Barnefoldeling ved samlivsbrudd.

[Gjest *Gjest nå*]

Mannen min og jeg tenker seriøst på å skilles.Vi har kommet til det punktet at vi ikke har godt av å leve under samme tak.

Mitt spørsmål er som følger:

Under en krangel i går brølte han at han skulle ha vår lille datter på snart to annenhver uke.(og at dette kom til å bli mye verre for meg enn for ham fordi han har en datter fra før han har annenhver helg og følgelig er vant til å være uten ungen sin)

Jeg fikk helt vondt i magen.Jeg klarer jo ikke å være en hel uke uten henne.Jeg elsker henne så høyt at da ville jeg rett og slett legge meg inn på mentalsykehus den uken hun er borte føler jeg.

Så tok jeg meg sammen og tenkte på hva som er best for henne.Er det noe godt for henne å flytte mellom oss annenhver uke, stakkars lille vesen.HUn er jo så liten og forstår ingen ting.Det blir jo en enorm omveltining hver gang hun må "skifte hjem".

Min neste tanke ble da at da fikk han ha foreldreretten ettesom han varslet et sant helvete for meg om jeg prøvde å få den...

Hva gjør jeg.Jeg vil det beste for henne om det blir et brudd.Jeg er redd det resulterer i at han får viljen sin..men at han da får fast omsorg.(Ikke bare annenhver uke)

Jeg klarer ikke tanken på hverdagen uten henne.Å bare se henne annenhver helg vil ta livet av meg.

Kjære dere skriv til meg.

[Gjest Gjesta]

Hei!

Jeg skjønner at du blir fortvila over tanken om ikke å være sammen med barnet ditt hver dag, men syns faktisk at dette med å dele omsorgen er en god løsning - i hvertfall for barnet. Og antakelig føler barnefaren akkurat det samme som deg mtp å ikke være sammen med barnet sitt hver dag.

Med en sånn ordning - hvis dere samarbeider godt - kan jo barnet oppleve å ha to gode hjem, og slippe å være "på besøk" enten hos mamma eller pappa annenhver helg. Du er redd for omveltningen for henne hver uke, men jeg tror nok barn er flinke til å tilpasse seg, og så lenge hun er "hjemme" både hos mamma og pappa tror jeg ikke det blir et problem.

Jeg skjønner at det ikke er lett, men jeg syns at dere som voksne må sidestille deres egne behov og se hva som er det beste for barnet og prøve å arbeide fram en løsning som fungerer.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Takk for det.

Jeg vil bare hennes beste, lille tulla mi.

Det er bare så vondt at han ikke gjør det.

Nå vurderer jeg å bare holde ut i ekteskapet og heller være "dørmatte" til hun er større.Jeg hadde mannet meg opp til å forsøke å bryte ut, men det at han truer med å "ta henne fra meg" gjør at jeg tror jeg feiger ut.

Hun var ikke mer enn to uker den første gangen han truet med at jeg bare fikk slutte å amme for nå skulle han flytte ut og jenta vår tok han med seg.

Jeg blir helt nervevrak av å bo sammen med ham, men klarer ikke tanken på å være uten hjertet mitt i en hel uke.

Han vil sikkert trenere all form for kontakt denne uken og jeg klarer det bare ikke.

[Gjest Donna]

Ærlig talt så mener jeg at et barn på under to år skal slippe å bli sendt fram og tilbake mellom mor og far som en annen pakke.

[Gjest *gjest nå*]

Ærlig talt så mener jeg at et barn på under to år skal slippe å bli sendt fram og tilbake mellom mor og far som en annen pakke.

←

Det mener jeg også.

Han derimot har det som prinsipp at han ikke skal gi seg.

Det vil i praksis si at jeg må gjøre det og at jeg da gir ham full omsorg....noe som virkelig tar livet av meg.Men jeg gjør alt for henne.

Satt inne på rommet hennes og så på at hun sov i natt....Bestemte meg egentlig der og da for å bare holde ut der jeg er.

Jeg tror ikke jeg klarer å gjennomføre en skilsmisse.

Hvis han bestemmer seg for å skilles derimot, er jeg jo sjangseløs.

Jeg føler meg virkelig helt ødelagt innvendig og jeg fryser ved tanken på å måtte ligge på rygg for den mannen i 15 år til.

[Gjest allium]

Hva med å søke juridisk hjelp og se hvordan saken din ligger an?

Det virker jo absolutt ikke som om han er opptatt av barnets beste oppi dette. Hvordan du står i en eventuell rettssak, er det ingen av oss som kan vite, og om noen her skulle si noe om det, så ikke ta det for god fisk - du vet ikke hvem vi er og hva vi kan. Hør på en advokat.

Men vær klar over at delt omsorg kan aldri bli resultatet av en rettssak. Det blir enten du eller han som får omsorgen alene.

[Gjest gjesta]

Er da mulig å få delt omsorg av en rettsak.

Jeg ville ikke gitt meg. Jeg ville kjempet med nebb og klør. Når mannen vil ha ungen hos seg for å straffe deg, og ikke fordi han mener han er det beste alternativet så blir det galt.

[Gjest allium]

Er da mulig å få delt omsorg av en rettsak.

Nei. Se Barneloven:

§ 36. Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei.

Men ellers er jeg enig. Dette høres ikke ut som en far det er mulig å dele omsorgen med.

[Gjest Gjesta]

Jeg ville ikke latt en toåring flytte frem og tilbake hver uke. Først ville jeg kjempet med nebb og klør for såkalt vanlig helgesamvær for far sin del, og gikk ikke det, ville jeg gått med på at barnet skulle bo hos far. Og vet du hva, de fleste fedre vil egentlig ikke det, så kanskje han da hadde gitt seg

[Gjest Gjest]

Hva med å søke juridisk hjelp og se hvordan saken din ligger an?

Det virker jo absolutt ikke som om han er opptatt av barnets beste oppi dette.  Hvordan du står i en eventuell rettssak, er det ingen av oss som kan vite, og om noen her skulle si noe om det, så ikke ta det for god fisk - du vet ikke hvem vi er og hva vi kan.  Hør på en advokat.

Men vær klar over at delt omsorg kan aldri bli resultatet av en rettssak.  Det blir enten du eller han som får omsorgen alene.

←

Jeg har tenkt på det.

Jeg vet at en rettssak vil føre til at han virkelig vil gå inn for å ødelegge alt for meg.Han vil ikke sky noen midler for å få det som han vil.

Jeg er redd for at han vil gjøre noe som innvirker på datteren vår på en forferdelig måte.

At jeg har vært hjemmeværende i ett år p.g.a depresjon ett år før hun kom til verden har han allerede varslet at han kommer til å bruke mot meg.

Det samme med at jeg i ungdommen har prøvd div. rusmidler.(må legge til at jeg aldri har utviklet avhengighet eller har vært i noen som helst form for behandlingsopplegg)

Han trakk frem begge disse punktene i går og jeg vet at en evnt. rettsak vil bli stygg.

Min drømmesituasjon er at hun får bo fast hos en av oss og at vi bor så nære hverandre at hun kan se begge to hver dag.

Det blir nok desverre vanskelig med ham ettersom han er så full av hat og i tillegg er så uberegnelig.

Åh, gode Gud hva gjør jeg.....?

[Gjest allium]

Jeg har tenkt på det.

Jeg vet at en rettssak vil føre til at han virkelig vil gå inn for å ødelegge alt for meg.Han vil ikke sky noen midler for å få det som han vil.

Jeg er redd for at han vil gjøre noe som innvirker på datteren vår på en forferdelig måte.

At jeg har vært hjemmeværende i ett år p.g.a depresjon ett år før hun kom til verden har han allerede varslet at han kommer til å bruke mot meg.

Det samme med at jeg i ungdommen har prøvd div. rusmidler.(må legge til at jeg aldri har utviklet avhengighet eller har vært i noen som helst form for behandlingsopplegg)

Han trakk frem begge disse punktene i går og jeg vet at en evnt. rettsak vil bli stygg.

Min drømmesituasjon er at hun får bo fast hos en av oss og at vi bor så nære hverandre at hun kan se begge to hver dag.

Det blir nok desverre vanskelig med ham ettersom han er så full av hat og i tillegg er så uberegnelig.

Åh, gode Gud hva gjør jeg.....?

←

Er du registrert?  Hvis du vil, kan du sende meg en pm, så tar vi det der.

Endret 13. mars 2006 av allium

[Gjest Gjest]

Er du registrert?  Hvis du vil, kan du sende meg en pm, så tar vi det der.

←

Jeg tør ikke....det er så mange som vet hvem jeg er...

[Gjest Gjesta]

Mulig jeg har misforstått situasjonen her, men du skriver i startinnlegget at han sa at han skulle ha jenta annenhver uke. Og det ser jeg ikke problemet med - da vil jo du ha henne annenhver uke også...Jeg skjønner ikke hvorfor du vil ta fra han foreldreretten med en sånn løsning - det er da hans datter også, og at han vil se henne like mye som deg ved et samlivsbrudd syns jeg er helt normalt.

Hvorfor ikke gå med på en løsning som kan fungere for begge med litt velvilje i steden for å dra saken så langt som til retten og risikere å kun bli samværsforelder?

[Gjest Gjesta]

Jeg er selvsagt enig i at et barn har best av å ha et hjem, men når foreldrene ikke kan bo sammen, da syns jeg at delt omsorg er det rette. Og jeg ser daglig, på nært hold, at en sånn ordning fungerer om foreldrene samarbeider godt om det.

[Gjest allium]

Jeg tør ikke....det er så mange som vet hvem jeg er...

←

Jeg kjenner ingen her, og sier ingenting til noen.

Men det er mye jeg heller ikke vil skrive så alle kan lese det.

[Gjest en mor]

typisk damer Svelger alt trådstarter sier om faren sånn helt uten skylapper. At faren i en kranger sier til mor i dette tilfellet at han vil ha dattra 50% for "å straffe" mor betyr da for svarte ikke at han ikke vil ha dattra si 50 % ? Det med å straffe mor blir vel for han en extra bonus for å si det litt slemt.

Nå mener jeg ikke at det er moralsk riktig å komme med sånne uttalelser men hva som blir sagt i en ofte opphetet situasjon ( fra beggge parter) må da taes med en sold klype salt.

Til dere som sier at unger under 2 år skal få slippe å bli sendt som pakker frem og tilbake. Hvorfor er det greit med større barn da?

Og en ting til til dere som mener barnet har best med vanlig helgesamvær/evnt litt utvidet samvær, men barnet skal bo fast hos en av forederne.

hvorfor "ofrer" dere ikke dere da om det er så at dette er til beste for barnet?

Da kan jo barnet bo hos far( der far vil ha barnet selvsagt) så kan du betale bidrag å ha barnet annenhver helg.

Men da får nok pipa en annen lyd tenker jeg

[Gjest Gjest]

At du har hatt en depresjon gjør ikke at du er en dårlig mor! Og hva du gjorde for mange år siden ang rus, har ingenting med hvordan du utøver morsrollen!Ikke vær redd for truslene hans; det er jo HAN som er psykisk syk!!!

Det er situasjonen her og nå det må taes utg.punkt i; du tenker på datteren din sitt beste; han oppfører seg som en idiot, og er en egoist. Uberegnelig og psykisk ustabil. Han burde fått hjelp!

Det hadde vært lurt om du kunne dokumentert "truslene" hans; hatt vitner som hadde hørt at han truet deg, tatt vare på sms (hvis han har skrevet noe truende), tatt han opp på mobilen osv. Han er jo heeeelt,- ja, jeg skal ikke uttale meg...

Tenker ikke mye på barnets beste.

Iallefall; det viktigste er at du søker støtte, det er vanskelig for deg å gå gjennom dette alene. Søk støtte hos venner og familie og fagpersoner.

Ikke vær redd for en evt rettssak!

Ikke la deg true; vær rolig og sterk og ha troen på at dette klarer du; DU vinner! (Men viktig at du har noen som backer deg opp når du mister troen).

Han kommer til å slite seg ut på å være sint og truende og dustete; bruk energien DIN på å kose deg med barnet; fokusere på positive ting, og ikke tenk på det negative han truer med. Du blir bare psykisk nedkjørt da, og har ikke mye å stille opp med. Vær sammen med glade og positive mennesker.

Du klarer å bryte ut hvis du vil! Du klarer det HELT SIKKERT! Og du får det sikkert mye bedre! Men det krever at du fokuserer positivt, og ikke lar deg trykke ned av dette uvesenet!

Vet det er vanskelig, men stå på!

Hva er det du tror han kan finne på som vil innvirke så negativt på datteren din? Tror du ikke det er verre for dere alle hvis dere fortsetter å bo sammen? Skulle ønske mannen måtte til undersøkelse og samtaler; slik at det ble oppdaget hvordan han tenker; at han ikke tenker på barnets beste. Hadde nok vært lurt om dere pratet med noen, en familierådgiver, mekler etc. Men det spørs jo om du får mannen med på det. Føler inderlig med deg! Følg hjertet ditt; og vær ikke redd!

Lykke til!

[Gjest Gjesta]

Ganske enig med innlegget ditt, mor.

Og ang. dette med barn som har to hjem - jo tidligere dette blir en del av hverdagen, jo enklere blir det vel kanskje å få det til å fungere. Antakelig vanskeligere for en 10-åring å tilpasse seg to hjem enn et lite barn.

[Gjest Gjesta]

Er det rart det er krig i verden?

[Gjest Donna]

typisk damer   Svelger alt trådstarter sier om faren sånn helt uten skylapper. At faren i en kranger sier til mor i dette  tilfellet at han vil  ha dattra 50% for "å straffe" mor betyr da for svarte ikke at han ikke vil ha dattra si 50 % ? Det med å straffe mor blir vel for  han en extra bonus for å si det litt slemt.

Nå mener jeg ikke at det er moralsk riktig å komme med sånne  uttalelser men hva som blir sagt i en ofte opphetet situasjon ( fra  beggge  parter) må da taes med en sold klype salt.

Til dere som sier at unger under 2 år skal få slippe å bli sendt  som pakker  frem og tilbake.  Hvorfor er det greit med større barn da?

Og en ting til til dere som mener barnet har best med vanlig helgesamvær/evnt litt  utvidet samvær, men barnet skal bo fast hos en av forederne.

hvorfor "ofrer" dere  ikke dere da om det er så at dette er til beste  for  barnet?

Da kan jo barnet bo hos far( der far vil  ha barnet selvsagt) så kan du betale bidrag å ha barnet annenhver helg.

Men da får nok pipa en annen lyd tenker  jeg

←

Jeg synes synd på alle barn som må flytte fram og tilbake mellom foreldrene - men det er tross alt mer humant å gjøre det med eldre barn som faktisk forstår hva man sier til dem. Siden du sier du selv er mor - har du selv hatt en toåring som faktisk forstår hva du sier til ham eller henne ? Som har tidsbegreper ?

Har selv to barn, og en av dem var veldig tidlig utviklet - men et barn på to år forstår ikke hva imorgen er - de forstår ikke hva en uke er.

Et barn regnes som baby til barnet er halvannet år ... her er det snakk om et barn som er på grensen til å kalles baby. Jeg er veldig glad for at mine barn slapp å forholde seg til sånne ting da de var små.

Min eldste begynte i barnehage da han var litt over et år - og jeg husker enda hvor fælt det var å gå fra ham om morgenen ... Han hylte som bare det i lange tider ... hvordan er det for et så lite barn å bli forlatt av moren for en uke av gangen ?