Å miste håret etter cellegift

[AnonymBruker]

Interessert i å høre andres erfaringer ift det å miste håret. Jeg vet jo at det kommer til å falle av, men tror ikke helt at jeg har akseptert det enda. Er nå snart tre uker etter cellegift, og nå kan jeg dra ut masse hår. Det gjør meg rett og slett uvel. På mandag skal jeg gjøre kort prosess og ta alt og få parykken på. Men fy søren, denne bøygen er vond å komme igjennom. 😢

Anonymkode: 83cbf...8ea

[AnonymBruker]

For meg var det å miste håret den største utfordringen etter det å ha fått en alvorlig diagnose. 
 

Jeg bokstavelig talt kammet av meg alt håret. 
 

Selv om hår er uvesentlig i det store bildet, var det en stor del av meg og min identitet. Jeg klarte ikke bevege meg utendørs. Jeg var redd for å treffe bekjente. Ville ikke skille meg ut. 
 

Det er en stor ekstrabelastning å miste håret. Det må man bare innse. Heldigvis er parykk et godt hjelpemiddel. Den fikk meg ut døra. 

Jeg har ikke noen trøstende ord, utover at jeg vet hvordan du har det. Det er beintøft. 

Men det er du også. Hold ut. Håper du er en av dem som blir kvitt sykdommen! 

Anonymkode: 2ca33...331

[AnonymBruker]

Jeg mistet håret mitt etter cellegift for ca 2 år siden. Ca 2-2,5 uke etter første kur begynte håret å løsne og jeg kunne dra ut mye av håret. Jeg husker det var veldig sårt og vanskelig, og jeg slet med å forholde meg til at jeg skulle miste håret. Jeg tok derfor håret opp i en dott og hverken vasket eller gredde håret på en uke. Høres sikkert rart ut for de fleste, men jeg tror de som står i det selv forstår det. Jeg fikk så smerter i hodebunnen og innså at jeg bare måtte fjerne det, og gjorde det ca 4 uker etter første kur. Jeg klarte ikke gjøre det selv, så min mann gjorde det for meg.

Jeg vil ikke pynte på sannheten, så jeg sier det rett ut... Jeg synes at å miste håret var ekstremt tøft. Jeg gråt mye og klarte ikke se meg i speilet uten lue på flere dager. Man kan tenke at det er en bagatell når man har fått en alvorlig diagnose, men håret betyr mye for de fleste. 

Jeg hadde også parykk, og det gjorde at jeg kunne se "frisk" ut. Jeg ble etterhvert god venn med parykken, og brukte den hver gang jeg gikk utenfor døren. Det var et fantastisk hjelpemiddel. Hjemme brukte jeg stort sett lue. 

Sender deg en varm klem og styrke til å komme deg gjennom denne tøffe tiden ❤️

Anonymkode: 417ab...135

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

For meg var det å miste håret den største utfordringen etter det å ha fått en alvorlig diagnose. 
 

Jeg bokstavelig talt kammet av meg alt håret. 
 

Selv om hår er uvesentlig i det store bildet, var det en stor del av meg og min identitet. Jeg klarte ikke bevege meg utendørs. Jeg var redd for å treffe bekjente. Ville ikke skille meg ut. 
 

Det er en stor ekstrabelastning å miste håret. Det må man bare innse. Heldigvis er parykk et godt hjelpemiddel. Den fikk meg ut døra. 

Jeg har ikke noen trøstende ord, utover at jeg vet hvordan du har det. Det er beintøft. 

Men det er du også. Hold ut. Håper du er en av dem som blir kvitt sykdommen! 

Anonymkode: 2ca33...331

Tusen takk for godt svar ❤️ Det du skriver er så sant så sant. Det er så brutalt , selv om folk sier at det er jo bare hår, det vokser ut igjen osv. Akkurat nå hjelper ikke det dessverre. Jeg blir heldigvis frisk av dette, og det er jeg selvfølgelig evig takknemlig for. 

Anonymkode: 83cbf...8ea

[AnonymBruker]

God klem til deg!

Min erfaring med å miste håret var motsatt. Jeg trodde det skulle bli veldig vanskelig å miste håret, hadde hatt langt hår hele mitt voksne liv og aldri sett meg selv uten. Men det gikk forbausende bra, så fort det første sjokket hadde lagt seg. Gikk etterhvert uten lue mesteparten av tiden, men satte på meg noe på hodet hvis jeg ville unngå oppmerksomhet. Var også nøye på å bruke store øreringer og litt leppestift for å unngå å bare se syk og blek ut  

Fire år siden diagnose nå, håret har vokst ut igjen men jeg har holdt på kort sveis fordi jeg kler det bedre.

Må presisere at det slett ikke er sikkert jeg hadde tatt det så rolig hvis det var snakk om permanent hårtap! Da hadde jeg nok fått det tøffere. Men i og med at det var forbigående tok jeg det mer som en interessant erfaring.

Anonymkode: ae99f...9e5

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var vanskelig å miste håret. Hårtapet kommer veldig fort etter første kur. Jeg følte meg veldig sårbar fordi alle kunne se at jeg hadde kreft. Det var før jeg hadde akseptert det. Så jeg måtte trekke pusten og bite tenna sammen.

Jeg hadde selvsagt parykk. Men de er så ubehagelige. Og ikke minst vanskelig å få til å sitte rett. 

Anonymkode: 420e3...6c7

[AnonymBruker]

En stor takk til alle dere fine, sterke damer som har delt erfaringer 🙏❤️ Det er godt å vite at jeg ikke er alene om disse vanskelige følelsene knyttet til håret. Som om ikke kreft og behandling er nok i seg selv, kommer dette på toppen av alt, og en føler seg så innmari sårbar når en får dette «kreft preget» over seg. 

Anonymkode: 83cbf...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg mistet håret mitt etter cellegift for ca 2 år siden. Ca 2-2,5 uke etter første kur begynte håret å løsne og jeg kunne dra ut mye av håret. Jeg husker det var veldig sårt og vanskelig, og jeg slet med å forholde meg til at jeg skulle miste håret. Jeg tok derfor håret opp i en dott og hverken vasket eller gredde håret på en uke. Høres sikkert rart ut for de fleste, men jeg tror de som står i det selv forstår det. Jeg fikk så smerter i hodebunnen og innså at jeg bare måtte fjerne det, og gjorde det ca 4 uker etter første kur. Jeg klarte ikke gjøre det selv, så min mann gjorde det for meg.

Jeg vil ikke pynte på sannheten, så jeg sier det rett ut... Jeg synes at å miste håret var ekstremt tøft. Jeg gråt mye og klarte ikke se meg i speilet uten lue på flere dager. Man kan tenke at det er en bagatell når man har fått en alvorlig diagnose, men håret betyr mye for de fleste. 

Jeg hadde også parykk, og det gjorde at jeg kunne se "frisk" ut. Jeg ble etterhvert god venn med parykken, og brukte den hver gang jeg gikk utenfor døren. Det var et fantastisk hjelpemiddel. Hjemme brukte jeg stort sett lue. 

Sender deg en varm klem og styrke til å komme deg gjennom denne tøffe tiden ❤️

Anonymkode: 417ab...135

Åh kjenner meg sånn igjen i det du skriver! Akkurat samme strategi her . Har håret i en dott, og rører det ikke 😅 ser jo ikke bra ut, men jo lengre jeg kan klare meg uten parykken jo bedre. Sliter med tanken på å forholde meg til meg selv uten hår rett og slett. Parykken er fin og ble veldig «meg», så det er en liten trøst. Men sikkert ubehagelig å ha på og så er jeg redd at den skal bevege på seg 🙀 Takker så mye for svar ! Håper du har det bra etter det du har gått igjennom ❤️

Anonymkode: 83cbf...8ea

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye her… sitter her skalla, midtveis i 6 md cellegift! 😢🙁 men jeg gjorde mye research og fant en parykk som var veldig lik mitt eget hår. Så lik at folk ikke merker at jeg har mista håret! Og det hjelper veldig, selvsagt. Gruer meg for utvekstfasen for jeg vil ha langt hår igjen og det tar jo år… men den tid den sorg. Jeg har hatt langt hår hele mitt voksne liv og trodde jeg skulle være mer prega av dette, men det har gått bedre enn frykta! Men det er pga parykken. Lykke til ❣️

Anonymkode: e84b2...c08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kjenner meg igjen i mye her… sitter her skalla, midtveis i 6 md cellegift! 😢🙁 men jeg gjorde mye research og fant en parykk som var veldig lik mitt eget hår. Så lik at folk ikke merker at jeg har mista håret! Og det hjelper veldig, selvsagt. Gruer meg for utvekstfasen for jeg vil ha langt hår igjen og det tar jo år… men den tid den sorg. Jeg har hatt langt hår hele mitt voksne liv og trodde jeg skulle være mer prega av dette, men det har gått bedre enn frykta! Men det er pga parykken. Lykke til ❣️

Anonymkode: e84b2...c08

Tusen takk for svar 😊 Off ja, det er sterk kost for kropp og psyke! Så bra at det gikk bedre enn du fryktet . Jeg mister så mye hår nå, at jeg kan ikke ta i det. Så det skal nesten bli en befrielse nå og bli ferdig med det 😅 Jeg fikk forresten informasjon om at vi har rekvisisjon på extentions når håret har vokst ut igjen langt nok til å sette på disse. Jeg brukte rekvisisjonen i år på parykk, og til neste år kan jeg bruke på extentions. Dette er hos Apollo hår senter. Et tips til deg som har hatt langt hår og vil ha det fort tilbake 🥰 Ønsker deg alt godt og lykke til videre i behandling ❤️

Anonymkode: 83cbf...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tusen takk for svar 😊 Off ja, det er sterk kost for kropp og psyke! Så bra at det gikk bedre enn du fryktet . Jeg mister så mye hår nå, at jeg kan ikke ta i det. Så det skal nesten bli en befrielse nå og bli ferdig med det 😅 Jeg fikk forresten informasjon om at vi har rekvisisjon på extentions når håret har vokst ut igjen langt nok til å sette på disse. Jeg brukte rekvisisjonen i år på parykk, og til neste år kan jeg bruke på extentions. Dette er hos Apollo hår senter. Et tips til deg som har hatt langt hår og vil ha det fort tilbake 🥰 Ønsker deg alt godt og lykke til videre i behandling ❤️

Anonymkode: 83cbf...8ea

Oi, er det sant!! Jøss, det visste jeg ikke... jeg vet at man kan ha krav på inntil 6200 per kalenderår i støtte til parykk, og jeg har jo brukt opp mine kroner for i år på parykken.. og så har jeg tenkt at jeg skal søren meg ta extensions når håret begynner å gro ut igjen, for jeg orker ikke den lange ventetida. Men godt nytt at man kan få støtte til det også, det var nytt!

Ja- det er fader meg ei stri tørn, det her... ;( Mye for psyken og sjelen å gå gjennom, og kroppen får jo rundjuling.. men- som jeg skrev, dette har faktisk gått bedre enn jeg frykta, det med håret. Jeg er ei veldig forfengelig dame og sminker meg fortsatt hver dag, og jeg så helt svart på det å bli skalla.. Men jeg har vel bare felt tårer over det en dag, og det var da jeg kom hjem fra parykksalongen og så meg i speilet, skalla. Jeg gråt og syntes det var så stygt. Men- jeg prøver å ikke være hard mot meg selv og heller si pene ting til det skalla hodet  i speilet.. Si at fy fader, så sterk du er! SÅ mye du har tålt, og alt det du klarer å stå i. være min egen heiagjeng.. Gjør det du og. Jeg er sikker på at det går bedre enn du tror, og med en passende parykk så vil du føle deg normal igjen

Jeg venta også så lenge som mulig med å fjerne håret mitt, men da jeg mista halve håret i hårvasken tenkte jeg at det var ikke noe å vente på lenger... var jo hår over hele huset til slutt.. Lykke til ❣️

Anonymkode: e84b2...c08

[AnonymBruker]

Vil bare ønske deg lykke til i det du nå går igjennom. Kreftbehandlingen er supertøft på alle mulige måter, og det å miste håret gjør det virkelig ikke enklere. Jeg kunne bli svært lei meg over folk som bare avfeier hårtapet med at det vokser ut igjen. Det er som de ikke ville vedkjenne seg at det å miste håret er vanskelig, og det er jo ikke slik at dette håret kommer tilbake med det første. Det er ganske mange måneder vi må gå uten hår. Og når øyebryn og øyevipper faller av... fy faen, da er det en svært mager trøst at det vokser ut igjen. Jeg var ferdig med cellegiften i juli så mitt hår er på vei ut igjen, men jeg synes fremdeles det er vanskelig. Nå er det kort og krøllete, og gror i alle retninger, og joda, jeg ser jo bedre ut enn da jeg var skallet men savner det lange håret mitt hver eneste dag. Nesten mer nå enn da jeg mistet det. Så det er lov å sørge over håret som går tapt, gråte de tårene som ligger der for kreftbehandling suger, og det blir ikke lettere av at håret vokser ut igjen.

Anonymkode: c6962...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil bare ønske deg lykke til i det du nå går igjennom. Kreftbehandlingen er supertøft på alle mulige måter, og det å miste håret gjør det virkelig ikke enklere. Jeg kunne bli svært lei meg over folk som bare avfeier hårtapet med at det vokser ut igjen. Det er som de ikke ville vedkjenne seg at det å miste håret er vanskelig, og det er jo ikke slik at dette håret kommer tilbake med det første. Det er ganske mange måneder vi må gå uten hår. Og når øyebryn og øyevipper faller av... fy faen, da er det en svært mager trøst at det vokser ut igjen. Jeg var ferdig med cellegiften i juli så mitt hår er på vei ut igjen, men jeg synes fremdeles det er vanskelig. Nå er det kort og krøllete, og gror i alle retninger, og joda, jeg ser jo bedre ut enn da jeg var skallet men savner det lange håret mitt hver eneste dag. Nesten mer nå enn da jeg mistet det. Så det er lov å sørge over håret som går tapt, gråte de tårene som ligger der for kreftbehandling suger, og det blir ikke lettere av at håret vokser ut igjen.

Anonymkode: c6962...627

Takk for et ærlig svar. Huff ja, det er faktisk lov å være lei seg og sørge over at dette faktisk er helt jævlig til tider. Har allerede mistet et bryst, og nå dette 😭 Håper det går bra med deg nå etter at du er ferdig med behandling . Gratulerer med det 🤩 Jeg fikk vite av de som hjalp meg med parykken ( Apollo Hårsenter) at vi har krav på rekvisisjon til extentions når håret har nådd en viss lengde til at de kan settes på. Du kan jo forhøre deg om det, det gjør det jo gjerne litt lettere for deg før håret er vokst ut igjen til den lengden du vil ha. 💗

Anonymkode: 83cbf...8ea

[AnonymBruker]

Jeg har begynt på cellegift og har fått beskjed om at jeg kan miste håret. Merker at jeg synes at det er vanskelig. Jeg kjenner meg igjen i det at det er en stor del av meg og min identitet. Håret mitt har alltid vært langt og jeg er stolt av håret mitt. Allikevel føler jeg at det er teit å skulle bry seg så mye om det, men det gjør jeg jo.

Sykepleier sendte inn søknad til Nav i dag om å få dekket utgifter til parykk, men jeg kommer til å savne mitt hår. Gruer meg til å se at det eventuelt kommer til å falle av.

Anonymkode: 8777b...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har begynt på cellegift og har fått beskjed om at jeg kan miste håret. Merker at jeg synes at det er vanskelig. Jeg kjenner meg igjen i det at det er en stor del av meg og min identitet. Håret mitt har alltid vært langt og jeg er stolt av håret mitt. Allikevel føler jeg at det er teit å skulle bry seg så mye om det, men det gjør jeg jo.

Sykepleier sendte inn søknad til Nav i dag om å få dekket utgifter til parykk, men jeg kommer til å savne mitt hår. Gruer meg til å se at det eventuelt kommer til å falle av.

Anonymkode: 8777b...145

Føler med deg ❤️ Jeg tok bort håret mitt i går, og fikk parykken på. Det er noe jeg har gruet meg helt jæ**** å gjøre, men det var faktisk ikke så grusomt som jeg hadde forestilt meg. Noen ganger er det verre å grue seg til ting enn å faktisk gjøre det. Tok en kompani Lauritzen da jeg var på vei inn med parykken i esken: «ikke tenke, bare gjøre» . Skal sies at jeg mistet så mye hår før jeg tok det, at det nesten var en befrielse å bli kvitt det. Er fornøyd med parykken og føler meg som «meg» i den, og det hjelper på. Masse lykke til til deg 🥰

Anonymkode: 83cbf...8ea