Kollega som nesten ikke spiser

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Sier ikke at det på magisk vis vil endre noe, jeg sier at man kan ikke bruke det som et argument mot å si noe, at hun, familien og legen vet at hun er syk, når mye kan tyde på at hun har blitt syk(ere) nylig. Det vet vi ikke. Da må man gi andre argumenter for hvorfor man ikke bør bry seg når noen kanskje er på vei til å bli alvorlig syk med en dødelig tilstand. Jeg mener at de argumentene  bør være jævlig gode. Noe mer enn at "det blir ubehagelig for henne".

Det går an å sende en bekymringsmelding til fastlegen. Det kan kanskje være en idé, TS.

Anonymkode: 6fe7e...92a

Jo det er et godt argument. Og selvsagt skal ikke kollegaen sende bekymringsmelding til fastlegen. Blir sjokkert over noen av forslagene folk kommer med. Og jeg håper virkelig ikke at noen av dine kolleger skulle bli syk på en eller annen måte. 

Anonymkode: 69ad8...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jo det er et godt argument. Og selvsagt skal ikke kollegaen sende bekymringsmelding til fastlegen. Blir sjokkert over noen av forslagene folk kommer med. Og jeg håper virkelig ikke at noen av dine kolleger skulle bli syk på en eller annen måte. 

Anonymkode: 69ad8...845

Ja, jeg er et fryktelig menneske som ønsker at kollegaene får helsehjelp og ikke dør. 👍

Anonymkode: 6fe7e...92a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg leser alle svar og lander vel litt på å la det ligge, men samtidig strider det i mot, det ligger vel i vår natur å bry seg. 
 

Dere som kommenterer at dere ikke spiser i løpet av en arbeidsdag, og dere som skriver at dere er tynne men ingen grunn til bekymring av den grunn; hun her har nok mistet ganske mye vekt i løpet av noen måneder, hun er virkelig tynn. Klær som satt normalt i høst er nå for store. Og nei jeg overvåker ikke, det legger jeg merke til uten noen form for overvåkning. Teller heller ikke i henne maten, det er vel sånn man bare ser når man sitter der å spiser sammen. 
 

Når jeg leser om dere som ikke spiser sammen med andre blir jeg jo redd det er neste steg. Jeg er veldig obs på å unngå matsnakk mens vi spiser, mener å ha hørt at det kan være en trigger for mange med spiseforstyrrelser?

 

 

ts

Anonymkode: ac01a...f50

La det være. Slutt å bland deg inn i dine kollegaers liv. Det vil bare gjøre arbeidsdagen hennes verre og hun kommer til å unngå dere.

Er det anoreksi, vil ikke den bli bedre ved at du blander deg inn i livet hennes.

Pass dine egne saker og slutt å bry deg.

Anonymkode: 3e4c7...c8b

[Gjest pop up bruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor skal man i det hele tatt ta opp dette med lederen?Med mindre mangelen på spising av mat gå utover jobben har ingen noe med om hun spiser  eller ikke

 

Anonymkode: 69ad8...845

Fordi TS har sett at kollegaen sin nesten ikke spiser noe til lunsj lenger, i motsetning til tidligere, og har blitt undervektig, og er bekymret for at hun ikke har det bra. 

Vi kan ikke slutte å bry oss om andre mennesker, og ikke tørre å gjøre noe hvis vi er oppriktig bekymret fordi vi er redd for å "blande oss". 

Arbeidsgiveren har et ansvar for å tilrette legge ved sykdom, og kan være en viktig part i hvordan man kan komme seg gjennom vanskelige perioder i livet. Jeg ser at TS skriver at de foreslår flere felleslunsjer, men kanskje er bare dette ekstra vanskelig. Det er sånt man ikke vet hvis man ikke kan snakke sammen. 

Det å ha arbeidsgiver som ser deg når du har det bra og når du har det vansklig, og spiller på lag med deg er utrolig viktig for at du skal klare å stå i arbeidslivet livet igjennom. 

Hvis alt er ok med kollegaen til TS vil hun si at alt er ok, og hun vet at noen har vært bekymret. Det samme om hun ikke ønsker å snakke om det eller noen tilrettelegging. Så er det også leders ansvar å sørge for at den prosessen blir god slik at ingen anklages eller at det føles ubehagelig for hverken TS eller kollegaen hennes. 

Jeg har selv hatt del helt åpenbare utfordringer som arbeidsgiveren min ikke har turt å spørre om, blant annet anroeksi, og når jeg ser tilbake på det nå er det helt utrolig at lederen min på det tidspunktet ikke en gang spurte hvordan det gikk. 

Jeg har en annen arbeidsgiver nå som aldri ville latt slikt passere, og det er jeg veldig glad for. Hvis jeg trenger hjelp til å mestre arbeidshverdagen vet jeg at jeg kan få det.

Godt lederskap er å bry seg om de ansatte, og tilrettelegge for at de skal ha det godt og trives på jobb. Det innebærer at man av og til må snakke og spørre om ting som er litt vanskelig, men gjøres det på riktig måte vil det oppleves som en bra ting.

 

Edit: jeg vil legge til at det virker som de fleste ikke har lest TS sitt HI, men går ut i fra at kollegaen bare spiser lite til lunsj, uten noe mer enn det. 

TS skriver i sitt HI: 

"Hun var veldig tynn da hun begynte hos oss, men da hadde hun med vanlig matpakke som hun spiste. 

Den siste tiden, særlig etter jul, spiser hun nesten ikke når hun er på jobb. Vi har matpause sammen, og vi er sammen hele dagen så jeg vet at hun ikke spiser noe utenom måltidene. Hun har blitt veldig tynn. En vanlig niste for en hel dag kan være tre kiwi eller to epler. Noen ganger en liten klase med druer. Altså en av tingene for en hel arbeidsdag".

Min uthevig. 

Endret 24. februar 2025 av pop up bruker

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg leser alle svar og lander vel litt på å la det ligge, men samtidig strider det i mot, det ligger vel i vår natur å bry seg. 
 

Dere som kommenterer at dere ikke spiser i løpet av en arbeidsdag, og dere som skriver at dere er tynne men ingen grunn til bekymring av den grunn; hun her har nok mistet ganske mye vekt i løpet av noen måneder, hun er virkelig tynn. Klær som satt normalt i høst er nå for store. Og nei jeg overvåker ikke, det legger jeg merke til uten noen form for overvåkning. Teller heller ikke i henne maten, det er vel sånn man bare ser når man sitter der å spiser sammen. 
 

Når jeg leser om dere som ikke spiser sammen med andre blir jeg jo redd det er neste steg. Jeg er veldig obs på å unngå matsnakk mens vi spiser, mener å ha hørt at det kan være en trigger for mange med spiseforstyrrelser?

 

 

ts

Anonymkode: ac01a...f50

Dere er kollegaer, ikke venner. La lederen ta seg av en evt prat med henne. 

Det kan være mange grunner til at hun (tilsynelatende) går ned i vekt. Det må ikke være sf. 

Anonymkode: 28bbf...cd4

[AnonymBruker]

Jeg vil bare kaste inn en kommentar her om at dette på ingen måte behøver å dreie seg om spiseforstyrrelser. Det kan være kvalme på grunn av sykdom eller medisiner og at frukt er det som er lettest å få ned, så hun totalunngår alt på jobb som kan framkalle oppkast eller brekninger.

Det kan også være snakk om omfattende mageproblemer. Den gangen jeg var i jobb spiste jeg hverken frokost eller lunsj selv om jeg jobba fulle dager. Hver eneste matsmule jeg fikk i meg framkalte kraftig, gjentagende, vandig diare i timesvis etterpå. Hvis jeg spiste kunne jeg ikke jobbe, så enkelt var det. Alt jeg skulle ha i meg måtte spises i løpet av de første timene etter jobb hvis jeg skulle få litt søvn også.

Hadde dette vært i dag hadde jeg hatt et par matvarer jeg har oppdaget er trygge og kunne spist de, men jeg visste ikke det den gangen. Uansett, hadde jeg i dag sittet på jobben og spist kun tørr brun ris, amerikanske blåbær og rå, revet kålrot (ikke spør meg hvorfor jeg ikke får diaré av akkurat disse tre matvarene, for jeg aner ikke...) på jobben dag ut og dag inn hadde kollegaer blitt akkurat like bekymret som dere er for deres kollega. Kanskje kiwi og eple er hennes trygge matvarer? 

Jeg vet ingenting om denne jenta, det kan godt hende hun har spiseforstyrrelser. Men dere bør ikke gå inn i dette med en overbevisning om at det er det, for det er slett ikke sikkert. 

Anonymkode: db920...bb8

[Gjest pop up bruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dere er kollegaer, ikke venner. La lederen ta seg av en evt prat med henne. 

Det kan være mange grunner til at hun (tilsynelatende) går ned i vekt. Det må ikke være sf. 

Anonymkode: 28bbf...cd4

Veldig enig at dette er en samtale for leder, og ikke kolleager. Av hensyn til begge parter, og mulighetene for lederen å tilrettelegge best mulig for sine ansatte. 

[Gjest pop up bruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vil bare kaste inn en kommentar her om at dette på ingen måte behøver å dreie seg om spiseforstyrrelser. Det kan være kvalme på grunn av sykdom eller medisiner og at frukt er det som er lettest å få ned, så hun totalunngår alt på jobb som kan framkalle oppkast eller brekninger.

Det kan også være snakk om omfattende mageproblemer. Den gangen jeg var i jobb spiste jeg hverken frokost eller lunsj selv om jeg jobba fulle dager. Hver eneste matsmule jeg fikk i meg framkalte kraftig, gjentagende, vandig diare i timesvis etterpå. Hvis jeg spiste kunne jeg ikke jobbe, så enkelt var det. Alt jeg skulle ha i meg måtte spises i løpet av de første timene etter jobb hvis jeg skulle få litt søvn også.

Hadde dette vært i dag hadde jeg hatt et par matvarer jeg har oppdaget er trygge og kunne spist de, men jeg visste ikke det den gangen. Uansett, hadde jeg i dag sittet på jobben og spist kun tørr brun ris, amerikanske blåbær og rå, revet kålrot (ikke spør meg hvorfor jeg ikke får diaré av akkurat disse tre matvarene, for jeg aner ikke...) på jobben dag ut og dag inn hadde kollegaer blitt akkurat like bekymret som dere er for deres kollega. Kanskje kiwi og eple er hennes trygge matvarer? 

Jeg vet ingenting om denne jenta, det kan godt hende hun har spiseforstyrrelser. Men dere bør ikke gå inn i dette med en overbevisning om at det er det, for det er slett ikke sikkert. 

Anonymkode: db920...bb8

Bra innlegg, og god presisering. 

Hvis leder snakker med den ansatte kan dette kanskje komme frem, og kanskje det kan tilrettelegges så den ansatte får det bedre. Mer pauser, mindre felleslunsjer, kanskje noen arbeisoppgaver er belstende osv. 

Endret 24. februar 2025 av pop up bruker

[missLynch]

Dette er ikke noe du som kollega skal gjøre noe med, det er leder sitt ansvar å ta opp dette. Så lenge hun gjør jobben sin er det ikke noe man trenger å bry seg med. Er hun anorektiker så kan hun fortsatt fungere fint i jobben sin og føle mestring, da trenger hun ikke mas fra kollegaer og føle på enda mer skam og skyld for at hun ikke spiser og bli konfrontert med dette som en annen lovbryter 😥

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg leser alle svar og lander vel litt på å la det ligge, men samtidig strider det i mot, det ligger vel i vår natur å bry seg. 

Dere som kommenterer at dere ikke spiser i løpet av en arbeidsdag, og dere som skriver at dere er tynne men ingen grunn til bekymring av den grunn; hun her har nok mistet ganske mye vekt i løpet av noen måneder, hun er virkelig tynn. Klær som satt normalt i høst er nå for store. Og nei jeg overvåker ikke, det legger jeg merke til uten noen form for overvåkning. Teller heller ikke i henne maten, det er vel sånn man bare ser når man sitter der å spiser sammen. 

Når jeg leser om dere som ikke spiser sammen med andre blir jeg jo redd det er neste steg. Jeg er veldig obs på å unngå matsnakk mens vi spiser, mener å ha hørt at det kan være en trigger for mange med spiseforstyrrelser?

ts

Anonymkode: ac01a...f50

Ja, det er bra at du bryr deg. Men å ta opp "mat og vekt, og jeg ser du har blitt tynnere" osv vil garantert ikke ha noen positive effekter. 

Vis at du bryr deg på lite invaderende måter. Alltid inkluder henne i samtaler, be henne med på kaffepauser med bare deg, sier hun nei, spør henne igjen og igjen. Bli kjent med henne på tomannshånd

Fordi, helt ærlig, ut fra det du forteller, så virker det ikke som om du er så opptatt av det, men at du mest er opptatt av å sensasjonalisere kollegaen din og litt like at hun har blitt noe dere prater om sammen fordi dere "bryr dere". Men egentlig er det det samme som noen av trådene her på rampelys hvor folk skriver 2000 sider om en influenseres kropp. Da har dere et prosjekt gående hvor dere dissekterer spisemønstret hennes og "ja i dag så jeg at hun bare spiste en kiwi" fordi det er kjekt å ha sånne felles prosjekter hvor man prater om andre som blir inkludert eller selv syns det er vanskelig å bli inkludert og fremstår som "lukket". 

Dersom du virkelig bryr deg så skal du gjøre denne innsatsen: Ikke prat om henne i plenum, men forsiktig og med empati, bli kjent med henne. Da kan det godt være at hun åpner seg. Før det. Ikke noen "rapportering" til mor eller fastlege eller lege. Eller annet som er foreslått her. 

Anonymkode: 604c6...cf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, jeg er et fryktelig menneske som ønsker at kollegaene får helsehjelp og ikke dør. 👍

Anonymkode: 6fe7e...92a

Voksne mennesker som ikke klarer å ha en debatt uten at ty til hersketeknikker er ikke mennesker jeg tar veldig seriøst.

Anonymkode: 69ad8...845

[AnonymBruker]

Trist tråd å lese der man styrer unna, legg det vekk istedenfor for å vise omsorg, brys seg om andre mennesker. Det er kanskje ikke så rart  at i Norge dør mange av psykisk uhelse, vi bare later som alt er bra. En kollega er man mer samme enn venner, det er folk du ser hver eneste dag. Faktisk mer samme kollegaer enn mange er med sin egen mor.
Å bry seg, tørre å snakke med andre om også det vonde er ikke feil, det kan faktisk redde liv.  
Som en person med tidligere spiseforstyrrelser, så var det fint når noen brydde seg om meg. 

Ts du kan spørre denne jenta om hun har der bra, ar du har sett en liten forandring etter jul fra i høst og om det er noe du kan gjøre for å hjelpe henne. Trenger ikke å nevne mat, tynn osv. Bare vise at du bryr deg om henne, at du er der om hun skulle ha et behov for det. Tørre å bry seg er aldri feil, ja det kan være ubehagelig for den personen. Slik er livet, men å bare late som man ikke ser er forferdelig kaldt. 

Anonymkode: 08471...2d4

[mlifjeld]

Okey. Ikke bland deg. 

Hva hun spiser er hennes business. Jeg spiser heller aldri frokost eller lunsj. Man venner seg til det ganske raskt. Jeg bytter på å spise periodisk faste eller omad (one meal a day) . Er ingenting galt med det. 

om det skulle ha seg at hun har en spiseforstyrrelse, skal du hvertfall ikke blande deg. Du er en kollega, og skal ikke gjøre henne ukomfortabel på jobb. Hun har garantert familie eller venner hun kan snakke med om det hvis hun vil. Det siste hun nok vil er å at folk på jobben henger seg opp i hva hun spiser og hvordan kroppen hennes ser ut. 
 

syntes selv det er irriterende at folk kommenterer mine spisevaner. Jeg er ikke sjuk og nei jeg vil ikke spise brød eller kaker bare for å gjøre andre bekvemme. Virker nesten som noen syntes det er irriterende at jeg er slank (normal bmi). Men legger merke til at ingen bryr seg om man spiser for mye eller usunt. Da er det helt greit.. 

Endret 25. februar 2025 av mlifjeld

[AnonymBruker]

Hun hadde med vanlig matpakke og spiste den i starten, men har oppdaget enkelte nidkjære på jobb som følger hennes minste bevegelser med argusøyne, baksnakker og gir henne aldri fred? Undres på hva som kan ha skjedd her og hvorfor trives hun ikke med folk som skal snakke med hennes mor og fjerndistanseoppdra henne, selv om hun nå er et voksent menneske ansatt for å gjøre en jobb på lik linje med alle andre. Jeg hadde blitt forbannet om det hadde vært meg i en ny jobb.   

Anonymkode: a79e4...63f

[AnonymBruker]

Jeg spiser kun middag. Hadde blitt sur om kolleger hadde blandet seg opp i mine matvaner.

Anonymkode: 8d87c...ee7

[AnonymBruker]

Er dette en jobb hvor det å ikke være på topp kan få alvorlige konsekvenser for tredjepersoner?  Hvis ikke, synes jeg bare du skal la det ligge.  Det kan være veldig mange forskjellige grunner til at hun ikke spiser. Hvis hun har spiseforstyrrelser så kan hun til og med bli ekstra trigget hvis hun får en bekymringsmelding på seg, det kan fore spiseforstyrrelsen. 

Du er garantert ikke den eneste rundt henne ( jobb eller privat) som lurer på det samme og kanskje også stiller henne disse spørsmålene. Spørsmålet er bare om det går utover jobben på noe vis. Hvis det gjør det synes jeg det er innafor med en bekymringsmelding. 

Anonymkode: 683e8...fc0