Partner som ikke klarer å snakke om følelser

[AnonymBruker]

Litt lesestoff til ts

 

https://michellepanning.com/2022/10/31/why-the-emotionally-unavailable-man-is-so-addictive-72/

Anonymkode: 3b594...cb8

[AnonymBruker]

umAxa skrev (6 minutter siden):

Lykke til med å si det på daten.

Vi er ikke på en date her, vi har en diskusjon om hva som er realiteten til menn.

Anonymkode: 4252e...949

[umAxa]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi er ikke på en date her, vi har en diskusjon om hva som er realiteten til menn.

Anonymkode: 4252e...949

Så hvorfor tar du opp noe som ikke ha røtter i realiteten da:

Sitat

Menn har sine egne demoner og problemer de skal håndtere på egenhånd, uten å i tillegg være nødt til å bære den emosjonelle ubalansen til sin partner.

Flott på papiret, men finn meg et forhold der dette er realiteten.

[AnonymBruker]

umAxa skrev (9 minutter siden):

Så hvorfor tar du opp noe som ikke ha røtter i realiteten da:

Flott på papiret, men finn meg et forhold der dette er realiteten.

Slike forhold finnes det dessverre flere av. Ikke bare for kvinner, men menn også. Mange velger å bli i destruktive forhold av ulike årsaker. 

Anonymkode: ea253...ec5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Litt lesestoff til ts

 

https://michellepanning.com/2022/10/31/why-the-emotionally-unavailable-man-is-so-addictive-72/

Anonymkode: 3b594...cb8

Takk for at du deler. En litt annerledes artikkel og interessant å lese.

Anonymkode: ea253...ec5

[umAxa]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Slike forhold finnes det dessverre flere av. Ikke bare for kvinner, men menn også. Mange velger å bli i destruktive forhold av ulike årsaker. 

Anonymkode: ea253...ec5

Sånn er livet, og vi alle er i en prosess som innebærer å gjøre feil her og der. Håpet ligger i at man snubler oppover og blir bedre.

[AnonymBruker]

umAxa skrev (6 timer siden):

Beklager for at jeg var litt raskt ute med mine antagelser.  Det hjelper å forstå dynamikken deres litt bedre nå som vi har noe å gå etter.

Det er et ordtak som heter at man aldri skal skjefte på et barn når barnet innrømmer å ha løyet, for det leder bare til at barnet ikke kommer til deg (med sine løgner) neste gang. 

Har det tidligere vært situasjoner der du har unødvendig overreagert på noe han har sagt, når han har delt noe sårbart med deg tidligere? Her må du ydmykt grave dypt inn deres tidligere krangler, og finne ut om det er noe underliggende som mangler en closure for han, få det luftet ut, før han kan åpne seg for deg (igjen). Godt mulig det er her hunden er begravet.

Det er sikkert veldig fristende å vite hele tiden om hva din mann tenker på og gnager han.

Min ærlige mening om dette med at en mann skal åpne seg emosjonelt for kvinner er motsatt: det er helt naturlig og bra at menn lufter sine sine problemer med andre menn, fordi enkelte ting er bare lettere å snakke om, med andre menn, en tredjepart, og noen man kan naturlig relatere seg bedre med. Det gjør ikke partneren eller deg om til en dårlig partner. Det handler bare om at enkelte ord og følelser kan flyte mer organisk og dømmefritt med noen man ikke bor med. 
"Ordtaket" Menn på fisketur med en kasse øl, eksisterer av en grunn. Dette er menn sin versjon av venninnene som møtes på lunsj sammen for å snakke om sine frustrasjoner.

Om mannen din sitter inne med noe som tyngder han, så er din aller beste hjelp å tilrettelegge for han at han kommer seg ut og møter noen kompiser, og eventuelt tilby hente han senere på kvelden. 

Da pandemien traff, reagerte mange med å hamstre doruller, andre trenger å vite alt og havnet i diverse rabbitholes og konspirasjonsteorier. Graver vi dypere ser vi at begge utøvde behovet kontroll i en krisesituasjon. Kontroll gir trygghet, og ingen skal ta fra deg at du har slike behov, eller tendenser i dette tilfellet.  Vi alle liker kontroll og trygghet.

Krisemaksimering innebærer man fokuserer på fantasien og følelser dikter opp alle slags verste teorier for å fylle det svært ubehagelige tomrommet av å ikke vite. Selve tilstanden Å ikke vite, er ganske utfordrende hos mange, og ikke bare deg. Vi fyller dette tomrommet, fordi det er mer behagelig å vite, selv om det vi fyller med er  99,99% bare sprøyt, vas og tull.  Flytt fokuset vekk fra bekymringene om disse oppdiktede teoriene: Du bruker all tid og energi på noe som ikke en gang eksisterer. 

Prøv å gi slipp, og bli trygg på konseptet av å ikke vite alt. Det er faktisk helt greit å ikke vite alt hele tiden, på lik linje som det er greit å ikke ha en palle med doruller bare fordi det er pandemi. Begge to er er litt ufornuftig og urealistisk krav å ha til seg selv, selv om tanken er god.

Ha et mål om hva som ganger deg og ditt forhold best i lengden. Som flere nevner og sammenligner deg med et barn, så er barn, barn, fordi de ikke selv-regulerer sine følelser. Din følelse av utrygghet, kan være noe du må regulere slik at det ikke går utover målet som er deg og forholdets velvære.

Avsluttningsvis, så høres mannen din ut som en god type, og du en god person. Å være emosjonell har sin fargerike sider som drar deg opp og ned, hit og dit. Du kan faktisk styre dine usikkerhet, og unngå å krisemaksimere med å senke dine krav, behov og tendenser for å vite alt.

Tusen takk for et utfyllende og fint svar, det ga meg noe å tenke på.

 

Jeg må bare legge til at jeg ikke hverken skriker, kjefter eller oppfører meg uregulert emosjonelt med min partner. Grunnen til at jeg skrev at jeg ønsker at han trygger meg er fordi det er måten han opptrer på innimellom som skaper usikkerhet og dermed de emposjoner som også følger med usikkerheten. Det gjør at jeg innimellom ønsker å ta det opp i fredstid, for å kunne snakke om det som er utfordrende for oss begge. Dessverre synes han at det er veldig ubehagelig å snakke om følelser generelt, så dette går ikke alltid så bra. Det er nok frustrerende for oss begge, men i mitt hode kan man ikke ha et livslangt forhold basert på å feie alt under teppet og late som om ting er bra fordi det er ubehagelig å stå i utfordringer og følelser. Der er vi kanskje ikke helt på nett, noe som skaper usikkerhet fordi måten han oppfører seg på innimellom like gjerne kan tolkes som om han er på vei ut av forholdet. Da er det ikke unaturlig for meg å bli usikker og få et behov for bekreftelse på at dette ikke er tilfelle. Derav uttrykket å trygge meg. Siden så mange i denne tråden oppfatter meg som et uregulert, hysterisk barn, innser jeg jo at det var dårlig forklart av meg innledningsvis. Jeg elsker ham og vil ikke minste ham. Om jeg ikke brydde meg om ham hadde jeg heller ikke brydd meg  om jeg var usikker eller ikke.  

Anonymkode: 26ad0...1cc

[AnonymBruker]

Ennå ikke fått prakteksempel på ønsket samtale der en mann deler sine følelser. Hva er det dere vil vite eller handler dette mer om å en mann skal høre på dere. Hvis det er tilfelle, må dere si det. 

Anonymkode: 5d4d6...665

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ennå ikke fått prakteksempel på ønsket samtale der en mann deler sine følelser. Hva er det dere vil vite eller handler dette mer om å en mann skal høre på dere. Hvis det er tilfelle, må dere si det. 

Anonymkode: 5d4d6...665

Det går begge veier, man ønsker å dele og bli lyttet og respondere til på en god måte som skaper emosjonell nærhet, og på samme måte ønsker man at partneren skal dele. Det er da den nære kontakten og tryggheten i hverandre oppstår. 

Anonymkode: b1621...401

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det går begge veier, man ønsker å dele og bli lyttet og respondere til på en god måte som skaper emosjonell nærhet, og på samme måte ønsker man at partneren skal dele. Det er da den nære kontakten og tryggheten i hverandre oppstår. 

Anonymkode: b1621...401

Kan du komme med et eksempel på hva du vil vite?

Anonymkode: 5d4d6...665

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det går begge veier, man ønsker å dele og bli lyttet og respondere til på en god måte som skaper emosjonell nærhet, og på samme måte ønsker man at partneren skal dele. Det er da den nære kontakten og tryggheten i hverandre oppstår. 

Anonymkode: b1621...401

Så du skal presse partner til å dele ting han ikke ønsker å dele med deg, fordi du er usikker på deg selv…?

Anonymkode: 4252e...949

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2025 den 14.15):

Og dermed heller ikke klarer å trygge meg når jeg trenger det. Han er en god partner på mange måter, men akkurat dette er jeg usikker på om jeg kan leve med resten av livet. Dere med samme typen partner, hvordan takler dere det? Jeg blir utrygg når han ikke klarer å kommunisere hva han tenker på når jeg merker at han er stille. Han sier han er redd for å såre meg hvis han sier noe, derfor velger han å ikke si noe. Samtidig er han veldig tydelig på at det er oss til vi blir gamle, akkurat det er jeg ikke usikker på. Men kan jeg leve livet mitt med en partner som ikke klarer å snakke om følelser? Det vet jeg faktisk ikke om jeg kan💔

Anonymkode: 26ad0...1cc

Kjæresten min var (og er fremdeles litt) slik. Heldigvis var vi venner i ekstremt mange år før vi ble kjærester så jeg visste jo litt om han, ellers kunne det blitt veldig mye mer vanskelig.

Men vi ville i parterapi begge to, fra tidlig i forholdet. For å lære oss å kommunisere og kanskje dermed ikke ramle ned i dumme feller vi før hadde ramlet nedi med andre. Og det har hjulpet veldig mye!

Nå klarer han å sette ord på følelser og forklare meg hvordan han har det, og hva han er komfortabel eller ukomfortabel med. Han sliter fremdeles med å fortelle meg om negative ting (for eksempel "jeg ble lei meg da du snakket om eksen din" eller "jeg savner deg veldig mye i dag") men er veldig flink til å dele positive ting. 

Vi bor ikke sammen så kommunikasjon er ekstra viktig føler jeg. Når man ikke sees hver dag. Og vi er begge traumatiserte mennesker fra barndommen av, med alt som hører med der. 

Parterapi var virkelig alfa-omega føler jeg. Han er en helt annen person nå enn da vi ble sammen (2,5 år siden omtrent). Men vi går bare annenhver måned. Så det er ikke så ofte.

Anonymkode: 7a2d7...57f

[umAxa]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dessverre synes han at det er veldig ubehagelig å snakke om følelser generelt, så dette går ikke alltid så bra. Det er nok frustrerende for oss begge, men i mitt hode kan man ikke ha et livslangt forhold basert på å feie alt under teppet og late som om ting er bra fordi det er ubehagelig å stå i utfordringer og følelser. Der er vi kanskje ikke helt på nett, noe som skaper usikkerhet fordi måten han oppfører seg på innimellom like gjerne kan tolkes som om han er på vei ut av forholdet. Da er det ikke unaturlig for meg å bli usikker og få et behov for bekreftelse på at dette ikke er tilfelle. Derav uttrykket å trygge meg. Siden så mange i denne tråden oppfatter meg som et uregulert, hysterisk barn, innser jeg jo at det var dårlig forklart av meg innledningsvis. Jeg elsker ham og vil ikke minste ham. Om jeg ikke brydde meg om ham hadde jeg heller ikke brydd meg  om jeg var usikker eller ikke.  

Godt mulig du går litt for hardt inn med temaet, og det skaper motstand hos han.

Det er en sosial fenomen, eller teori som handler om at menn og kvinner snakker ulikt: Når menn skal møtes, så snakker de ikke om seg selv eller hverandre personlig, men ofte om en tredje ting. Denne tingen er gjerne motoren på gressklipperen, blandingsforholdet hjemmebrygget øllen eller fotballkampen forrige helg osv. Hvorfor det er slik er et stort tema i seg selv, men gjennom slike tredje ting samtaler, så finner man litt ut av hvordan man har det på en indirekte, mindre konfontrerende måte. 

Eksempel: Å si til en mann, "Jeg vil møte deg fordi jeg vil vite hvordan du har det", er altså svært konfronterende, og det må nærmest være en slags unnskyldning for at man skal møtes: "Du som kan mye om pizzaovner, kunne du svingt innom og...."

Samtalen derfra kan da naturlig og organisk bevege seg over til mer personlige ting: "Så samles dere ofte for pizzakvelder eller?" og videre til "Er ikke så lett når alle er så mye vekke og opptatt med barnefamilie tilværelsen, savner du også tiden før?"
Og vipps, så har man fått en mann til å snakke om sine følelser, ensomhet og osv.

Om noe av dette var innlysende for deg, så kan det være verdt å prøve en slik tilnærming.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjæresten min var (og er fremdeles litt) slik. Heldigvis var vi venner i ekstremt mange år før vi ble kjærester så jeg visste jo litt om han, ellers kunne det blitt veldig mye mer vanskelig.

Men vi ville i parterapi begge to, fra tidlig i forholdet. For å lære oss å kommunisere og kanskje dermed ikke ramle ned i dumme feller vi før hadde ramlet nedi med andre. Og det har hjulpet veldig mye!

Nå klarer han å sette ord på følelser og forklare meg hvordan han har det, og hva han er komfortabel eller ukomfortabel med. Han sliter fremdeles med å fortelle meg om negative ting (for eksempel "jeg ble lei meg da du snakket om eksen din" eller "jeg savner deg veldig mye i dag") men er veldig flink til å dele positive ting. 

Vi bor ikke sammen så kommunikasjon er ekstra viktig føler jeg. Når man ikke sees hver dag. Og vi er begge traumatiserte mennesker fra barndommen av, med alt som hører med der. 

Parterapi var virkelig alfa-omega føler jeg. Han er en helt annen person nå enn da vi ble sammen (2,5 år siden omtrent). Men vi går bare annenhver måned. Så det er ikke så ofte.

Anonymkode: 7a2d7...57f

Det høres ut som om dere har funnet en god løsning ❤️ Vi bor heller ikke sammen. Det gjør, som du selv sier, at det blir ekstra viktig å ha god kommunikasjon. Det er ingen god følelse når ting blir vanskelig og man gjerne ikke møtes på en uke. Når man ikke har hverdagene sammen daglig så må man bruke den tiden man har til både å kose seg sammen og bli kjent på dypere plan. Det er kjempeutfordrende å finne et passende tidspunkt, man kan ikke ta det i starten av en helg, man må ha det litt hyggelig først. Og heller ikke på slutten, for om det ender opp med litt ugrei stemning så rekker man ikke å rydde opp før man ikke sees på dagevis. 

Anonymkode: 26ad0...1cc

[AnonymBruker]

umAxa skrev (1 time siden):

Godt mulig du går litt for hardt inn med temaet, og det skaper motstand hos han.

Det er en sosial fenomen, eller teori som handler om at menn og kvinner snakker ulikt: Når menn skal møtes, så snakker de ikke om seg selv eller hverandre personlig, men ofte om en tredje ting. Denne tingen er gjerne motoren på gressklipperen, blandingsforholdet hjemmebrygget øllen eller fotballkampen forrige helg osv. Hvorfor det er slik er et stort tema i seg selv, men gjennom slike tredje ting samtaler, så finner man litt ut av hvordan man har det på en indirekte, mindre konfontrerende måte. 

Eksempel: Å si til en mann, "Jeg vil møte deg fordi jeg vil vite hvordan du har det", er altså svært konfronterende, og det må nærmest være en slags unnskyldning for at man skal møtes: "Du som kan mye om pizzaovner, kunne du svingt innom og...."

Samtalen derfra kan da naturlig og organisk bevege seg over til mer personlige ting: "Så samles dere ofte for pizzakvelder eller?" og videre til "Er ikke så lett når alle er så mye vekke og opptatt med barnefamilie tilværelsen, savner du også tiden før?"
Og vipps, så har man fått en mann til å snakke om sine følelser, ensomhet og osv.

Om noe av dette var innlysende for deg, så kan det være verdt å prøve en slik tilnærming.

Smart! Dette skal jeg prøve på min kjæreste😄 

Anonymkode: b1621...401

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Smart! Dette skal jeg prøve på min kjæreste😄 

Anonymkode: b1621...401

Ja det har jeg brukt på kjæresten min. 

Men etter mange timer med psykolog så lærte han å svare om følelser også. Men da responderer han best om man spør mykt. Eksempel "Ja.... Det var helt sikkert veldig vanskelig for deg/Det forstår jeg godt. Hvordan følte du deg da?/Hva følte du da?". Det er helt forferdelig vanskelig å være så myk med noen man vil rive hodet av noen ganger. Men det virker bedre og bedre med tiden.

Anonymkode: 7a2d7...57f

[umAxa]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Smart! Dette skal jeg prøve på min kjæreste😄 

Anonymkode: b1621...401

Husk lommetørkle 🥳

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kjæresten min var (og er fremdeles litt) slik. Heldigvis var vi venner i ekstremt mange år før vi ble kjærester så jeg visste jo litt om han, ellers kunne det blitt veldig mye mer vanskelig.

Men vi ville i parterapi begge to, fra tidlig i forholdet. For å lære oss å kommunisere og kanskje dermed ikke ramle ned i dumme feller vi før hadde ramlet nedi med andre. Og det har hjulpet veldig mye!

Nå klarer han å sette ord på følelser og forklare meg hvordan han har det, og hva han er komfortabel eller ukomfortabel med. Han sliter fremdeles med å fortelle meg om negative ting (for eksempel "jeg ble lei meg da du snakket om eksen din" eller "jeg savner deg veldig mye i dag") men er veldig flink til å dele positive ting. 

Vi bor ikke sammen så kommunikasjon er ekstra viktig føler jeg. Når man ikke sees hver dag. Og vi er begge traumatiserte mennesker fra barndommen av, med alt som hører med der. 

Parterapi var virkelig alfa-omega føler jeg. Han er en helt annen person nå enn da vi ble sammen (2,5 år siden omtrent). Men vi går bare annenhver måned. Så det er ikke så ofte.

Anonymkode: 7a2d7...57f

Du har jo egentlig bare trent mannen din i å snakke på kvinnemåten. Du har fratatt ham muligheten til å kunne holde ting for seg selv, for at du skal føle deg trygg.

Anonymkode: 4252e...949

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du har jo egentlig bare trent mannen din i å snakke på kvinnemåten. Du har fratatt ham muligheten til å kunne holde ting for seg selv, for at du skal føle deg trygg.

Anonymkode: 4252e...949

Nei ikke for min del. For hans del. Han er kjempefornøyd selv. Dette har hjulpet han veldig mye i rollen som forelder også. Han er blitt en bedre far. Barna er tryggere med han også, etter at han ble tryggere på seg selv og i sitt eget følelsesliv. Å begrave alt er ikke en god løsning.

Anonymkode: 7a2d7...57f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei ikke for min del. For hans del. Han er kjempefornøyd selv. Dette har hjulpet han veldig mye i rollen som forelder også. Han er blitt en bedre far. Barna er tryggere med han også, etter at han ble tryggere på seg selv og i sitt eget følelsesliv. Å begrave alt er ikke en god løsning.

Anonymkode: 7a2d7...57f

Jada, du får fortelle deg selv det😉

Anonymkode: 4252e...949