Om store barn og romfordeling

[AnonymBruker]

Vi har tre barn som tilhører husstanden vår. Eldste er nå 18 år, og har valgt å bosette seg hos forelder 2. Det er ikke noe drama involvert, men forelder 2 har ikke yngre barn, og eldste får egen stue og eget bad der. Stor frihet, og jeg ville valgt det samme selv om jeg var 18 år. Det er nå seks mnd siden eldste tok dette valget, og eldste har nå ikke vært på sitt rom her i huset på flere måneder. Eldste er på «besøk» her stadig vekk, spiser middag og er sammen med oss, men ikke innom rommet sitt. Eldste har ikke tatt med seg tingene sine, alt er slik det ble forlatt og støver ned. 
 

Yngste har et rom som er omtrent 1/3 av størrelsen til eldstes rom. Planen har hele tiden vært at yngste skal få overta eldstes rom når eldste flytter ut for å studere etter vgs. Dette vet eldste om. 
 

Hvor lang tid bør det gå før jeg antyder at yngste bør få eldstes rom? Jeg hadde håpet at eldste skulle antyde dette selv, men det har ikke skjedd til nå. Eldste skal selvsagt alltid få ha sine saker her, alltid tak over hodet og alltid føle seg velkommen, men det føles ganske så urettferdig mot yngste at husets største og beste soverom står ubrukt mens yngste må bo på husets minste rom. Jeg tenker å evt bytte om på de to rommene, og at eldste kunne fått pusset opp yngstes rom hvis eldste ønsker det. Hva tenker dere? 

Anonymkode: 75ca4...c07

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er på tide nå. Det bør være uproblematisk å spørre eldste om hen ser for seg å bli boende fast hos forelder 2, og om hen da er enig i at det er rimelig at yngste får oppgradere til det største rommet. Jeg kan ikke se for meg hvilket rasjonelt argument hen kan komme med for å motstride det.

Anonymkode: 9ea1d...541

[Sirah]

På høy tid, kjør på

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker det er på tide nå. Det bør være uproblematisk å spørre eldste om hen ser for seg å bli boende fast hos forelder 2, og om hen da er enig i at det er rimelig at yngste får oppgradere til det største rommet. Jeg kan ikke se for meg hvilket rasjonelt argument hen kan komme med for å motstride det.

Anonymkode: 9ea1d...541

Enig. 
Du kan ikke forvente at en 18-åring skal si dette av seg selv, TS. Du må ta det opp. 

Anonymkode: 979dc...0aa

[Daria]

Jeg ville tenkt at det ville vært naturlig å ta opp - ikke antyde, men klart og åpent - med eldste da han bestemte seg for å flytte. Ingen grunn til at et rom skal stå ubrukt når andre kan ha bedre nytte av det.

[AnonymBruker]

Hadde tatt det opp med eldste og forklart at det blir slik at nestemann får det store rommet. Forklart videre at det betyr ikke at eldste er permanent flyttet ut, men vil få et mindre rom siden han/hun nå bor fast et annet sted. 

Anonymkode: a4aec...f16

[AnonymBruker]

Hvor mye føler yngste på at de ønsker en endring?

Hvor mye føler eldste på å beholde rommet?

Hvor mye føler forelder 2 på å gjøre denne endringen? 

For i denne ligningen er dine følelser og ønsker det minst viktige. 

Anonymkode: 75f8a...289

[AnonymBruker]

Det er på overtid, bytt rom med en gang. 

"Vi skjønner godt at du vil bo hos pappa, det må være deilig å ha så god plass. Som du vet har vi snakket om rombytte når du begynner å studere, men i og med at du har flyttet ut allerede så tenker vi det er på tide at vi bytter rommene nå. Du har jo ikke brukt rommet ditt på mange måneder, og  da er det mulighet for lillebroren din å få litt bedre plass. Har du en dag det passer for deg at vi går gjennom hva du vil beholde, og får flyttet om? Du får selvsagt fortsatt ha rom her, og du er velkommen hjem når som helst. Vi pusser opp rommet til X slik du vil ha det, så står det alltid klart for deg når du ønsker."  

Anonymkode: 381de...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor mye føler yngste på at de ønsker en endring?

Hvor mye føler eldste på å beholde rommet?

Hvor mye føler forelder 2 på å gjøre denne endringen? 

For i denne ligningen er dine følelser og ønsker det minst viktige. 

Anonymkode: 75f8a...289

Slutt da. 

Eldste har valgt å flytte, det er greit, men man kan ikke få stort rom og bad hos den ene, og beholde det største rommet hos den andre i tillegg, når det ikke brukes. Største sine følelser her går ikke over lillesøskens behov. Ungdommene våre har ikke vondt av å tilpasse seg andres behov, og hvis man forklarer så forstår de. Hvis de ikke bruker, og ikke forstår, så er det enda viktigere, for da er det en lærdom som er på høy tid at kommer. Her koster det ikke ungdommen noe heller (i praksis), da det ikke brukes. 

Anonymkode: 381de...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor mye føler yngste på at de ønsker en endring?

Hvor mye føler eldste på å beholde rommet?

Hvor mye føler forelder 2 på å gjøre denne endringen? 

For i denne ligningen er dine følelser og ønsker det minst viktige. 

Anonymkode: 75f8a...289

Har jeg uttrykt at mine følelser og ønsker skal vektlegges? Hvor? 
 

Yngste trenger mer plass, og snakker ofte om at hen gleder seg til å få et større rom «når jeg blir X år» som er når eldste er 20 og startet studietiden. Det har som sagt vært avtalen. 
 

Forelder 2 synes det er helt ok at eldste bor fast der. Forelder 2 har kjøpt enebolig sammen med ny partner, med god plass til eldste. 
 

Eldste har ikke sagt noe om dette, men jeg har heller ikke spurt. Det kan godt hende at eldste vil beholde rommet, jeg vet ikke. I følge alle her burde jeg ikke nøle, men jeg er redd for at eldste skal føle seg uvelkommen eller straffet for at hen har flyttet til forelder 2. 

Er viktig poeng er her at eldste aldri har brukt uttrykket «flyttet». Dermed heller ikke tatt med noen av tingene sine, annet enn de som alltid ble med frem og tilbake. Eldste har sagt at hen ønsker å bo fast på et sted en stund, men det har aldri vært snakket om hvor lang denne stunden skal være. Ordet «flyttet» er det ingen som har brukt før jeg skrev det her nå. Jeg ser det dog som en naturlig utvikling for en 18-åring å ikke flytte frem og tilbake mellom begge foreldre. Samtidig ønsker jeg jo innerst inne at eldste skal bo fast hos meg, og er redd for at jeg signaliserer noe annet ved å gi vekk rommet til yngste. 

Anonymkode: 75ca4...c07

[AnonymBruker]

TS, det kan godt hende at eldste ikke har tenkt tanken, 18 åringer er ofte i eget hode. Eventuelt, så kanskje h*n synes det er litt sårt ovenfor dere, at dere eventuelt skulle føle litt på at h*n både flytter og ikke vil ha rommet sitt heller, på et vis. Det er nok en litt kjip avgjørelse å ta å "velge" den andre, så det kan hende h*n vil tråkke litt forsiktig rundt det..

Anonymkode: 381de...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har jeg uttrykt at mine følelser og ønsker skal vektlegges? Hvor? 
 

Yngste trenger mer plass, og snakker ofte om at hen gleder seg til å få et større rom «når jeg blir X år» som er når eldste er 20 og startet studietiden. Det har som sagt vært avtalen. 
 

Forelder 2 synes det er helt ok at eldste bor fast der. Forelder 2 har kjøpt enebolig sammen med ny partner, med god plass til eldste. 
 

Eldste har ikke sagt noe om dette, men jeg har heller ikke spurt. Det kan godt hende at eldste vil beholde rommet, jeg vet ikke. I følge alle her burde jeg ikke nøle, men jeg er redd for at eldste skal føle seg uvelkommen eller straffet for at hen har flyttet til forelder 2. 

Er viktig poeng er her at eldste aldri har brukt uttrykket «flyttet». Dermed heller ikke tatt med noen av tingene sine, annet enn de som alltid ble med frem og tilbake. Eldste har sagt at hen ønsker å bo fast på et sted en stund, men det har aldri vært snakket om hvor lang denne stunden skal være. Ordet «flyttet» er det ingen som har brukt før jeg skrev det her nå. Jeg ser det dog som en naturlig utvikling for en 18-åring å ikke flytte frem og tilbake mellom begge foreldre. Samtidig ønsker jeg jo innerst inne at eldste skal bo fast hos meg, og er redd for at jeg signaliserer noe annet ved å gi vekk rommet til yngste. 

Anonymkode: 75ca4...c07

Du må snakke med ungdommen din, TS. 

Hvordan skal vi forvente at ungdommene tør å prate med oss om såre ting i forhold til skilte foreldre, dersom vi selv ikke er i stand til å ta samtalene? Av og til er vi skilte foreldre så redde for å si noe om det såre, fordi vi tror vi skaper noe vondt ved å tråkke borti. Vi gjør ikke det, derimot åpner vi opp for at det er lov å si hva man føler og tenker. Kanskje kan en avklaring på sånn "flyttet/uten å ha flyttet" fjerne noen kg fra ungdommens skuldre også, som kanskje går og føler på at det er vanskelig å si høyt. Ingen vet, derfor er samtale så viktig.

"Du, kunne vi tatt en prat? Jeg skjønner godt at du vil bo et sted, det må være stress å dra frem og tilbake når du er blitt så stor. Jeg legger merke til at du ikke har overnattet/brukt rommet ditt her de siste månedene. Hvordan ønsker du å ha det her hjemme hos oss fremover? Jeg spør fordi lillebroren din veldig gjerne kunne tenkt seg litt mer plass, og rommet ditt står ubrukt. Det er litt vanskelig tema for meg, for jeg ønsker ikke at det skal være sårt for deg, samtidig så må jeg tenke på lillebrors behov også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre i forhold til rommene, men det er viktig for meg at dere begges behov er ivaretatt og at ingen føler seg valgt bort. Hverken du ved å bytte rom, eller lillebror ved å ha et lite rom når det står et stort ubrukt. Hvis du ønsker å være her en del så beholder du selvsagt rommet ditt til du skal studere, slik avtalen er. Men hvis du ikke tenker å være her så mye, så kan kanskje du og lillebror bytte rom? Jeg vil høre litt hvilke tanker du har. Det er helt greit om du har valgt å flytte til pappa, selv om du ikke har brukt de ordene, jeg tåler det godt, og du trenger ikke være redd for at jeg skal føle meg valgt bort. Det er derimot viktig for meg at du alltid har en base her, og du er alltid velkommen, og jeg håper vi sammen kan finne ut av hvordan du vil ha det og hvordan vi skal gjøre det med rommene. Så vet du at ingenting er skrevet i stein, endrer du mening om noen måneder og vil bo mer her er du hjertlig velkommen, så finner vi alltids en praktisk løsning da også."

Anonymkode: 381de...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Har jeg uttrykt at mine følelser og ønsker skal vektlegges? Hvor? 
 

Yngste trenger mer plass, og snakker ofte om at hen gleder seg til å få et større rom «når jeg blir X år» som er når eldste er 20 og startet studietiden. Det har som sagt vært avtalen. 
 

Forelder 2 synes det er helt ok at eldste bor fast der. Forelder 2 har kjøpt enebolig sammen med ny partner, med god plass til eldste. 
 

Eldste har ikke sagt noe om dette, men jeg har heller ikke spurt. Det kan godt hende at eldste vil beholde rommet, jeg vet ikke. I følge alle her burde jeg ikke nøle, men jeg er redd for at eldste skal føle seg uvelkommen eller straffet for at hen har flyttet til forelder 2. 

Er viktig poeng er her at eldste aldri har brukt uttrykket «flyttet». Dermed heller ikke tatt med noen av tingene sine, annet enn de som alltid ble med frem og tilbake. Eldste har sagt at hen ønsker å bo fast på et sted en stund, men det har aldri vært snakket om hvor lang denne stunden skal være. Ordet «flyttet» er det ingen som har brukt før jeg skrev det her nå. Jeg ser det dog som en naturlig utvikling for en 18-åring å ikke flytte frem og tilbake mellom begge foreldre. Samtidig ønsker jeg jo innerst inne at eldste skal bo fast hos meg, og er redd for at jeg signaliserer noe annet ved å gi vekk rommet til yngste. 

Anonymkode: 75ca4...c07

Så oppsummert er du stemoren som kompliserer situasjonen. Når alle andre er helt fornøyd med hvordan det er. Inkludert yngste som har noe å glede seg til. 

Stress ned. Virkelig. 

Anonymkode: 75f8a...289

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Du må snakke med ungdommen din, TS. 

Hvordan skal vi forvente at ungdommene tør å prate med oss om såre ting i forhold til skilte foreldre, dersom vi selv ikke er i stand til å ta samtalene? Av og til er vi skilte foreldre så redde for å si noe om det såre, fordi vi tror vi skaper noe vondt ved å tråkke borti. Vi gjør ikke det, derimot åpner vi opp for at det er lov å si hva man føler og tenker. Kanskje kan en avklaring på sånn "flyttet/uten å ha flyttet" fjerne noen kg fra ungdommens skuldre også, som kanskje går og føler på at det er vanskelig å si høyt. Ingen vet, derfor er samtale så viktig.

"Du, kunne vi tatt en prat? Jeg skjønner godt at du vil bo et sted, det må være stress å dra frem og tilbake når du er blitt så stor. Jeg legger merke til at du ikke har overnattet/brukt rommet ditt her de siste månedene. Hvordan ønsker du å ha det her hjemme hos oss fremover? Jeg spør fordi lillebroren din veldig gjerne kunne tenkt seg litt mer plass, og rommet ditt står ubrukt. Det er litt vanskelig tema for meg, for jeg ønsker ikke at det skal være sårt for deg, samtidig så må jeg tenke på lillebrors behov også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre i forhold til rommene, men det er viktig for meg at dere begges behov er ivaretatt og at ingen føler seg valgt bort. Hverken du ved å bytte rom, eller lillebror ved å ha et lite rom når det står et stort ubrukt. Hvis du ønsker å være her en del så beholder du selvsagt rommet ditt til du skal studere, slik avtalen er. Men hvis du ikke tenker å være her så mye, så kan kanskje du og lillebror bytte rom? Jeg vil høre litt hvilke tanker du har. Det er helt greit om du har valgt å flytte til pappa, selv om du ikke har brukt de ordene, jeg tåler det godt, og du trenger ikke være redd for at jeg skal føle meg valgt bort. Det er derimot viktig for meg at du alltid har en base her, og du er alltid velkommen, og jeg håper vi sammen kan finne ut av hvordan du vil ha det og hvordan vi skal gjøre det med rommene. Så vet du at ingenting er skrevet i stein, endrer du mening om noen måneder og vil bo mer her er du hjertlig velkommen, så finner vi alltids en praktisk løsning da også."

Anonymkode: 381de...296

Dette!

Anonymkode: d1b39...03c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har tre barn som tilhører husstanden vår. Eldste er nå 18 år, og har valgt å bosette seg hos forelder 2. Det er ikke noe drama involvert, men forelder 2 har ikke yngre barn, og eldste får egen stue og eget bad der. Stor frihet, og jeg ville valgt det samme selv om jeg var 18 år. Det er nå seks mnd siden eldste tok dette valget, og eldste har nå ikke vært på sitt rom her i huset på flere måneder. Eldste er på «besøk» her stadig vekk, spiser middag og er sammen med oss, men ikke innom rommet sitt. Eldste har ikke tatt med seg tingene sine, alt er slik det ble forlatt og støver ned. 
 

Yngste har et rom som er omtrent 1/3 av størrelsen til eldstes rom. Planen har hele tiden vært at yngste skal få overta eldstes rom når eldste flytter ut for å studere etter vgs. Dette vet eldste om. 
 

Hvor lang tid bør det gå før jeg antyder at yngste bør få eldstes rom? Jeg hadde håpet at eldste skulle antyde dette selv, men det har ikke skjedd til nå. Eldste skal selvsagt alltid få ha sine saker her, alltid tak over hodet og alltid føle seg velkommen, men det føles ganske så urettferdig mot yngste at husets største og beste soverom står ubrukt mens yngste må bo på husets minste rom. Jeg tenker å evt bytte om på de to rommene, og at eldste kunne fått pusset opp yngstes rom hvis eldste ønsker det. Hva tenker dere? 

Anonymkode: 75ca4...c07

Dette kan dere ta opp nå i påsken og endre allerede i påsken. Får eldste yngstes rom, så har hen fortsatt et sted å ha sine ting, og et sted å overnatte om hen vil. 
Å male rommet i en nøytral farge og gjøre det nytt er og fint mulig. Om ikke eldste bor der så må rommet og kunne brukes til evt. gjester. 

Anonymkode: 95ec9...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Så oppsummert er du stemoren som kompliserer situasjonen. Når alle andre er helt fornøyd med hvordan det er. Inkludert yngste som har noe å glede seg til. 

Stress ned. Virkelig. 

Anonymkode: 75f8a...289

Jeg er en helt ustresset forelder, som er biologisk forelder til nevnte 18-åring. Slike situasjoner kan oppstå uten sure stemødre involvert også, vet du. Min 18-åring har fått en stemor nå, og hun er helt super. Så vet du det også. 

Anonymkode: 75ca4...c07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Du må snakke med ungdommen din, TS. 

Hvordan skal vi forvente at ungdommene tør å prate med oss om såre ting i forhold til skilte foreldre, dersom vi selv ikke er i stand til å ta samtalene? Av og til er vi skilte foreldre så redde for å si noe om det såre, fordi vi tror vi skaper noe vondt ved å tråkke borti. Vi gjør ikke det, derimot åpner vi opp for at det er lov å si hva man føler og tenker. Kanskje kan en avklaring på sånn "flyttet/uten å ha flyttet" fjerne noen kg fra ungdommens skuldre også, som kanskje går og føler på at det er vanskelig å si høyt. Ingen vet, derfor er samtale så viktig.

"Du, kunne vi tatt en prat? Jeg skjønner godt at du vil bo et sted, det må være stress å dra frem og tilbake når du er blitt så stor. Jeg legger merke til at du ikke har overnattet/brukt rommet ditt her de siste månedene. Hvordan ønsker du å ha det her hjemme hos oss fremover? Jeg spør fordi lillebroren din veldig gjerne kunne tenkt seg litt mer plass, og rommet ditt står ubrukt. Det er litt vanskelig tema for meg, for jeg ønsker ikke at det skal være sårt for deg, samtidig så må jeg tenke på lillebrors behov også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre i forhold til rommene, men det er viktig for meg at dere begges behov er ivaretatt og at ingen føler seg valgt bort. Hverken du ved å bytte rom, eller lillebror ved å ha et lite rom når det står et stort ubrukt. Hvis du ønsker å være her en del så beholder du selvsagt rommet ditt til du skal studere, slik avtalen er. Men hvis du ikke tenker å være her så mye, så kan kanskje du og lillebror bytte rom? Jeg vil høre litt hvilke tanker du har. Det er helt greit om du har valgt å flytte til pappa, selv om du ikke har brukt de ordene, jeg tåler det godt, og du trenger ikke være redd for at jeg skal føle meg valgt bort. Det er derimot viktig for meg at du alltid har en base her, og du er alltid velkommen, og jeg håper vi sammen kan finne ut av hvordan du vil ha det og hvordan vi skal gjøre det med rommene. Så vet du at ingenting er skrevet i stein, endrer du mening om noen måneder og vil bo mer her er du hjertlig velkommen, så finner vi alltids en praktisk løsning da også."

Anonymkode: 381de...296

Takk for et veldig godt og velskrevet forslag! Jeg liker å tro at jeg alltid har snakket mye med alle mine barn, men akkurat denne situasjonen ønsker jeg ikke å komplisere på noe vis. Dermed blir jeg nølende. Jeg ønsker ikke å tråkke eldste på tærne, jeg vet at det satt langt inne å ikke bo hos meg lenger. Det er nok derfor dette er en «midlertidig løsning» slik at hen skal slippe å kjenne følelsen av å ha flyttet fra meg. Til nå har eldste unngått temaet, men jeg kjenner at det begynner å bli på tide. Jeg har ikke gjort rent på det rommet på årevis nå, det har eldste gjort selv, men nå støver det ned og jeg vet jo at yngste virkelig trenger mer plass. Dermed går jeg litt rundt og tenker på det. 

Anonymkode: 75ca4...c07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for et veldig godt og velskrevet forslag! Jeg liker å tro at jeg alltid har snakket mye med alle mine barn, men akkurat denne situasjonen ønsker jeg ikke å komplisere på noe vis. Dermed blir jeg nølende. Jeg ønsker ikke å tråkke eldste på tærne, jeg vet at det satt langt inne å ikke bo hos meg lenger. Det er nok derfor dette er en «midlertidig løsning» slik at hen skal slippe å kjenne følelsen av å ha flyttet fra meg. Til nå har eldste unngått temaet, men jeg kjenner at det begynner å bli på tide. Jeg har ikke gjort rent på det rommet på årevis nå, det har eldste gjort selv, men nå støver det ned og jeg vet jo at yngste virkelig trenger mer plass. Dermed går jeg litt rundt og tenker på det. 

Anonymkode: 75ca4...c07

Jeg skjønner deg veldig godt. 

Jeg tror ikke du kompliserer ved å prate om det, men heller at du kanskje lander noe som er godt for alle sammen å få landet. Eldste kjenner nok på det, at h*n har flyttet uten å ha flyttet. Kanskje var det fint at det skjedde så diffust, men jeg tror h*n trenger å høre fra deg at det er greit. Kanskje vil h*n samle tingene sine mer et sted også, men går og føler litt rundt temaet slik som deg. Ofte er slike samtaler, som vi gruer oss til, de som stikker litt hull på en byll. Avklaringer kan være godt, også på såre ting, for sårt er det jo fra før. Å vite hvor man har hverandre, hva man tenker, og ha en felles forståelse oppleves nok mer helende.H*n skal jo ikke flytte mer fra deg, og du har jo fortsatt et rom til h*n. Dere omgås ofte, og det fungerer i praksis. Vis det, at dette er ikke dramatisk, og at du som voksen står stødig og tåler det. 

Ønsker deg lykke til, har full tro på at dette ordner seg fint for dere.

Anonymkode: 381de...296

[Daria]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for et veldig godt og velskrevet forslag! Jeg liker å tro at jeg alltid har snakket mye med alle mine barn, men akkurat denne situasjonen ønsker jeg ikke å komplisere på noe vis. Dermed blir jeg nølende. Jeg ønsker ikke å tråkke eldste på tærne, jeg vet at det satt langt inne å ikke bo hos meg lenger. Det er nok derfor dette er en «midlertidig løsning» slik at hen skal slippe å kjenne følelsen av å ha flyttet fra meg. Til nå har eldste unngått temaet, men jeg kjenner at det begynner å bli på tide. Jeg har ikke gjort rent på det rommet på årevis nå, det har eldste gjort selv, men nå støver det ned og jeg vet jo at yngste virkelig trenger mer plass. Dermed går jeg litt rundt og tenker på det. 

Anonymkode: 75ca4...c07

Jeg flyttet fra mor til far da jeg gikk på videregående og hadde dårlig samvittighet for det. Fordi det var vanskelig å ta opp,  fortsatte jeg annenhver helg-samvær hele videregående selv om det var slitsomt og upraktisk. Er det noe jeg hadde ønsket meg, var det at moren min hadde tatt initiativ til å snakke om det, en "du er alltid velkommen, men ilke føl at du må MÅ"-variant. Det er ikke gitt at du gjør ting mindre vanskelig for tenåringen ved å ikke bringe det på bane.

[AnonymBruker]

Syns det høres helt ok ut og det syns nok sikkert 18 åringen også. 

Anonymkode: 0a71f...0c1