Vil ikke passe på stebarna

[AnonymBruker]

Min samboer har to barn, en på 6 år og en på 7 år, jeg har ingen barn. Jeg og min samboer har vært sammen i litt over ett år, jeg flytta inn i oktober og vi har barna her 50% av tida. 
 

Nå er vi i en situasjon som jeg egentlig skjønte kom til å komme etter jeg flytta inn. Samboeren min skal vekk en helg når det er pappa-uke, og mora til ungene kan ikke ha de. Samboeren min sier at foreldrene hans (som bor rett ved siden av oss) kan passe barna, men ungene kommer jo til å sove hos oss siden de bor såppas nært.

 

Jeg har det dilemmaet at jeg ikke føler meg klar til å passe på begge to alene, de er to veldig energiske barn som ikke har utviklet respekten for meg der de hører på hva jeg har å si. Det er en utfordring å få de til å gjøre ting som å dusje, pusse tenner, kle på seg og å legge seg, selv for samboeren min. Jeg kan ikke se for meg at det blir noe lettere for meg når han er borte. Samtidig føles det feil at besteforeldrene til barna skal passe på de når vi bor såppas nært, samtidig så kommer jo ungene til å sove her så jeg får jo ansvaret for de på kvelden/natta og morningen. 
 

Jeg har uttrykt frustrasjon over situasjonen til samboeren min, men jeg føler jeg er urimelig og vanskelig. Jeg føler folk har den mening at jeg bør ta hovedansvaret for ungene når samboeren er borte, i og med at jeg valgte å bli sammen med en som har barn fra et annet forhold. 

Anonymkode: 9597e...56b

[AnonymBruker]

Når du først velger å bo med en med barn. Må du bare regne med å måtte dra lasset med ungene. Kansje det er dette som.ska til at dere får litt tettere bånd

Anonymkode: e3a58...5d0

[Coco88]

Bare ta å reis vekk den helgen si du ikke kan. De får være his besteforeldre 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min samboer har to barn, en på 6 år og en på 7 år,

(…)

Det er en utfordring å få de til å gjøre ting som å dusje, pusse tenner, kle på seg og å legge seg, selv for samboeren min.

Anonymkode: 9597e...56b

Reagerer på dette. Det er små barn, hvorfor i alle dager har dere ikke kontroll på dem? Det kommer til å bli et helvete når de blir eldre, for å si det sånn.

Anonymkode: ab945...077

[AnonymBruker]

Be mannen være hjemme , det er ikke ditt ansvar . Er du ikke trygg i situasjonen skal du ikke gjøre det heller. 
 

Anonymkode: 2fbba...c1e

[AnonymBruker]

Du glemte å nevne hvor gammel du er, hvor gammel samboeren din er, hvor mange år det er mellom dere, hvor lenge det er siden han gikk fra eksen, og hvor mange svar du ønsker. 

Anonymkode: 00329...8f8

[Violetta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du glemte å nevne hvor gammel du er, hvor gammel samboeren din er, hvor mange år det er mellom dere, hvor lenge det er siden han gikk fra eksen, og hvor mange svar du ønsker. 

Anonymkode: 00329...8f8

Dette er helt uvesentlig. Barna er ikke ditt ansvar, samboeren din må skaffe en annen barnevakt. 

[AnonymBruker]

Hmm er det normalt at så "store" barn er så vanskelige? Trodde dette var sånn 2-3 åringer holdt på.

Anonymkode: 0987b...61b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du glemte å nevne hvor gammel du er, hvor gammel samboeren din er, hvor mange år det er mellom dere, hvor lenge det er siden han gikk fra eksen, og hvor mange svar du ønsker. 

Anonymkode: 00329...8f8

Beklager. Jeg er 27, samboer er 29. Han og exen slo opp for ca 2 år siden. 
Ønsker meninger og råd om hva som er riktig å gjøre, om jeg er urimelig og evt hvordan jeg kan snakke med samboer om det

TS

Anonymkode: 9597e...56b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Min samboer har to barn, en på 6 år og en på 7 år, jeg har ingen barn. Jeg og min samboer har vært sammen i litt over ett år, jeg flytta inn i oktober og vi har barna her 50% av tida. 
 

Nå er vi i en situasjon som jeg egentlig skjønte kom til å komme etter jeg flytta inn. Samboeren min skal vekk en helg når det er pappa-uke, og mora til ungene kan ikke ha de. Samboeren min sier at foreldrene hans (som bor rett ved siden av oss) kan passe barna, men ungene kommer jo til å sove hos oss siden de bor såppas nært.

 

Jeg har det dilemmaet at jeg ikke føler meg klar til å passe på begge to alene, de er to veldig energiske barn som ikke har utviklet respekten for meg der de hører på hva jeg har å si. Det er en utfordring å få de til å gjøre ting som å dusje, pusse tenner, kle på seg og å legge seg, selv for samboeren min. Jeg kan ikke se for meg at det blir noe lettere for meg når han er borte. Samtidig føles det feil at besteforeldrene til barna skal passe på de når vi bor såppas nært, samtidig så kommer jo ungene til å sove her så jeg får jo ansvaret for de på kvelden/natta og morningen. 
 

Jeg har uttrykt frustrasjon over situasjonen til samboeren min, men jeg føler jeg er urimelig og vanskelig. Jeg føler folk har den mening at jeg bør ta hovedansvaret for ungene når samboeren er borte, i og med at jeg valgte å bli sammen med en som har barn fra et annet forhold. 

Anonymkode: 9597e...56b

Er det jobbreise er det en ting, er det kompistur bør han utsette det til du føler deg tryggere med barna

Anonymkode: f287a...bfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det jobbreise er det en ting, er det kompistur bør han utsette det til du føler deg tryggere med barna

Anonymkode: f287a...bfd

Er jobbreise

TS

Anonymkode: 9597e...56b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Når du først velger å bo med en med barn. Må du bare regne med å måtte dra lasset med ungene. Kansje det er dette som.ska til at dere får litt tettere bånd

Anonymkode: e3a58...5d0

Enig 

Anonymkode: 36205...ae6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Beklager. Jeg er 27, samboer er 29. Han og exen slo opp for ca 2 år siden. 
Ønsker meninger og råd om hva som er riktig å gjøre, om jeg er urimelig og evt hvordan jeg kan snakke med samboer om det

TS

Anonymkode: 9597e...56b

Jah. Han har funnet seg en barnevakt. Dere har vært sammen i et år bare, og allerede i oktober flyttet dere sammen. Pass deg så du ikke blir stående med alt fordi det er praktisk å ha deg der. 

Anonymkode: 18f29...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er jobbreise

TS

Anonymkode: 9597e...56b

La besteforeldra passe dem, så kan du være sammen med dem der noen timer på dagtid for å bli bedre kjent

Anonymkode: f287a...bfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Min samboer har to barn, en på 6 år og en på 7 år, jeg har ingen barn. Jeg og min samboer har vært sammen i litt over ett år, jeg flytta inn i oktober og vi har barna her 50% av tida. 
 

Nå er vi i en situasjon som jeg egentlig skjønte kom til å komme etter jeg flytta inn. Samboeren min skal vekk en helg når det er pappa-uke, og mora til ungene kan ikke ha de. Samboeren min sier at foreldrene hans (som bor rett ved siden av oss) kan passe barna, men ungene kommer jo til å sove hos oss siden de bor såppas nært.

 

Jeg har det dilemmaet at jeg ikke føler meg klar til å passe på begge to alene, de er to veldig energiske barn som ikke har utviklet respekten for meg der de hører på hva jeg har å si. Det er en utfordring å få de til å gjøre ting som å dusje, pusse tenner, kle på seg og å legge seg, selv for samboeren min. Jeg kan ikke se for meg at det blir noe lettere for meg når han er borte. Samtidig føles det feil at besteforeldrene til barna skal passe på de når vi bor såppas nært, samtidig så kommer jo ungene til å sove her så jeg får jo ansvaret for de på kvelden/natta og morningen. 
 

Jeg har uttrykt frustrasjon over situasjonen til samboeren min, men jeg føler jeg er urimelig og vanskelig. Jeg føler folk har den mening at jeg bør ta hovedansvaret for ungene når samboeren er borte, i og med at jeg valgte å bli sammen med en som har barn fra et annet forhold. 

Anonymkode: 9597e...56b

Da sier du det RETT UT at du ikke vil være barnevakt for dem og at samboeren din må sørge for at besteforeldrene kan ha dem, eventuelt noen andre. Om det ikke går, må han være hjemme, så enkelt og greit!

Anonymkode: d07b3...b6a

[AnonymBruker]

Når man velger en partner med barn fra før så må man også være med å dra lasset. Holdningen din får alle varsellampene mine til å lyse, et skikkelig rødt flagg og potensielt en dealbreaker. Det er ikke det at man vil bruke den andre som barnevakt i tide og utide, men det at du ikke er med å dra lasset og ikke ser på dere som et team. Det er liksom han og barna på den ene siden og du alene på den andre. Et sånt forhold hadde jeg aldri giddet. Håper han tar til vettet.

Anonymkode: 83399...aff

[AnonymBruker]

På en side så synes jeg ikke at nylige steforeldre er selvfølgelige barnevakter til en hver tid. På den annen side hadde jeg stilt opp for samboer i samme situasjon. Det virker jo også som at han ikke bare forventer at du tar deg av barna siden han sier at foreldrene kan passe.

Virker som du føler at du bør stille opp men ikke helt tør/vil? Kan dere ha et kompromiss der du sier at du tar deg av barna men at han avtaler at besteforeldene tar dem noen timer hver dag og finner på noe så du ikke er bundet opp hele helgen?

Kan hende tannpuss osv går bedre når du er alene med dem? Han må jo også prate med dem om at de må høre på deg, de er store nok til det. Og så er det jo også viktig at barna er trygge på deg og synes det er ok å være alene hjemme med deg da.

Anonymkode: dde8a...c37

[Kristin70]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Samtidig føles det feil at besteforeldrene til barna skal passe på de når vi bor såppas nært, samtidig så kommer jo ungene til å sove her så jeg får jo ansvaret for de på kvelden/natta og morningen. 
 

Anonymkode: 9597e...56b

Jeg forstår ikke dette, skal besteforeldrene passe barna eller er det du? 

[AnonymBruker]

La nå besteforeldre passe, evt hjemme hos dere. Reis bort selv, så slipper du å tenke på hva andre mener. 
 

Anonymkode: 43014...142

[Seff]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Beklager. Jeg er 27, samboer er 29. Han og exen slo opp for ca 2 år siden. 
Ønsker meninger og råd om hva som er riktig å gjøre, om jeg er urimelig og evt hvordan jeg kan snakke med samboer om det

TS

Anonymkode: 9597e...56b

Nei, du er ikke urimelig. Det er ikke din jobb å passe barna hans. Det er ikke dine barn, dere har bare vært sammen et år, dere har bodd sammen under et halvt år, og du er ikke vant til barn. Alt dette tilsier at han bør ordne det på en annen måte.

Og så reagerer jeg på at noen mener du skal reise bort for å unngå å passe barna hans. Det er jo ditt hjem, du skal ikke måtte flykte for å slippe å passe andres barn. Og hvis besteforeldrene skal passe dem, får ungene sove der også.