Gå til innhold

Psykose; kjente jeg egentlig min mor?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Komplisert spørsmål, fra middelaldrende kvinne. Min mor ble alvorlig psykotisk da jeg ble født. Og fortsatte gjennom hele oppveksten som tungt medisinert. Jeg får nå høre at jeg ikke har noe av hennes personlighet overhodet men ligner på besteforeldre. Nesten 50 år. 

Anonymkode: b53d5...558

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Ja du kjente din mor. Selv om noen har hatt en psykisk lidelse som psykose, og er medisinert for å ikke få flere psykoser, så har de absolutt sin personlighet like intakt likevel. Det var kun sykdommen som ble medisinert bort, ikke personligheten. 
Og det er veldig vanlig at man ikke har samme personlighet som sine foreldre. 

Anonymkode: ac352...d6c

  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Du kan ha personligheten til faren din. Eller besteforeldrene dine. Uansett er det vel bare du som vet om du kjenner din mor. Hvor tungt schizofren hun var har mye å si, da mye av personligheten skrelles bort om man er veldig dårlig sammenhengende. Og tung medisinering kan også oppleves slik, da mange blir ganske flate følelsesmessig. Jeg kjenner ihvertfall to stk med schizofreni som ikke er de samme som før de ble syke. 

Anonymkode: d208c...722

AnonymBruker
Skrevet

Barn kjenner sine foreldre best....til de blir voksne. Noen får bekreftelse, andre lærer noe nytt.

Anonymkode: c242d...387

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Ja du kjente din mor. Selv om noen har hatt en psykisk lidelse som psykose, og er medisinert for å ikke få flere psykoser, så har de absolutt sin personlighet like intakt likevel. Det var kun sykdommen som ble medisinert bort, ikke personligheten. 
Og det er veldig vanlig at man ikke har samme personlighet som sine foreldre. 

Anonymkode: ac352...d6c

Personlighet kan bli visket ut ved tung medisinering. 

Anonymkode: 8e429...e10

  • Liker 2
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Personlighet kan bli visket ut ved tung medisinering. 

Anonymkode: 8e429...e10

Nei det er typisk feiloppfatning. Medisin visker ikke ut personlighet. Og hva er "tung" medisinering? Typisk noe folk sier som vet lite om psykofarmaka.

Medisin kan gjøre folk mer dempet, noen kan bli mer likegyldige, mindre topper og daler, men hvor går grensen mellom personligheten og sykdommen? Hva er personlighet, og hva er utfall fra sykdommen? Å tro at vrangforestillinger eller mani er en del av noens naturlige personlighet er litt slemt synes jeg. Det er mer korrekt å si at medisinering får mer tilbake folks personlighet, som kan ha blitt borte i en psykisk sykdom.

Anonymkode: ac352...d6c

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei det er typisk feiloppfatning. Medisin visker ikke ut personlighet. Og hva er "tung" medisinering? Typisk noe folk sier som vet lite om psykofarmaka.

Medisin kan gjøre folk mer dempet, noen kan bli mer likegyldige, mindre topper og daler, men hvor går grensen mellom personligheten og sykdommen? Hva er personlighet, og hva er utfall fra sykdommen? Å tro at vrangforestillinger eller mani er en del av noens naturlige personlighet er litt slemt synes jeg. Det er mer korrekt å si at medisinering får mer tilbake folks personlighet, som kan ha blitt borte i en psykisk sykdom.

Anonymkode: ac352...d6c

Dette vet jeg en del om. Har dessverre noen i nær familie,som har diagnose,og er kraftig medisinert. Hen er ikke i nærheten av slik hen var før hen begynte på medisin. Vi savner vår gode gamle…❤️‍🩹

Anonymkode: 8e429...e10

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei det er typisk feiloppfatning. Medisin visker ikke ut personlighet. Og hva er "tung" medisinering? Typisk noe folk sier som vet lite om psykofarmaka.

Medisin kan gjøre folk mer dempet, noen kan bli mer likegyldige, mindre topper og daler, men hvor går grensen mellom personligheten og sykdommen? Hva er personlighet, og hva er utfall fra sykdommen? Å tro at vrangforestillinger eller mani er en del av noens naturlige personlighet er litt slemt synes jeg. Det er mer korrekt å si at medisinering får mer tilbake folks personlighet, som kan ha blitt borte i en psykisk sykdom.

Anonymkode: ac352...d6c

Nei nå har jeg jobbet med dette og har også venner som har vært og er medisinert. Det er forskjell, spesielt på antipsykotika. Selvsagt gjelder det ikke alle, men du har neppe sett mange på antipsykotika slik du skriver. Det er ikke vits i å late som om det ikke er store bivirkninger for mange, som jo kan viske bort mye av original personlighet. Dessverre. 

Anonymkode: d208c...722

  • Liker 3
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Nei nå har jeg jobbet med dette og har også venner som har vært og er medisinert. Det er forskjell, spesielt på antipsykotika. Selvsagt gjelder det ikke alle, men du har neppe sett mange på antipsykotika slik du skriver. Det er ikke vits i å late som om det ikke er store bivirkninger for mange, som jo kan viske bort mye av original personlighet. Dessverre. 

Anonymkode: d208c...722

Jo jeg har sett veldig mange på antispykotika, og det typiske pårørende sier når de begynner å komme seg er at de har blitt seg selv igjen. I alle fall MER seg selv.

Hvis du har jobbet med dette så vet du at det ikke er medisinene som visker bort personlighet, men sykdommen.

Anonymkode: ac352...d6c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Dette vet jeg en del om. Har dessverre noen i nær familie,som har diagnose,og er kraftig medisinert. Hen er ikke i nærheten av slik hen var før hen begynte på medisin. Vi savner vår gode gamle…❤️‍🩹

Anonymkode: 8e429...e10

Hvis den gode gamle ligger under medisinene, så er det jo ingen grunn til å fortsette på dem. Men det følger antagelig med mer.. Vrangforestillinger, angst, paranoiditet? Er det en del av hens gode gamle personlighet?

Anonymkode: ac352...d6c

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg husker godt når min forelder fikk psykose, hen ble aldri som før etter det. Var som om hen mistet en del av personligheten. Det var heller ikke grunnet medisinering og hen ble bare medisinert når hen var i aktiv psykose, etter det så var det bare medisinene hen brukte fra før. 

Har og opplevd venner som er blitt syke og de har jeg opplevd det samme med, de har og mistet en del av seg selv etter psykose, da snakker vi langvarig som om var det min forelder hadde. 

Ellers så har jeg venner med ungdommer og der har hun ene hatt psykose og hun er som før, men jeg tror det er forskjell på de som har vært i psykose i flere uker og måneder og de som har gått i 2 dager før de fikk hjelp. 

En ting ts er jo at vi blir jo ikke alle like våre foreldre. Er overhodet ikke lik min psykotiske forelder, har bare tatt etter min andre forelders familie i personlighet. Men mitt ene halvsøsken er prikk lik den ene forelderen sin til tross for at hun aldri har hatt noe kontakt. 

Anonymkode: 04483...417

  • Hjerte 2
Skrevet

Min far fikk risperdal mot psykose/schizofreni og ble en helt annen mann. Han var slitsom og dårlig før risperfal. Kunne først få et godt forhold til han etter at han fikk medisin. 

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 12.3.2025 den 5.24):

Nei det er typisk feiloppfatning. Medisin visker ikke ut personlighet. Og hva er "tung" medisinering? Typisk noe folk sier som vet lite om psykofarmaka.

Medisin kan gjøre folk mer dempet, noen kan bli mer likegyldige, mindre topper og daler, men hvor går grensen mellom personligheten og sykdommen? Hva er personlighet, og hva er utfall fra sykdommen? Å tro at vrangforestillinger eller mani er en del av noens naturlige personlighet er litt slemt synes jeg. Det er mer korrekt å si at medisinering får mer tilbake folks personlighet, som kan ha blitt borte i en psykisk sykdom.

Anonymkode: ac352...d6c

Dette er en litt i overkant solskinnsaktig fremstilling, synes jeg. Det er langt fra alle forunt at medisinen skreller bort sykdommen, bare sykdommen, og vips så er de sitt autentiske jeg igjen. Dessverre.

Anonymkode: 185e3...dae

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette er en litt i overkant solskinnsaktig fremstilling, synes jeg. Det er langt fra alle forunt at medisinen skreller bort sykdommen, bare sykdommen, og vips så er de sitt autentiske jeg igjen. Dessverre.

Anonymkode: 185e3...dae

Er det noen som har sagt det da? 
Å gjøre om «det er bedre å ta medisin enn å være schizofren» til en solskinns fremstilling om at alt blir som før, er bare en elendig hersketeknikk. 

Anonymkode: ac352...d6c

AnonymBruker
Skrevet

En mor jeg kjenner har voksne barn. Moren fikk svangerskapsdepresjon og etter det ble hun aldri seg selv igjen og må ha støtte og hjelp av sine barn. Jeg ble kjent med dattera når hun var 16 og måtte ta seg av sin mor. Nå er hun 40 og tar seg fortsatt av sin mor. Dattera har en hjerneskade men fungerer bedre enn moren.

Anonymkode: 33c6a...819

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er det noen som har sagt det da? 
Å gjøre om «det er bedre å ta medisin enn å være schizofren» til en solskinns fremstilling om at alt blir som før, er bare en elendig hersketeknikk. 

Anonymkode: ac352...d6c

Men denne debatten har aldri handlet om det.

Anonymkode: 185e3...dae

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men denne debatten har aldri handlet om det.

Anonymkode: 185e3...dae

Nei stemmer det, så jeg vet ikke hvor du fikk solskinnsfremstilling fra.

Starttråd handler om ei som lurer på om hun egentlig aldri kjente sin mor, iom hun fikk alvorlig psykose etter fødsel og ble tungt medisinert. Ja kanskje svarte jeg litt vel opptimistisk først, for jeg synes stigmaet på psykisk sykdom er trist. Og "tungt medisinert" heter egentlig høy dose antipsykotika, men mange liker å heller si "tungt medisinert" for da høres det mer skrekkfilm-aktig ut..?

Når noen spør spørsmålet som starttråd her, så kan man selvfølgelig også si at -NEI.. moren din ble psykotisk, så selvfølgelig ble hun anderledes enn hun var som frisk. Det er jo helt opplagt at man er anderledes som psykisk syk enn frisk. Så jeg tviler på at det egentlig er det TS spurte om. Så da kan man velge å se mennesket som det er, eller se på det som anderledes og sykt hele livet.

F.eks vil en person som har blitt utsatt for omsorgssvikt og traumer i barndom bli preget av og få dannet en personlighet ut av det, selv om vedkommende er frisk og fravær av psykiatriske diagnoser. Der man kan spørre seg om hvilken personlighet ville personen hatt om heller hadde en god og trygg oppvekst.. Og på samme måte kan man fraktere opp livet til ethvert menneske og spørre seg hvordan ville personligheten vært om andre variabler var til stedet.

Så svar og mening fra meg er fortsatt at Ja hun kjente sin mor, som hun var og som hun var blitt av livets ferd og vanskeligheter. Og medisinene gjorde henne mer lik seg selv som frisk.

 

Anonymkode: ac352...d6c

  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

Hun var jo fortsatt din mor. Jeg har en psykoselidelse og i perioder klarer jeg bare to timer med ungene. Mens andre ganger ei hel helg. De helgene har ungene mine meg som jeg er. Håper de ikke vil tenke at de ikke kjenner meg når de er store.

Endret av Purple_Pixiedust
AnonymBruker
Skrevet
Purple_Pixiedust skrev (21 minutter siden):

Hun var jo fortsatt din mor. Jeg har en psykoselidelse og i perioder klarer jeg bare to timer med ungene. Mens andre ganger ei hel helg. De helgene har ungene mine meg som jeg er. Håper de ikke vil tenke at de ikke kjenner meg når de er store.

Akkurat! Var som dette jeg mente med innlegget mitt også. Vi er som vi er, alle mennesker. Med våre lidelser, skavanker, bulker og sår fra livet, blandet godt inn i vår unike personlighet :) Ingen vits i å gruble på "hvordan vi egentlig skulle vært". 

Da kan man jo også spørre seg -Hvordan skulle barna til Donald Trump vært om de hadde blitt født inn i en normal familie?

Anonymkode: ac352...d6c

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Huff, dette traff meg. Har selv vokst opp med psykisk syke foreldre. Mamma ble psykotisk i ung alder og for hvert barn hun fikk (4 stk.) så utløste det en psykose. 

Da jeg var 11 år døde min far. Og jeg mistet på en måte min mor samtidig; hun ble sterkt psykotisk.

Deretter ble det mange tiår med medisinering, prøving og feiling. Det var et helvete. Til slutt kom de frem til en kombinasjon av tre ulike medikamenter som hun sto på resten av livet. 

Hvem var min mor? Hun var verdens snilleste person og det tar jeg med meg resten av livet. Hun hadde innimellom også mye humor, men jeg så henne aldri gråte, selv da min bror døde. Men jeg vet at hun sørget og at det til slutt ble en utløsende faktor til at hun døde selv året etter. 

Hun var summen av de gode glimtene som kom frem innimellom, når hun ikke satt neddopet i en stol eller ropte til usynlige personer i kjelleren. 

Anonymkode: ac5e4...275

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...