye ansvar for dem. 
 

Men det du skriver her får meg til å tenke litt annerledes enn jeg har gjort hittil. 
 

Kan jeg spørre hvordan du kom frem til brudd ? Jeg elsker han og ønsker ikke brudd 

Anonymkode: 11848...15e

I utgangspunktet var han jeg var sammen med en god mann, så jeg ville ikke se at han også hadde sider som ikke var så bra. Spesielt ikke disse sidene som kom frem etter noen år. Jeg lurte på hva jeg kunne gjøre for å trygge ham, for han hadde jo ingen grunner til å endre seg slik han gjorde. Så jeg forsøkte å tilpasse meg, snakket opp og ned og i mente med ham, for han ville også snakke veldig mye om sine følelser. Jeg forsøkte å tilpasse meg ang. valg, men innså at det var et par valg jeg måtte ta (utdanning/jobb) hvor jeg ikke ville fire, for det var jeg som skulle gjennomføre dette, ikke ham. Mitt valg påvirket ikke ham negativt, men han laget alle mulige årsaker for å dikte opp tenkte scenarier som kanskje kunne skje om jeg gjennomførte mine valg (søkte ting, som jeg så innså var basert på frykt for å miste meg og sjalusi - sider han aldri før hadde vist). Den endelig bestemmelsen om å gå tok jeg etter at han viste svært sjalu tendenser når jeg skulle i en 30-årsdag (han hadde ikke mulighet til å bli med), og han var misfornøyd fordi jeg hadde funnet en kjole som jeg var kjempefornøyd med (ikke noe vågalt med den), og fordi det ville være flere andre menn der. Alle som skulle være i det 30-årslaget var barndoms- og ungdomsvenner av meg, og jeg hadde fortalt at jeg aldri hadde vært interessert i noen av disse mennene, og heller ikke kunne bli det. Han ringte og forsøkte å få meg fra å dra før jeg dro dit, forsøkte å forsinke meg, og ringte så hele kvelden og langt på natt og så begynte han igjen kl 7 på morgenen. Da innså jeg at dette ikke var normalt, i hvert fall ikke sunt, og jeg avsluttet forholdet kort tid etterpå. Men før dette hadde det bygget seg opp med alt dette usunne, hvor han stadig krevde mer og mer oppmerksomhet, i så stor grad at det omtrent kvalte meg. Tror han holdt på slik i halvannet år, kanskje litt mer, før jeg omsider så lyset og kom meg unna! Beste bestemmelsen jeg har gjort, jeg hadde visnet og mistet meg selv i det forholdet om jeg hadde fortsatt sammen med ham.

Jeg kjenner også igjen den indirekte sabotteringen, hvor han mente jeg trente for mye (noe jeg absolutt ikke gjorde), og så skulle fore meg med mye mat som jeg ikke lenger ønsket å spise mye av (sjokolade, potetgull osv.). Det var kanskje en av de første tegnene hos min eks, etter at jeg hadde blitt mer aktiv og skjerpet kostholdet, hadde gått litt ned i vekt og hadde det bedre fysisk enn jeg hadde hatt på flere år. Det er noe snikende manipulerende i den måten han, og også din mann, gjør dette på. Og om man tar det opp så blir man bare møtt med at han bare vil være snill, at han ønsker å gjøre deg glad osv, og så at du er utakknemlig og ikke setter pris på ham. Og da er en snikete nedpsyking igang, gjerne godt blandet med hvor fin du er og hvor stolt han er av deg... før han igjen har kjøpt en stor is eller sjokolade til deg som du sa du ikke ville ha, og han setter opp et såret valpeansikt eller blir irritert sint fordi du avviser ham og er utakknemlig, og så ikke liker at du omgås så mange menn (i ditt tilfelle på jobb, i et mannsdominert yrke), men dette siste pakkes også inn slik at det ikke skal høres urimelig ut. Og så utvikler det seg.

Når man går inn i et forhold til en såpass mye eldre mann når man er forholdsvis ung selv, så blir det ofte en ubalanse i forholdet, hvor den eldste liker rollen som den som vet best, den som ses opp til. Ofte har den andre bedre råd også, noe som ytterligere skaper ubalanse og gjør den yngste litt underdanig den eldste. Mange menn som søker såpass unge damer har et behov for å kontrollere. Og når kvinnen så blir ordentlig voksen, tryggere på seg selv og setter grenser, da blir hun en trussel, for han mister taket på sin "opphøyde" posisjon. Min eks ville steilet om han hørte at jeg skrev dette, og det samme ville jeg også de første par årene av forholdet vårt. Jeg måtte gå fra ham og få noen års avstand til forholdet før jeg greide å innse dette. Min eks var ingen rik mann, men han hadde likevel den gang mer enn jeg hadde, og selv om han aldri ville innrømme det, så likte han den posisjonen også, det ble tydelig, selv om jeg ikke så det før etter jeg hadde gått fra ham.

 

Det jeg reagerer mest på, på toppen av alt annet, det er at denne mannen er sammen med deg som har tvillinger som mistet sin far før de var et år - og så bidrar han så lite med barna! DET er etter min mening hans aller største svik, og det som er aller mest uakseptabelt! Går man inn i et forhold til en person som har barn fra før og man bor sammen, da må man involvere seg også i barna. Enda mer så når barna mangler den andre forelderen, da man i et slikt tilfelle i praksis blir barnas forelder. Din mann har altså vært en del av ditt og dine barns liv i flere år, og likevel tar han ikke noe (eller minimalt) ansvar for barna, og han overlater i tillegg 80 % av alt husarbeid til deg.

Din mann er ingen god mann, ikke et godt forbilde for dine barn, og definitivt ikke en god partner for deg!

Jeg håper du innser det, for din venninne ser tydeligvis det samme. Han er ikke bra for deg, og han er ikke bra for dine barn!

Etter at jeg hadde fått noen år uten min eks innså jeg at jeg nok ikke elsket ham heller, selv om jeg trodde det den gangen. Men han tok meg med storm, jeg var sårbar og relativt uerfaren da vi møttes, og var dermed lett å formes inn i forholdet. Jeg skulle ønske noen hadde vært så modig som din venninne er, og fortalt meg rett ut hva jeg selv den gangen ikke forstod.

Din mann forsøker å manipulere og psyke deg ned, han forsøker å sabottere deg, og han bidrar minimalt med hus, hjem og barn. Slike menn er det bare en ting å gjøre med - forlate ham!!

Anonymkode: 546f3...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Men jeg har jo vært voksen gjennom hele vårt forhold. Det som er annerledes nå er at jeg har kommet over dødsfall til barnas far og traumaer etter flere år i terapi. Også har jeg trent kropp og sjel og fått det bedre. Da er jeg jo i teorien en mye bedre partner. Blidere, mer energisk og harmonisk. Det er nå han skal feire meg, ikke krige med meg 

Anonymkode: 11848...15e

Du var sårbar og lettere styrbar, du var usikker på deg selv, situasjonen du var i, kroppen din og du trivdes ikke på jobb og du gikk i terapi. Du var perfekt offer for en slik mann.

Nå som du har trent opp kropp og sjel og har fått det bedre med deg selv, da blir dette en trussel mot ham, fordi han da ikke kan kontrollere deg.

Konfronterer du ham med dette kommer han til å snu det mot deg (min eks gjorde det), og fortelle deg at han har jo ikke gjort annet enn å støtte deg i alle disse årene (noe som delvis også er sant). Men nå som du har funnet deg selv og er fornøyd med hvem du er, hva du er, med kroppen din, med jobben din - da blir dette en trussel mot ham, for han mister kontroll. Det er klassisk.

Han må i terapi for å fikse seg selv, men det kommer han nok aldri til å innrømme eller gjøre.

Anonymkode: 546f3...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du var sårbar og lettere styrbar, du var usikker på deg selv, situasjonen du var i, kroppen din og du trivdes ikke på jobb og du gikk i terapi. Du var perfekt offer for en slik mann.

Nå som du har trent opp kropp og sjel og har fått det bedre med deg selv, da blir dette en trussel mot ham, fordi han da ikke kan kontrollere deg.

Konfronterer du ham med dette kommer han til å snu det mot deg (min eks gjorde det), og fortelle deg at han har jo ikke gjort annet enn å støtte deg i alle disse årene (noe som delvis også er sant). Men nå som du har funnet deg selv og er fornøyd med hvem du er, hva du er, med kroppen din, med jobben din - da blir dette en trussel mot ham, for han mister kontroll. Det er klassisk.

Han må i terapi for å fikse seg selv, men det kommer han nok aldri til å innrømme eller gjøre.

Anonymkode: 546f3...aba

Jeg blir helt matt her jeg. Du har mange kloke og fine refleksjoner.

Du har nok rett i at jeg både var sårbar og lett å forme/kontrollere da vi møtte hverandre. Det var etter et stort trauma der jeg både sleit økonomisk og psykisk. Jeg trengte en helt, en som kunne guide meg og hjelpe meg gjennom det vanskelige. Der var han helt fantastisk god støttespiller. På alle måter. 
 

Til info så er grunnen til at han ikke har så mye ansvar for tvillingene at deres onkler har mye av ansvaret. Det var farens ønske, og det har vi respektert. 
 

Vi har gått i parterapi men sluttet fordi terapeuten var i følge han en ulekker, ung uerfaren og dum dame. Hun ville ifølge han sabotere oss og vi måtte derfor slutte 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg blir helt matt her jeg. Du har mange kloke og fine refleksjoner.

Du har nok rett i at jeg både var sårbar og lett å forme/kontrollere da vi møtte hverandre. Det var etter et stort trauma der jeg både sleit økonomisk og psykisk. Jeg trengte en helt, en som kunne guide meg og hjelpe meg gjennom det vanskelige. Der var han helt fantastisk god støttespiller. På alle måter. 
 

Til info så er grunnen til at han ikke har så mye ansvar for tvillingene at deres onkler har mye av ansvaret. Det var farens ønske, og det har vi respektert. 
 

Vi har gått i parterapi men sluttet fordi terapeuten var i følge han en ulekker, ung uerfaren og dum dame. Hun ville ifølge han sabotere oss og vi måtte derfor slutte 

Anonymkode: 11848...15e

Det du forteller viser flere røde flagg. Min eks var også en fantastisk god støttespiller så lenge han følte han hadde et eller annet overtak. I takt med at jeg fikk det bedre begynte endringene hans i det små, før det utviklet seg mer og mer.

Veldig flott at dine barns onkler er så engasjerte i sin avdøde brors barn! ❤️ Det gjør heldigvis også at dine barn ikke vil tape noe på at du kvitter deg med han som nå forsøker å trekke deg ned.

Det at han avsluttet terapien er dessverre ingen overraskelse. Heller ikke det at han rakker ned på den kvinnelige terapeuten. Når han forstod at også han må ta ansvar i forholdet, så avsluttet han nok raskt, og han skulle i hvert fall ikke ta imot råd fra en ung kvinne. Dette viser i grunn veldig godt hans mønster.

Jeg tror du må tørre å se ham for den han faktisk er NÅ.

Selv om dine barns onkler har tatt mye ansvar for dem, så er det han som har bodd sammen med deg og ungene i flere år. Han som har valgt å ikke bidra i hjemmet, han som har valgt å ikke involvere seg fullt ut i familien som ikke bare inkluderer deg og han, men også dine barn.

Du har ikke noe å vinne på å fortsette å være sammen med en slik mann! Det er noe forferdelig umannlig med en mann som velger å ikke bidra med hus, hjem og barn. Dette handler IKKE om at han ikke føler seg verdsatt, det handler om at han blir mer og mer urimelig jo mer han føler seg truet av at du har funnet deg selv og blitt trygg på deg selv.

 

Snakk med venninnen din igjen, vis henne tråden her, og be henne være 100 % ærlig med det hun har reagert på i forholdet ditt og med denne mannen. Jeg er ganske sikker på at hun har sett mer.

Velg deg selv og dine barn! Ikke la livet ditt hemmes av en som forsøker å hindre at du har det godt, at du er fornøyd med deg selv! 

Du vil være en langt bedre mor også om du holder fast i den du har jobbet deg frem til å bli, deg selv som du trives med og står stødig i. Denne mannen kommer til å forsøke å bryte deg ned, han er allerede i god gang. Og du skylder dine barn å være den beste utgaven av deg selv, ikke beholde en mann i livet ditt som bryter deg ned, nekter parterapi, og som heller ikke bidrar hjemme og knapt har med ungene dine.

En god mann ville ha skapt et godt og nært forhold til dine barn, selv om barnas onkler stilte opp for barna. Han hadde ikke sett på det som en unnskyldning fra å slippe å ta ansvar i hjemmet, med huset, med barna, familien. En god mann ville ikke manipulert deg, nektet videre parterapi eller sabottert de faktorene som gjør at du har fått det godt med deg selv.

❤️

Anonymkode: 546f3...aba

[AnonymBruker]

Mulig han er i en mannlig overgangsalder, feks synkende testosteron. Skal ikke kimse av at mannen også kjenner på fallende nivåer av hormoner. 

Anonymkode: 40242...f17

[AnonymBruker]

Det er hans ansvar å «føle seg verdsatt». Det er nemlig en følelse. Og følelser er 100% vårt eget ansvar å håndter, velge og regulere. 

Det kan godt være din personlighet, adferd etc ikke er kompatibel med hans følelser. Men løsningen på det er at dere avslutter forholdet og finner dere andre partnere, ikke at du endrer den du er for å tekkes han. Du er den du er. Han er den han er. Er dere ikke kompatible så inngår dere ikke kompromisser - dere avslutter. Forrige generasjon og den før dem og den før dem inngikk kompromisser. Og de var og er - alle som en - uendelig ulykkelige.

Så når han sier «jeg føler meg ikke verdsatt» så svarer du. «Ok.» og så lar du det være. Du lar vært å gå inn i det. Hans følelser, hans ansvar. Ber han aktivt om råd? Spør hva han tenker gjøre for å føle seg verdsatt. Hva HAN tenker gjøre. Ikke hva han tenker omverdenen må finne seg i. Hva han tenker gjøre for å regulere egne følelser.

Anonymkode: d05fc...ce5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

jeg det siste året har byttet jobb og trives mye mer. Jeg har gått ned 20 kilo og funnet min egen stil.

Dette er hans problem! 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har noen teorier om hva som foregår ? Jeg har spurt han og han svarer det samme. Han føler seg ikke verdsatt, at jeg ikke trenger han osv. 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han krangler oftere og skal konstant snakke om sine følelser. Mens jeg nesten har sluttet å kjefte, være emosjonell og glemmer lettere konflikter. 

Du får si til han siden han konstant skal krangle og snakke om sine følelser om å konstant skal 'verdsettes' for den lille innsatsen som han gjør, så oppnår han kun en ting og det er å dytte deg lenger unna. Han bedriver med selvoppfyllende profeti og leker offer. Han driver deg ut fordi du har vært så sinnsykt frekt og gjort livet bedre for deg selv, du har vært så frekk og fått en jobb du trives i, en kropp du kan blomstre og en klesstil som gjør du kanskje også stråler. Hvordan kan du være så frekk og tro at du kan tro at du er noe? Mens han på den andre siden bare blir gammel og gubbete og nyttesløs. (sarkasmealarm)

Anonymkode: a6e7e...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men jeg har jo vært voksen gjennom hele vårt forhold. Det som er annerledes nå er at jeg har kommet over dødsfall til barnas far og traumaer etter flere år i terapi. Også har jeg trent kropp og sjel og fått det bedre. Da er jeg jo i teorien en mye bedre partner. Blidere, mer energisk og harmonisk. Det er nå han skal feire meg, ikke krige med meg 

Anonymkode: 11848...15e

Han tror vel du ikke trenger ham lengre, da. At du skal stikke. Så prøver han å skyve deg vekk ved å oppføre seg som en fjorten år gammel jente…

Anonymkode: c1eed...6f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men jeg har jo vært voksen gjennom hele vårt forhold. Det som er annerledes nå er at jeg har kommet over dødsfall til barnas far og traumaer etter flere år i terapi. Også har jeg trent kropp og sjel og fått det bedre. Da er jeg jo i teorien en mye bedre partner. Blidere, mer energisk og harmonisk. Det er nå han skal feire meg, ikke krige med meg 

Anonymkode: 11848...15e

Noen menn har behov for at dama er "mindre" enn de på flere arenaer for at de skal føle seg som en mann. De vil ha en ung, dum, sårbar og uerfaren dame som er lett å påvirke. Det at de ikke har respekt for den unge, sårbare kvinnen er et bonus: det gjør det bare enda enklere for de å hevde seg og føle seg bedre enn partneren. De får en ego-boost av å gå rundt og vite at de er bedre enn partneren. Så lenge denne dynamikken holder seg, er de fornøyde. Når dynamikken endrer seg, kommer usikkerheten boblende opp med stygge resultat.

Han var tidligere den eldre, mer erfarne mannen som tok vare på den unge, traumatiserte småbarnsmoren.

Nå er du blitt ordentlig voksen, har en jobb du trives i hvor du tjener godt, viser selvdisiplin ved å jevnlig trene og har kontroll på barn, gjøremål, husarbeid osv, og er generelt mer selvsikker.

Han føler seg derfor ikke lenger som en mann. Din suksess og velvære er en direkte trussel mot hans syn på seg selv. Jo bedre du har det, jo verre har han det. Hans løsning på det, er å klage, surmule, og forsøke å sabotere deg. Det er sannsynlig at hans atferd vil eskalere om du fortsetter å stå stødig.

Han vil ikke være fornøyd før han har klart å dytte deg ned så han kan føle seg på topp igjen.

Dessverre.

 

Anonymkode: d88aa...224

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men jeg har jo vært voksen gjennom hele vårt forhold. Det som er annerledes nå er at jeg har kommet over dødsfall til barnas far og traumaer etter flere år i terapi. Også har jeg trent kropp og sjel og fått det bedre. Da er jeg jo i teorien en mye bedre partner. Blidere, mer energisk og harmonisk. Det er nå han skal feire meg, ikke krige med meg 

Anonymkode: 11848...15e

Han tpler ikke din suksess og føler seg underlegen og ikke bra nok. Og istedenfor å jobbe med seg selv så klager han på deg. At du gidder å bli værende, en så gammel mann som enda ikke klarer å oppføre seg annerledes enn en tenåring som også sliter med følelsene sine.

Han behandler deg dårlig, forhåpentligvis ubevisst. Han trykker deg ned. Om han ikke skjerper seg hadde jeg gått, det blir ikke bedre.

[avent]

Du er ung, trives med deg selv, jobben, og har i tillegg slanket bort 20 og.. kan garantere deg at svaret faktisk ligger der. Han er sjalu 😂😂 Han vet at du er ung og attraktiv og dermed er han nok også redd for at han som "gammal gubbe" blir for kjedelig og at du er for bra for han. Så han gir deg dårlig samvittighet samtidig som han får frem aaalt det han liksom gjør for deg som matlaging, rydding og gå ut med bosset.  For i hans hode så finnes det nok ingen andre menn som er villig til å gjøre slike ting å dermed så liker han nok å poengtere det, sånn i tilfelle det er en ung kjekkas som har planer om å stikke av med deg 😆😂😂

[AnonymBruker]

Men hva er det som gjør at han ikke føler seg verdsatt? Har noe i forholdet endret seg?

Du sier at du viser at du verdsetter han med ord, men kan det tenkes at han ikke er så opptatt av ord? Det er i alle fall mulig at han trenger noe annet for å føle seg verdsatt. Det kan være tid til han og felles aktiviteter, fysisk kontakt eller gaver for eksempel. 

Anonymkode: bb6fa...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men hva er det som gjør at han ikke føler seg verdsatt? Har noe i forholdet endret seg?

Du sier at du viser at du verdsetter han med ord, men kan det tenkes at han ikke er så opptatt av ord? Det er i alle fall mulig at han trenger noe annet for å føle seg verdsatt. Det kan være tid til han og felles aktiviteter, fysisk kontakt eller gaver for eksempel. 

Anonymkode: bb6fa...c5a

Hans kjærlighetsspråk er tjenester. Så det prøver jeg å ordne. Jeg vet virkelig ikke hva mer jeg kan gjøre 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

Åh, dette gir meg flashbacks til min «helte»-eks. Helt samme historie, i form av at jeg var sårbar og ekstremt formbar da han kom inn i livet mitt. Og selvfølgelig var han eldre (herregud, så naivt i tilbakeblikk).

Jeg fikk det stadig bedre, han ble stadig merkeligere og «sjalu»/kom med stikk mot andre som kom nære meg da jeg fikk til å ha andre relasjoner i livet igjen osv. Til slutt innså jeg at han var en av dem. Som likte yngre, sårbare jenter man kan «redde». Jeg gjorde det slutt, for ble til slutt lei av at han ikke ønsket meg alt godt og ble stadig mer narsissistisk i sine bekreftelsesbehov.

Gjett hva som skjedde? Et par måneder senere var han jommen sammen med ei ny sårbar dame i 20-årene, enda fem år yngre enn meg igjen. Tenk litt på hvordan dynamikken i forholdet deres har vært og om du ønsker at det skal fortsette å være slik. Eller om du ønsker å få det bedre. I dag er jeg sammen med en nydelig samboer på samme alder som backer meg 100% i alt jeg gjør og heier på at jeg er sterk. Først nå jeg innser hvor mye min eks stadig sendte små stikk og ting som trykket meg ned, som egentlig gikk på hans såre selvfølelse.

Anonymkode: 1d96f...51b

[AnonymBruker]

Vil tro det kort og godt handler om usikkerhet. 14 års aldersforskjell er jo en del, og han som er den eldste får kanskje tanker om at han ikke er tilstrekkelig for deg, at du vil finne deg en annen.

Han er redd for å miste deg, og det gir seg utslag i en del irrasjonell oppførsel.

Kanskje dere skulle sette av mer tid sammen, finne på noe, gå ut og spise, ta en tur på konsert, i det hele tatt være mer kjærester og få igjen troen på det dere har sammen, og grunnen til at dere fant hverandre. 

Anonymkode: 061fd...e89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vil tro det kort og godt handler om usikkerhet. 14 års aldersforskjell er jo en del, og han som er den eldste får kanskje tanker om at han ikke er tilstrekkelig for deg, at du vil finne deg en annen.

Han er redd for å miste deg, og det gir seg utslag i en del irrasjonell oppførsel.

Kanskje dere skulle sette av mer tid sammen, finne på noe, gå ut og spise, ta en tur på konsert, i det hele tatt være mer kjærester og få igjen troen på det dere har sammen, og grunnen til at dere fant hverandre. 

Anonymkode: 061fd...e89

Jeg forslår også at vi tar oss litt til til å snakke. Det er absolutt ikke noen tanker om om forlate han i mitt hode 

Anonymkode: 11848...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg forslår også at vi tar oss litt til til å snakke. Det er absolutt ikke noen tanker om om forlate han i mitt hode 

Anonymkode: 11848...15e

Dette har du jo forsøkt. Dere gikk i parterapi, men terapeuten var i følge ham en "ulekker, ung uerfaren og dum dame".

Sannheten er kanskje brutal, men han vil føle seg misfornøyd så lenge du lever et godt liv. Du kan bekrefte og betrygge han til du blir blå, men det at han trenger bekreftelse av deg, den tidligere unge, uerfarne, dumme, sårbare småbarnsmoren, vil bare tære mer på ham. Det er jo meningen at HAN skal være på topp og at du er den som sårt trenger ham, ikke motsatt.

Dette er dessverre et personlighetstrekk som ikke kan endres på, spesielt fordi han selv ikke er villig til å jobbe med det.

Anonymkode: d88aa...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men jeg har jo vært voksen gjennom hele vårt forhold. Det som er annerledes nå er at jeg har kommet over dødsfall til barnas far og traumaer etter flere år i terapi. Også har jeg trent kropp og sjel og fått det bedre. Da er jeg jo i teorien en mye bedre partner. Blidere, mer energisk og harmonisk. Det er nå han skal feire meg, ikke krige med meg 

Anonymkode: 11848...15e

Men,du forstår ikke at han rett og slett er en usikker type. Og han lar det gå utover deg. Nå føler han at det er større sjanse for å miste deg. Han er nødt til å greie å forandre seg om du skal holde ut det der.

Anonymkode: a9cc2...5a7

[AnonymBruker]

slutt å takke for at han bidrar med det alle voksne bidrar med først og fremst, deretter får du si at å være verdsatt ikke er å få takk for å ta ut søpla men at man ser det en person bringer inn i relasjonene ellers med sine gode sider samt være overbærende med de dårlige fordi man bryr seg om den andre, viser den andre respekt, omsorg, har god dialog, deler livet rett og slett og viser at man er glad i hverandre med små og store greier i hverdagen. Takker han deg for klesvasken liksom? 

Anonymkode: 76d7c...fe5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi har gått i parterapi men sluttet fordi terapeuten var i følge han en ulekker, ung uerfaren og dum dame. Hun ville ifølge han sabotere oss og vi måtte derfor slutte 

🚩🚩🚩🚩🚩🚩

Løp!

Han er ikke en grei fyr. Ingenting du sier om han er bra. En bra fyr støtter deg. Og ang psykologen, han er redd for å bli avslørt på pisspreiket sitt. Du fortjener bedre enn dette. Han likte deg når du var langt nede. Nå blomstrer du og han føler seg truet. 🚩 at alt skal handle om han hele tiden også. Han gjør det for å holde deg på tå hev. Du må gå før det går for langt.

♥️

Anonymkode: 6dea7...7ae