slett mod

[MariaIsabel]

Larsen82 skrev (29 minutter siden):

Litt av utfordringen med å kommunisere over et forum, lett å bli misforståelser som enkelt hadde vært unngått i en normal samtale. Det oppleves vanskelig fra min side ja, og jeg mener jo selv det er grunn til å tro at hevngjerrighet er en (stor) faktor. Jeg klarer ikke selv å finne en bedre grunn, og ikke har jeg blitt gitt noen grunn av mor heller. Så da blir det jo veldig spekulasjonsbasert. Og jeg fremstår sikkert bitter og smålig selv, men det er ikke pga penger hovedsakelig men måten jeg føler jeg har blitt behandlet på. Ikke gitt en sjanse og uten å få noe grunn. Jobbe i motbakke og bli motarbeidet hele veien. Det er sånn jeg føler det. Det med budsjettet er noe som har kvernet litt i det siste, om det også er et slags motiv. Kan være jeg tar feil så klart. Men jeg blir nok raskt sus på mor etter disse årene.

 

Kjipt å høre om broren din btw, det er jo sånne ting man vil unngå. Søsken har jo rett til å vite om hverandre. Føles sikkert bittert å ikke ha hatt han der fra du var liten. Eller i hvert fall ha muligheten til en relasjon. Hadde jeg følt i hvert fall.

Kanskje hun også rett og slett ser på det som hennes barn, ikke ditt ... Siden dere ikke var sammen og du ikke ønsket forhold. Vet noen har en forvridd tanke om at siden det er kvinnene som bærer frem barnet, så er det kun farens dersom har er sammen med moren ... 

Håper uansett dere kan klare å få til et samarbeid, da det selvsagt er bedre for barnet enn flere runder i retten.

Jeg visste om ham, men fikk ikke lov av mora til å møte ham siden jeg er datteren til kvinnen hun mener stjal pappa (selv om han gikk fra henne før han møtte mamma). Vi trodde likevel alle at han hadde det bra der, så pappa godtok det lille samværet han fikk (alene, mamma og vi andre søsknene fikk ikke lov), og betalte mye mer i bidrag enn han trengte, så broren min skulle leve godt, og for å bevare freden. Broren min var nesten 40 år da pappa fikk vite at han ble omsorgssviktet hele oppveksten, og at det var øvrig familie som tok vare på ham ... Heldigvis har han klart seg svært godt til tross for det, men pappa sitter fortsatt igjen med forferdelig dårlig samvittighet for at han ikke forsto det og kjempet hardere ... Får på en måte dårlig samvittighet selv også, selv om jeg var et barn og ikke kunne gjort noe, da jeg har vokst opp i et svært godt hjem.

[AnonymBruker]

Det fine med en sånn tråd som det her, er hvor forutintatte og ytterst vranglesende publikummet på kg er. TS hadde et greit HI der han spurte om størrelsen på budsjettet han hadde satt opp. Innlegget var uten ting som var uvesentlige for spørsmålet. Så kommer det masse hyl og skrik om at det HELT feil og AAALT for lite, og skulle bare mangle at han ikke måtte betale for barnet sitt.

Etter hvert gir TS etter, og forteller mer av historien, og det viser seg at rundt regna 99 prosent hadde tatt feil av han. Han vil bare ha 50/50, og lurer på om mor kan ha økonomiske motiver for å hindre mere samvær. Da kommer det flere anekdoter om hvor forferdelig eksen til kompisen til søstra til venninna hadde vært, så selvfølgelig er Larsen82 også sånn, og sånn ER det bare.

Til TS: Hold ut, i værste fall må du vente helt til barnet ditt kan velge selv hvor det vil være. Der beste du kan gjøre fram til det, er å være verdens beste popcorn- og sirkuspappa (kgs navn på deltidspappaer, ikke mine).

Anonymkode: eb18c...3e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tror at mange som svarer her og som nå vet at far ikke har hatt det lett i forhold mors fravær av aksept for en godt samarbeid både for barnet og fars sin del. 
Er dette fakta forhold så kan jeg si med hånden på hjertet at ingen av dere som har kommentert i denne tråden overhodet hadde godtatt noe lignende, og da mener jeg dere damer og mødre. 
Vi er veldig til å slå på trommene ang kvinnedag og rettigheter, men vi er ikke så iherdige når det gjelder fedres rettigheter til å få rettferdig samvær med barna sine. 
Da setter jeg strek over de fedrene som ikke duger og har bevist det 

Anonymkode: ff5f2...2db

Mange oppegående kvinner også. Jeg har ikke hatt det enkelt med far til eldste, men har til gode å si et vondt ord om ham til vårt barn, å sabotere samvær eller gjøre det vanskelig for far å være far. Dette til tross for at han relativt man ganger har gjort det vanskelig for meg å være mor, ved å plutselig avlyse samvær og slikt. Til og med ferier barnet gledet seg til. 

Så hvem er vi som er vanskelige kvinner, og hvem er vi som ikke er iherdige når det gjelder fars rettigheter? Kvinner er veldig ulike. 

Anonymkode: b298e...65e

[AnonymBruker]

Hl var helt greit. Å stille et spørsmål og å ha en antagelse er ok. Men når en spør så vil jo svaret ikke nødvendigvis være det man håper og tror, altså at man har "rett" i sine antagelser. 

Mange som svarer er mødre som sitter med hovedomsorg og vet at det ikke stemmer det som legges til grunn. Det er ikke billig å ha barn, og den som har dem mest hos seg har også stort sett mest utgifter knyttet til barnet.  

Regnestykket er for enkelt rett og slett og det er mye som ikke tas høyde for. Å påpeke det er ikke det samme som å være negativ,  slem eller annet.  Det er bare svar på spørsmålet. 

Anonymkode: a7bd4...c36

[AnonymBruker]

Jeg forsørger barn alene uten bidrag og stønader.  Til det trenger jeg en inntekt som er godt over 800.000. Bor helt gjennomsnittlig, og jobber 120 prosent for å få det til. Av og til mer. Regnestykket ditt hadde vært smalhans og så stress at det hadde gått ut over både meg og barnet. Det du sier mellom linjene er at du trenger penger, i så fall jobb. Jeg jobber hjemmefra kveld/helg og passer barn samtidig. Ekstremt krevende. Du har barna bare annen hver helg og kan ha bistillinger uten å måtte ta barn med på jobb eller betale barnevakt. Du kan tjene flere hundre tusen ekstra uten problem. 

Anonymkode: cdacf...35f

[Larsen82]

MariaIsabel skrev (22 minutter siden):

Kanskje hun også rett og slett ser på det som hennes barn, ikke ditt ... Siden dere ikke var sammen og du ikke ønsket forhold. Vet noen har en forvridd tanke om at siden det er kvinnene som bærer frem barnet, så er det kun farens dersom har er sammen med moren ... 

Håper uansett dere kan klare å få til et samarbeid, da det selvsagt er bedre for barnet enn flere runder i retten.

Jeg visste om ham, men fikk ikke lov av mora til å møte ham siden jeg er datteren til kvinnen hun mener stjal pappa (selv om han gikk fra henne før han møtte mamma). Vi trodde likevel alle at han hadde det bra der, så pappa godtok det lille samværet han fikk (alene, mamma og vi andre søsknene fikk ikke lov), og betalte mye mer i bidrag enn han trengte, så broren min skulle leve godt, og for å bevare freden. Broren min var nesten 40 år da pappa fikk vite at han ble omsorgssviktet hele oppveksten, og at det var øvrig familie som tok vare på ham ... Heldigvis har han klart seg svært godt til tross for det, men pappa sitter fortsatt igjen med forferdelig dårlig samvittighet for at han ikke forsto det og kjempet hardere ... Får på en måte dårlig samvittighet selv også, selv om jeg var et barn og ikke kunne gjort noe, da jeg har vokst opp i et svært godt hjem.

Det kan være du har rett. Hun var relativt positiv og hadde nok et håp om familieliv helt i starten der i hvert fall. Så ble plutselig alt veldig vanskelig når det viste seg å ikke bli sånn. Det er litt inntrykk jeg også har hatt. Men takk, jeg håper på bedre tider etter hvert..

 

ja det er tragisk, ikke så mye mer å si når sånt skjer. Og antagelig veldig lett å få dårlig samvittighet spesielt for din far. Ingen god følelse å finne ut at barnet har hatt en dårlig oppvekst sånn mange år senere kan jeg tenke meg. Ikke lett å være pappa der heller da, blir satt i en vanskelig skvis. Så han gjorde nok bare det han kunne og det han følte var riktig den gangen.

[Larsen82]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det fine med en sånn tråd som det her, er hvor forutintatte og ytterst vranglesende publikummet på kg er. TS hadde et greit HI der han spurte om størrelsen på budsjettet han hadde satt opp. Innlegget var uten ting som var uvesentlige for spørsmålet. Så kommer det masse hyl og skrik om at det HELT feil og AAALT for lite, og skulle bare mangle at han ikke måtte betale for barnet sitt.

Etter hvert gir TS etter, og forteller mer av historien, og det viser seg at rundt regna 99 prosent hadde tatt feil av han. Han vil bare ha 50/50, og lurer på om mor kan ha økonomiske motiver for å hindre mere samvær. Da kommer det flere anekdoter om hvor forferdelig eksen til kompisen til søstra til venninna hadde vært, så selvfølgelig er Larsen82 også sånn, og sånn ER det bare.

Til TS: Hold ut, i værste fall må du vente helt til barnet ditt kan velge selv hvor det vil være. Der beste du kan gjøre fram til det, er å være verdens beste popcorn- og sirkuspappa (kgs navn på deltidspappaer, ikke mine).

Anonymkode: eb18c...3e0

Hehe takk for det. Vil jo helst være mer enn sirkus da, men får gjøre den rollen så godt jeg kan inntil videre.

[Larsen82]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Mange oppegående kvinner også. Jeg har ikke hatt det enkelt med far til eldste, men har til gode å si et vondt ord om ham til vårt barn, å sabotere samvær eller gjøre det vanskelig for far å være far. Dette til tross for at han relativt man ganger har gjort det vanskelig for meg å være mor, ved å plutselig avlyse samvær og slikt. Til og med ferier barnet gledet seg til. 

Så hvem er vi som er vanskelige kvinner, og hvem er vi som ikke er iherdige når det gjelder fars rettigheter? Kvinner er veldig ulike. 

Anonymkode: b298e...65e

Folk er forskjellig ja, det vet jeg godt. Finnes mange bra kvinnfolk (og mannfolk)

[Larsen82]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hl var helt greit. Å stille et spørsmål og å ha en antagelse er ok. Men når en spør så vil jo svaret ikke nødvendigvis være det man håper og tror, altså at man har "rett" i sine antagelser. 

Mange som svarer er mødre som sitter med hovedomsorg og vet at det ikke stemmer det som legges til grunn. Det er ikke billig å ha barn, og den som har dem mest hos seg har også stort sett mest utgifter knyttet til barnet.  

Regnestykket er for enkelt rett og slett og det er mye som ikke tas høyde for. Å påpeke det er ikke det samme som å være negativ,  slem eller annet.  Det er bare svar på spørsmålet. 

Anonymkode: a7bd4...c36

Regnestykket er ganske enkelt, men noe jeg mente(mener) er representativt for vår situasjon. Alle her har vel ikke tenkt at det er helt far off da. Litt diverse som mener at jeg betaler litt mer for å kompensere for fritid til mor. Noe jeg ikke har tenkt på selv, men det gir jo en mening. Om nav/staten har det som en del av utregningen er jeg dog mer usikker på. Noen som vet?

 

Også er det noen som mener jeg er langt unna. Jeg tror ikke det selv, men er åpen for at det kan være noe mer uten at jeg vet akkurat hvor mye som burde legges på.

 

Ellers er det jo fortsatt ikke umulig at det kan være økonomiske motiver her. Det er jo ikke helt ukjent i fordelingssaker, men det er jo en grunn til at jeg lurer. Om det viser seg at mor kommer langt bedre ut av det ved en 5050 fordeling kan jeg selvsagt forkaste alle de spekulasjonene.

 

[Larsen82]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg forsørger barn alene uten bidrag og stønader.  Til det trenger jeg en inntekt som er godt over 800.000. Bor helt gjennomsnittlig, og jobber 120 prosent for å få det til. Av og til mer. Regnestykket ditt hadde vært smalhans og så stress at det hadde gått ut over både meg og barnet. Det du sier mellom linjene er at du trenger penger, i så fall jobb. Jeg jobber hjemmefra kveld/helg og passer barn samtidig. Ekstremt krevende. Du har barna bare annen hver helg og kan ha bistillinger uten å måtte ta barn med på jobb eller betale barnevakt. Du kan tjene flere hundre tusen ekstra uten problem. 

Anonymkode: cdacf...35f

Okei, det var voldsomt. Jeg ser jo at ditt budsjett er en del over det jeg skrev. Men hvorfor har du ikke stønader eller bidrag, om jeg kan spørre? Og hvor mange barn er det snakk om, mer enn ett kan det se ut til?

 

Det er riktig at jeg kan jobbe mer hvis jeg vil, men det trenger jeg ikke. Og jeg skjønner det kanskje kan se ut som jeg vil ha ned bidrag for min egen del. Men grunnen til at jeg lurer på om det jeg skrev opp kan stemme er at jeg har fått det for meg at det kan(kan) være et økonomisk motiv til samværsbrøken her jeg ikke har tenkt på tidligere.

 

fra det første innlegget:

 

«Er det ting jeg ikke har tenkt på? I hvert fall, med dette utgangspunktet så er da mors utgifter til barnet 0, far sine utgifter ernesten 6000. Kan dette stemme?»

Endret 19 timer siden av Larsen82

[AnonymBruker]

Larsen82 skrev (8 minutter siden):

Regnestykket er ganske enkelt, men noe jeg mente(mener) er representativt for vår situasjon. Alle her har vel ikke tenkt at det er helt far off da. Litt diverse som mener at jeg betaler litt mer for å kompensere for fritid til mor. Noe jeg ikke har tenkt på selv, men det gir jo en mening. Om nav/staten har det som en del av utregningen er jeg dog mer usikker på. Noen som vet?

 

Også er det noen som mener jeg er langt unna. Jeg tror ikke det selv, men er åpen for at det kan være noe mer uten at jeg vet akkurat hvor mye som burde legges på.

 

Ellers er det jo fortsatt ikke umulig at det kan være økonomiske motiver her. Det er jo ikke helt ukjent i fordelingssaker, men det er jo en grunn til at jeg lurer. Om det viser seg at mor kommer langt bedre ut av det ved en 5050 fordeling kan jeg selvsagt forkaste alle de spekulasjonene.

 

Man betaler heller ikke det barnet reelt koster, men barnebidrag beregnes ut fra inntekt til mor og far, slik at barnet får en livsstil og muligheter i forhold til foreldrenes inntekter, uavhengig om de er et par. 

Menn med millioninntekter betaler selvfølgelig lagt mer enn hva det koster å ha barn, men i forhold til sin inntekt, så barnet har oppvekstvilkår i forhold til at ene forelderen tjener svært godt. Tjener far svært lite blir også barnebidraget fort mindre enn hva det reelt sett koster å ha barn. 

Så det er ikke hva det koster å ha barn man går ut fra. Det er egentlig ganske uvesentlig. Det er ikke en slik modell vi har for dette, så noen mødre får langt mer enn hva det helt nødvendig koster å ha barn, og noen får ingenting, selv om det koster dem også. 

Er man kynisk i dette er det en mann med høy inntekt man bør få barn med, for det kan lønne seg. Helt vanlig lønn på far og man blir ikke rik av barnebidrag. 

Anonymkode: b298e...65e

[Larsen82]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Man betaler heller ikke det barnet reelt koster, men barnebidrag beregnes ut fra inntekt til mor og far, slik at barnet får en livsstil og muligheter i forhold til foreldrenes inntekter, uavhengig om de er et par. 

Menn med millioninntekter betaler selvfølgelig lagt mer enn hva det koster å ha barn, men i forhold til sin inntekt, så barnet har oppvekstvilkår i forhold til at ene forelderen tjener svært godt. Tjener far svært lite blir også barnebidraget fort mindre enn hva det reelt sett koster å ha barn. 

Så det er ikke hva det koster å ha barn man går ut fra. Det er egentlig ganske uvesentlig. Det er ikke en slik modell vi har for dette, så noen mødre får langt mer enn hva det helt nødvendig koster å ha barn, og noen får ingenting, selv om det koster dem også. 

Er man kynisk i dette er det en mann med høy inntekt man bør få barn med, for det kan lønne seg. Helt vanlig lønn på far og man blir ikke rik av barnebidrag. 

Anonymkode: b298e...65e

Okei takk for svar. Jeg var ikke klar over at det kun var inntekt, stemmer det da? jeg trodde man faktisk hadde et regnestykke på hva barnet trenger og koster til en kall det normal levestandard. Altså sifo. Så om far(eller mor) tjener ti millioner, så skal ikke den andre forelderen ha 2millioner i bidrag fordi lønnen er høy. Ingen barn trenger så mye penger. Trodde jeg.

[Maleficenta]

fru Alving skrev (14 timer siden):

Er du sikker på at mor får si mye i barnetrygd?

Jeg får barnetrygd for to (ikke alenemor) og den er lavere enn det du sier hun får.

Som flere sier så ville du betalt mer i bidrag om mor ikke fikk barnetrygden siden den regnes i tilegg til hennes inntekt.

Grunnen til at du betaler så mye er at du tjener nok en god del mer enn henne og at du har lite samvær. men selv om dere hadde 50/50 så ville du betalt bidra og det er fordi du tjener mer. Det å få et barn ilag er et samarbeidsprosjekt for resten av livet. Barnet skal nyte godt av foreldrenes ressurser (enten det bor hos den ene eller hos begge) og derfor er dette måten det økonomiske gjøres.

Du regner ikke med at mor ikke har særlig muligheter til å kunne jobbe mer.

Ja ikke sant og så er jeg usikker på om han har tatt med i beregninga at barnetrygda blir redusert etter barnet fyller seks år merkelig nok

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Om du tror barnemor går i + ved å ha omsorgen tilnærmet alene så leveer du i en drømmeverden. Ingen velger å ta vare på barnet alene for å tjene penger på det, Det koster mye mer enn det du får frem her i løpet av et år med å ha hovedomsorgen.

Du skriver at du brukte 300 000 på rettsak? Det tror jeg ikke noe på. Jeg har vært gjennom 3 runder i retten med far til mine barn. Brukt litt over 200 000, og i barnefordelingssaker så bærer en stort sett sine egne kostnader. Ikke noe som at den ene må betale den andres part. 

Så tror du snakker en del svada her. Og om dette kun var en one night så skjønner jeg faktisk moren til barnet, hun aner ingentig om dine omsorgsevner og tenker da at et minimum er greit

Anonymkode: 7a0c0...ee2

Å joda! Noen foreldre velger absolutt å holde ungen (e) som "gissel" fordi de tjener økonomisk på det selv. En mann i min familie betaler 14000 kr pr mnd i bidrag for sine to barn. Han og barnemor tjener like godt begge to, men han har null samvær på papiret. Grunnen til det er at mor manipulerte barna til å velge å bo fast hos henne da far giftet seg på nytt og fikk et nytt barn. Barna bodde 50/50 før det. I barnefordelingssaken så fikk far alminnelig samvær men, mor snakket stygt om far og gjorde sånn at barna ikke lenger ville være hos far eller hans familie. Siden far er konfliktsky rundt mor og ikke vil tvinge barna til å være hos han mot deres vilje, så tillot han mor å få full omsorg på papiret. Men, barna har etter at de fylte 12 år kommet og gått til far som de selv ønsker, så han har de med på ferier osv. De kommer også ofte med ødelagt utstyr og slitte klær til han så han kjøper slikt til dem også, i tillegg til det svimlende høye bidraget han betaler. Nå kan man godt argumentere for at denne faren er en tosk som godtar dette, men poenget er at det absolutt finnes de som bare har ungene for å få mest mulig penger. 

Anonymkode: 5a067...5ca

[AnonymBruker]

Larsen82 skrev (22 minutter siden):

Okei takk for svar. Jeg var ikke klar over at det kun var inntekt, stemmer det da? jeg trodde man faktisk hadde et regnestykke på hva barnet trenger og koster til en kall det normal levestandard. Altså sifo. Så om far(eller mor) tjener ti millioner, så skal ikke den andre forelderen ha 2millioner i bidrag fordi lønnen er høy. Ingen barn trenger så mye penger. Trodde jeg.

Nei man trenger ikke så mye penger for å leve som de med svært høy lønn betaler i bidrag, men så skal heller ikke barnet være fattig om far er rik. 

Kjenner mann som betaler 27000 kr i barnebidrag. Han er ikke engang blant dem som tjener aller mest, selv om han har svært god lønn, men de aller rikeste sørger jo ofte for at store deler av inntektene blir kapitalinntekter og ikke lønn. 

Han klager forøvrig ikke, men ga mor huset ved brudd for at guttene (to) skal bo godt hos henne, og betaler sportsutstyr og aktiviteter, fordi han liker at barna holder på med slikt. Han ønsker selv at gutta skal ha god levestandard også hos mor. Han har betydelige mer samvær enn du har. Bidraget har de fastsatt privat. 

Synes du det hadde vært rett om barn har svært rik far men likevel må leve sparsommelig med mor? 

Uansett så følger dette foreldrenes inntekter, så barna har levestandard i forhold til foreldrenes inntekter. Det er altså ikke hva det reelt koster å ha et barn, angående det helt nødvendige, som teller. Dermed betaler noen fedre mindre enn hva kostnadene er, og noen mer enn faktisk helt nødvendig. Alt etter hva de tjener, og grad av samvær. 

Anonymkode: b298e...65e

[AnonymBruker]

Det er umulig å si om ditt barns mor har sterke økonomiske incentiver for å nekte samvær. Noen har jo det, en del fedre krever f.eks. 50% for å redusere bidrag, selv om de er lite opptatt eller kan lite om barneomsorg. Og mødre som nekter barn særlig samvær med en god omsorgsfull pappa, noen ganger av økonomiske hensyn, andre ganger fordi de mener det ikke er bra for barnet å bo 50/50 i to hjem.

Det jeg ville spille inn som mulig årsaksforklaring, er at hun ikke kjente deg da dere skulle ha barn sammen. Det kan slå ut som at hun ikke vil overlate det lille sårbare barnet til en fremmed, kvinner får naturlig sterke beskytterinstinkter når barnet blir født. Det kan også slå  ut som at hun ikke var investert i deg som person, så det var lett å ikke bry seg så hardt om du var fornøyd. 

Det argumentet du i såfall kan prøve, er at barnet har rett til samvær med sin far, og å kjenne sin far. Da handler det om at barnet skal være fornøyd, ikke du; perspektivet vris over på en person hun bryr seg mye om. 

Og det blir viktigere jo eldre barnet blir. Fra 12 år skal barnet bli hørt. 

Anonymkode: 8a093...8a8

[AnonymBruker]

Larsen82 skrev (16 timer siden):

Jeg bruker de faktiske tallene. Det hun mottar i barnebidrag og barnetrygd er det det er. Det samme med det jeg betaler i barnebidrag. På hvilken måte har jeg regnet at hun mottar dobbelt så mye som hun faktisk gjør?

Uansett hva du mener så skal barnets boutgifter beregnes inn i regnestykket ditt, og det er barnets del av boligutgifter som lån, strøm, kommunale utgifter og forsikringer og dette beløper seg på en del tusen du ikke har tatt hensyn til.

Anonymkode: 6e4a5...dbe

[AnonymBruker]

Helt utrolig hvor fort TS blir nærmest lynsjet for å spørre et enkelt spørsmål.

"Uansett hva du sier, så har mor rett!!!!"

"Ingen mødre gjør dette for økonomisk gevinst"

"Du er bare smålig for å måtte punge ut"

Jeg blir rett og slett flau av slike innlegg.

Etter å ha sett hva mottok fra min far så er det ikke noe rart at vi har kontakt med far og nade nix kontakt med mor i dag. Min mor, manipulerte både økonomisk og samværet. Vi, søsken ble oppdratt til å tro helt siden vi var barn at far ikke ønsket oss, men når vi ble større og fikk innsikt i både mors og fars økonomi historie så har vi skjønt at mor "brukte" aldri noe av det hun fikk fra far på oss. Hun finansierte det heller til bruk av alkohol, ferier og på noe annet dritt på seg selv. Det var alltid unnskyldninger på hvorfor vi ikke kunne gjøre ditt eller datt som de andre barn.

Så vil sikkert noen komme med. " det gjelder ikke alle kvinner da!!!"

Absolutt ikke, samtidig som at det ikke gjelder at alle menn er grådige når dem spør om mor har økonomisk motiv for å loppe far!

Helt utrolig hvor hyklersk og lite selvinnsikt folk har. Blir kvalm!

Anonymkode: 2fe71...c0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Du tar halvparten av barnets legetimer, tannlegetimer, sykt barn-dager, vennegrupper, fritidsaktiviteter og lekser selv om dere nesten ikke har samvær i det hele tatt? 

Anonymkode: 2a286...487

At barnet ikke overnatter betyr ikke at far ikke bidrar på dagtid. 

Sålenge mor får overnatting på papiret og sugerør i statskassa så spiller det nok ikke så stor rolle om far bidrar 100% på dagtid 

Anonymkode: 37171...c3b

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å sjekke bidragskalkulatoren på nav sine sider? 
 

Så ser du om bidraget er ca riktig og du får bedre forståelse for fordelingen mellom dere. 

Anonymkode: c2d8f...4b9