Barnet mitt er redd for barnehageansatt

[AnonymBruker]

Dette er en person som hadde tilvenning på han, han har gått i den barnehagen i ett år. Han er ikke trygg på denne personen ennå. Det har kommet nye vikarer ofte. Men det har han ikke brydd seg om, han går inn i avdelingen bryr seg ikke om det er nye vikarer, og dagen etter så har han gått til disse vikarene når de har tatt han imot uten noe problem. Men når han ser hu faste ansatte, da hylgriner han skriker holder seg fast ved meg  jeg ser at han er redd og blir helt skjelven:/ det er akkurat som han er kjempe redd for henne 😕 han blir også helt stille og litt borte vekk når han noen ganger ser henne, men med engang hun sier hei til han da blir han kjempe redd! Han nekter å gå til henne, og han nekter å gå inn på avdelingen hvis kun hu er der.  Jeg er virkelig redd for om denne ansatte er ekstra streng eller slem med han   synes det er rart at etter ett år så er han fortsatt redd   hva kan jeg gjøre? Kommer til å be om et møte med pedleder, men hvordan er det best å ta dette opp? 

Anonymkode: 968b6...84d

[AnonymBruker]

Sikkert lurt å ta opp på foreldresamtale eller med ped leder som du sier. 
Vi hadde lignende opplevd med vår datter på 20 mnd for en liten stund tilbake. Men det jeg tror har skjedd er evt at denne barnehage læreren kanskje ikke har klart å legge henne så det har blitt mye skriking eller noe. Så får barnet litt dårlige assosiasjoner til denne ansatte. 
nå noen måneder senere har de fått et greit forhold til hverandre igjen. 
små barn er jo litt sensitive når de er trøtte, slitne og sultne så kan jo bare være noen uheldige episoder med legging, mat, bleieskift eller påkledning hvis denne ansatte har hatt mye ansvar for akkurat det barnet

Anonymkode: 11965...7db

[AnonymBruker]

du overdriver her.

min var også redd for alle når hn begynte i bhg, da var hn akkurat fylt 1 år og sikkelig mammadalt, tok nesten 2 år før hn ble trygg på de voksne,men det gikk bra når jeg og far gikk, var verst i leveringen

Anonymkode: 52072...1fd

[AnonymBruker]

Jeg var livredd naboen da jeg var liten. Det var rett og slett pga skjegget som jeg synes så skummelt ut (jeg var gammel nok til å vite at det ikke hadde skjedd noe dumt, og jeg var aldri med han alene)

 Var også livredd et barne-TV-program med en tøyhund  

Anonymkode: abbc9...cc9

[AnonymBruker]

Kanskje han føler at det er hun som har " tatt fra han mamma " siden hun hadde tilvenning,  og han forbinder henne med "at mamma drar"

Anonymkode: d0b81...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

du overdriver her.

min var også redd for alle når hn begynte i bhg, da var hn akkurat fylt 1 år og sikkelig mammadalt, tok nesten 2 år før hn ble trygg på de voksne,men det gikk bra når jeg og far gikk, var verst i leveringen

Anonymkode: 52072...1fd

Ofte smart å lese det man svarer på. TS er klar på at barnet ikke er redd for alle men kun spesifikt en ansatt. 

Anonymkode: 205a2...2b1

[AnonymBruker]

Mitt barn var redd for en ansatt i bhg. Det hadde ikke vært noen spesielle episoder, men dette var en person som  var litt brå og høyrøstet, og som selv følte at hun hadde en spesiell relasjon til mitt barn fordi hun hadde vært i den forrige barnehagen til barnet. Det ble rett og slett litt for voldsomt for mitt barn som var skeptisk og var av natur.

Snakket med ped.leder som tok det opp med den ansatte. Litt ubehagelig for både meg og den ansatte da vi møttes igjen neste gang, men hun hadde forstått at hun måtte regulere seg i forhold til barnet, og mitt barn ble igjen trygg i barnehagen.

Snakk med ped.leder. Er gjerne små justeringer som skal til for at relasjonen trygges.

Anonymkode: fc6e2...9f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Dette er en person som hadde tilvenning på han, han har gått i den barnehagen i ett år. Han er ikke trygg på denne personen ennå. Det har kommet nye vikarer ofte. Men det har han ikke brydd seg om, han går inn i avdelingen bryr seg ikke om det er nye vikarer, og dagen etter så har han gått til disse vikarene når de har tatt han imot uten noe problem. Men når han ser hu faste ansatte, da hylgriner han skriker holder seg fast ved meg  jeg ser at han er redd og blir helt skjelven:/ det er akkurat som han er kjempe redd for henne 😕 han blir også helt stille og litt borte vekk når han noen ganger ser henne, men med engang hun sier hei til han da blir han kjempe redd! Han nekter å gå til henne, og han nekter å gå inn på avdelingen hvis kun hu er der.  Jeg er virkelig redd for om denne ansatte er ekstra streng eller slem med han   synes det er rart at etter ett år så er han fortsatt redd   hva kan jeg gjøre? Kommer til å be om et møte med pedleder, men hvordan er det best å ta dette opp? 

Anonymkode: 968b6...84d

Hvor gammel er denne karen? 
Ikke greit at han skal ha det slik i bhg der han må være i mange timer hver dag. 
Skal han over i ny avdeling til høsten, eller må han være der han er ett år eller to til? 
Ville bedt om å få bytte avdeling, går ikke det bedt om å få bytte bhg. 

Anonymkode: 8acf6...18a

[AnonymBruker]

Hvorfor føler jeg den ansatte har gitt barnet din noen beskjeder barnet ditt ikke tåler. 

Anonymkode: aeda0...720

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Dette er en person som hadde tilvenning på han, han har gått i den barnehagen i ett år. Han er ikke trygg på denne personen ennå. Det har kommet nye vikarer ofte. Men det har han ikke brydd seg om, han går inn i avdelingen bryr seg ikke om det er nye vikarer, og dagen etter så har han gått til disse vikarene når de har tatt han imot uten noe problem. Men når han ser hu faste ansatte, da hylgriner han skriker holder seg fast ved meg  jeg ser at han er redd og blir helt skjelven:/ det er akkurat som han er kjempe redd for henne 😕 han blir også helt stille og litt borte vekk når han noen ganger ser henne, men med engang hun sier hei til han da blir han kjempe redd! Han nekter å gå til henne, og han nekter å gå inn på avdelingen hvis kun hu er der.  Jeg er virkelig redd for om denne ansatte er ekstra streng eller slem med han   synes det er rart at etter ett år så er han fortsatt redd   hva kan jeg gjøre? Kommer til å be om et møte med pedleder, men hvordan er det best å ta dette opp? 

Anonymkode: 968b6...84d

Er vel ikke du som girer opp ungen? Mange foreldre klarer ikke å gå under levering og det er kjempeslitsomt.

 

Hilsen barnehagelærer som tar imot gråtende barn som klamrer til foreldrene eller så er dem som gjør det med barna sine.. utrolig irriterende og slitsomt og blir ekstra jobb for å roe ned det stakkars barnet.

 

Hilsen en barnehagelærer ❤️

Anonymkode: 3f015...945

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er vel ikke du som girer opp ungen? Mange foreldre klarer ikke å gå under levering og det er kjempeslitsomt.

 

Hilsen barnehagelærer som tar imot gråtende barn som klamrer til foreldrene eller så er dem som gjør det med barna sine.. utrolig irriterende og slitsomt og blir ekstra jobb for å roe ned det stakkars barnet.

 

Hilsen en barnehagelærer ❤️

Anonymkode: 3f015...945

Les innlegget nøye. Kun snakk om én ansatt. 

Anonymkode: c0cf2...67c

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt det opp asap. Jeg hadde samme opplevelse med min 2 åring. En morgen var hun livredd ved levering. Hun nektet å slippe meg og jeg valgt å ta henne med hjem igjen. Små barns reaskjoner lyver ikke. Jeg leverte henne igjen når det hadde kommet andre ansatte på jobb. 
Senere fortalte/viste barnet mitt meg at hun hadde tatt fra henne smokken og kastet den i gulvet. I tillegg viste hun meg at NN gjorde «sånn» med vogna (sovetid i bg) og rugget den kraftig. «var sinna».
 

Skremmende nok for en 2 åring. Aldri mer hatt tillit til den ansatte. 

Anonymkode: 0f21c...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er vel ikke du som girer opp ungen? Mange foreldre klarer ikke å gå under levering og det er kjempeslitsomt.

 

Hilsen barnehagelærer som tar imot gråtende barn som klamrer til foreldrene eller så er dem som gjør det med barna sine.. utrolig irriterende og slitsomt og blir ekstra jobb for å roe ned det stakkars barnet.

 

Hilsen en barnehagelærer ❤️

Anonymkode: 3f015...945

Det finnes absolutt illojale ansatte som har metoder som hører hjemme i steinalderen. Små barn blir lette «ofre» fordi de enten ikke kan forklare, si ifra eller blir ikke trodd. Som regel stemmer magefølelsen til en mamma. Jeg gir f i om det blir vanskelig for barnehageansatte, jeg er opptatt av mitt barn -ikke hva som er lett for dere.

Anonymkode: 0f21c...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det finnes absolutt illojale ansatte som har metoder som hører hjemme i steinalderen. Små barn blir lette «ofre» fordi de enten ikke kan forklare, si ifra eller blir ikke trodd. Som regel stemmer magefølelsen til en mamma. Jeg gir f i om det blir vanskelig for barnehageansatte, jeg er opptatt av mitt barn -ikke hva som er lett for dere.

Anonymkode: 0f21c...1e0

Og der er det bevise om et "jeg og mitt barn opp legg" alt skal handle om ens eget barn og ikke fellesskapet rundt. Meg og mitt, vi skal ha. Det finnes nesten ikke noe samhold lenger i dagens barnehager. Fordi foreldre er så selvopptatte og ikke bryr som om barna som et fellesskap.

Meg Meg Meg, jeg jeg jeg, det er bare det jeg hører dagen lang alt fra foreldre til deres barn. Ikke rart at barna blir som de blir med den slags foreldre.

Anonymkode: 3f015...945

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og der er det bevise om et "jeg og mitt barn opp legg" alt skal handle om ens eget barn og ikke fellesskapet rundt. Meg og mitt, vi skal ha. Det finnes nesten ikke noe samhold lenger i dagens barnehager. Fordi foreldre er så selvopptatte og ikke bryr som om barna som et fellesskap.

Meg Meg Meg, jeg jeg jeg, det er bare det jeg hører dagen lang alt fra foreldre til deres barn. Ikke rart at barna blir som de blir med den slags foreldre.

Anonymkode: 3f015...945

Helt greit for meg om du tar det som «bevis». Jeg svarer på og har eksempel på  en ansatt- et barn kontakt, ikke alle barn og alle ansatte kontakt. Vi samarbeider for øvrig bra med barnehagen og skjønner også at vi må svelge noen kameler for fellesskapet. Det er ikke alt vi liker, men vi har forståelse for at det må bli sånn. Men hvis mitt barn blir utsatt for noe fra en enkelt ansatt, så reagerer jeg selvsagt. 

Anonymkode: 0f21c...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt greit for meg om du tar det som «bevis». Jeg svarer på og har eksempel på  en ansatt- et barn kontakt, ikke alle barn og alle ansatte kontakt. Vi samarbeider for øvrig bra med barnehagen og skjønner også at vi må svelge noen kameler for fellesskapet. Det er ikke alt vi liker, men vi har forståelse for at det må bli sånn. Men hvis mitt barn blir utsatt for noe fra en enkelt ansatt, så reagerer jeg selvsagt. 

Anonymkode: 0f21c...1e0

Men du vet jo ikke om ungen har blitt utsatt engang. Er mange små barn som er usikre på enkelte. Sånn er det bare og skepsis er sunt.. 

Har erfart dette selv med en 2 åring. Brukte 1,5 år på å bli skikkelig kjent, var et rent helvete når jeg møtte i gangen osv. Mens andre gikk helt fint. Dette barnet har jeg behandlet på samme måte som alle andre og det har det ikke vært noe med. 

Idag er vi nærmest bestevenner fordi jeg har jobba som faen med dette barnet. Og er stolt over det!

Så ts sitt problem betyr ikke at den ansatte har gjort noe

 

Anonymkode: 3f015...945

[AnonymBruker]

Kanskje han er traumatisert av noe, og det trenger overhodet ikke å ha noen sammenheng med noe denne personen har gjort. Så det håper jeg du kan ta til deg, at vanskelige minner lagres på måter vi ikke alltid ser og forstår, og det trenger ikke handle om personen han trigges av. 

F.eks kan en person ha blitt livredd for å lese fordi da de fikk vite at moren deres var død, hadde de nettopp sittet og lest i en bok, dypt oppslukt. 

Samme her, hva var det egentlig som skjedde første gang han ble så redd for denne personen, i omgivelsene rundt, og i forkant. Var det noen som døde, var det barnehageoppstart, var det brudd i den kontakten han hadde med foreldrene. Binder han opp den skumle følelsen av å starte i barnehagen med denne personen. Det kan være mange ting. 

Anonymkode: 8d20d...264

[AnonymBruker]

Som barn var jeg også redd enkelte voksne. Helt uten grunn og de hadde aldri gjort meg noe, men det var enkelte jeg bare syntes var skumle.

Husker jeg skulle begynne på turn da jeg var seks år gammel. Kom ikke lenger enn litt uti første time før jeg hylgråt og mor måtte ta meg ut på gangen. Jeg syntes instruktøren hadde så "streng stemme". Kom aldri tilbake dit. 

Stakkars instruktøren hadde jo ikke gjort meg noe.

Anonymkode: 665a5...ec5

[AnonymBruker]

Ts her: 

Fått litt forskjellig svar her. Jeg stoler på magefølelsen min også og tenker at dette er noe jeg må få tatt tak i. Nei jeg overdriver heller ikke! For noen måneder siden så gjorde denne barnehageansatte noe mot barnet mitt som ikke var greit, den tiden så var barnevernet også inni bilde litt pga veiledning, tok dette opp med dem også, dem tok det heller ikke pent og de var helt enig med meg at det ansatten gjorde var ikke greit i det hele tatt og det ble et møte angående dette. Så jeg har vært litt redd nå om hun er kjempe streng med han eller skremmer han på en måte. Det å se frykten i barnets øyne eller måten barnet skjelver på bare når han ser ryggen til denne ansatte. 

Anonymkode: 968b6...84d

[AnonymBruker]

Vær forsiktig så du ikke starter noe heksejakt nå. Jeg ble beskyldt av en ansatt at en 2-åring er redd for meg, fikk muntlig advarsel for oppsigelse av leder. Var smart nok til å si opp og begynte et annet sted. Har truffet barnet flere ganger i byen ( liten by, alle kjenner alle) og det var ikke spor av redsel i barnets øyne.

Har aldri noensinne etter det fått beskyldninger.

Anonymkode: b1aec...672