Helgemamma

[Gjest Cosette]

Opplever dere andre helgemammaer at dere blir "mistenkeliggjort"?

(ny betegnelse blir for ettertiden HM, som det tas patent på nå; Helst Mamma!!

Ja jeg er ironisk, - men skal jo også ha litt moro selv om jeg ikke har barn som bor fast hos meg. Jeg er ikke dopa, arbeidsledig, psykotisk eller nekrofil...! Tenk - jeg er faktisk normal! Og avkommet bor hos far...

Så kjære andre HM`er, eller andre - Vi gjør en bra jobb, vi også! !

[Jaheira]

Hei. Jeg er i den situasjon at jeg er begge deler.Sønnen min bor hos pappaen sin, og jeg har ei datter som jeg har den daglige omsorg for. Joda, jeg har opplevd flere ganger at folk har sett "ned" på meg p.g.a det.Er lei av heletiden og måtte forklare og forsvar meg. De ser på meg som jeg ikke vil ha gutten min, og at jeg umulig kan være glad i han. Det sårer. Er også ei helt normal oppegående dame.

[Far til 2]

Jeg har stor forståelse for problemet ettersom jeg selv hadde en mor som gikk inn for felles omsorg (i en tid da dette ble sett på som totalt uakseptabelt).

Men dere skal vite at dere i barnas øyne vokser. Min mor fikk en glorie som lyste mer og mer etterhvert som min søster og jeg oppdaget hvordan hun ble baksnakket av såkalte venninner.

Jeg har snakket med barndomsvenner som også opplevde samlivsbrudd mellom foreldrene, og som tidlige bestemte seg for å følge opplegget til min mor og far som aksepterte at vi som barn skulle ha rett til like mye samvær med begge våre foreldre. Dette fordi de selv savnet sin far, som de uavhengig av foreldrenes konflikt, var veldig glad i.

Jeg har en søster som opplever mye av det samme som dere opplever. Men hennes barn er mer harmoniske en de fleste andre barn som har opplevd samlivsbrudd.

Det er tragisk at så altfor få av deres medsøstre ser at barn bør ha rett til samvær med begge foreldrene, uavhengig av de voksnes konflikt. For det er det mange som ikke gjør selv om de påstår noe annet.

Jeg har i mange år kjempet for at mine barn skulle få rett til samvær med meg. Nå som jeg er i rollen som bostedsforelder krever det at jeg følger opp motsatt vei også og holder døren åpen for at barna skal kunne flytte tilbake når som helst. Jeg håper barnas far i deres tilfelle gjør det samme. Hvis ikke misbruker disse fedrene sin rolle like ille som mange andre bostedsforeldre.

Men det jeg ønsket å si var altså at hvis dere som foreldre kan leve med en løsning som er utradisjonell, men som ivaretar barnas ønsker på en best mulig måte, vil dere komme styrket ut av forholdet til deres egne barn. For barna ser at de lever under en "utradisjonell omsorgsløsning". De ser også at mors rolle blir kritisert og misforstått. Men dette ser de sansynligvis på som en styrke fra mor så lenge de vet at hun gjør det for å tilferdstille deres behov.

[Jaheira]

Har fått mange spørsmål på hvorfor jeg ikke "henter" ham hjem til meg. Da pleier jeg og svare: Skal jeg rive opp min sønn med røttene, ta han vekk fra alt som er kjent og kjært, ta han vekk fra venner skole,søster kun for at jeg skal slippe å savne han så masse?Er det mine behov som skal gå foran hans?Vist jeg gjør det så er ikke jeg ei god mor. Det pleier å bli stille da. Vist han selv ønsker å flytte hit, så er han veldig velkommen til det. Det vet han. Men jeg drar han ikke opp med røttene kun for å tilfredstille mine behov.

[Chihiro]

Jeg har ikke erfaring med dette, men jeg synes det er veldig modent gjort at dere klarer å sette barnets beste foran deres eget (jfr siste innlegg). Håper dere klarer å heve dere over tåpelige kommentarer!

[Gjest Gjesta]

All honnør til dere fra meg også

[Nita]

All respekt til dere som heller tenker på barna deres enn hva teite "sladrekjerringer" mener :bukke:

[Gjest regine]

Så nå skal man altså helgenforklares om man er mor og har samvær???

Det er litt for enkelt å si at "så fint at du setter barnas behov først". Underforstått: alle andre mødre er noen jævlige egoister som ikke overlater barna til far.

Det er mange måter å løse samværsproblematikken etter et brudd på. For noen BARN er det bedre å bo mest hos mor og for noen er det best å bo mest hos far.

For mange barn er det faktisk best at mor har omsorgen - det handler ikke om egomødre og stakkarslige fedre.....

Det er uansett topp at dere har funnet løsninger som fungerer for deres barn. Men løsningen er verken "bedre" eller "verre" enn den andre har kommet fram til. Dere er heller ikke "bedre" eller "verre" mødre enn de som har andre løsninger.

[Sofia]

Så nå skal man altså helgenforklares om man er mor og har samvær???

Det er litt for enkelt å si at "så fint at du setter barnas behov først". Underforstått: alle andre mødre er noen jævlige egoister som ikke overlater barna til far.

Det er mange måter å løse samværsproblematikken etter et brudd på. For noen BARN er det bedre å bo mest hos mor og for noen er det best å bo mest hos far.

For mange barn er det faktisk best at mor har omsorgen - det handler ikke om egomødre og stakkarslige fedre.....

Det er uansett topp at dere har funnet løsninger som fungerer for deres barn. Men løsningen er verken "bedre" eller "verre" enn den andre har kommet fram til. Dere er heller ikke "bedre" eller "verre" mødre enn de som har andre løsninger.

←

[Far til 2]

Så nå skal man altså helgenforklares om man er mor og har samvær???

Det er litt for enkelt å si at "så fint at du setter barnas behov først". Underforstått: alle andre mødre er noen jævlige egoister som ikke overlater barna til far.

Det er mange måter å løse samværsproblematikken etter et brudd på. For noen BARN er det bedre å bo mest hos mor og for noen er det best å bo mest hos far.

For mange barn er det faktisk best at mor har omsorgen - det handler ikke om egomødre og stakkarslige fedre.....

Det er uansett topp at dere har funnet løsninger som fungerer for deres barn. Men løsningen er verken "bedre" eller "verre" enn den andre har kommet fram til. Dere er heller ikke "bedre" eller "verre" mødre enn de som har andre løsninger.

←

Det er ikke dette denne tråden handler om (slik jeg ser det). Derimot er det for kvinner å få aksept for sine medsøstre at en god mor kan være best om barnets ønsker ivaretas uten å trumfe gjennom egne ønsker.

En god mor (eller far) forlanger ikke at barnet skal bli boende hos dem. En god mor (eller far) aksepterer barnets behov for å kunne bo hos foreldrene uavhengig av kjønn og beholde mest mulig av tryggheten i et etablert miljø.

Men det er f... ikke lett å være en god mor og ta utgangspunkt i BARNETS behov, når en blir kritisert av sine medsøstre. Som Jahira sier får hun spørsmål om "å hente hjem" barnet,- som om det er den største selvfølgelighet i verden at barnet skal bo hos henne og totalt uavhengig av barnets behov.

Jeg er av enkelte blitt kritisert for et negativt kvinnesyn, noe jeg er helt uenig i. Men på akkurat dette punktet er det faktisk kvinnene selv som er årsak til baksnakking og kritiske kommentarer. Vi menn kan ikke påvirke slike holdninger så dette er noe kvinner selv må gjøre noe med. Men det hadde nok hjulpet om myndighetene hadde definert lovverket slik at det ivaretok barna, på barnas premisser, fremfor foreldrene.

Kvinner og menn som velger andre løsninger (f.eks at barnet bor like mye hos begge eller mest hos mor) må naturligvis få gjøre det om det er enighet om at dette er det beste for barnet. Og med et nytt lovverk som tar et helt annet utgangspunkt i problemstillingen vil sansynligvis mange fortsatt velge tradisjonelt. Men da vil det samtidig bli langt mindre kritikk av mødre som ser barnets behov som sentralt i valg av omsorgsløsning.

Kvinner KAN ! være "som kvinner værst" (det same gjelder barn og menn). og når kvinner indirekte eller skjult bak ryggen til hverandre, kritiserer andre for utradisjonelle løsninger mener jeg at vi er nær en slik situasjon. Når det gjelder akkurat dette med omsorg av barn er jeg ganske sikker på at menn ikke kritiserer hverandre i samme grad om de ikke sitter i en omsorgsrolle. Men dette har nok mest med myndighetenes praksis ved valg av bostedsforelder å gjøre. Det er BARNA som helgenforklarer mødre som velger utradisjonelt og ivaretar barnas behov. Og denne retten mener jeg fortsatt barna skal få ha så lenge myndighetene motarbeider disse barna slik de gjør.

[Nita]

Fælt så svart og hvitt alt skulle være da er jo ikke noe galt i å gi honnør til mennesker som tar bevisste valg, spesielt når valgene er tatt med barnets beste som grunnlag. er vel ingen som sier de er helter av den grunn.......

Det er vel nettopp det at det finnes flere "rette" løsninger som er hele clouet her, og når noen tør å gå på tvers av den såkalte "vanlighetsnormen" så kan vi jo vise vår respekt for det

[Jaheira]

Da har du missa noe her. Det er ikke snakk om å være bedre eller dårligere enn andre. Men det er ikke til å stikke under en stol, at der mødre velger å la barn bo hos far møter mye mer pepper. Vi blir mistenklig gjort heletiden. Må heletiden forklare og forsvare vår løsning, enn i de tilfeller der en mer tradisjonel løsning har blitt valgt. Får og stempelet uduglig som mor, når barna bor hos far. Baksnakking og tisking og hvisking i en mye høyere skala enn det mødre som har barna hos seg møter. Bare så det er sagt så ser ikke jeg på meg selv som bedre eller verre forelder enn andre, men samfunnet rundt meg gjør ting vanskligere enn om jeg hadde hatt gutten min her. Er det ikke snart på tide at vi støtter hverandre, istedenfor å rakke ned på hverandre/eller føle seg "truet" av andre når noen får positiv tilbake melding. Det virker slik til tider at når noen får positiv omtale, så kommer den der du skal ikke tro du er bedre enn "oss" mentaliteten frem. Ville heller gi til alle mødre og fedre rundt om i landet som hver dag gjør verdens viktigste jobb, nemmlig å ta vare på barna. Stå på, og la oss støtte hverndre.

[Gjest regine]

Ville heller gi  til alle mødre og fedre rundt om i landet som hver dag gjør verdens viktigste jobb, nemmlig å ta vare på barna. Stå på, og la oss støtte hverndre.

←

Det er jeg helt med på

Men - når flere her hevder at det er mødrene som overlater omsorgen til far som er de mest ansvarlige og ser best barnets behov - da reagerer jeg. Nettopp fordi det er individuelt, og fordi en løsning som passer en ikke passer en annen.

Dermed syns jeg heller ikke at det er noen grunn til å "rakke ned" på mødre som er helgeforeldre, selv om det fortsatt er mer uvanlig enn at far er helgeforelder.

[Far til 2]

Det er jeg helt med på 

Men - når flere her hevder at det er mødrene som overlater omsorgen til far som er de mest ansvarlige og ser best barnets behov - da reagerer jeg. Nettopp fordi det er individuelt, og fordi en løsning som passer en ikke passer en annen.

Dermed syns jeg heller ikke at det er noen grunn til å "rakke ned" på mødre som er helgeforeldre, selv om det fortsatt er mer uvanlig enn at far er helgeforelder.

←

Problemer er basert på at myndighetene ikke har åpnet for utradisjonelle løsninger i samme grad som løsningen med at "barnet bor hos mor - punktum". Myndighetene har ikke akseptert at barn kan ha andre behov enn de som trumfes gjennom basert på tradisjon. Dermed får en slik skjev 90-10 fordeling som på ingen måte er et godt utgangspunkt for likeverd og det "å ivareta barns behov på en annen måte".

Når mødre og fedre likevel trosser myndighetenes ønske om å på et generelt grunnlag skal kunne frata barn tryggheten i et etablert miljø, blir det slik Jaheira beskriver at det hviskes og tiskes, kritiseres og settes spørsmålstegn ved løsningen.

Jeg mener det er myndighetenes ansvar å åpne for alternative løsninger slik at kvinner som velger utradisjonelt slipper spissrotgang mellom andre foreldre som ikke aksepterer andres valg.

[Angelheart]

Opplever dere andre helgemammaer at dere blir "mistenkeliggjort"? 

(ny betegnelse blir for ettertiden HM, som det tas patent på nå; Helst Mamma!!

Ja jeg er ironisk, - men skal jo også ha litt moro selv om jeg ikke har barn som bor fast hos meg. Jeg er ikke dopa, arbeidsledig, psykotisk eller nekrofil...! Tenk - jeg er faktisk normal! Og avkommet bor hos far...

Så kjære andre HM`er, eller andre - Vi gjør en bra jobb, vi også! !

←

Tar frem igjen hovedinnlegget, jeg, før diskusjonen tar av........

JA - jeg er helgemamma og

JA jeg har fått mye "pepper" for dette.

Ikke har jeg blitt fratatt omsorgen, ikke har jeg overlatt barnet til far fordi jeg ikke orket å være mor, ikke fordi jeg heller ville gå på byen enn å ha barnet, men rett og slett fordi det i vårt tilfelle var det beste slik!

Jeg er hverken noen bedre eller dårligere mor av den grunn, kun en helt vanlig foreldre som vil sitt barns beste.

Dessverre er det fortsatt slik i denne verden at alt som ikke følger den vanlige normen blir sett litt ned på, og det må vi visst bare leve med.

Har ikke tall på de gangene jeg får hevede øyenbryn og et "hvorfor" når jeg sier at min datter bor hos sin far.

Hvor mange fedre uten daglig omsorg opplever at noen tviler på deres omsogsevne fordi barnet bor hos mor?

[Gjest Kane]

Så underlig at man i dagens velinnformerte samfunn føler seg nødt til å forsvare sine valg overfor de som står på utsiden uten noen form for "stemmerett" over ditt liv, dine valg og dine holdninger.. Er vi virkelig så lite trygge på oss selv? og til dere som føler dere må rose hverandre, støtte hverandre og "forhellige" de valg dere tar - hva med å tro at du er verdt noe fordi du er? ikke for det du gjør?

OG

når det gjelder samvær - barnets beste er hverken å bo hos mor eller hos far dersom mor og far samarbeider dårlig, barnets beste er om foreldrene flytter ut hver annen uke og lar barna bo i huset de har vokst opp i - men hvor mange av dere "alene"foreldre gjør det for eksempel eller vurderer det? Neida, her er det ungene som skal fire på de voksnes premisser - hit og dit som en kasteball...

All ære til BÅDE mødre OG fedre som har FELLES omsorg for sine barn der BEGGE faktisk PRIORITERER barna likt - DE fortjener den påskjønnelsen MER enn noen "aleneforeldre" for man kan ikke være foreldre alene da det er et flertallsord!

Blir så irritert over forsøkene på å sette andre til veggs ved å fremheve seg selv og sine like - hva med å bare vite at man er god nok og ikke ha behov for å rose seg selv eller å fornekte andre?

Jeg tror ALLE foreldre er GODE foreldre på hver sin måte med hvert sitt utgangspunkt og at de fleste gjør som best de kan uansett!

[Gjest Gjest]

Men hvorfor velger en forelder å la barna bo hos den andre forelderen da? Og hvorfor er det ene valget bedre enn det andre? Og for hvem er valget best - og hvem skal ta dem?

[Jaheira]

Det er ikke dette denne tråden handler om (slik jeg ser det). Derimot er det for kvinner å få aksept for sine medsøstre at en god mor kan være best om barnets ønsker ivaretas uten å trumfe gjennom egne ønsker.

En god mor (eller far) forlanger ikke at barnet skal bli boende hos dem. En god mor (eller far) aksepterer barnets behov for å kunne bo hos foreldrene uavhengig av kjønn og beholde mest mulig av tryggheten i et etablert miljø.

Men det er f... ikke lett å være en god mor og ta utgangspunkt i  BARNETS behov,  når en blir kritisert av sine medsøstre. Som Jahira sier får hun spørsmål om "å hente hjem" barnet,- som om det er den største selvfølgelighet i verden at barnet skal bo hos henne og totalt uavhengig av barnets behov.

Jeg er av enkelte blitt kritisert for et negativt kvinnesyn, noe jeg er helt uenig i. Men på akkurat dette punktet er det faktisk kvinnene selv som er årsak til baksnakking og kritiske kommentarer. Vi menn kan ikke påvirke slike holdninger så dette er noe kvinner selv må gjøre noe med. Men det hadde nok hjulpet om myndighetene hadde definert lovverket slik at det ivaretok barna, på barnas premisser, fremfor foreldrene.

Kvinner og menn som velger andre løsninger (f.eks at barnet bor like mye hos begge eller mest hos mor) må naturligvis få gjøre det om det er enighet om at dette er det beste for barnet. Og med et nytt lovverk som tar et helt annet utgangspunkt i problemstillingen vil sansynligvis mange fortsatt velge tradisjonelt. Men da vil det samtidig bli langt mindre kritikk av mødre som ser barnets behov som sentralt i valg av omsorgsløsning.

Kvinner KAN ! være "som kvinner værst" (det same gjelder barn og menn). og når kvinner indirekte eller skjult bak ryggen til hverandre, kritiserer andre for utradisjonelle løsninger mener jeg at vi er nær en slik situasjon. Når det gjelder akkurat dette med omsorg av barn er jeg ganske sikker på at menn ikke kritiserer hverandre i samme grad om de ikke sitter i en omsorgsrolle. Men dette har nok mest med myndighetenes praksis ved valg av bostedsforelder å gjøre. Det er BARNA som helgenforklarer mødre som velger utradisjonelt og ivaretar barnas behov. Og denne retten mener jeg fortsatt barna skal få ha så lenge myndighetene motarbeider disse barna slik de gjør.

←

[Gjest Gjest]

Sladrekjerringer skulle vært utstyrt med av-og påknapp - eller helst bare avknapp. De med internettilgang burde i tillegg vært utstyrt uten fingre.

Hev dere over skvaldrekjerringene og kos dere med barna deres.

[Gjest Gjest]

Jeg begynner å lure på om ikke Platon hadde rett i "Staten". Den ultimate løsningen på problemet.