fødselsdepresjon

[ChSJ]

.

Endret 20. mars av ChSJ

[maddee]

For en idiotisk mann uten verdier...

[AnonymBruker]

ChSJ skrev (13 minutter siden):

Jeg og eksen har ikke vært sammen lenge. Jeg ble uplanlagt gravid veldig tidlig i forholdet, men vi valgte begge to å satse. Jeg var i slutten av masteren i begynnelsen av svangerskapet, og hadde to deltidsjobber på siden for å få ting til å gå rundt. Han måtte flytte landet over for å bo med meg og finne ny jobb. Mye skjedde. I midten av svangerskapet utviklet jeg fødselsdepresjon. Jeg gikk ut i «permisjon» uten en jobb, men han fikk seg en mye bedre jobb da han flyttet så ting gikk rundt. 
Vi var flinke til å samarbeide, vi hadde samme verdier, men kommunikasjonen var ikke på topp. Depresjonen ble verre etter fødselen, og jeg var ofte nedfor, sur og irritabel, men jeg visste ikke hvorfor da. 
Konfliktnivået økte med tiden til et punkt der det aldri var fredstid. Jeg bestemte meg da mini var 4 måneder at vi trengte en pause. Det kunne ikke fortsette slik. Han flyttet ut og vi startet prosessen med mekling hos fvk. Ønsket mitt var å jobbe med forholdet, men å få litt distanse fra konfliktene. Han var fortsatt velkommen hjem som normalt, men hadde muligheten til å trekke seg litt unna om han trengte det. Han tok dette veldig dystert og havnet i kjelleren. Tiden etter han flyttet ut har vært et mareritt. Han vil ikke prate med meg og kommer sjeldent for å se barnet sitt. Han nekter å skifte adresse eller signere papirer som gir meg rett på stønader som enslig forsørger. Jeg sitter med ansvaret for barnet vårt helt alene, uten inntekt. Jeg oppsøkte lege og ble henvist til DPS. Jeg har fått utredet fødselsdepresjon og er i prosessen av å komme meg ovenpå igjen. Jeg har forsøkt å forklare han hva som skjer, men han sier det ikke forandrer noe. Han slo opp. 
Det var ikke dette jeg ønsket. Sukk. 

Som man reder ligger man, er det noe som heter. Her syns jeg faktisk du må ta litt selvkritikk og ansvar. 
 

Å være deprimert er ingen unnskyldning for å behandle andre som dritt. Du fikk han til å flytte over landet for dette barnet, også kaster du han ut og lar han gå gjennom mekling når babyen er 4 mnd? DET ER IKKE Å PRØVE. 
 

Skjønner godt at han har havnet i kjelleren. 

Anonymkode: 9e27e...142

[AnonymBruker]

Du skriver jo at det var du som bestemte at dere trengte en pause, da mini var 4 måneder etter å ha vært nedfor, sur og irritabel over lang tid. Videre at han tok dette tungt og havnet i kjelleren. Så dere sliter åpenbart begge to. Har du beklaget oppførselen din? Forsøkt å se hans ståsted? 
 

Ellers foreslår jeg at du kontakter NAV for å få hjelp til å løse opp i det økonomiske. Tror de kan kreve inn bidrag selv blant annet. 

Anonymkode: c676e...387

[AnonymBruker]

Fryktelig trist ❤️

Anonymkode: c6ca1...02d

[AnonymBruker]

Stakkars barn

Anonymkode: 29bd0...ad5

[AnonymBruker]

ChSJ skrev (19 minutter siden):

Han nekter å skifte adresse eller signere papirer som gir meg rett på stønader som enslig forsørger. J

Dette ordner seg. Du henvender seg til skatteetaten og forklarer situasjonen. De kan endre adressen hans mot hans vilje. Fortell dem hvor han faktisk oppholder seg og sover om natten! Han er lovpålagt å endre adressen sin! Du viser til at dere har vært på fvk, du har en meklingsattest. Be om eller annen form for bekreftelse fra de.

Det samme sier du til nav. Si til de at det er de faktiske forhold som betyr noe, og at du har en meklingsattest nettopp fordi han har flyttet ut og at du er faktisk enslig forsørger og at du da skal ha utvidet barnetrygd og søk om barnebidrag fra han! 

Anonymkode: 4c5f5...803

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Som man reder ligger man, er det noe som heter. Her syns jeg faktisk du må ta litt selvkritikk og ansvar. 
 

Å være deprimert er ingen unnskyldning for å behandle andre som dritt. Du fikk han til å flytte over landet for dette barnet, også kaster du han ut og lar han gå gjennom mekling når babyen er 4 mnd? DET ER IKKE Å PRØVE. 
 

Skjønner godt at han har havnet i kjelleren. 

Anonymkode: 9e27e...142

Å være deprimert er ingen unnskyldning, det er en forklaring. Du aner tydeligvis ikke hva det vil si å være deprimert. Det er ikke noe en kan kontrollere hvis du trodde det. Gubben til TS er en tosk.

[AnonymBruker]

«Mannen går i fra meg og baby pga fødselsdepresjon»… nei! Du har gått ifra han, og jeg skjønner godt at han ikke vil tilbake! Han har ofret MYE for deg og babyen. Flyttet langt «hjemmefra» (en ordentlig mann som tar ansvar for konsekvensene som har oppstått), byttet jobb, og forsørget deg. Og han har virkelig ikke fått noe positivt tilbake, annet enn en dyp, dyp dal fra ende til annen. 
 

Hadde jeg vært i hans ståsted, så lurer jeg på hva man faktisk skulle jobbet med videre. For det er ikke litt rusk i glasset med en utømmelig bod som må ryddes opp i for å få ting på plass… slett ikke sikkert det er verdt alt strevet og tiden. Ting har gått litt for fort hos dere, ingen tvil om det.

 

lykke til videre! Her har du faktisk litt ansvar selv også. Det er helt jævlig å være deprimert (hatt barseldepresjon selv som nesten førte til selvmord). Jeg forstår om mannen hadde forlatt meg, for det var en helt jævlig periode for alle. Men vi hadde derimot et langt og stødig ekteskap i bunnen. Tror det var det som berga oss!

Anonymkode: 5627f...3f0

[AnonymBruker]

Adrenalina1 skrev (5 minutter siden):

Å være deprimert er ingen unnskyldning, det er en forklaring. Du aner tydeligvis ikke hva det vil si å være deprimert. Det er ikke noe en kan kontrollere hvis du trodde det. Gubben til TS er en tosk.

Jeg har vært gjennom alvorlig depresjon 2 ganger , jeg vet veldig godt hva det innebærer. Det er fortsatt ikke greit å behandle andre på den måten, og jeg forstår at Ts har hatt det vanskelig men hun må fortsatt ha litt selvinnsikt å se partnerens side av det her. Han har ofret ganske mye for henne og barnet, så kaster hun han på dør så fort ting blir tøft. Da må hun også ha såpass forståelse for at han ikke kommer løpende tilbake når hun er klar. 

Anonymkode: 9e27e...142

[LeonoraDorothea]

Så leit for dere begge♥️

Kan du prøve å komme ham i møte nå når du har kommet deg litt ovenpå?

 

Du har vært deprimert, noe som er grusomt vondt og som sikkert forklarer mange av handlingene dine. Det fortjener du forståelse for.

Men kjæresten din har også hatt det tøft.

Han opplevde å plutselig skulle bli far med ei dame han knapt kjente. Han flyttet langt unna alt han kjenner for å kunne stille opp. Så har han prøvd å bli kjent med deg, men du har ikke vært en god utgave av deg selv, noe som sikkert har vært skikkelig skremmende for ham. Han vet jo ikke at den du har vært de siste mnd ikke er den «ekte» deg. For han har ikke kjent deg lenge nok til å vite hvem den ekte deg er.

Oppi dette opplever han å bli bedt om å flytte ut, og ser for seg å måtte bo langt unna nettverket sitt i all overskuelig framtid for å kunne være nær barnet sitt.

Han står jo i en skikkelig dritt-situasjon!

 

Det er ikke rart om han nå reagerer irrasjonelt. Kanskje er han også deprimert.

 

Hvis du klarer det, vil jeg anbefale deg å være romslig med ham. Gi ham tid, tilby ham å bli med på dps for å få forklart hvordan ting har vært for deg, og trygg ham i at dette ikke er den ekte deg. Mest sannsynlig vil dette ta lang tid.

Vis forståelse for at dette må ha vært skikkelig tøft for ham, men at du nå kan være den sterke av dere, så han får stablet seg på beina igjen.

 

Han høres ut som en fin fyr i bunn, og hvis dere klarer å komme dere over denne kneika er det absolutt mulig å få det godt sammen♥️

[AnonymBruker]

LeonoraDorothea skrev (5 minutter siden):

Så leit for dere begge♥️

Kan du prøve å komme ham i møte nå når du har kommet deg litt ovenpå?

 

Du har vært deprimert, noe som er grusomt vondt og som sikkert forklarer mange av handlingene dine. Det fortjener du forståelse for.

Men kjæresten din har også hatt det tøft.

Han opplevde å plutselig skulle bli far med ei dame han knapt kjente. Han flyttet langt unna alt han kjenner for å kunne stille opp. Så har han prøvd å bli kjent med deg, men du har ikke vært en god utgave av deg selv, noe som sikkert har vært skikkelig skremmende for ham. Han vet jo ikke at den du har vært de siste mnd ikke er den «ekte» deg. For han har ikke kjent deg lenge nok til å vite hvem den ekte deg er.

Oppi dette opplever han å bli bedt om å flytte ut, og ser for seg å måtte bo langt unna nettverket sitt i all overskuelig framtid for å kunne være nær barnet sitt.

Han står jo i en skikkelig dritt-situasjon!

 

Det er ikke rart om han nå reagerer irrasjonelt. Kanskje er han også deprimert.

 

Hvis du klarer det, vil jeg anbefale deg å være romslig med ham. Gi ham tid, tilby ham å bli med på dps for å få forklart hvordan ting har vært for deg, og trygg ham i at dette ikke er den ekte deg. Mest sannsynlig vil dette ta lang tid.

Vis forståelse for at dette må ha vært skikkelig tøft for ham, men at du nå kan være den sterke av dere, så han får stablet seg på beina igjen.

 

Han høres ut som en fin fyr i bunn, og hvis dere klarer å komme dere over denne kneika er det absolutt mulig å få det godt sammen♥️

Fin fyr som hverken oppfostrer sitt barn og heller ikke betaler for hen? Hmmm…

Anonymkode: 1e474...6e7

[LeonoraDorothea]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Fin fyr som hverken oppfostrer sitt barn og heller ikke betaler for hen? Hmmm…

Anonymkode: 1e474...6e7

Fin fyr som flytter halve landet for å ta ansvar for et uplanlagt svangerskap.

Fin fyr som ikke gir opp og stikker når den dama han knapt kjenner oppfører seg dårlig.

Fin fyr fordi HI sier at han var det før alt dette skjedde. Hun sier at de hadde et likt verdisyn.

 

Han har opplevd mye tøft på kort tid, det er ikke så rart om det nå er HAN som har gått inn i en depresjon og ikke klarer å oppføre seg rasjonelt.

 

Kun tiden vil vise om han virkelig er en fin fyr eller en dust, men jeg ville ikke ha dømt ham nord og ned på bakgrunn av hvordan han takler livet akkurat nå♥️

[AnonymBruker]

Han stilte opp for deg da du var deprimert, og takken var at du kastet han ut……nå er han deprimert og da er alt galt med han? Se nå litt på hvor mye du har krevd fra han, og hvor lite du stiller opp med selv…. 

Anonymkode: 8656e...e96

[AnonymBruker]

Men det er jo du som kastet ut han. Hvordan skal han kunne stole på deg når du gjør det så fort ting blir tungt? Skjønner jo godt at han vegrer seg for å være med deg når han ikke aner hvor han har deg 

Anonymkode: 68030...8fe

[Ny Bruker]

Du har ingen jobb å gå tilbake til etter permisjon, men du har jo foreldrepenger basert på de to jobbene du hadde før permisjon? Evt. dngangsstø ad som skal dekke hele permisjonsperioden? Barnetrygd også.

 

Har du ikke råd til å bo der du er, så flytter du til en billigere bolig.

 

 

 

Se etter løsninger, ikke problemmer. Gjort er gjort.

 

[AprilLudgate]

Jeg og mannen hadde og hver vår kall det fødselsdepresjon - men ingen flyttet ut. 

Du utviste veldig lav grav av resiliens - og at du tar store og negative avgjørelser i dårlige perioder. 
 

Så…..ja. Dere får ta en dag av ganga og se hvordan ting ser ut om litt. 
Men fortsett på FVK. 
 

Er noen røde flagg her. Beholde tidlig i forhold, kaste ham ut som første tiltak - her tror jeg du og han trenger litt kursing rett og slett.

I Hverdagslivet AS og dets realiteter - hvordan håndtere det praktisk. 
 

 

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Han stilte opp for deg da du var deprimert, og takken var at du kastet han ut……nå er han deprimert og da er alt galt med han? Se nå litt på hvor mye du har krevd fra han, og hvor lite du stiller opp med selv…. 

Anonymkode: 8656e...e96

Hun har ikke kastet han ut!! Hun skriver rett ut at han kan komme å gå som han vil!! Og har alle muligheter til å se barnet sitt!!

Hun fikk FØDSELSDEPRESJON, med HANS barn!! Hun skjønte selv at noe var galt, og har tydeligvis søkt støtte og hjelp for dette!!!
 
Og han valgte selv å flytte, bedre lønn fikk han og.... Det er forskjell på fødelsesdepresjon og å kjøre dette løpet som han gjør nå!! Han lager ett mareritt for den personen som tar var på BABYEN hans!!

Uansett, så er barnet her nå, og han kan se barnet akkuratt når han vil, når han er nede, så er det liksom greit å trekke seg unna barnet sitt...?


 

Anonymkode: b49fc...5f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Hun har ikke kastet han ut!! Hun skriver rett ut at han kan komme å gå som han vil!! Og har alle muligheter til å se barnet sitt!!

Hun fikk FØDSELSDEPRESJON, med HANS barn!! Hun skjønte selv at noe var galt, og har tydeligvis søkt støtte og hjelp for dette!!!
 
Og han valgte selv å flytte, bedre lønn fikk han og.... Det er forskjell på fødelsesdepresjon og å kjøre dette løpet som han gjør nå!! Han lager ett mareritt for den personen som tar var på BABYEN hans!!

Uansett, så er barnet her nå, og han kan se barnet akkuratt når han vil, når han er nede, så er det liksom greit å trekke seg unna barnet sitt...?


 

Anonymkode: b49fc...5f8

Menn kan også få fødselsdepresjon. Så er det noen som bør utvise forståelse og empati for det så er det vel TS. 

Anonymkode: 8061a...802

[AnonymBruker]

Du fikk en svangerskapsdepresjon etter at dere hadde kjent hverandre i ca et halvt år? I 9 mnd er du deprimert og dere har det dårlig, før du ber om en pause. 

Kan du se hvorfor han ikke er optimistisk om forholdet..? 

Menn får også fødselsdepresjon

Anonymkode: c06f8...785