Partner som ikke klarer å snakke om følelser

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er du et barn?

Anonymkode: 4e281...bc3

Er det bare barn som trenger trygghet?

Anonymkode: 26ad0...1cc

[umAxa]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg kommuniserer tydelig hva jeg trenger,

Anonymkode: 26ad0...1cc

Bra at du er flink til å snakke ut hva du trenger, men det jeg jeg spør deg i det store bildet, er om du lytter. Sistnevnte er nok det som utgjør om du er en god til å kommunisere eller ikke.

Ved to anledninger har jeg spurt deg i retning av om du forstår noe av hans utfordringer, vedrørende frykten av såre deg, og at hans redsel er en følelse det også. Begge gangene svarer du ganske kortfattet og i retning av at det er bare han som er er problemet, og derav roten til din følelse av utrygghet.

Sitat

det er han som sliter med å sette ord på egne følelser.

Er han virkelig så mumlende, usammenhengende, stille og unnvikende at han sier og gir deg ingenting, når du spør han om hva du kan gjøre for å betrygge han til å snakke mer om følelser?

Endret tirsdag kl 08:12 av umAxa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er det bare barn som trenger trygghet?

Anonymkode: 26ad0...1cc

Absolutt ikke, men det fremstår som at du regulerer følelser som om du var et barn.

Anonymkode: 4e281...bc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Absolutt ikke, men det fremstår som at du regulerer følelser som om du var et barn.

Anonymkode: 4e281...bc3

Det er også min oppfatning. Tror problemet her er at ts projiserer. Hun klarer ikke å regulere sine egne følelser og tolker reaksjoner mannen har overfor hennes crazyness som at han er følelsesmessig innesluttet. Kan være jeg snakker litt med bias her men jeg selv har erfaring med ei som er 40 år + som kan oppføre seg som et barn når hun føler seg stresset.  Dvs. sliter med å sette ord på følelser og samtidig sier at jeg er avstumpet følelsesmessig pga. jeg ikke leser tanker. Ganske så utbredt problematikk i heteroseksuelle parforhold.

 

Anonymkode: 5d4d6...665

[umAxa]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det er også min oppfatning. Tror problemet her er at ts projiserer. Hun klarer ikke å regulere sine egne følelser og tolker reaksjoner mannen har overfor hennes crazyness som at han er følelsesmessig innesluttet. Kan være jeg snakker litt med bias her men jeg selv har erfaring med ei som er 40 år + som kan oppføre seg som et barn når hun føler seg stresset.  Dvs. sliter med å sette ord på følelser og samtidig sier at jeg er avstumpet følelsesmessig pga. jeg ikke leser tanker. Ganske så utbredt problematikk i heteroseksuelle parforhold.

 

Anonymkode: 5d4d6...665

Deler dessverre samme inntrykk, basert på manglende svar fra henne om hun forstår sin mann. 

Det ser egentlig ut som hun bare vil ha bekreftelse på at det er mannen som må fikses, og ikke noe de er om sammen om for å løse.

Riktig nok må vi alle fikses på i ny og ne, men jeg finner ikke hint av villighet av henne av det siste nevnte.

Edit: Hun svarte

Endret tirsdag kl 08:13 av umAxa

[AnonymBruker]

umAxa skrev (1 time siden):

Bra at du er flink til å snakke ut hva du trenger, men det jeg jeg spør deg i det store bildet, er om du lytter. Sistnevnte er nok det som utgjør om du er en god til å kommunisere eller ikke.

Ved to anledninger har jeg spurt deg i retning av om du forstår noe av hans utfordringer, vedrørende frykten av såre deg, og at hans redsel er en følelse det også. Begge gangene svarer du ganske kortfattet og i retning av at det er bare han som er er problemet, og derav roten til din følelse av utrygghet.

Er han virkelig så mumlende, sammenhengende, stille og unnvikende at han sier ingenting, når du spør han om hva du kan gjøre for å betrygge han til å snakke mer om følelser?

Jeg beklager om jeg ikke svarte på spørsmålet ditt, det var ikke meningen. Jeg forstår absolutt frykten hans, og ønsker å trygge ham på at han ikke har noe å frykte ved å dele følelsene sine med meg Det har jeg også sagt til ham, og når han har sagt noe tidligere har jeg tatt imot dem rolig og etter beste evne. Når han sier at han ikke vil si noe hverken om hva han trenger eller hva han tenker, så kan jeg ikke tvinge ham. Da er det selvsagt lett at jeg fanges i egen usikkerhet når jeg ikke evner å få ham i tale. Det er ikke til å unngå å ikke krisemaksimere hva han tenker om han synes det er så skummelt å si det høyt at han ikke tør å si det. Det handler nok om et underliggende kontrollbehov hos oss begge som utarter seg veldig ulikt, noe som skaper stor frustrasjon, spesielt for meg som ønsker og trenger at man kan snakke om ting i et forhold. Jeg er ikke et barn, men jeg kan selvsagt reagere emosjonelt. Det er vanskelig å unngå når usikkerheten blir for stor. 

Anonymkode: 26ad0...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er også min oppfatning. Tror problemet her er at ts projiserer. Hun klarer ikke å regulere sine egne følelser og tolker reaksjoner mannen har overfor hennes crazyness som at han er følelsesmessig innesluttet. Kan være jeg snakker litt med bias her men jeg selv har erfaring med ei som er 40 år + som kan oppføre seg som et barn når hun føler seg stresset.  Dvs. sliter med å sette ord på følelser og samtidig sier at jeg er avstumpet følelsesmessig pga. jeg ikke leser tanker. Ganske så utbredt problematikk i heteroseksuelle parforhold.

 

Anonymkode: 5d4d6...665

Jeg skjønner hva du mener, men jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen din.

Anonymkode: 26ad0...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har spurt, men får ikke svar... 

Anonymkode: 26ad0...1cc

Eksen min er sånn. Det ble utrolig vanskelig til slutt. Saken er at han føler at når andre er lei seg for noe han har gjort, så er det kritikk av han når de vil snakke om det. Han er bare ikke vant med å støtte andre om han må tenke kritisk over noe som han selv har gjort. Men han kan snakke om alt stygge andre har gjort. 

Vet ikke om fyren din er sånn, men mange folk som ikke kan snakke om følelser, er Kansje ikke så nyskjerrig på hva du føler fordi de bryr seg ikke. De tenker nok mest på hva de selv føler. Desverre. 

Anonymkode: b827e...1de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har spurt, men får ikke svar... 

Anonymkode: 26ad0...1cc

Tenk om svaret er at han ikke vil at du skal vite hva han føler og tenker da? Kansje han blir trygget av å ha denne infoen for seg selv? Spør! 

Anonymkode: b827e...1de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tenk om svaret er at han ikke vil at du skal vite hva han føler og tenker da? Kansje han blir trygget av å ha denne infoen for seg selv? Spør! 

Anonymkode: b827e...1de

Det kan selvsagt hende. Men er det ikke vanlig å dele følelser rundt ting som er vanskelige i et forhold? Hvordan kan man bygge noe solid for fremtiden om man skal være redd for å dele hva man tenker og føler om ting?

Anonymkode: 26ad0...1cc

[AnonymBruker]

umAxa skrev (19 timer siden):

Dette er jo frykt, og frykt er en følelse - så her snakker han faktisk om følelsene sine med deg.

Du/dere må utrede dette punktet før dere kan gå videre.

Du må huske at det kun er kvinnenes følelser i et forhold som er relevante, og det kun er de som skal trygges og hensyntas 😉 

Anonymkode: 4252e...949

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg beklager om jeg ikke svarte på spørsmålet ditt, det var ikke meningen. Jeg forstår absolutt frykten hans, og ønsker å trygge ham på at han ikke har noe å frykte ved å dele følelsene sine med meg Det har jeg også sagt til ham, og når han har sagt noe tidligere har jeg tatt imot dem rolig og etter beste evne. Når han sier at han ikke vil si noe hverken om hva han trenger eller hva han tenker, så kan jeg ikke tvinge ham. Da er det selvsagt lett at jeg fanges i egen usikkerhet når jeg ikke evner å få ham i tale. Det er ikke til å unngå å ikke krisemaksimere hva han tenker om han synes det er så skummelt å si det høyt at han ikke tør å si det. Det handler nok om et underliggende kontrollbehov hos oss begge som utarter seg veldig ulikt, noe som skaper stor frustrasjon, spesielt for meg som ønsker og trenger at man kan snakke om ting i et forhold. Jeg er ikke et barn, men jeg kan selvsagt reagere emosjonelt. Det er vanskelig å unngå når usikkerheten blir for stor. 

Anonymkode: 26ad0...1cc

Hva er det du er så sabla usikker på...? Hva er det du som voksent menneske behøver å trygges på hele tiden...?

Anonymkode: 4252e...949

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hva er det du er så sabla usikker på...? Hva er det du som voksent menneske behøver å trygges på hele tiden...?

Anonymkode: 4252e...949

Jeg blir usikker pga hans oppførsel. Det er vanskelig å tro på at han er all-in og ikke går når ting blir vanskelig når jeg opplever at han ikke vil dele egne følelser og dermed ikke slipper meg helt innpå. Er det unormalt og for mye å forvente?

Anonymkode: 26ad0...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du må huske at det kun er kvinnenes følelser i et forhold som er relevante, og det kun er de som skal trygges og hensyntas 😉 

Anonymkode: 4252e...949

Overhodet ikke. Jeg prøver så godt jeg kan men kommer ingen vei.

Anonymkode: 26ad0...1cc

[AnonymBruker]

Du tenker at det er din måte å være på som er den rette. Du har en partner som du vil forandre på fordi du trenger det. Hvis han er stille,blir du usikker og lurer på hva han tenker. Altså,jeg hadde klikka! Du er jo egoistisk og skal forme han slik du vil. Du må ha aksept for at folk er forskjellig. Jeg heller bøtter ikke ut av meg med alt som foregår på innsiden. Det å spørre om" hva tenker du på"? HELE tiden hadde gjort at jeg hadde dratt min vei.Hvis han vil dele noe med deg,så gjør han det. Hvis ikke,så ha respekt for at han ikke vrenger sjela si for deg. Du virker emosjonelt tappende og respektløs

Anonymkode: 94caa...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Overhodet ikke. Jeg prøver så godt jeg kan men kommer ingen vei.

Anonymkode: 26ad0...1cc

Hva er du egentlig på jakt etter? Hva er ditt drømmescenario med han deler sine følelser. Kan du beskriv slik du ønsker han skal gjøre. Jeg er oppriktig interessert pga. kona mi tar opp dette med jevne mellomrom og jeg blir like paff hver gang. Har selv gått til psykolog og hørt podcaster som fokuserer på å finne løsninger på angstfulle og avvikende tilknytnings mønster og har kommet til den konklusjonen at det er kanskje ikke jeg som er problemet. Så fortell hvordan skal vi følelsemessige avstumpete tilnærme oss dere som har alt slikt på G?

Anonymkode: 5d4d6...665

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg blir usikker pga hans oppførsel. Det er vanskelig å tro på at han er all-in og ikke går når ting blir vanskelig når jeg opplever at han ikke vil dele egne følelser og dermed ikke slipper meg helt innpå. Er det unormalt og for mye å forvente?

Anonymkode: 26ad0...1cc

Ja, det er altfor mye å forvente at han skal dele alt av sitt indre liv til deg, når han ikke har behov for det. Det høres jo ut som du har mer enn nok med ditt eget indre liv, og burde fokusere på det. Ikke ansvarliggjør mannen din fordi du ikke klarer å regulere deg selv.

Anonymkode: 4252e...949

[AnonymBruker]

Herregud så selvsentrert folk i tråden er. Han har vanskeligheter med å snakke om følelser, og det eneste du/dere tenker på er hvordan dette plager deg?

Anonymkode: 5cc41...967

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Samme problem her. Han er en fantastisk fyr, men kommer veldig til kort når det gjelder følelser - både egne og andres. Verst er det at han er så dårlig på å trøste barna, men jeg savner også virkelig å få trøst når jeg er lei meg, ikke bare en liste med forslag til praktiske løsninger 😑

Vi går i parterapi til familievernkontoret, og det vil jeg virkelig anbefale. Vi har også gått på emosjonsfokusert foreldreveiledning i regi av kommunen - det var veldig bra, og nå ser han iallfall bedre selv når han ikke klarer å møte barnas vanskelige følelser og gjør vondt verre med å bli sint fordi at de er lei seg over «bagateller».

Og bare for å ha det sagt: jeg er ikke bare enkel å leve med jeg heller, og jeg har også lært mye om meg selv i parterapi og foreldreveiledning, så mannen er også enig i at dette er gode investeringer 😅

Anonymkode: 861df...599

Dette var trist å lese... Tydelig at han ikke har lært det, og fått omsorg selv...

Det kan læres om han er villig til å jobbe med seg selv. Vondt og vanskelig 💔 Må være veldig vondt for han selv også. 

Anonymkode: ea253...ec5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Du må huske at det kun er kvinnenes følelser i et forhold som er relevante, og det kun er de som skal trygges og hensyntas 😉 

Anonymkode: 4252e...949

Regner med dette er en spøk...Håper ihvertfall det.

Anonymkode: ea253...ec5