Om store barn og romfordeling

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er en helt ustresset forelder, som er biologisk forelder til nevnte 18-åring. Slike situasjoner kan oppstå uten sure stemødre involvert også, vet du. Min 18-åring har fått en stemor nå, og hun er helt super. Så vet du det også. 

Anonymkode: 75ca4...c07

Så 18 åring din har valgt å flytte til far og helt ny stemor, og har ikke brukt eget rom hos deg på mange måneder. 

Og nå føler du for hevn. 

Rådet mitt står; bare ro deg ned... så lenge yngste er fornøyd. 

Anonymkode: 75f8a...289

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så 18 åring din har valgt å flytte til far og helt ny stemor, og har ikke brukt eget rom hos deg på mange måneder. 

Og nå føler du for hevn. 

Rådet mitt står; bare ro deg ned... så lenge yngste er fornøyd. 

Anonymkode: 75f8a...289

Hvordan i all verden greide du å komme til den konklusjonen? 
 

 

 

Anonymkode: afb64...f9b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er på tide😀 

Anonymkode: 0ae61...08f

[Grønnastar]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvor lang tid bør det gå før jeg antyder at yngste bør få eldstes rom?

Du skal ikke antyde, den biologiske forelderen til 18-åringen skal ha en voksen samtale med vedkommende der momentene i HI presenteres, og 18-åring får vite om hva som kommer til å skje. 

[AnonymBruker]

Men altså, det er jo bare å si ifra til 18-åringen at siden hn ikke bor fast hos dere så må barnet som bor der på fulltid få det største rommet nå.

Det er jo til syvende og sist de voksnes hus og de som bestemmer.

Jeg vokste opp med at vi byttet rom hjemme hvert 5. år så alle fikk ha det største rommet. Det var foreldrene våre som bestemte det selv om det var "våre" rom. Ingen sure miner over det. 

Anonymkode: c6eaf...3c7

[viren]

Jeg hadde ikke ventet, dette kommer ikke eldste til å tenke på selv. Da jeg flyttet hjemmefra og min mor etterhvert nevnte at jeg kanskje kunne ha det minste rommet, var det helt åpenbart for meg at husets største soverom selvsagt ikke skulle stå tomt. Jeg levde mitt eget liv og hadde ikke ofret romfordelingen en tanke frem til da, hadde hun ikke sagt noe hadde det garantert gått så mange år før jeg tenkte tanken at søsken hadde vært utflyttet, de også 😂

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.4.2025 den 17.39):

Vi har tre barn som tilhører husstanden vår. Eldste er nå 18 år, og har valgt å bosette seg hos forelder 2. Det er ikke noe drama involvert, men forelder 2 har ikke yngre barn, og eldste får egen stue og eget bad der. Stor frihet, og jeg ville valgt det samme selv om jeg var 18 år. Det er nå seks mnd siden eldste tok dette valget, og eldste har nå ikke vært på sitt rom her i huset på flere måneder. Eldste er på «besøk» her stadig vekk, spiser middag og er sammen med oss, men ikke innom rommet sitt. Eldste har ikke tatt med seg tingene sine, alt er slik det ble forlatt og støver ned. 
 

Yngste har et rom som er omtrent 1/3 av størrelsen til eldstes rom. Planen har hele tiden vært at yngste skal få overta eldstes rom når eldste flytter ut for å studere etter vgs. Dette vet eldste om. 
 

Hvor lang tid bør det gå før jeg antyder at yngste bør få eldstes rom? Jeg hadde håpet at eldste skulle antyde dette selv, men det har ikke skjedd til nå. Eldste skal selvsagt alltid få ha sine saker her, alltid tak over hodet og alltid føle seg velkommen, men det føles ganske så urettferdig mot yngste at husets største og beste soverom står ubrukt mens yngste må bo på husets minste rom. Jeg tenker å evt bytte om på de to rommene, og at eldste kunne fått pusset opp yngstes rom hvis eldste ønsker det. Hva tenker dere? 

Anonymkode: 75ca4...c07

Bytt n å. 

Anonymkode: fad4e...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.4.2025 den 17.59):

Det er på overtid, bytt rom med en gang. 

"Vi skjønner godt at du vil bo hos pappa, det må være deilig å ha så god plass. Som du vet har vi snakket om rombytte når du begynner å studere, men i og med at du har flyttet ut allerede så tenker vi det er på tide at vi bytter rommene nå. Du har jo ikke brukt rommet ditt på mange måneder, og  da er det mulighet for lillebroren din å få litt bedre plass. Har du en dag det passer for deg at vi går gjennom hva du vil beholde, og får flyttet om? Du får selvsagt fortsatt ha rom her, og du er velkommen hjem når som helst. Vi pusser opp rommet til X slik du vil ha det, så står det alltid klart for deg når du ønsker."  

Anonymkode: 381de...296

Rull in du da! Slutt å koseprate med store 18åringer. Hun har flyttet!!! Si nå bor du ikke her- da er ditt rom barnet som bor her sitt nå! 

Anonymkode: fad4e...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.4.2025 den 18.18):

Du må snakke med ungdommen din, TS. 

Hvordan skal vi forvente at ungdommene tør å prate med oss om såre ting i forhold til skilte foreldre, dersom vi selv ikke er i stand til å ta samtalene? Av og til er vi skilte foreldre så redde for å si noe om det såre, fordi vi tror vi skaper noe vondt ved å tråkke borti. Vi gjør ikke det, derimot åpner vi opp for at det er lov å si hva man føler og tenker. Kanskje kan en avklaring på sånn "flyttet/uten å ha flyttet" fjerne noen kg fra ungdommens skuldre også, som kanskje går og føler på at det er vanskelig å si høyt. Ingen vet, derfor er samtale så viktig.

"Du, kunne vi tatt en prat? Jeg skjønner godt at du vil bo et sted, det må være stress å dra frem og tilbake når du er blitt så stor. Jeg legger merke til at du ikke har overnattet/brukt rommet ditt her de siste månedene. Hvordan ønsker du å ha det her hjemme hos oss fremover? Jeg spør fordi lillebroren din veldig gjerne kunne tenkt seg litt mer plass, og rommet ditt står ubrukt. Det er litt vanskelig tema for meg, for jeg ønsker ikke at det skal være sårt for deg, samtidig så må jeg tenke på lillebrors behov også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre i forhold til rommene, men det er viktig for meg at dere begges behov er ivaretatt og at ingen føler seg valgt bort. Hverken du ved å bytte rom, eller lillebror ved å ha et lite rom når det står et stort ubrukt. Hvis du ønsker å være her en del så beholder du selvsagt rommet ditt til du skal studere, slik avtalen er. Men hvis du ikke tenker å være her så mye, så kan kanskje du og lillebror bytte rom? Jeg vil høre litt hvilke tanker du har. Det er helt greit om du har valgt å flytte til pappa, selv om du ikke har brukt de ordene, jeg tåler det godt, og du trenger ikke være redd for at jeg skal føle meg valgt bort. Det er derimot viktig for meg at du alltid har en base her, og du er alltid velkommen, og jeg håper vi sammen kan finne ut av hvordan du vil ha det og hvordan vi skal gjøre det med rommene. Så vet du at ingenting er skrevet i stein, endrer du mening om noen måneder og vil bo mer her er du hjertlig velkommen, så finner vi alltids en praktisk løsning da også."

Anonymkode: 381de...296

Nei nei nei! Altfor pusete! La 18åringen få konsekvenser! Har hun flyttet hit hun INGEN krav på et rom hos mor og ett his far! Makan! Ikke rart unge folk er skjøre som glass!!

Anonymkode: fad4e...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Rull in du da! Slutt å koseprate med store 18åringer. Hun har flyttet!!! Si nå bor du ikke her- da er ditt rom barnet som bor her sitt nå! 

Anonymkode: fad4e...950

Rull selv du.

Anonymkode: 381de...296

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort det enkelt, sagt at nå har du testet ut å bo hos forelder 2 i seks måneder, hvordan synes du det går? Sagt noe om at jeg synes det er veldig fint at du er ofte innom her, ellers ville jeg savnet deg veldig.  Hvis ungdommen sier det går fint og ser for seg å fortsette med denne ordningen fremover, så hadde jeg sagt at det er greit å vite, for nå står det største soverommet nesten ubrukt her. Og jeg tenker da dere kan bytte rom, så har du lillerommet her, og lillesøsken får mer plass. Du er alltid velkommen her, men vi må være litt praktiske oppi det hele. Du behøver ikke den største plassen i to hjem, når du bruker soverom nesten bare i det ene. 

Altså snakke igjennom det, få ungdommen til å forstå og være enig i logikken. Og alltid holde en dør åpen - hvis du finner ut du vil bo hovedsaklig her igjen, så tar vi en ny prat om romfordelingen. Altså ikke love rommet tilbake, men at du vil sørge for at barnet har det bra hos dere. 

Anonymkode: 879d8...d5a

[Gilja]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei nei nei! Altfor pusete! La 18åringen få konsekvenser! Har hun flyttet hit hun INGEN krav på et rom hos mor og ett his far! Makan! Ikke rart unge folk er skjøre som glass!!

Anonymkode: fad4e...950

Har du glemt å ta medisinen din i dag?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei nei nei! Altfor pusete! La 18åringen få konsekvenser! Har hun flyttet hit hun INGEN krav på et rom hos mor og ett his far! Makan! Ikke rart unge folk er skjøre som glass!!

Anonymkode: fad4e...950

Skjerp deg

Anonymkode: c8dc0...201

[Plutselig_gravid]

AnonymBruker skrev (På 13.4.2025 den 17.39):

Vi har tre barn som tilhører husstanden vår. Eldste er nå 18 år, og har valgt å bosette seg hos forelder 2. Det er ikke noe drama involvert, men forelder 2 har ikke yngre barn, og eldste får egen stue og eget bad der. Stor frihet, og jeg ville valgt det samme selv om jeg var 18 år. Det er nå seks mnd siden eldste tok dette valget, og eldste har nå ikke vært på sitt rom her i huset på flere måneder. Eldste er på «besøk» her stadig vekk, spiser middag og er sammen med oss, men ikke innom rommet sitt. Eldste har ikke tatt med seg tingene sine, alt er slik det ble forlatt og støver ned. 
 

Yngste har et rom som er omtrent 1/3 av størrelsen til eldstes rom. Planen har hele tiden vært at yngste skal få overta eldstes rom når eldste flytter ut for å studere etter vgs. Dette vet eldste om. 
 

Hvor lang tid bør det gå før jeg antyder at yngste bør få eldstes rom? Jeg hadde håpet at eldste skulle antyde dette selv, men det har ikke skjedd til nå. Eldste skal selvsagt alltid få ha sine saker her, alltid tak over hodet og alltid føle seg velkommen, men det føles ganske så urettferdig mot yngste at husets største og beste soverom står ubrukt mens yngste må bo på husets minste rom. Jeg tenker å evt bytte om på de to rommene, og at eldste kunne fått pusset opp yngstes rom hvis eldste ønsker det. Hva tenker dere? 

Anonymkode: 75ca4...c07

Vi har fire barn hvor alle er helsøsken.  Her har det vært de yngste som har hatt behov for de største rommene, ettersom de har flere leker og trenger plass til å leke på. Når de er tenåringer sitter de jo bare å gamer eller prater med hverandre når de har besøk. Jeg er helt enig i at den yngste får det største rommet, og her i huset hadde nok et rombytte skjedd for lenge siden 😊 Jeg skjønner at du trår ekstra forsiktig her siden det er snakk om et stebarn, men i dette tilfelle er det ikke noe å tenke på.