Frustrert tante...

[Gjest Gjest]

Hva gjør jeg? Begynner å bli seriøst irritert og lei meg. Jeg er voksen, velutdannet, forstandig og "snill og grei" på alle måter, min samboer likeså, men må omtrent trygle for å få truffet tantebarna mine( jeg oppsøker de, har tilbudt meg å passe ungene, flere ganger...). Min bror og hans samboer er veldig trege og tiltaksløse(for å si det som det er), samt over-nervøse for alt ang.barna. Selv de mest normale situasjoner er "farlige". Jeg får inntrykk av at det er hun som holder igjen, og at min bror ikke har stort han skulle ha sagt... leit. Selvsagt får hennes søsken være mye sammen med ungene... Skal jeg si noe??? Hjelp!

[Gjest Gjest]

Hmmm... Dette er sikkert sårt for deg. Tror jeg vil anbefale å være tilstede i livet til barna uansett. Ettersom de blir eldre kan de avgjøre litt mer selv, og vil gjerne "krangle" seg til å få komme på besøk osv. Du kan være en kul og grei tante selv om du må oppsøke dem de første årene. Kan du forsiktig prate med broren din og samboeren? Si at du bare vil være en god omsorgsperson og selvfølgelig følge de retningslinjer som foreldrene evt setter opp dersom det er noe de har sterke meningen for eller i mot.

Selv er jeg på andre siden av gjerdet. Jeg kunne aldri tenkt meg å slippe mine barn avsted med tanten sin, men det er fordi vi og våre verdier overhodet ikke blir respektert. Barn kan godt ha forskjellige regler borte og hjemme, men f.eks. saft på flaske (som vi ikke vil ha!), kosthold og generelle "leveregler" syns jeg faktisk foreldrene må få bestemme. Men jeg er ikke hysterisk. Syns det er flott at barna har mange voksne å være glad i og overlater dem gjerne til vettuge voksne.

[Gjest Gjest]

Takk takk, trådstarter her; godt å få litt forståelse. Klart man må følge foreldrenes regler! Har alltid respektert at de sier "nei" til ting de selv føler er utrygge. Og når jeg har(mast meg til..) å være barnevakt, har jeg fulgt side opp og side ned m regler...såklart. Skulle bare mangle. Men i og med at vi bor ikke så veldig langt unna, hadde det vært godt å se de søte små litt oftere enn jul og et par ganger ellers i året. Men jeg GIR opp, tror jeg. Jeg er redd ungene ikke "kjenner" meg. Og at de ikke får sjansen til å bli glad i tanta si. Det ER sårt!

Skal iallefall gjøre ting annerledes når jeg selv får barn,for familie er viktig!!

Lurer på noe: er det dama i et forhold som rett og slett bestemmer/ at "hennes" slekt er viktigere? Det er iallefall slik i dette tilfellet. F.ex julaften tar hun m seg ungene hjem til sine foreldre....

[Thomasine]

Ikke mange råd, annet enn å gi deg ros for at du står på får tante-barna dine!

Vi har flere tanter og onkler til våre 2, de har ALDRI kommet og bedt om å få gjøre noe som helst med barna våre på egen hånd...

Broren din burde prise seg lykkelig for at han har deg!

Kom gjerne til meg og mine...

[Gjest Gjest]

Har du et nært forhold til din bror? Hvis ikke, hvorfor forventer du at han og kona skal føle seg så nært til deg, at de overlater ungene til deg, eller ser på deg som en med "naturlig nærhet" til barna, bare fordi dere er i slekt?

[Gjest Gjest]

Det var en merkelig respons, synes jeg. Jeg er bare en tante til to småtasser, som gjerne vil ha kontakt med de. Det er ikke noe man gjør seg fortjent til; det er en naturlig del av å være i familie. Og ja, jeg har et helt normelt godt forhold til min bror. Mener du at man skal være beste-kompis m sitt søsken for å ta del i tantebarnas verden?? Vel....den var ny.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg synes ikke det var så merkelig respons. Jeg synes den var ganske reell. Det handler om tillit og ikke slektstre.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Barn kan godt ha forskjellige regler borte og hjemme, men f.eks. saft på flaske (som vi ikke vil ha!), kosthold og generelle "leveregler" syns jeg faktisk foreldrene må få bestemme. Men jeg er ikke hysterisk. Syns det er flott at barna har mange voksne å være glad i og overlater dem gjerne til vettuge voksne.

←

Her synes jeg begrepet "vettuge voksne" får en annen dimensjon. Det er tydeligvis ett veldig vanskelig tema......... hvor går grensen for hvilket ansvar en barnepasser/familie kan ha eller ikke minst få bruke sin egen sunne fornuft. Det er jo det som er mangfoldet....... EN flaske med saft er ikke skadelig i en slik setting og er mildt sagt en detaljstyring som jeg mener er hysterisk sett i forhold til farer.

Det handler like mye om foreldre som må ha tro på andre til å tenke selv innen rimelige grenser uten og være fokusert på "teite" detaljer som en saft-flaske som en prinsipp sak.

Det er nettopp det som også er en del av det og lære og omgås forskjellige voksne. Et barn får ingen problemer av at en tante gir barnet en saftflaske ved besøk der. Det vil derimot bli ett godt minne og noe en kan forbinde med de forskjellige personene en blir overlatt/blir kjent med.

Poenget må jo være at barnepasseren passer på farer.

[Freyja]

Greit nok at man kan gjøre spesielle ting sammen med tantebarn etc, og at det er viktig at man forbinder omsorgspersoner med noe positivt. Men det går da an å følge regler, selv "teite" som går på saft/godteri.

Jeg mener ikke at barn skal skjermes fra alt som kan være usunt, men som med min nevø; han får ikke godteri hjemme, og heller ikke hos meg. Vi gjør ting sammen som hans foreldre ikke har mulighet til heller. Enkelte ting gjør han bare sammen med meg, eller min mor (hans farmor) eller andre. Han synes det er gøy å være sammen med oss fordi han opplever ting. Ikke fordi vi er "snille" og gir ham saft eller godteri.

Synes det er mer skremmende med foreldre som ikke lar barna falle og slå seg engang, fordi det er "farlig". Om et barn tråkker på en sten og får vondt, betyr det ikke at barnet må gå med sko; det betyr at det ikke har lært seg å se seg for.

Men det med at man må føle tillit til den personen som skal passe barnet, er jo helt klart! Mine og min kjæres søsken er alle oppegående, men skal ikke lenger enn til min fetter for å finne en jeg ikke ville gitt ansvaret for et barn til.

Så kjære trådstarter; jeg kan godt forstå at du føler situasjonen som sår og vond. Hvis jeg ikke fikk være sammen med min nydelige, gode nevø, ville jeg også blitt lei meg. Så jeg sier som andre: fortsett å tilby deg å hjelpe, sørg for at barna har gode minner fra deg, så vil de nok allikevel regne deg som en viktig person i sine liv.

[Gjest jomfrua... ikke logget in]

Jeg mener nå det er tullete og gi slike føringer som skal holdes som : Mitt barn skal ikke ha godteri. Mitt barn skal ikke ha saft.

Når det gjelder litt barnepass og en har oppgående barnepassere og det ikke er snakk om allergi men kun prinsipper.

For meg så virker det "hysterisk" og lite realistisk i forhold til samfunnet vi lever i fordi det er ingen fare forbundet med det. Det går an og ha ett litt avslappet forhold til livet selv om en selv har prinsipper - det lider ingen barn av og derav en "ikke-sak".

[Leanne]

Jeg mener nå det er tullete og gi slike føringer som skal holdes som : Mitt barn skal ikke ha godteri. Mitt barn skal ikke ha saft.

←

Nå er det vel egentlig ikke dette tråden gjelder, men jeg er av den oppfatning at de reglene jeg lager for mitt barn skal gjelde uansett hvor hun er.

Dette handler nemlig om rutiner og forutsigbarhet. Hvis barnet kun er vant med å drikke vann og foreldrene ikke ønsker å gi noe annet, så skal dette følges.

Til trådstarter:

det er en vanskelig situasjon du er i, og jeg skjønner at dette sikkert er veldig sårt for deg. Jeg synes du kan invitere både din bror, hans kone og deres barn på besøk hjem til deg. Så får du jo sett alle sammen på en gang. Kanskje trenger din svigerinne å bli tryggere på deg før hun overlater barna til deg, og da er jo dette en gylden mulighet til å bli bedre kjent.

Håper alt ordner seg for dere..

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Nå er det vel egentlig ikke dette tråden gjelder, men jeg er av den oppfatning at de reglene jeg lager for mitt barn skal gjelde uansett hvor hun er.

Dette handler nemlig om rutiner og forutsigbarhet. Hvis barnet kun er vant med å drikke vann og foreldrene ikke ønsker å gi noe annet, så skal dette følges.

←

Hvis det er rutiner og forutsigbarhet i den skala......... så ville det vært helt uhørt å benytte barnepike

Bruk sunn fornuft og gi barnet noen opplevelser også. Vann kontra saft ved barnepike........ tull og lage problem/hindringer. Bruk sunn fornuft og la barnet få opplevelse av forskjellige personer, smaker.........ikke begrens men tilfør dem opplevelser. I den grad er det IKKE snakk om rutine/forutsigbarhet..... da tror jeg du går miste av hva livet er

[Freyja]

Jeg tror ikke man går glipp av hva livet er om man ikke drikker saft på flaske. Jeg tror heller man går glipp av livet hvis man ikke får erfare ting i sitt tempo.

Og som sagt ovenfor; det er vel ikke dette som er poenget i tråden her, men hvorfor skal barnet lære seg at godteri etc er greit hvis det er barnepike? Jeg vet ikke, er uenig i at det å ikke være med mamma/pappa skal assosieres med søtt. Heller med spennende opplevelser/nye omgivelser.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg tror ikke man går glipp av hva livet er om man ikke drikker saft på flaske. Jeg tror heller man går glipp av livet hvis man ikke får erfare ting i sitt tempo.

Og som sagt ovenfor; det er vel ikke dette som er poenget i tråden her, men hvorfor skal barnet lære seg at godteri etc er greit hvis det er barnepike? Jeg vet ikke, er uenig i at det å ikke være med mamma/pappa skal assosieres med søtt. Heller med spennende opplevelser/nye omgivelser.

←

Poenget er at det er ikke noen big-deal. La barnet ditt oppleve mennesker som de er/har lyst til selv så lenge det er oppgående fornuftige mennesker. Noen ganger så skulle en tro at de eneste som vet hva det er å være mamma og som vet best er den ene mora med det ene lille barnet. Men slik er ikke verden. De fleste kvinner har selv hatt barn og vet ting selv. Mitt utgangspunkt er: SLAPP AV og bruk vanlig sunn fornuft.......andre har også sunn fornuft

[Gjest Gjest]

Jeg er den gjesten som syns at besteforeldre/tanter/barnepassere gjerne kan følge en del generelle regler som er viktige for foreldrene. Jeg overlater gjerne mine barn til andre omsorgspersoner. De opplever mye spennende og rart på den måten, og får utvider sine horisonter på alle måter. Men... når barnet f.eks. tilbringer en helg hos besteforeldrene og da hele tiden går og sutter på en saftflaske, inkludert på senga etter tannpuss, da syns jeg vi må kunne si fra at dette ønsker vi ikke. Dette er faktisk ikke å være hysterisk og ikke tåle at barne opplever noe annet enn hjemme. Dette er faktisk usunt og går utover både helse og tenner. Det samme gjelder når f.eks. onkel vil være snill og 90% av kostholdet det døgnet barnet er på besøk består av snop. Vaffler til kaffekos, et par glass saft eller et kakestykke etter middag fordi man på besøk er da noe helt annet. Begge deler blir feil; at foreldre er "redd" for alt som er ulikt det man praktiserer selv, som det du påstår; at den som passer barnet fritt skal få sette grenser og regler.

[Gjest Kane]

Jeg er bare en tante til to småtasser, som gjerne vil ha kontakt med de. Det er ikke noe man gjør seg fortjent til; det er en naturlig del av å være i familie. Og ja, jeg har et helt normelt godt forhold til min bror. Mener du at man skal være beste-kompis m sitt søsken for å ta del i tantebarnas verden?? Vel....den var ny. 

←

Nåja, tante er du nok uansett - men det er klart man "gjør seg fortjent" til å passe på det mest dyrebare foreldrene har...

Personlig er jeg en skikkelig hønemor og har aldri latt noen passe ungene som jeg ikke stolte på gjorde som jeg ville gjort... Jeg skjønner ikke hvordan noen lar uerfarne småjenter passe på ungene i timevis men det er meg.. Familie er noe man har men ikke nødvindeigvis føler sev komfortabel eller vel med - det er ikke slik at familieforhold automatiske gjir deg "rettigheter" jeg er selv tante til en gutt og hans søster som er min brors stebarn - jeg har et godt forhold til min bror, men ikke til hans kone... Jeg vet ikke hva hun har mot meg og våre foreldre, men foreldrene våre får pliktbesøk - meg har hun valgt bort og ulitmatumet til min bror var å velge henne eller oss - han valgte henne. Vi har kontakt "bak hennes rygg" og det betyr at hans barn får bursdag og julegaver fra en tante og sine søskenbarn som de aldri har møtt eller kjenner...

Hun er tante til mine barn, men jeg ville aldri latt dem være hos henne - fordi jeg forakter alt hun til nå har vist seg å stå for - så tante eller ikke, du må nok gjøre deg fortjent til å ha ansvaret for andres unger - det er da bare rett og rimelig...

[Gjest Gjest]

Trådstarter/"frustrert tante" her! Dette utviklet seg til å gjelde regler/vaner; helt ok, det. Enig m Gjest ovenfor; rigiditet begge veier blir feil. Når det gjelder mine tantebarn, så tør jeg ikke vike en tomme fra det "mor sjøl" mener er riktig. Synes det er best slik, da unngår jeg å tråkke på "hennes" domene samt at man unngår sure miner!

Lurer på noe: Er menn stort sett ganske "undertrykte" når det gjelder familiære ting? (f.ex hvor man skal være julaften, hvem skal passe ungene, hva skal ungene få lov til osv)Eller dreier dette seg rett og slett om at mamma har sterkere meninger og følelser rundt dette? Kom m innspill, artig å diskutere dette!

[Gjest Gjest]

Nåja, tante er du nok uansett - men det er klart man "gjør seg fortjent" til å passe på det mest dyrebare foreldrene har...

Personlig er jeg en skikkelig hønemor og har aldri latt noen passe ungene som jeg ikke stolte på gjorde som jeg ville gjort... Jeg skjønner ikke hvordan noen lar uerfarne småjenter passe på ungene i timevis men det er meg.. Familie er noe man har men ikke nødvindeigvis føler sev komfortabel eller vel med - det er ikke slik at familieforhold automatiske gjir deg "rettigheter" jeg er selv tante til en gutt og hans søster som er min brors stebarn - jeg har et godt forhold til min bror, men ikke til hans kone... Jeg vet ikke hva hun har mot meg og våre foreldre, men foreldrene våre får pliktbesøk - meg har hun valgt bort og ulitmatumet til min bror var å velge henne eller oss - han valgte henne. Vi har kontakt "bak hennes rygg" og det betyr at hans barn får bursdag og julegaver fra en tante og sine søskenbarn som de aldri har møtt eller kjenner...

Hun er tante til mine barn, men jeg ville aldri latt dem være hos henne - fordi jeg forakter alt hun til nå har vist seg å stå for - så tante eller ikke, du må nok gjøre deg fortjent til å ha ansvaret for andres unger - det er da bare rett og rimelig...

←

Trådstarter her.

For det første: Håper du leste mitt aller første innlegg, så ser du at hvordan jeg er. Snill, oppegående, normal.

For det andre: Jeg har et helt normalt forhold til de. Godt forhold. Trives sammen. DERFOR finner jeg det rart at det skal være så vanskelig. Sukk...........

[Gjest Gjest]

Trådstarter her.

For det første: Håper du leste mitt aller første innlegg, så ser du at hvordan jeg er. Snill, oppegående, normal.

For det andre: Jeg har et helt normalt forhold til de. Godt forhold. Trives sammen. DERFOR finner jeg det rart at det skal være så vanskelig. Sukk...........

←

Men har du pratet med dem da?

Fordi om du ser på deg selv som snill, oppegående og normal sier du også at du finner de overbeskyttende osv.. Kan jo være dere ikke måler etter samme standard da...

Kanskje du skulle spørre dem heller enn KG? Men husk at de som spør ofte får svar de ikke forventer -så du må være innstilt på å akseptere de svar du får da selv om de ikke er "rette" for deg er det "en sannhet" for dem...

[Gjest Gjest]

Men har du pratet med dem da?

Fordi om du ser på deg selv som snill, oppegående og normal sier du også at du finner de overbeskyttende osv.. Kan jo være dere ikke måler etter samme standard da...

Kanskje du skulle spørre dem heller enn KG? Men husk at de som spør ofte får svar de ikke forventer -så du må være innstilt på å akseptere de svar du får da selv om de ikke er "rette" for deg er det "en sannhet" for dem...

←

Høres ut som om man må være like for å kunne være sammen m familien sin. Det er da vel det samme om jeg har en annen standard enn de, så lenge jeg respekterer deres regler?? Ja- jeg er MYE mer fysisk/aktiv, og prøver å få ungene med på slike ting, istedet for at de sitter INNE foran tv og pc HELE TIDEN! Sorry, blir irritert bare ved tanken. Det er MIN standard. Aldri skadet noen, så vidt jeg har hørt....