Hvordan reagerer du på avvisning?

[AnonymBruker]

Du initierer sex, partneren din sier nei. Hvordan får dette avslaget deg til å føle deg? Hva tenker du der og da? Påvirker dette deg videre i forholdet deres på noe vis? Endrer du deg?

Eller er du kanskje bare happy go lucky som smiler, sier jaja og forsøker igjen neste dag?

Må innrømme at jeg sikkert ikke håndterer det så bra. Jeg blir lei meg, får tanker om dette forholdet er riktig for meg lenger, og mister lysten på å ta initiativ igjen. Jeg får en sperre mot intimitet og det å sette meg i situasjoner med han der jeg kan bli avvist igjen.

Anonymkode: 2bc56...c70

[AnonymBruker]

Å bli avvist seksuelt er aldri særlig kjekt. Men tror mye avhenger av hyppigheten, både i sekuell interesse fra partneren og avvisningen. Og måten det gjøres på. 

Det finnes mange måter å avvise på. Et surt, iskaldt og irritabelt nei, kontra en mer forståelsesfull og "nært" nei. Litt vanskelig hvordan jeg skal beskrive forskjellen, men tror de fleste her kan kjenne seg igjen og kanskje forstå hva jeg mener. 

Men jeg tror de fleste med hånda på hjerte kan innrømme at det alltid vil gjøre litt vondt å bli avvist. Og frekvensen på avvisningen vil forsterke. 

Anonymkode: 3ffa5...a76

[AnonymBruker]

Jeg tenker det gjør litt vondere å bli avvist som kvinne enn mann fordi menn liksom alltid skal være kåte?

Ts, er du kvinne? 

Av eksen ble jeg avvist ca halvparten av gangene jeg prøvde meg. Som var max 1 gang i mnd. 

Av min nåværende kjæreste tror jeg bare at jeg har blitt avvist 1 gang, men vi er ganske ferske da. Vi har sex 2-4 ganger de dagene vi møtes😂

Anonymkode: 0fd57...41b

[AnonymBruker]

Voldsomt så mange tråder om avvisning det er på forumet for tiden.

Jeg synes det er såpass enkelt at om du har en partner som ikke lenger er så interessert i deg, så snakker du først med ham/henne, så tenker du gjennom situasjonen din, vil jeg bli eller vil jeg gå, er det barn inne i bildet etc. Kanskje riktig avgjørelse er å skille lag.

Det er ingen som liker avvisning, men i et forhold må man jo regne med at ting går litt opp og ned, og noen ganger er vi ikke helt på topp osv., og da må man som partner selvsagt se gjennom fingrene med sånt! Kan ikke tvinge noen til å orke. Det er helheten du må se på, om du blir avvist hele tiden, eller bare en sjelden gang.

 

Anonymkode: b0b79...367

[SPOCA]

Jeg blir såret og lei meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Voldsomt så mange tråder om avvisning det er på forumet for tiden.

Jeg synes det er såpass enkelt at om du har en partner som ikke lenger er så interessert i deg, så snakker du først med ham/henne, så tenker du gjennom situasjonen din, vil jeg bli eller vil jeg gå, er det barn inne i bildet etc. Kanskje riktig avgjørelse er å skille lag.

Det er ingen som liker avvisning, men i et forhold må man jo regne med at ting går litt opp og ned, og noen ganger er vi ikke helt på topp osv., og da må man som partner selvsagt se gjennom fingrene med sånt! Kan ikke tvinge noen til å orke. Det er helheten du må se på, om du blir avvist hele tiden, eller bare en sjelden gang.

 

Anonymkode: b0b79...367

Jeg ble inspirert av de andre 😅 

Jeg er helt enig, og man føler seg kanskje tryggere på hverandre etterhvert slik at man tåler en enkeltstående avvisning en gang i året, contra at det skjer ukentlig. 

Ts

Anonymkode: 2bc56...c70

[AnonymBruker]

En avvisning går helt fint. Når man blir avvist etter en uke, så en mnd eller flere mnd så slutter jeg etterhvert å prøve, og jeg mister interessen for dama som noe annet enn en å oppdra barna med og betale huslånet med.

Anonymkode: 32fb3...a51

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på måten jeg blir avvist på, enn avvisningen i seg selv. 

Anonymkode: 2b3d4...bcb

[AnonymBruker]

Da jeg var gift og vi hadde små barn så må jeg nok innrømme at mannen min ofte ble avvist. Men det gikk på det at jeg hadde barn inntil kroppen min nesten hele tiden. Så når barna endelig ikke var oppå meg så var det godt å ha kroppen min for meg selv den korte tiden det varte. Jeg forklarte dette for mannen min og han hadde forståelse for det. Jeg ba ham fremdeles om å ikke gi opp håpet, at det ikke hadde noe med ham å gjøre, at jeg fremdeles elsket ham og at når lysten på sex kom var det han jeg ville ha, ingen andre. Jeg er dårlig på å ta insjinativ, nettopp pga frykt for å bli avvist (paradoks) så derfor var det veldig bra at vi tok den samtalen, at han fikk bekreftelse på andre måter og at han var så forståelsesfull. Han fortsatte å prøve seg, respektfullt og jeg avviste, respektfullt, frem til det etterhvert løsnet.

Han taklet det på en utrolig bra måte. JEG hadde ikke vært inærheten av å greie å takle det så bra. Om han hadde avvist meg mer enn to ganger så hadde nok jeg følt meg så usikker og uattraktiv at jeg hadde hatt store problemer med å I det heletatt ha sex med ham igjen,  selv om han hadde kommet med en god forklaring.

Ekteskapet vårt endte ca 12 år etter at småbarnsperioden var over. En av årsakene var pga at de to siste årene før skilsmissen så hadde han lite lyst på sex med meg, men runket istedenfor da han synes det var for krevende å ha sex med meg. Det var selvfølgelig andre ting som skrantet også, men den kommentaren om at han foretrakk å runke pga at det var krevende å ha sex med meg, den stakk. Jeg tok den veldig med meg inn i mitt nye forhold, men nå har det løsnet gitt, takk Gud 😅 

Veldig langt svar herifra, tror nesten jeg brukte denne tråden som litt terapi og for å sette ord på mine følelser, så takk for hjelpen, send faktura 👍😅😘

Anonymkode: 0b723...7e3

[Bamseklemmer]

Jeg reagerer positivt, men skjuler det med å bite i meg skuffelsen. Et "Nei" betyr bare at hun ikke vil lure noen av oss, så et "Nei" trenger litt ros og respekt. Det betyr iallefall ikke, at vi hater hverandre.. Dette tilhører singellivet..

Gjentatte "Nei" i parforhold uten forklaring eller pga snåle unnskyldninger.. tyder på dårlig samarbeid og kommunikasjon😊
Haha.. singellivet er hærlig..

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Ekteskapet vårt endte ca 12 år etter at småbarnsperioden var over. En av årsakene var pga at de to siste årene før skilsmissen så hadde han lite lyst på sex med meg, men runket istedenfor da han synes det var for krevende å ha sex med meg. Det var selvfølgelig andre ting som skrantet også, men den kommentaren om at han foretrakk å runke pga at det var krevende å ha sex med meg, den stakk. Jeg tok den veldig med meg inn i mitt nye forhold, men nå har det løsnet gitt, takk Gud 😅 

Veldig langt svar herifra, tror nesten jeg brukte denne tråden som litt terapi og for å sette ord på mine følelser, så takk for hjelpen, send faktura 👍😅😘

Dette er mye mere forståelig.. Å bli frarøvet nytelse i et fastlåst ekteskap er så forb... stygt gjordt. Det burde sendes inn til "Åsted Norge", for dette er som et ran i sitt eget hjem😅 Så bra at du tok grep og nyter livet igjen.. ja takk Gud du🥰

Funfact 1: Hvis du ber lenge nok, vil du før eller siden få ønsket ditt oppfylt.. Dette er ikke noe kristlig viss vass, du trenger heller ikke å folde hendene dine.. Det er din sterke tro, som belønnet deg med en ny mann💞

Funfact 2: Orgasmen er også ei belønning.. vi må bare ha troa på, at den triller frem😅

Endret 28. februar av Bamseklemmer
..små justeringer bare..