Savn til besteforeldre

[Pås]

Fra artikkelen: Og i rettferdighetens navn viser også forskning at besteforeldre aldri har bidratt så mye til barnebarna som nå, påpeker Tryti videre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

https://www.dagbladet.no/livet/kom-dere-hjem/82754052?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR1poabg3P-pR8Sz9iz-1x5MpizPChIs2hr65AFa4JomtxaraLLwHzhTuFY_aem_xaou7WQHPEdJ8BQR0ZwG5w
 

Dagbladet skriver så fint i dag om besteforeldre som reiser til syden, og ikke stiller opp som besteforeldre. Og kommentarfeltet raser av fornærmede besteforeldre. 
 

jeg ønsker med dette å høre hvordan forhold dere andre her har til besteforeldre? 
Mine barn er snart voksne, og velger selv hvor de skal og hvem de skal ringe. Jeg ser jo hvem de velger❤️ Jo, de som har vært tilgjengelig for dem selv i barndommen.

Mormor og morfar stiller her opp når det er ønskelig, og har gjort det hele veien. Det blir gjengjeldt nå når barna er større; de hjelper mormor og morfar med alt fra gressklipping, butikkturer. Barna ringer til mormor og morfar for å skryte av sine karakterer og ellers oppdatere dem om hverdagen sin, som er hyggelig for to eldre mennesker som ikke kommer seg så mye ut. De har tett kontakt, og setter pris på hverandre.
 

Farfar og farmor derimot… har sjelden ønsket å stille opp, sjelden bare kommet innom, sjelden invitert på middag, aldri tilbudt å være med til tannlege ol. Farfar og farmor oppholder seg i sydligere strøk i nesten 6 mnd av året, og barna glemmer dem litt. Det er sjelden barna og farmor/farfar snakker sammen uten at det er noe spesielt.  

jeg vet ivertfall hvilken type bestemor jeg vil være❤️

Anonymkode: 3bae8...f90

Vi er forskjellige! Kanskje dine foreldre har følt seg mer velkommen i livet til barna deres enn svigerforeldrene dine har gjort? Og hva har du/dere selv gjort for å prøve å holde kontakten? At besteforeldre bor deler av året i utlandet, må da være lov? Svigerinnen og svogeren min reiser også til utlandet. De har trukket seg litt bort fra ene sønn og svigerdatter, fordi svigerdatter og sønnens svigerforeldre styrer sånn, at de føler de ikke får komme til. Til slutt gir de bare litt opp, og trekker seg bort for å ikke såre seg selv ytterligere. 

Vi har dessverre en datter som bor på andre siden av landet. Skulle ønske vi kunne bli bedre kjent med barnebarna, men det blir naturlig forskjell, når hans foreldre bor rett ved siden av dem. Vi kan ikke reise så ofte på besøk, pga jobb og barn som fremdeles ikke er voksen. Vi har god kontakt, men vi får ikke være der i dagliglivet og hjelpe til slik vi kunne ønsket. Det kan godt være at farmor og farfar i deres tilfellet har hatt lyst å bli kjent med barnebarna, men at det bare har blitt slik. Det er dog viktig at dere fremsnakker dem, og ikke bidrar til dårlig stemning og dårlig kontakt. 

Anonymkode: ad403...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ts her. 
Det er mormor som tilbyr og  tatt det som en ære å få lov til å tilbringe tid med sitt barnebarn. Jeg har aldri spurt etter barnevakt eller følge hit eller dit, men mormor vil så gjerne.

 

Det jeg synes er rart er at ikke dagens besteforeldre ønsket tettere kontakt og samvær med sine barnebarn. Selvfølgelig på besteforeldrenes premisser.

Anonymkode: 3bae8...f90

Ja, og det er fint, men det betyr ikke at den andre besteforelderen er samme type menneske... En kan være glade i barnebarna fordet! 

Anonymkode: ad403...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Min mor var alltid tilstede for sine barnebarn, var også dagmamma for noen av dem.

Hun satt for det meste alene da hun ble gammel. Max ett besøk eller to pr. år. Unntaket var min niese som besøkte litt oftere. 

Det er ikke alltid at man høster som man sår. 

Anonymkode: 440e1...3fc

Hvorfor besøkte ikke du henne?

Anonymkode: aa37e...71e