ADHD vs oppdragelse

[AnonymBruker]

Nå er jeg nysgjerrig hvordan foreldre til barn med ADHD-diagnose ser på diagnosen i forhold til oppdragelse og utagerende oppførsel. Et familiemedlem har et barn i ungdomsskolealder som rett og slett er et lite mareritt, som kjefter på foreldre og andre voksne, null respekt, skulker skolen, krangler og skriker til de fleste, generelt barnslig for alderen. Mammaen din denne ungdommen sier at pga. sin diagnose er h*n bare sånn, fordi h*n blant annet mangler impulskontroll er h*n "unnskyldt". Er det sånn de fleste foreldre ser på den diagnosen? 

Anonymkode: 8413c...0e4

[AnonymBruker]

Nei. Noen gjør.

Barn med ADHD krever en mer hands on og konsekvent oppdragelse enn de fleste, ikke mer frie tøyler. 

Anonymkode: 7511a...029

[AnonymBruker]

Jeg tror nok de aller fleste foreldre gjør plenty for å oppdra barna sine, selv om de har ADHD. 

Ja, han er nok bare sånn, men at moren sier han er bare sånn, betyr jo ikke at hun ikke også oppdrar ham? Det er et faktum at mange med ADHD sliter med impulskontrollen. I min slekt er det mye ADHD, men altså, når noen har oppført seg ille, samma om de har dårlig impulskontroll eller ei og en diagnose som er årsaken til dette, så oppdras de da til å ordne opp, be om unnskyldning, og gjøre det de kan for å bote på eventuell skade de har forårsaket. 

Anonymkode: a809b...f73

[AnonymBruker]

Vi fikk aha oppkevelse da vårt yngste fikk adhd diagnose ved 9 års alder på tverfaglig utredning på senter for epilepsi.  Legene der skjønte ikke helt at vi ikke hadde tenkt adhd. Vi sa vi altid hadde rutiner pga epilepsi. Vi erfarte da barne var lite at hvis vi ikke hadde rutiner på søvn, mat osv at anfall ble mer av. Så rutiner var innarbeidet. Her er det tanker, osv, lett å distrahere osv som er hoved problemet, ikke hyperaktive osv.

Vi har altid vært nøye med å sitte ved bordet til alle er ferdig, takke når en får noe osv,  dette var nå på plass før vi viste om diagnose. Samme med at en måtte jobbe ekstra med skole ting selv om det var kjedelig eller vanskelig pga epilepsi gjorde at det slett med hukommelse og måtte derfor repetere og repetere på ting.

Og nøye med en ska ikke bruke diagnose for å slu seg unna  ska altid gjøre sitt beste og at en kan nå sine mål hvis en bare jobber ekstra.

Altid fått høre at ungdommen her ee takknemlig om det så var en kjærlighet på pinne de fikk, om de så fikk et glass vann når vi var på besøk så takket de for besøket og det de fikk. Noe jeg har sett mange andre ikke gjør. 

Men ja vi har hatt episoder folk kansje har trodd dårlig oppdragelse men da ikke pga adhd men epilepsi anfall . Hadde anfall når var i alderen 8 til 12 år som slo ut i atferd endring kunne slå hodet i gulvet, gå i sirkler, slå rundt seg, si stygge ting  osv. Dette var anfall som vi måtte gi akutt medisin raskt og kunne virke utrolig heftig for folk utenfor og ikke viste hva var. Da når akutt medisin  fungerte sovnet det i opp til 16 timer etterpå

Anonymkode: 6578a...f8d

[AnonymBruker]

Jeg var veldig streng de første 7 årene, men det ødela forholdet vårt. De siste 5 årene har jeg valgt å gjøre ting på en helt annen måte. Vi forhandler. Jeg er fortsatt den som er voksen og bestemmer, men hun har veldig stor medbestemmelsesrett, noe som gjør at vi har blitt et team som jobber sammen mot en bra hverdag. Jeg velger mine kamper, og sier ja til veldig mye. 

Det er et evig kaos og mye følelser å ha barn med adhd, men jeg har trua på at hun blir et bra menneske.

 

Anonymkode: 7d9d8...ee3

[AnonymBruker]

Har til gode å møte foreldre av barn med utagerende barn som tar tak i ting. Samtlige foreldre sier barnet bare er sånn, andre sin skyld at barnet utagerer, det må tas hensyn til barnet, ingenting de kan gjøre. Ingenting gjøres for å håndtere manglende impulskontroll.  Jeg har vært trener, lagleder, klassekontakt som har arrangert ting så har møtt mange barn på mine barns trinn.  Det er mer utfordrende for mange, men maken til ansvarsfraskrivelse synes jeg er drøy.  

Anonymkode: 2ecd0...e34

[AnonymBruker]

Jeg vet om mange barn/ungdommer med ADHD som har høyt aktivitetsnivå og lav impulskontroll, der foreldrene ikke lar dem bruke det som unnskyldning. 
De har ofte strenge grenser og rutiner, og de får tydelig tilsnakk hvis de er ufine eller respektløse. 

Jeg vet det er skikkelig tøft for mange av foreldrene å stå i, for det krever mye å håndtere ADHD barn i hverdagen. Men jeg ser at det er mange som får det bra til, og som oppdrar ungdommer som er på vei til å bli fine voksne. 

Anonymkode: 732c1...ac3

[AnonymBruker]

Hvis du skal sette grenser og være streng med et adhd barn tror jeg det er utrolig viktig og så  være tydelig på at barnet er elsket og at du er der uansett. Mye kjefting og kritikk over tid særlig uten TYdELIG utrykk fra foreldrene om omsorg og trygghet kan være ødeleggende for forholdet mellom barn og foreldre.  

Anonymkode: 4e2a6...7d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg var veldig streng de første 7 årene, men det ødela forholdet vårt. De siste 5 årene har jeg valgt å gjøre ting på en helt annen måte. Vi forhandler. Jeg er fortsatt den som er voksen og bestemmer, men hun har veldig stor medbestemmelsesrett, noe som gjør at vi har blitt et team som jobber sammen mot en bra hverdag. Jeg velger mine kamper, og sier ja til veldig mye. 

Det er et evig kaos og mye følelser å ha barn med adhd, men jeg har trua på at hun blir et bra menneske.

 

Anonymkode: 7d9d8...ee3

Det er absolutt en vanskelig balanse å være adhd forelder. Du må slå ned på uakseptabel adferd samtidig som du må gi trygghet nærhet og omsorg og at det skal m føle seg hørt og ikke overkjørt. 

Anonymkode: 4e2a6...7d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er absolutt en vanskelig balanse å være adhd forelder. Du må slå ned på uakseptabel adferd samtidig som du må gi trygghet nærhet og omsorg og at det skal m føle seg hørt og ikke overkjørt. 

Anonymkode: 4e2a6...7d8

Det som gjør det ekstra utfordrende er jo at adhd så ofte er arvelig og det gjør jo at foreldre selv nok ikke selv har nok impulskontroll til å opprettholde balansen og dermed blir det enten mye kjeft eller gjør lite. 

Anonymkode: 2ecd0...e34

[AnonymBruker]

For det første vil jeg påpeke at atferden til et barn med ADHD ikke skyldes dårlig oppdragelse, men noe barnet ikke kan noe for.

Dernest vil jeg si at å oppdra/møte et barn med ADHD og/eller autisme er helt annerledes enn tilsvarende med andre barn. 

Det krever f.eks. forutsigbarhet, dvs. at om noe nytt skal skje så må det forberedes. 

Det å sette hardt mot hardt fungerer ikke, - da vil barnet låse seg. Ofte er det endel sensoriske tilleggsvansker, bl.a. konsistens på mat, sensitiv mot høye lyder, ubehagelige klær mot huden osv. som man skal være klar over og ta hensyn til.

Anbefaler ADHDveilederen på Instagram, - hun vet hva hun snakker om!

Anonymkode: b7a70...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

For det første vil jeg påpeke at atferden til et barn med ADHD ikke skyldes dårlig oppdragelse, men noe barnet ikke kan noe for.

Dernest vil jeg si at å oppdra/møte et barn med ADHD og/eller autisme er helt annerledes enn tilsvarende med andre barn. 

Det krever f.eks. forutsigbarhet, dvs. at om noe nytt skal skje så må det forberedes. 

Det å sette hardt mot hardt fungerer ikke, - da vil barnet låse seg. Ofte er det endel sensoriske tilleggsvansker, bl.a. konsistens på mat, sensitiv mot høye lyder, ubehagelige klær mot huden osv. som man skal være klar over og ta hensyn til.

Anbefaler ADHDveilederen på Instagram, - hun vet hva hun snakker om!

Anonymkode: b7a70...ad4

Det kan være begge deler!!  Det trengs nok mer tålmodighet og andre strategier, men det du dier fratar barna noen mulighet til utvikling til å fungere i dagens verden.  

Sette grenser, være tydelig, forberede barn er ikke det samme som å sette hardt mot hardt. Det må nok mange flere påminnelser, men å gis carte blanche for at de har diagnose, absolutt ikke.

 

Anonymkode: 2ecd0...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Noen gjør.

Barn med ADHD krever en mer hands on og konsekvent oppdragelse enn de fleste, ikke mer frie tøyler. 

Anonymkode: 7511a...029

👆👆 dette

Jeg er veldig streng, har tydelig regler og konsekvenser, jeg har rammer rundt ungene som hjelper dem å ta gode valg. Mini her er aldri utenfor syns- eller hørevidde uten at han har telefonen med seg fordi jeg vet han trenger at noen følger med på han (han er veldig lett for andre å lede og det blir bare surr om han får for mye frihet). Nå begynner han å bli større og må få prøve seg mer på egenhånd og da er tlf god å ha. Jeg kan se hvor han er, jeg kan ringe og sjekke hvordan det går og han kan ringe/tekste meg om han havner i en lei situasjon og trenger hjelp. Det er ikke enkelt å gi nok frihet samtidig som en holder igjen nok og foreldre med A4 barn forstår nok ikke kampen i samme grad. "Herregud du er overbeskyttende, kan han ikke bare xxx" nei tenk, det kan han ikke enda, men snart. Først må han modnes og lære seg hvordan han skal ta gode valg, stå imot dårlige ideer (blant annet fra deres barn som elsker å få han i trøbbel. Kjempekjekt å ha noen til å legge skylden på, ja!), så må han ta ting i sitt eget tempo. Det lønner seg ikke for noen av oss om jeg sitter på han resten av livet men for mye frihet for tidlig er minst like skadelig (om ikke mer).

 

Anonymkode: 732b3...a48

[AnonymBruker]

Vi har nok en som andre tenker har dårlig oppdragelse. Men det er adhd. Impulskontroll  dårlig, og lunta kort. Vi har gode rutiner i hjemmet, ungen er høflig og stort sett veldig lett å ha med å gjøre. Men det er fordi vi vet hvordan vi skal tilrettelegge og snakke til han. Kjefting og strenghet virker helt mot sin hensikt. Som bensin på bålet. Så i en verden der ute, med voksne som ikke skjønner adhd-en eller ungen, så eskalerer det fort. Andre unger elsker å erte og fyre opp en sensitiv unge. Hvis man ikke ser mekanismene eller handlingsforløpet er det lett å se den som blir sint eller utagerer, uten å skjønne hvorfor. 

Jeg tenker også at foreldre til barn med adhd noen ganger må velge sine kamper med omhu. Og hvis det virker som de ikke tar til seg kritikken eller tilbakemeldingene? Har sannsynligvis fått dem helt siden ungen var på kontroller på helsestasjonen. I barnehagen, skolen, familieselskaper, fritidsaktiviteter, utviklings samtaler med skolen, sfo, legetimen osv osv. Barnet selv har nok fått tilbakemeldinger hele livet på hvor håpløst det er. Og har endt opp med piggene ute. Det er beintøft med en usynlig funksjonsnedsettelse i det institusjonaliserte livet vi lever nå. Der det ikke er mange reelle muligheter for alternativer eller ordentlig tilrettelegging. 

Anonymkode: 4e80d...006

[AnonymBruker]

Har du møtt et barn med ADHD har du.... møtt ET barn med ADHD.. de er alle forskjellige. 

Felles tror jeg er at de trenger ekstra støtte av gode voksne. For mye frihet er ikke bra for barna, det vipper fort over i usikkerhet, grensesetting, sinne og utagering.. de trenger tydlige grenser, ikke straff og pisk, men tydlige grenser. Når jeg skriver at jeg er streng og har konsekvenser betyr det ikke kjeft, straff og negativitet. Jeg prøver å forebygge og være foran problemene. Det er enklere for alle om en hindrer at ting skjærer seg enn reparasjonsaebeidet etter noe leit har skjedd.

Anonymkode: 732b3...a48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Vi har nok en som andre tenker har dårlig oppdragelse. Men det er adhd. Impulskontroll  dårlig, og lunta kort. Vi har gode rutiner i hjemmet, ungen er høflig og stort sett veldig lett å ha med å gjøre. Men det er fordi vi vet hvordan vi skal tilrettelegge og snakke til han. Kjefting og strenghet virker helt mot sin hensikt. Som bensin på bålet. Så i en verden der ute, med voksne som ikke skjønner adhd-en eller ungen, så eskalerer det fort. Andre unger elsker å erte og fyre opp en sensitiv unge. Hvis man ikke ser mekanismene eller handlingsforløpet er det lett å se den som blir sint eller utagerer, uten å skjønne hvorfor. 

Jeg tenker også at foreldre til barn med adhd noen ganger må velge sine kamper med omhu. Og hvis det virker som de ikke tar til seg kritikken eller tilbakemeldingene? Har sannsynligvis fått dem helt siden ungen var på kontroller på helsestasjonen. I barnehagen, skolen, familieselskaper, fritidsaktiviteter, utviklings samtaler med skolen, sfo, legetimen osv osv. Barnet selv har nok fått tilbakemeldinger hele livet på hvor håpløst det er. Og har endt opp med piggene ute. Det er beintøft med en usynlig funksjonsnedsettelse i det institusjonaliserte livet vi lever nå. Der det ikke er mange reelle muligheter for alternativer eller ordentlig tilrettelegging. 

Anonymkode: 4e80d...006

Men hva skal vi andre foreldre eller andre barn gjøre når vi ser barn med diagnoser stå å dælje løs på barn, saboterer alt opplegg på trening, skriker mm og foreldrene kun står og ser på med begrunnelse at de velger sine kamper med omhu…  

Ja, det er klart det kan være masse mekanismer bak oppførsel, men det kan ikke være tilrettelegging kun en vei.

Anonymkode: 2ecd0...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nå er jeg nysgjerrig hvordan foreldre til barn med ADHD-diagnose ser på diagnosen i forhold til oppdragelse og utagerende oppførsel. Et familiemedlem har et barn i ungdomsskolealder som rett og slett er et lite mareritt, som kjefter på foreldre og andre voksne, null respekt, skulker skolen, krangler og skriker til de fleste, generelt barnslig for alderen. Mammaen din denne ungdommen sier at pga. sin diagnose er h*n bare sånn, fordi h*n blant annet mangler impulskontroll er h*n "unnskyldt". Er det sånn de fleste foreldre ser på den diagnosen? 

Anonymkode: 8413c...0e4

Har oppdratte snille barn med adhd og div. Omsorg,kjærlighet og oppdragelse.

Så har du noen utennadhd eller med adhd som er klin koko.. Noen ganger dårlig oopdragelse, men noen ganger også bare veldig dårlig impulskontroll. Har en mann som sliter med det og. Og han er voksen. Ikke alltid lett! Kan være mange grunner. Men å skylde på at det bare er sånn er ikke greit om det går utover andre!

Anonymkode: a3dae...a91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men hva skal vi andre foreldre eller andre barn gjøre når vi ser barn med diagnoser stå å dælje løs på barn, saboterer alt opplegg på trening, skriker mm og foreldrene kun står og ser på med begrunnelse at de velger sine kamper med omhu…  

Ja, det er klart det kan være masse mekanismer bak oppførsel, men det kan ikke være tilrettelegging kun en vei.

Anonymkode: 2ecd0...e34

Nå snakket jeg kun ut fra min erfaring. Jeg står ikke å se på om ungen min dæljer løs på andre barn. Men jeg har vært vitne til at de barna som «dæljes» på, ikke er så uskyldige som en skulle tro. Igjen, det er utrolig hvor mye erting, knuffing og kommentarer et adhd-barn kan få på sin ferd. Fordi det er gøy for de andre å få en reaksjon.

Jeg har opplevd at mitt barn har blitt slått av andre. Helt uprovosert. Helt klart ikke greit. Og foreldrene har bare sett på. Aner ikke om de barna har noe underliggende. Men jeg tenker det handler mindre om diagnose og mer om tafatte foreldre. Og jeg synes egentlig at det er litt generaliserende å tenke at foreldre med adhd-barn er sånn eller slik. Alle er forskjellige. Noen er tafatte og håpløse, adhd eller ei. Veldig mange ADHD-barn maskerer også. Tipper det er ADHD-barn i din nærhet som du ikke vet har det. Enten pga maskeringen, medisinering eller mest pga uoppmerksom type. 

Anonymkode: 4e80d...006

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå snakket jeg kun ut fra min erfaring. Jeg står ikke å se på om ungen min dæljer løs på andre barn. Men jeg har vært vitne til at de barna som «dæljes» på, ikke er så uskyldige som en skulle tro. Igjen, det er utrolig hvor mye erting, knuffing og kommentarer et adhd-barn kan få på sin ferd. Fordi det er gøy for de andre å få en reaksjon.

Jeg har opplevd at mitt barn har blitt slått av andre. Helt uprovosert. Helt klart ikke greit. Og foreldrene har bare sett på. Aner ikke om de barna har noe underliggende. Men jeg tenker det handler mindre om diagnose og mer om tafatte foreldre. Og jeg synes egentlig at det er litt generaliserende å tenke at foreldre med adhd-barn er sånn eller slik. Alle er forskjellige. Noen er tafatte og håpløse, adhd eller ei. Veldig mange ADHD-barn maskerer også. Tipper det er ADHD-barn i din nærhet som du ikke vet har det. Enten pga maskeringen, medisinering eller mest pga uoppmerksom type. 

Anonymkode: 4e80d...006

Det er ikke så unikt for noen med diagnose å tilpasse seg !! Veldig fint at jeg slipper å måtte forholde meg til alles diagnoser hele tiden også. Alle kan slite med ulike ting, diagnose eller ikke og ja, det kan koste energi, men man er ikke sola alt dreier seg rundt. 

Anonymkode: 2ecd0...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke så unikt for noen med diagnose å tilpasse seg !! Veldig fint at jeg slipper å måtte forholde meg til alles diagnoser hele tiden også. Alle kan slite med ulike ting, diagnose eller ikke og ja, det kan koste energi, men man er ikke sola alt dreier seg rundt. 

Anonymkode: 2ecd0...e34

Det er det mest nedlatende, uvitende og usympatiske på lenge. Dytter du kreftpasienter unna og kaprer helsen før rullestolbrukere også? Du er et voksent menneske som skriver om barn med funksjonsnedsettelser som om det liksom skal være snakk om spesialbehandling. ADHD eller andre nevrodivergenser er ikke en unnskyldning for dårlig oppførsel. Men det kan gi en forklaring. Og med riktig behandling og tilrettelegging, så kan det fungere helt fint.

Anonymkode: 4e80d...006