Jeg er dum, og det frustrerer meg

[AnonymBruker]

Jeg er utrolig dum av meg. Det er ofte at jeg ikke skjønner beskjeder som blir gitt. Jeg dummer meg ofte ut, fordi sjefen kan fortelle meg hvordan jeg skal gjøre ting. Jeg står der som et spørsmålstegn, og jeg ser at hun blir frustrert på meg. Ender opp med at hun viser meg hva hun mener på en aggressiv måte og hever stemmen. Jeg blir flau over at jeg ikke skjønte hva hun mente, og tenker på det i lang tid.

Er også ofte at folk snakker til meg om hverdagslige ting, og jeg ikke skjønner hva de snakker om. Hvis jeg leser om et tema, har jeg vanskeligheter med å huske hva jeg leste om. Ellers sliter jeg med å forstå forskjellige knuter, instruksjoner på å montere møbler etc. Har alltid slitt med å lære ting helt siden jeg var barn. Trodde det kom til å bedre seg i voksenlivet, men det har ikke blitt bedre. Selvtilliten er på bunn. 

Kunne ønske at jeg i det minste var like smart som gjennomsnittet. 😔 Hva kan jeg gjøre?

 

 

 

 

Anonymkode: 323e3...22f

[AnonymBruker]

Har du sjekka deg for Asbergers?

Anonymkode: 67226...191

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er utrolig dum av meg. Det er ofte at jeg ikke skjønner beskjeder som blir gitt. Jeg dummer meg ofte ut, fordi sjefen kan fortelle meg hvordan jeg skal gjøre ting. Jeg står der som et spørsmålstegn, og jeg ser at hun blir frustrert på meg. Ender opp med at hun viser meg hva hun mener på en aggressiv måte og hever stemmen. Jeg blir flau over at jeg ikke skjønte hva hun mente, og tenker på det i lang tid.

Er også ofte at folk snakker til meg om hverdagslige ting, og jeg ikke skjønner hva de snakker om. Hvis jeg leser om et tema, har jeg vanskeligheter med å huske hva jeg leste om. Ellers sliter jeg med å forstå forskjellige knuter, instruksjoner på å montere møbler etc. Har alltid slitt med å lære ting helt siden jeg var barn. Trodde det kom til å bedre seg i voksenlivet, men det har ikke blitt bedre. Selvtilliten er på bunn. 

Kunne ønske at jeg i det minste var like smart som gjennomsnittet. 😔 Hva kan jeg gjøre?

 

 

 

 

Anonymkode: 323e3...22f

Jeg tror ikke det er noe du kan gjøre,dessverre.  Det kan f eks hende du har lettere psykisk utviklingshemming.  Hvis det blir et for stort problem mtp jobbsituasjon,kan du nok få jobb på tilrettelagt plass. Da må du nok snakke med legen din først.

Anonymkode: cc8fc...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du sjekka deg for Asbergers?

Anonymkode: 67226...191

TS her. Jeg har googlet symptomene, men slik jeg forstår det har de med Asbergers problemer med å forstå sosiale koder, og har ikke evnen til å sette seg inn i andre sine følelser.

Jeg vil si at jeg er flink til å lese mennesker, jeg legger fort merke til om folk ikke liker meg. Jeg kan se på folk om de er glad, trist, sint osv. Er visst heller ikke uvanlig at de har svært god hukommelse. Vel, jeg husker mye fra barndommen så jeg har god hukommelse sånn sett. Men sliter med å huske det jeg nettopp har lest, hva folk nettopp har snakket om osv. 

 

Anonymkode: 323e3...22f

[Evot_i_skogen]

Du er garantert ikke dum. Man er ikke dum bare fordi man ikke lærer fort eller raskt. Alle kan forstå alt bare det blir forklart på riktig måte. 

Men du sliter sikkert litt med det å lære nye ting eller henge med hvis folk snakker raskt. Det har ingenting med smarthet å gjøre, men kun med måten du tar til deg ting. Du er smart nok til å skrive på internett (og det er mange med ekte "dumhet" som sliter med). Det som kan være lurt er å snakke litt med legen om det (kanskje det er en noe der som kan forklare det), eller hva med et kurs som fokuserer på hvordan du kan lære? For det å lære noe nytt er ikke alltid enkelt, og man må gjerne finne teknikker som fungerer for deg. Noen av mine kollegaer lærer best hvis jeg viser de først, noen klarer seg med bare en manual, noen trenger å se en video og noen trenger å skrive ned alt underveis for at det skal sitte seg i hodet. Atter andre trenger mange repitisjoner før de forstår. Men de er alle ca like smarte. 

Så ikke tråkk deg selv ned, du er mer en smart nok til å klare deg i hverdagen og det er det viktigste. I forhold til sjefen din så kan du prøve å forklare at du sliter litt med å lære deg nye ting og at ny læring må gå litt sakte og rolig. Det er jo hennes væremåte når du feiler som gjør dette ekstra ille for deg. Hadde hun hatt god tålmodighet og ikke blitt frustrert så hadde jo du ikke følt deg like dum. 

[AnonymBruker]

Du skriver og formidler deg meget godt, så god i norsk skriftlig er du i alle fall. Du har nok på ingen måte PU, som en over her insinuerer. Tenker også at sjefen din virker lite pedagogisk. Er du sikker på at du er på rett hylle i arbeidslivet? 

Anonymkode: 3832e...fba

[AnonymBruker]

Hei. Jeg kjenner meg bare så 100% igjen.

Alltid lært sakte. Må ha alt inn med ikke bare èn spise- skje men helst 100.

Jobb er et helvette ærlig talt. Jeg blir hengende etter. Forstår ikke helt enkle ting føler jeg. Alltid lurt på hvor lav iq jeg har? Hadde ikke turt å sjekke heller. 
Er egentlig litt overbevist om at jeg ‘’ikke er som jeg skal være’’ og har vært en stor lidelse gjennom både barneskole, ungdomsskole og vgs. 
 

Jeg har stoppet meg selv utrolig mye i å realisere drømmer,ønsker,utdanning, hobbyer m.m 

Jeg tør ikke spille biljard engang som et eksempel. Blir helt svett i henda og prater som en foss i rein angst. 
Når jeg var liten turte jeg ikke spille monopol engang fordi det var en plass i spillet hvor det var sånn at om jeg havna der så var det et regnestykke man måtte regne for å liksom komme seg videre…husker ikke helt , men siden jeg er dummere enn dem fleste på matematikk i tilegg så meldte jeg meg ut av et arti spill jeg elska å spille som 10 åring. 
Før jeg var 11 var jeg ferdig spilla 🫣 Det hjalp jo ikke hvor mye andre prøvde å forklare hvordan jeg skulle regne det ut. Husker andre jevn gamle reagerte litt på at jeg ikke skjønte det etter kanskje 7-8 ganger 🥵
 

Jeg hadde så lyst å gå på svømming, klatring , dansing og kamp sport men aldri fått leve ut noe pågrunn av meg selv. Jeg forstår ikke nye ting lett å henger alltid etter og la oss si at en danse instruktør forklarer noen trinn på et kurs? Da forstår noen det med en gang og noen litt tregere , og så meg da (!!!) som ikke skjønner det å måtte hatt privat timer alene i sikkert 14 dager før jeg kunne fatte trinnene.

Skal jeg lære noe nytt på en jobb blir folk tydelig sure så kjenner meg veldig igjen i den der åsså. Er bare sååå ubehagelig!!!!

Jeg er veldig sosial så har ingen problemer med å snakke å være med andre, men den lære prosessen uansett hva det handler om er et h******

Forresten(!) så kan jeg ikke overhodet handle på Jysk.
Jeg prøvde en gang å montere bare en sånn helt simpel sko hylle med noen få skruer men jeg holdt på i 2 timer uten noen fremgang. Samme med en komode som jeg har hatt stående her i 4 hele år og i jula fikk jeg omsider hjelp av noen så han ordna den for meg. Men hadde personen sakt at vi kunne montere den sammen ? Neei??? Jeg kan ikke være med på noe teamwork!! Da driter jeg meg helt ut. 

Har ikke barn heller og glad er jeg!! 
Føler at barnet hadde blitt likedan og hvertfall hvis jeg ikke finner et skikkelig pappa materiale som virkelig gir 110% for å prøve å unngå det. Unner ikke noen å ha det sånn som meg.

Klem fra meg på 35 som noen ganger føler meg dummere enn en 5 åring 

 

 

Anonymkode: d22f4...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

TS her. Jeg har googlet symptomene, men slik jeg forstår det har de med Asbergers problemer med å forstå sosiale koder, og har ikke evnen til å sette seg inn i andre sine følelser.

Jeg vil si at jeg er flink til å lese mennesker, jeg legger fort merke til om folk ikke liker meg. Jeg kan se på folk om de er glad, trist, sint osv. Er visst heller ikke uvanlig at de har svært god hukommelse. Vel, jeg husker mye fra barndommen så jeg har god hukommelse sånn sett. Men sliter med å huske det jeg nettopp har lest, hva folk nettopp har snakket om osv. 

 

Anonymkode: 323e3...22f

Asperger er ikke ensbetydende med å aldri forstå sosiale koder eller mangle empati. Dette med empati er ganske misforstått, mange med asperger kan føle det, men de klarer ikke nødvendigvis uttrykke det. 

Det kan jo også være ADHD/ADD, er en del likhetstrekk til autisme hvor det å ta til seg informasjon/lære kan være vanskelig. Det kan også være relatert til traumer, hvis du har opplevd det. 

Spørsmålet er om du har andre utfordringer i tillegg, og hva de består av? Jeg syns du bør snakke med fastlegen din, og diskutere tverrfaglig utredning for å komme til bunns i hva som er årsaken (siden du har hatt det siden du var barn). 

Anonymkode: 1c762...492

[AnonymBruker]

Jeg er hun på 35.

Glemte å spørre deg hvor gammel du er ? 
Føler du er mye yngre enn meg men det er bare gjetning.

Jeg er også sånn som deg som er flink på sosiale koder ( kanskje over gjennomsnittet ) og har ikke noen problemer med sånne ting. 

kjører du bil ? Jeg har ikke tatt lappen pågrunn av dette. Ser for meg en kjørelærer som kommer til å begynne å lure hva det er med meg 😕

Anonymkode: d22f4...06d

[AnonymBruker]

Her må det inn med tskje i bland altså, får en beskjed og ser at alle rundt meg skjønner det og jeg blir så frustrert. Helt til jeg fikk ADHD diagnosen, og jeg kunne endelig forstå hvorfor ting tar litt lengre tid, hvorfor jeg ikke alltid forstår hva folk mener. Jeg må ofte bli vist fysisk hvordan ting skal gjøres og jeg tar det med en gang. Du er ikke dum selv om du lærer på en annen måte enn andre.

sier heller ikke at du har ADHD, men har du blitt utredet generelt sett? Kan være mange ting som som spiller inn, og mange like symptomer uten at det nødvendigvis betyr at du har noen diagnose. Håper hvertfall at du kan falle litt til ro med at du ikke er alene. Og vi er mange som har det på samme måte. Kanskje ta en prat med sjefen og forklare at du prøver så godt du kan og det er ikke for å være vanskelig men at dette er noe du sliter med. Om du vet hva som gjør at du forstår på best mulig måte å forklare dette, så kanskje hun får en helt annen forståelse og møter deg litt bedre:)

Anonymkode: 610b6...9de

[AnonymBruker]

Man kan og få symptomer på «å være dum» som en konsekvens av å egentlig «bare» ha høy angst. Just saying. 

Anonymkode: f91c0...a12

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte. Selvtilliten min er også på bunn pga det. Unngår andre mennesker så ingen skal oppdage at jeg ikke forstår noe som helst, unngår hobbyer jeg egentlig drømmer om å drive med, fordi jeg ikke klarer å forstå hva som menes med ting og hvordan jeg skal gjøre det. Går utover livet og livskvaliteten mao. Jeg er helt sikker på at jeg har lærevansker og det har blitt mistenkt av helsepersonell, men tør ikke å sjekke det ut for å få bekreftet at jeg faktisk er dum. Jeg klarer feks aldri å åpne håndsåpen på badet. Tidendes bekreftelse på at jeg er dum som ikke får til noe så enkelt. Håper noen har noen svar til oss. Min største frykt er at jeg har psykisk utviklingshemming.

Anonymkode: de136...e32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har det på samme måte. Selvtilliten min er også på bunn pga det. Unngår andre mennesker så ingen skal oppdage at jeg ikke forstår noe som helst, unngår hobbyer jeg egentlig drømmer om å drive med, fordi jeg ikke klarer å forstå hva som menes med ting og hvordan jeg skal gjøre det. Går utover livet og livskvaliteten mao. Jeg er helt sikker på at jeg har lærevansker og det har blitt mistenkt av helsepersonell, men tør ikke å sjekke det ut for å få bekreftet at jeg faktisk er dum. Jeg klarer feks aldri å åpne håndsåpen på badet. Tidendes bekreftelse på at jeg er dum som ikke får til noe så enkelt. Håper noen har noen svar til oss. Min største frykt er at jeg har psykisk utviklingshemming.

Anonymkode: de136...e32

Kjære deg. Selv om du har lærevansker så betyr det ikke at du er dum. Du er den du er uavhengig av diagnose. Du er den samme du er i dag, selv om du skulle få en diagnose i morgen. Forstår du?

Det som er veldig hjelpsomt med utredning, er å finne ut hva som er årsaken, slik at man vet hvordan man skal forholde seg til det. Tenk hvis det viser seg at du har autisme eller adhd? Tenk hvis det viser seg at alt du egentlig trenger, er veiledning og trygging, og endring av miljø, tiltrettelegging, slik at du kan blomstre på best mulig måte i forhold til de forutsetningene du har?

Anonymkode: 1c762...492

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Jeg kjenner meg bare så 100% igjen.

Alltid lært sakte. Må ha alt inn med ikke bare èn spise- skje men helst 100.

Jobb er et helvette ærlig talt. Jeg blir hengende etter. Forstår ikke helt enkle ting føler jeg. Alltid lurt på hvor lav iq jeg har? Hadde ikke turt å sjekke heller. 
Er egentlig litt overbevist om at jeg ‘’ikke er som jeg skal være’’ og har vært en stor lidelse gjennom både barneskole, ungdomsskole og vgs. 
 

Jeg har stoppet meg selv utrolig mye i å realisere drømmer,ønsker,utdanning, hobbyer m.m 

Jeg tør ikke spille biljard engang som et eksempel. Blir helt svett i henda og prater som en foss i rein angst. 
Når jeg var liten turte jeg ikke spille monopol engang fordi det var en plass i spillet hvor det var sånn at om jeg havna der så var det et regnestykke man måtte regne for å liksom komme seg videre…husker ikke helt , men siden jeg er dummere enn dem fleste på matematikk i tilegg så meldte jeg meg ut av et arti spill jeg elska å spille som 10 åring. 
Før jeg var 11 var jeg ferdig spilla 🫣 Det hjalp jo ikke hvor mye andre prøvde å forklare hvordan jeg skulle regne det ut. Husker andre jevn gamle reagerte litt på at jeg ikke skjønte det etter kanskje 7-8 ganger 🥵
 

Jeg hadde så lyst å gå på svømming, klatring , dansing og kamp sport men aldri fått leve ut noe pågrunn av meg selv. Jeg forstår ikke nye ting lett å henger alltid etter og la oss si at en danse instruktør forklarer noen trinn på et kurs? Da forstår noen det med en gang og noen litt tregere , og så meg da (!!!) som ikke skjønner det å måtte hatt privat timer alene i sikkert 14 dager før jeg kunne fatte trinnene.

Skal jeg lære noe nytt på en jobb blir folk tydelig sure så kjenner meg veldig igjen i den der åsså. Er bare sååå ubehagelig!!!!

Jeg er veldig sosial så har ingen problemer med å snakke å være med andre, men den lære prosessen uansett hva det handler om er et h******

Forresten(!) så kan jeg ikke overhodet handle på Jysk.
Jeg prøvde en gang å montere bare en sånn helt simpel sko hylle med noen få skruer men jeg holdt på i 2 timer uten noen fremgang. Samme med en komode som jeg har hatt stående her i 4 hele år og i jula fikk jeg omsider hjelp av noen så han ordna den for meg. Men hadde personen sakt at vi kunne montere den sammen ? Neei??? Jeg kan ikke være med på noe teamwork!! Da driter jeg meg helt ut. 

Har ikke barn heller og glad er jeg!! 
Føler at barnet hadde blitt likedan og hvertfall hvis jeg ikke finner et skikkelig pappa materiale som virkelig gir 110% for å prøve å unngå det. Unner ikke noen å ha det sånn som meg.

Klem fra meg på 35 som noen ganger føler meg dummere enn en 5 åring 

 

 

Anonymkode: d22f4...06d

TS her. Kjenner meg så godt igjen i alt du sier. Jeg er dårlig på teamwork, fordi det går så mye kjappere hos alle andre mens jeg henger igjen. Jeg får en indre angst hvis noen sier: "La oss montere denne hylla" eller "La oss lage mat sammen", fordi jeg vet at jeg trenger 10x så lang tid enn alle andre.

Eneste jeg er trygg på når det kommer til å samarbeide om slike ting, er samboeren min. Jeg har sagt til henne at jeg sliter med logisk tenkning, og at jeg er treg i hodet. Hun har heldigvis verdens beste tålmodighet, og det gjør ingenting for hennes del når ting tar litt ekstra tid.

Jeg har førerkort og bil, men jeg brukte lenger tid enn de fleste å ta lappen. Nå har jeg hatt lappen i 10 år, aldri vært i en trafikkulykke, bulket bilen eller fått bot. Føler meg som en trygg sjåfør, selv om det tok lang tid å lære å kjøre bil.

Jeg er en mann på snart 32 år. Føler det er ekstra flaut å skrive dette som mann, da jeg føler at "alle" menn skal kunne klare å skru opp en møbel liksom, og at hun jeg bor med er mer handy. 

Når jeg googler symptomene, får jeg ofte opp ADHD/ADD-diagnose. Ser at det er noen som skriver at jeg kan ha det. Når jeg ser symptomer på ADD passer det meg veldig godt. Jeg klarer ikke å se en film og forstå handlingen, klarer ikke å følge med i samtaler, sliter med å lese instruksjoner, sliter med å organisere ting osv.

Har lenge vurdert å be legen om å henvise meg til psykolog for å utrede meg for ADD, hadde gjort ting så mye lettere om jeg fikk et svar på hvorfor ting er slik. Har dog hørt at det er vanskelig å få en henvisning pga. lange køer, og at de ofte prioriterer yngre personer. Vet ikke om det stemmer? Og er redd for at "alle" skylder på ADHD, at legen ikke kommer til å ta det seriøst.

Anonymkode: 323e3...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS her. Kjenner meg så godt igjen i alt du sier. Jeg er dårlig på teamwork, fordi det går så mye kjappere hos alle andre mens jeg henger igjen. Jeg får en indre angst hvis noen sier: "La oss montere denne hylla" eller "La oss lage mat sammen", fordi jeg vet at jeg trenger 10x så lang tid enn alle andre.

Eneste jeg er trygg på når det kommer til å samarbeide om slike ting, er samboeren min. Jeg har sagt til henne at jeg sliter med logisk tenkning, og at jeg er treg i hodet. Hun har heldigvis verdens beste tålmodighet, og det gjør ingenting for hennes del når ting tar litt ekstra tid.

Jeg har førerkort og bil, men jeg brukte lenger tid enn de fleste å ta lappen. Nå har jeg hatt lappen i 10 år, aldri vært i en trafikkulykke, bulket bilen eller fått bot. Føler meg som en trygg sjåfør, selv om det tok lang tid å lære å kjøre bil.

Jeg er en mann på snart 32 år. Føler det er ekstra flaut å skrive dette som mann, da jeg føler at "alle" menn skal kunne klare å skru opp en møbel liksom, og at hun jeg bor med er mer handy. 

Når jeg googler symptomene, får jeg ofte opp ADHD/ADD-diagnose. Ser at det er noen som skriver at jeg kan ha det. Når jeg ser symptomer på ADD passer det meg veldig godt. Jeg klarer ikke å se en film og forstå handlingen, klarer ikke å følge med i samtaler, sliter med å lese instruksjoner, sliter med å organisere ting osv.

Har lenge vurdert å be legen om å henvise meg til psykolog for å utrede meg for ADD, hadde gjort ting så mye lettere om jeg fikk et svar på hvorfor ting er slik. Har dog hørt at det er vanskelig å få en henvisning pga. lange køer, og at de ofte prioriterer yngre personer. Vet ikke om det stemmer? Og er redd for at "alle" skylder på ADHD, at legen ikke kommer til å ta det seriøst.

Anonymkode: 323e3...22f

Hvordan gjorde du det på skolen? Kan du vise til dårlige karakterer, nedsatt funksjonssvikt? Har du mennesker som kjente deg da du var liten som kan bekrefte at du har hatt vansker hele veien?

Jeg ville snakket med fastlegen og forklart utfordringene først. Hvilke områder du sliter, hvor lenge du har gjort det, og at det går utover arbeid osv. 

Ja det er vanskelig å komme inn til DPS, men de prioriterer ut i fra funksjonsnivå. Fastlegen din sin henvisning er også viktig, altså at legen skriver en god nok henvisning. 

Anonymkode: 1c762...492

[AnonymBruker]

Høres IKKE ut som adhd

Anonymkode: eb5eb...f77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvordan gjorde du det på skolen? Kan du vise til dårlige karakterer, nedsatt funksjonssvikt? Har du mennesker som kjente deg da du var liten som kan bekrefte at du har hatt vansker hele veien?

Jeg ville snakket med fastlegen og forklart utfordringene først. Hvilke områder du sliter, hvor lenge du har gjort det, og at det går utover arbeid osv. 

Ja det er vanskelig å komme inn til DPS, men de prioriterer ut i fra funksjonsnivå. Fastlegen din sin henvisning er også viktig, altså at legen skriver en god nok henvisning. 

Anonymkode: 1c762...492

TS her. Karakterene var brukbare, lå stort sett på 3 og 4. Hadde 2 i matte, Fikk stort sett 2'er på prøver. Læreren påpekte at jeg slet med prøver, men at jeg alltid la inn en innsats og at jeg alltid gjorde lekser - noe som gjorde at jeg ofte endte opp med 3'ere og 4'ere på karakterkortet. Tror ikke foreldrene mine skjønte hvor mye jeg slet, de synes bare at jeg var dum og lat. Vet ikke om det hjelper å spørre dem om hvordan jeg egentlig var som barn.

Anonymkode: 323e3...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres IKKE ut som adhd

Anonymkode: eb5eb...f77

Jeg kjenner flere med ADHD som faktisk har det sånn. Tankekjøret/frakoblingen gjør at de sliter med logisk tenking og ta i mot beskjeder. 

Anonymkode: 1c762...492

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS her. Karakterene var brukbare, lå stort sett på 3 og 4. Hadde 2 i matte, Fikk stort sett 2'er på prøver. Læreren påpekte at jeg slet med prøver, men at jeg alltid la inn en innsats og at jeg alltid gjorde lekser - noe som gjorde at jeg ofte endte opp med 3'ere og 4'ere på karakterkortet. Tror ikke foreldrene mine skjønte hvor mye jeg slet, de synes bare at jeg var dum og lat. Vet ikke om det hjelper å spørre dem om hvordan jeg egentlig var som barn.

Anonymkode: 323e3...22f

Kanskje du har lærere som husker deg som evnt kan brukes i intervju? "Dum og lat" er jo noe mange barn med adhd blir stemplet som, dessverre. 

Og det er jo også sånn at ikke alle har mennesker som kan bekrefte hvordan man var som barn, det betyr ikke at man ikke kan utredes eller få diagnose av den grunn. Nå er det ikke sikkert du har ADHD heller, men jeg anbefaler som sagt at du begynner med å ta kontakt med fastlege for å diskutere utredning. 

Anonymkode: 1c762...492

[AnonymBruker]

Jeg er også håpløs på å følge monteringsanvisninger. Hvis det er det jeg skulle blitt målt på er også jeg stokk dum. Jeg har aldri klart å studere på en strukturert måte, og kjeder meg veldig lett. De siste årene har jeg blitt overbevist om at jeg har adhd. Ene barnet mitt har fått diagnosen nylig, og det er som kjent svært arvelig. Jeg har tatt IQ-tester der jeg scorer mellom 115-125. Så jeg er jo ikke egentlig dum. Jeg har en jobb med stor frihet som i stor grad handler om å se komplekse sammenhenger, som passer meg veldig godt. Hadde jeg jobbet med noe som handlet om å lage struktur, følge et sett strenge regler eller rutiner hadde jeg nok også hatt problemer. Jeg tror det er mange måter å være smart på. Iq er en faktor, men sosial kompetanse er jo en vel så viktig egenskap. Jeg tror det kan være  lurt å be om et møte med NAV f.eks, og bedt om å få kartlagt styrkene dine, og eventuelt omskolert deg til noe der du kan føle på mestring i arbeidslivet. Og så høres sjefen din ut som en dust. Hvis du har utfordringer med å forstå instruksjoner bør dere heller ta et møte der dere kan snakke på en ordentlig og åpenhjertig måte sammen om hva som er vanskelig, og at du kanskje får ta kurs eller tilrettelegging som kan bidra til at du fungerer bedre i jobben. 

Anonymkode: 16d2d...dea