Syk eller blitt «voksen»?

[AnonymBruker]

I løpet av det siste året har mye forandret seg. Jeg har kuttet ut alle venner bortsett fra en. Jeg føler de suger energi og ikke tar hensyn, bra å få de vekk. Er ikke ensom uten dem heller. Er dette et sunt tegn eller isolerer jeg meg…?

Andre ting er at jeg har begynt å like Heinz ketsjup istedenfor Idun. Sennep er plutselig godt. 

Kan psykisk helse endre smaksløker? Eller er jeg inne i en ny fase av livet?

hilsen kvinne 35

Anonymkode: 56d9e...138

[AnonymBruker]

Smak forandrer seg uten det behøver bety noe som helst. 

Å kutte ut så godt som all sosial omgang, er jo snodig og ikke nødvendigvis et sunnhetstegn. Samtidig er det jo bare du som kan kjenne på om du har det bra. 

Anonymkode: 3f42c...8ef

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å kutte ned kretsen sin i voksen alder. Mindre rom og toleranse for mennesker som suger energi etc. 😊 Jeg kuttet ned, og har deretter inkludert nye som gir meg energi og respekterer meg, istedenfor å forlange og kreve masse av vennskapet. 

Anonymkode: cc41a...413

[AnonymBruker]

Det med smaken har jeg også opplevd! Trodde jeg skulle elske gummigodteri og burger king resten av livet, men nå vil jeg heller ha indisk og sjokolade. Og jeg har også begynt å foretrekke Heinz! Lurer på om man mister litt toleranse for veldig søte ting etter hvert? Aner ikke.

Anonymkode: b6c16...088

[AnonymBruker]

Jeg har mista lysten på sjokolade.  Var avhengig før. K 50

Anonymkode: ef43f...b33

[AnonymBruker]

Har du interesse av å bli kjent med nye folk, eller vil du helst isolere deg hjemme? 

Anonymkode: 51974...218

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har du interesse av å bli kjent med nye folk, eller vil du helst isolere deg hjemme? 

Anonymkode: 51974...218

Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker 😅 men veldig få jeg slipper veldig nære og som blir langvarige gode vennskap. Har mange bekjente, men ikke noe problem med å vite hvem jeg skulle bedt med på resturante (eller andre hobbier jeg deler med bekjente). De sier som regel ja, har inntrykk av at folk setter pris på å bli bedt uansett om de kan eller ei også. 

Men ja, jeg isolerer meg mye hjemme. Men når jeg vil ut å flakse så ender jeg sjelden opp alene 😅 (de få gangene jeg har energi). Kanskje jeg er bortskjemt..? Jeg er heller ikke redd for et nei eller bli avvist. Da spør jeg bare neste 

ts

Anonymkode: 56d9e...138