Noen som har unnvikende personlighet?

[AnonymBruker]

Hvordan fant du det ut? Får du behandling? Hvordan har du hatt det og er du evt bedre i dag? Og hvorfor tror du at du fikk det?

Anonymkode: 65f2c...0fc

[AnonymBruker]

Jeg er under utredning nå, og unnvikende personlighetsforstyrrelse er en av tre diagnoser de innledningsvis nevnte som aktuelle for meg, så jeg følger denne tråden.

Hva med deg, ts? Nydiagnostisert, mistanke, eller noe annet?

Anonymkode: 4d63e...ddb

[AnonymBruker]

Jeg har en mistanke om at det kan gjelde meg, eller at jeg i alle fall har sterke trekk av det. Mye av det jeg har lest passer, har fått mange aha-opplevelser på hvorfor livet oppleves så unødvendig vanskelig og farlig. Har slitt med menneskelige relasjoner helt fra tenårene, og selv om jeg gjør bittesmå endringer i et forsøk på å endre meg er jeg fremdeles stort sett inne i meg selv. Vokste opp med foreldre som tok fryktelig stor plass og lagde mye drama rundt seg og sitt, så jeg ble tidlig en mester i å krympe meg selv og redigere så jeg presenterte det de andre ønsket å høre til enhver tid. Nå i voksen alder er jeg som en løk, lag på lag men ingen kjerne.

Har vært inne på tanken om å søke hjelp, men det er jo selvsagt helt umulig, det innebærer jo ting som kontakt og kommunikasjon 

Anonymkode: 8b112...087

[AnonymBruker]

Vi med unnvikende PF blir ikke prioritert av DPS. Det er veldig uheldig. 

Jeg gikk i psykoterapi tidligere, men da jeg fly

Anonymkode: cd813...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi med unnvikende PF blir ikke prioritert av DPS. Det er veldig uheldig. 

Jeg gikk i psykoterapi tidligere, men da jeg fly

Anonymkode: cd813...c77

Kom borti send-knappen. Da jeg flyttet til annen kommune fikk jeg avslag(!) på overføring av ny DPS. Klagde, fikk medhold, men ble møtt med at snart må vi avslutte (på første time).

Så i 5 år gikk jeg ikke til psykolog, og hadde det veldig vanskelig. Nå går jeg til gratis psykolog for studenter. Jeg kan virkelig anbefale å gå til psykolog, eller i det minste snakke litt med fastlege.

Sammenlignet med for noen år siden har jeg det veldig mye bedre nå. Jeg jobber, er snart ferdig med utdanning, har til og med samboer. Så utad klarer jeg meg veldig bra. Men selvfølelsen er ekstremt lav og gjør at jeg unngår mange ting og situasjoner. En konstant mindreverdighetsfølelse. Jeg er også altfor konfliktsky. Mange ganger skulle jeg ønske jeg sto mer opp for meg selv, men akkurat når det gjelder så klarer jeg bare ikke.

Anonymkode: cd813...c77

[AnonymBruker]

Gikk en del år hos dps i ungdommen pga sosial angst. Ble diagnostisert med unnvikende under opphold på modum bad. Etter oppholdet skulle jeg komme meg ut i arbeidslivet. Fikk ikke noe mer behandling sånn sett etter det oppholdet, utenom samtaler med lavtarskel tilbud i kommunen. Min opplevelse at veldig få behandlere har innsikt i unnvikende pf, i allefall på bygda, kanskje det er bedre kunnskap i byer. Det blir også sett på som vanskelig å behandle og blir ikke prioritert i helsevesenet, også pga det er lite innsikt i hvordan behandle/jobbe med diagnosen, det er jo ofte adferdsmønster som starter i barndommen med grunner derfra som må jobbes med.  

Anonymkode: 310d3...3ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Gikk en del år hos dps i ungdommen pga sosial angst. Ble diagnostisert med unnvikende under opphold på modum bad. Etter oppholdet skulle jeg komme meg ut i arbeidslivet. Fikk ikke noe mer behandling sånn sett etter det oppholdet, utenom samtaler med lavtarskel tilbud i kommunen. Min opplevelse at veldig få behandlere har innsikt i unnvikende pf, i allefall på bygda, kanskje det er bedre kunnskap i byer. Det blir også sett på som vanskelig å behandle og blir ikke prioritert i helsevesenet, også pga det er lite innsikt i hvordan behandle/jobbe med diagnosen, det er jo ofte adferdsmønster som starter i barndommen med grunner derfra som må jobbes med.  

Anonymkode: 310d3...3ba

Kom du deg ut i arbeidslivet?

Anonymkode: 4d63e...ddb

[AnonymBruker]

Jeg har blandet PF, med en del trekk fra unnvikende. Fikk vite om det i en veldig lang utredningsprosess som varte i nesten 7 måneder, går nå i gruppebehandling. Min UPF påvirker meg mye når det kommer til å bygge relasjoner, ta initiativ osv, da jeg har en enorm frykt for å bli avvist eller for at jeg skal drite meg ut. Jeg har kun gått i behandling i et halvt år, så jeg merker ingen enorme forskjeller enda, men målet er at jeg skal klare å ta initiativ til å skape flere vennskap. 

Anonymkode: c7ba1...844