DPS som gjorde livet vondt verre

[AnonymBruker]

Hei,
leser litt ymse om andres erfaringer med DPS, dessverre mye som ikke er så bra, men også noe bra.

Er litt nysgjerrig om hva andre har opplevd. På godt og vondt.

En venninne hadde dessverre en erfaring som ble så ubehagelig at hun aldri vil tilbake (hun vet at jeg skriver dette). Behandleren var student, og hun sitter igjen med en opplevelse av å bli brukt kun for at vedkommende skulle få gjennomført praksis.
Flere forhold, noe smisking i starten for å få henne på gli, tenker jeg, og det jeg tenker er ren manipulering.
Løy om taushetsplikt, satte i gang en utredning uten hennes informasjon, samtykke og medvirkning (lovbrudd),
hun begynte etter hvert å tvile mer og mer på seg selv og egen verdi. Hun er
høyt utdannet og har hatt seriøse og gode jobber før. Akkurat som om han ville trykke henne ned, uten å tenke på at alt hun ville var å komme seg i jobb, men han gikk i sporet av finne rotårsaken og gå bakover og bakover og bakover. Hun ble dårligere og dårligere og måtte bare avslutte for å komme meg vekk fra det hun synes begynte å bli litt "sykt", og andre rundt henne begynte å reagere på at hun ble mer og mer innestengt og skamfull.

Leser om alt fra folk som blir retraumatisert og dårligere, at DPS er et sted for nettopp studenter og de som er ferske i faget, og at de fort forsvinner når tittelen er på plass. Hører om faglige uenigheter om psykologi vrs psykiatri, medisiner (ofte nevroleptika med noen stygge bivirkninger for noen), diagnsosemodellen og foretaksmodellen, hvor mye makt det ligger i at andre skal definere deg og vurdere om du f eksempel er samtykkekompetent, noen blir vurdert ut fra hvordan de går kledd, og de kan være en fare for å utøve vold (uten voldshistorikk) osv osv...

Hva er deres erfaringer?



 

Anonymkode: 0eea2...772

[AnonymBruker]

Det blir litt som hviskeleken dette her. Vi skal altså uttale oss om noe du har hørt fra din venninne.. Mange mulige feilkilder her. 

Noen få blir dårligere av behandling, noen forblir like dårligere, noen får ok hjelp, noen får god hjelp, noen få får fantastisk behandling. Gausskurven gjelder overalt 

Anonymkode: b2d4e...db9

[AnonymBruker]

Psykologer har ikke til jobb å gjøre deg bedre. De skal peke på en rekke mulige vitenskapelig utprøvde metoder du selv kan anvende i hverdagen for å oppnå bedret livskvalitet, og de peker på en rekke mulige veier ut av den akutte problemfasen. 

Og så må pasienten prøve ut metodene, og pasient og behandler må sammen evaluere og tilpasse metodikk. 

Dersom pasienten selv ikke prøver ut metodene og følger opp med vedlikehold? Da er det å gå til psykolog som å kjøpe maling. Og så gå hjem og sette den i boden. Og så flere år etterpå lure på hvorfor kledningen er råtten. Psykologen gjør intet arbeid som helst, like lite som malingsboksen gjør det.

Anonymkode: 07f53...ca1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det blir litt som hviskeleken dette her. Vi skal altså uttale oss om noe du har hørt fra din venninne.. Mange mulige feilkilder her. 

Noen få blir dårligere av behandling, noen forblir like dårligere, noen får ok hjelp, noen får god hjelp, noen få får fantastisk behandling. Gausskurven gjelder overalt 

Anonymkode: b2d4e...db9

Kjenner henne godt, og hun ble skikkelig dårlig, dessverre.

Forstår mtp. Gausskurven. Vet du om det finnes noe statistikk på dette? Er det noen form for kvalitetskontroll / oppfølging av de som blir dårligere osv.? Virker som om det noen ganger må gå til Statsforvalteren før en objektiv vurdering kan fastslå om det var bra nok. All ydmykhet for at jeg ikke kan nok. Flere artikler her og der, Aftenposten skriver noe om "hvorfor får man så lite ut av pengene", diganoselotteri, diagnoser som kanskje gjør mer skade enn nytte osv. Brukerorganisasjoner Mad in Norway osv. 

Anonymkode: 0eea2...772

[AnonymBruker]

Jeg er under utredning på DPS nå. Føler meg respektert og hørt.

Anonymkode: d379a...c91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Psykologer har ikke til jobb å gjøre deg bedre. De skal peke på en rekke mulige vitenskapelig utprøvde metoder du selv kan anvende i hverdagen for å oppnå bedret livskvalitet, og de peker på en rekke mulige veier ut av den akutte problemfasen. 

Og så må pasienten prøve ut metodene, og pasient og behandler må sammen evaluere og tilpasse metodikk. 

Dersom pasienten selv ikke prøver ut metodene og følger opp med vedlikehold? Da er det å gå til psykolog som å kjøpe maling. Og så gå hjem og sette den i boden. Og så flere år etterpå lure på hvorfor kledningen er råtten. Psykologen gjør intet arbeid som helst, like lite som malingsboksen gjør det.

Anonymkode: 07f53...ca1

Dette høres jo ut som en fornuftig måte. Bare dette med at det er disse 10-15% prosentene som blir dårligere. Hva med dem?
Hva kan ha skjedd feil i den prosessen?

Anonymkode: 0eea2...772

[Kometen]

Det fins gode behandlere og dårlige behandlere. Studenter har ikke selvstendig behandlingsansvar.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er under utredning på DPS nå. Føler meg respektert og hørt.

Anonymkode: d379a...c91

Så bra! 

Anonymkode: 0eea2...772

[AnonymBruker]

Virker som det har vært en del misforståelser der og hun ikke har forstått hva hun gikk til. Men for det første, ingen psykolog er ute etter å trykke ned en person. I starten begynner man ofte med å skulle bygge tillit og skjønner ikke helt hva du mener med utredning uten samtykke? Behandler vil hele tiden vurdere ulike diagnoser. Så vil man også måtte fylle ut en rekke skjema som en del av utredningen. Dette samtykker man jo til når man fyller de ut. 
 

Ellers så jobber psykologer etter ulike modeller og metoder. Noen er opptatt av å gå til kjernen av utfordringene og tilbake over i tid. Andre fremover og hva man kan endre på nå. Spørs ofte på hva som er årsaken til at man går. 

Anonymkode: 00f20...4d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Virker som det har vært en del misforståelser der og hun ikke har forstått hva hun gikk til. Men for det første, ingen psykolog er ute etter å trykke ned en person. I starten begynner man ofte med å skulle bygge tillit og skjønner ikke helt hva du mener med utredning uten samtykke? Behandler vil hele tiden vurdere ulike diagnoser. Så vil man også måtte fylle ut en rekke skjema som en del av utredningen. Dette samtykker man jo til når man fyller de ut. 
 

Ellers så jobber psykologer etter ulike modeller og metoder. Noen er opptatt av å gå til kjernen av utfordringene og tilbake over i tid. Andre fremover og hva man kan endre på nå. Spørs ofte på hva som er årsaken til at man går. 

Anonymkode: 00f20...4d0

Diagnosemessig: Utsatt for overgep som ga PTSD. Henvisningen viser seg i ettertid å ikke inneholde dette. For studenten var det uklart om hun hadde PTSD, og ville derfor starte en annen utredning. For henne var dette som ikke å bli trodd, og hun måtte selv sørge for å dokumentere tidligere PTSD diagnose. Noen diagnoser kan overlappe, blant annet EUPF, og dette er en omfattende utredning, som hun ikke visste noe om, men det har jo en helt annen tilnærming. Så ja, den del rot i den prosessen. Hun ble skikkelig dårlig av det, dessverre.

Anonymkode: 0eea2...772

[AnonymBruker]

Jeg er under utredning hos DPS, endelig. Oppfatter foreløpig utredningen som grundig, og er takknemlig for hjelpen så langt. Vet selvsagt ikke hva slags inntrykk jeg vil sitte igjen med når behandling er over, men så langt har jeg fått mye hjelp. I min prosess så har terapeut systematisk gått gjennom utredning over tid, for å utelukke flere diagnoser. 

Anonymkode: fe7dd...3e1

[AnonymBruker]

Blandet erfaring med Dps. Møtt behandlere som virker å ha et genuint ønske om å gjøre en god og grundig jobb med å hjelpe folk. Også møtt behandlere som manipulerer og er generelt ufyselig og maktsyk. Jeg er enig i at Dps fort kan gjøre vondt verre. 

Anonymkode: 8040e...e25

[AnonymBruker]

Jeg har alt i alt veldig god erfaring med DPS. Fått hjelp i mange år, både poliklinisk og en god del innleggelser. Møtt noen som kanskje burde jobbet med noe annet, men stort sett har jeg møtt fine folk som virkelig vil hjelpe og være der for meg i tøffe tider. Hadde nok ikke vært i live dersom det ikke var for DPS (og lukkede akuttavdelinger enkelte perioder). Nå er jeg student og i jobb, får fortsatt noe hjelp som er i ferd med å fases ut. Føles godt å endelig være klar for å stå på egne ben

Anonymkode: 1cad6...bbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Diagnosemessig: Utsatt for overgep som ga PTSD. Henvisningen viser seg i ettertid å ikke inneholde dette. For studenten var det uklart om hun hadde PTSD, og ville derfor starte en annen utredning. For henne var dette som ikke å bli trodd, og hun måtte selv sørge for å dokumentere tidligere PTSD diagnose. Noen diagnoser kan overlappe, blant annet EUPF, og dette er en omfattende utredning, som hun ikke visste noe om, men det har jo en helt annen tilnærming. Så ja, den del rot i den prosessen. Hun ble skikkelig dårlig av det, dessverre.

Anonymkode: 0eea2...772

At man har en diagnose fra tidligere betyr jo ikke at den, for det første, må være rett, eller for det andre, at den gjelder fremdeles. Det er greit å undersøke på nytt dersom man tror det kan være gjort feil. Noe annet blir vel uetisk?

En student på DPS har ikke ansvar for en pasient alene. Ingen har det. Pasientene blir diskutert i team hvor det er lege, psykiater og andre fagfolk.

Siden du spør om erfaringer med DPS. Jeg er godt fornøyd med behandlingen jeg fikk på DPS og jeg ble tilnærmet frisk. Det er ikke spesielt morsomt å få høre at noen mistenker at man har en personlighetsforstyrrelse. Kan skjønne at hun synes det var vanskelig. Vi var innom det som alternativ i en kort periode når jeg ble utredet også, det var en vanskelig tid! Jeg begynte å lure på om jeg visste hvem jeg var lenger. Nå hadde jeg "bare" angst, viste det seg. Hvis jeg hadde droppa ut midt i utredningen fordi jeg ikke likte det jeg hørte, så ville jeg også kanskje sittet igjen og ikke hatt det helt bra, for å si det mildt.

Anonymkode: 546bb...e3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

At man har en diagnose fra tidligere betyr jo ikke at den, for det første, må være rett, eller for det andre, at den gjelder fremdeles. Det er greit å undersøke på nytt dersom man tror det kan være gjort feil. Noe annet blir vel uetisk?

En student på DPS har ikke ansvar for en pasient alene. Ingen har det. Pasientene blir diskutert i team hvor det er lege, psykiater og andre fagfolk.

Siden du spør om erfaringer med DPS. Jeg er godt fornøyd med behandlingen jeg fikk på DPS og jeg ble tilnærmet frisk. Det er ikke spesielt morsomt å få høre at noen mistenker at man har en personlighetsforstyrrelse. Kan skjønne at hun synes det var vanskelig. Vi var innom det som alternativ i en kort periode når jeg ble utredet også, det var en vanskelig tid! Jeg begynte å lure på om jeg visste hvem jeg var lenger. Nå hadde jeg "bare" angst, viste det seg. Hvis jeg hadde droppa ut midt i utredningen fordi jeg ikke likte det jeg hørte, så ville jeg også kanskje sittet igjen og ikke hatt det helt bra, for å si det mildt.

Anonymkode: 546bb...e3e

En diagnose som PTSD etter overgrep, stilt av psykologspesialist, er nok sjelden feil. Symptomene kan forsvinne, spesielt med god psykoedukasjon tiden etter, men man bør følges opp jevnlig. Uansett kan man få det igjen. Spesielt om det er en situasjon som trigger sterkt, minner om det samme. Har man alle de tradisjonelle symptomene, hvor faktoren var overgrep, så bør ikke det betviles. Pasienten kommer først, ikke faglig "uenighet", selv om "uenighet" kanskje er feil ord. At en psykologstudent utfordrer både kvinnens egenopplevelse og en psykologspesialist, er vel mer uetisk? Vedkommende er jo behandler, selv om han ikke jobber alene. 

Anonymkode: 0eea2...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

En diagnose som PTSD etter overgrep, stilt av psykologspesialist, er nok sjelden feil. Symptomene kan forsvinne, spesielt med god psykoedukasjon tiden etter, men man bør følges opp jevnlig. Uansett kan man få det igjen. Spesielt om det er en situasjon som trigger sterkt, minner om det samme. Har man alle de tradisjonelle symptomene, hvor faktoren var overgrep, så bør ikke det betviles. Pasienten kommer først, ikke faglig "uenighet", selv om "uenighet" kanskje er feil ord. At en psykologstudent utfordrer både kvinnens egenopplevelse og en psykologspesialist, er vel mer uetisk? Vedkommende er jo behandler, selv om han ikke jobber alene. 

Anonymkode: 0eea2...772

Enig i at det sjelden er feil, men det forekommer jo. Det blir umulig å si hva studenten har tenkt eller hva som har fått personen inn på dette sporet, kanskje det var svært gode grunner, men den jobber jo som del av et team, vil antagelig få tett oppfølging og har i alle fall ikke funnet på dette helt alene.

Anonymkode: 546bb...e3e