Vil ikke passe på stebarna

[AnonymBruker]

Ikke dine barn, ikke ditt ansvar eller jobb. Besteforeldrene kan ta de.
Desverre er dette bagasje som følger med partner m/barn fra før.

Anonymkode: e3b87...60e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Da forstår jeg det slik at du ikke har barn. Etthvert normalt vil alltid "prøve seg"!

Anonymkode: 3c813...c57

Normale barn som er noenlunde oppdratt og ikke tilbakestående lager ikke helvete over tannpuss når de er 6-7 år nei.

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er det? Hvis hun ikke ville være en del av familien, hadde hun ikke trengt å flytte inn.

Anonymkode: 49f9a...2c3

Hvordan vet du at hun har flyttet inn til dem? Kanskje det er mannen som har flyttet inn til henne, eller de fant noe nytt sammen?

Anonymkode: acd25...840

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har det dilemmaet at jeg ikke føler meg klar til å passe på begge to alene, de er to veldig energiske barn som ikke har utviklet respekten for meg der de hører på hva jeg har å si. Det er en utfordring å få de til å gjøre ting som å dusje, pusse tenner, kle på seg og å legge seg, selv for samboeren min.

Hva gjør han for at de skal ha gode rutiner? Hva gjør han for at de skal lære å respektere deg? Støtter han opp og følger opp når du sier nei? Eller viser han barna at man ikke trenger å høre på deg? Er han en god far? Er han en god partner? 

Anonymkode: ee159...0bc

[AnonymBruker]

Du har valgt å bli endel av en familie, det ansvaret må du stå inne for. Om du ikke takler å passe barna så bør du ikke bo med de så tidlig. Stakkars barn som har voksenpersoner som tenker mer på seg selv enn uskyldige barn. 
Dere har jo knapt rukket å bli kjent før dere skal leke familie, men så ble det litt alvor og da var det ikke like kult å leke familie. 

Anonymkode: c0bdc...ad1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vel, det syns jeg at det er. Og en helg alene med barna er en ypperlig mulighet til å bli bedre kjent med dem.

Anonymkode: 5ad61...d43

Nettop , er jo en super mulighet 

Anonymkode: 36205...ae6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Likevel er det ikke ts sitt ansvar å ta seg av barna når far er på jobbreise! Det er fars jobb, og fars jobb alene, å skaffe noen som kan ha barna! Han kan ikke forvente at ts skal passe barna selvom de er et team og bor sammen!

Anonymkode: d07b3...b6a

For en merkelig tankegang 

Anonymkode: 36205...ae6

[katties]

Er det bare jeg som hadde vært skeptisk til å la noen passe barna mine, med mindre de selv hadde vært positive til det, gikk godt overens med dem og taklet ansvaret...?

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

"Hvor skapet står" blir i drøyeste laget , spør du meg!!

Man må da kunne stille opp for hverandre eller? Dette er ikke et emne som kun skal gi motstand. Her må partene snakke sammen og være ærlige om hvordan de føler situasjonen og finne en god løsning som funker for både store og små.

Anonymkode: 3c813...c57

Jo man må stille opp for hverandre, men disse barna er ikke ts sitt ansvar.

De har en mor, de har en far, de har besteforeldre og kanskje flere slektninger.

Hvorfor i all verden skal fars ferske samboer ta ansvar for dem? Her blir en ung og forelsket partner utnyttet.

[NoaideBiehtar]

Beklager, men dere burde jo aldri flyttet sammen?! For meg er det helt bak mål å flytte sammen med barn man ikke tør å passe!! 

Ikke ts sitt ansvar? Jo, det ansvaret skal man være klar for når man flytter sammen! 

Det er selvfølgelig ingenting galt med å be besteforeldre passe, men begrunnelsen er jo helt rar. 

[Grüner]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min samboer har to barn, en på 6 år og en på 7 år, jeg har ingen barn. Jeg og min samboer har vært sammen i litt over ett år, jeg flytta inn i oktober og vi har barna her 50% av tida. 
 

Nå er vi i en situasjon som jeg egentlig skjønte kom til å komme etter jeg flytta inn. Samboeren min skal vekk en helg når det er pappa-uke, og mora til ungene kan ikke ha de. Samboeren min sier at foreldrene hans (som bor rett ved siden av oss) kan passe barna, men ungene kommer jo til å sove hos oss siden de bor såppas nært.

 

Jeg har det dilemmaet at jeg ikke føler meg klar til å passe på begge to alene, de er to veldig energiske barn som ikke har utviklet respekten for meg der de hører på hva jeg har å si. Det er en utfordring å få de til å gjøre ting som å dusje, pusse tenner, kle på seg og å legge seg, selv for samboeren min. Jeg kan ikke se for meg at det blir noe lettere for meg når han er borte. Samtidig føles det feil at besteforeldrene til barna skal passe på de når vi bor såppas nært, samtidig så kommer jo ungene til å sove her så jeg får jo ansvaret for de på kvelden/natta og morningen. 
 

Jeg har uttrykt frustrasjon over situasjonen til samboeren min, men jeg føler jeg er urimelig og vanskelig. Jeg føler folk har den mening at jeg bør ta hovedansvaret for ungene når samboeren er borte, i og med at jeg valgte å bli sammen med en som har barn fra et annet forhold. 

Anonymkode: 9597e...56b

Ja, nå synes jeg du er vanskelig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Beklager. Jeg er 27, samboer er 29. Han og exen slo opp for ca 2 år siden. 
Ønsker meninger og råd om hva som er riktig å gjøre, om jeg er urimelig og evt hvordan jeg kan snakke med samboer om det

TS

Anonymkode: 9597e...56b

Jeg hadde passet de. 

Men kun hvis det var en nødvendig eller spesiell tur. Er det en fylletur med gutta på danskebåten hadde jeg ikke passet. 

Anonymkode: 4415a...f3f

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke en fersk samboer sitt ansvar å passe barna. Selvfølgelig kan en spørre litt forsiktig, men en får fint godta ett nei og også skjønne hvorfor. 

Alle er nye i denne situasjonen, også samboer og barna, og det tar tid å vokse inn i denne stemoderlige rollen. 

Om helga går totalt skeis, samboer er usikker på alt, usikker på tålegrenser til barna, usikker fordi ho ikke er helt kjent med de, og de er ikke kjent med ho enda, og ho går å kjenner på dette, så blir det fort gnisninger. Om alle ender opp med å kjefte og bli småsure på hverandre, så er liksom tingenes tilstand satt, og dette tar så lang tid å reparere. 

Det er fars og mors ansvar og ordne dette, og en fersk samboer som kjenner på att dette ikke er helt greit ENDA, skal ikke bli en nødløsning for alle mot hennes vilje. 

Med tid og stunder går nok dette helt fint. Men da skal alle vere innforstått med dette fordi de har fått tid til å vokse inn i oppgaven. 

 

Anonymkode: 8498a...1b9

[AnonymBruker]

katties skrev (11 minutter siden):

Er det bare jeg som hadde vært skeptisk til å la noen passe barna mine, med mindre de selv hadde vært positive til det, gikk godt overens med dem og taklet ansvaret...?

Hadde absolutt vært skeptisk ja. Hadde heller aldri flyttet sammen med et voksent menneske som ikke kom overens med mine barn, eller kunne ta ansvar. Da hadde jeg enten vært særboer eller singel. 

Anonymkode: c0bdc...ad1

[Luckiness]

Egentlig kan han ikke dra på jobbreise. Han har ansvar for barna. Så enten må han sørge for en spikret plan for pass av barna eller melde avbud. 
 

Men det skader heller ikke å være behjelpelig. Det er snakk om to dager. Om de så nekter å pusse tennene så overlever de. Og alternativet om at besteforeldre kan passe er også der. Så det går an å ha barna om natten mens besteforeldrene har de om dagen. Eller ta en dag hver.

Vil også tro at relasjonen mellom deg og barna bedres hvis dere får litt tid sammen. 

[AnonymBruker]

Luckiness skrev (6 minutter siden):

Egentlig kan han ikke dra på jobbreise. Han har ansvar for barna. Så enten må han sørge for en spikret plan for pass av barna eller melde avbud. 
 

Men det skader heller ikke å være behjelpelig. Det er snakk om to dager. Om de så nekter å pusse tennene så overlever de. Og alternativet om at besteforeldre kan passe er også der. Så det går an å ha barna om natten mens besteforeldrene har de om dagen. Eller ta en dag hver.

Vil også tro at relasjonen mellom deg og barna bedres hvis dere får litt tid sammen. 

Men barna kan fint være hos farmor og farfar - bare at samboer synes det er rart… 

Anonymkode: 43014...142

[AnonymBruker]

Coco88 skrev (4 timer siden):

Bare ta å reis vekk den helgen si du ikke kan. De får være his besteforeldre 

Ja, lurt, også får du aldri bli skikkelig kjent med stebarna…. Eller de lærer at du ikke liker dem…. 

Anonymkode: 3dca4...12c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Reagerer på dette. Det er små barn, hvorfor i alle dager har dere ikke kontroll på dem? Det kommer til å bli et helvete når de blir eldre, for å si det sånn.

Anonymkode: ab945...077

For ikke å snakke om hvis de får kjærlighetsbarn sammen…  

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Be mannen være hjemme , det er ikke ditt ansvar . Er du ikke trygg i situasjonen skal du ikke gjøre det heller. 
 

Anonymkode: 2fbba...c1e

Hvorfor skal mannen være hjemme?! Han har jo sagt at foreldrene kan passe?!! 

Violetta skrev (4 timer siden):

Dette er helt uvesentlig. Barna er ikke ditt ansvar, samboeren din må skaffe en annen barnevakt. 

Han har jo sagt at foreldrene kan passe….

Uansett, så synes jeg det er merkelig av en stemor eller stefar å aldri involveres i noe ansvar, når de bor sammen som en familie. Det må/bør være enten eller…. Og hva hvis de får barn sammen? Skal stemor lage middag til sine barn, men ikke stebarn, hvis far ikke er hjemme?! Osv….  

Anonymkode: 3dca4...12c

[AnonymBruker]

Du har selvfølgelig rett til å la vær.

Men du kommer til å drepe forholdet ditt om du sier nei.

Stort sett er ungene greiere når foreldrene ikke er tilstede, og siden du ikke har oppdragerrolle så kam du jo igrunn være skikkelig bestekompis med de og bestikke de med snop og ipad så blir de enda enklere å ha med å gjøre.

Anonymkode: 663c4...41f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min samboer har to barn, en på 6 år og en på 7 år, jeg har ingen barn. Jeg og min samboer har vært sammen i litt over ett år, jeg flytta inn i oktober og vi har barna her 50% av tida. 
 

Nå er vi i en situasjon som jeg egentlig skjønte kom til å komme etter jeg flytta inn. Samboeren min skal vekk en helg når det er pappa-uke, og mora til ungene kan ikke ha de. Samboeren min sier at foreldrene hans (som bor rett ved siden av oss) kan passe barna, men ungene kommer jo til å sove hos oss siden de bor såppas nært.

 

Jeg har det dilemmaet at jeg ikke føler meg klar til å passe på begge to alene, de er to veldig energiske barn som ikke har utviklet respekten for meg der de hører på hva jeg har å si. Det er en utfordring å få de til å gjøre ting som å dusje, pusse tenner, kle på seg og å legge seg, selv for samboeren min. Jeg kan ikke se for meg at det blir noe lettere for meg når han er borte. Samtidig føles det feil at besteforeldrene til barna skal passe på de når vi bor såppas nært, samtidig så kommer jo ungene til å sove her så jeg får jo ansvaret for de på kvelden/natta og morningen. 
 

Jeg har uttrykt frustrasjon over situasjonen til samboeren min, men jeg føler jeg er urimelig og vanskelig. Jeg føler folk har den mening at jeg bør ta hovedansvaret for ungene når samboeren er borte, i og med at jeg valgte å bli sammen med en som har barn fra et annet forhold. 

Anonymkode: 9597e...56b

Skal du bo med en med barn, bør du bare hoppe i det og ta din type mammarolle. Men være litt forsiktig  med å overkjøre. Da er slaget tapt. Siden  du ikke har tatt denne rollen siden du flyttet inn i oktober,  så sliter du i utgangspunktet. 

Du kan ikke sitte passiv på sidelinjen om dette skal fungere,og må ta en akriv rolle  med barna.  Ellers  fungerer ikke forholdet. Og hvis du ikke ser dettw som et langvarig forhold,  bør du egentlig bare ut. Enten inn 100% eller ut. Halveis  med barn, fungerer dårlig 

Klarte det som ung stemor på 18 år.

Anonymkode: 462e6...dbc

[AnonymBruker]

Du burde meldt deg på kompani lauritzen så de kunne bygge opp litt mental styrke i deg. 

Helt tragisk 

Anonymkode: 786d6...d4f