Kollega som nesten ikke spiser

[AnonymBruker]

I høst begynte det en ny kollega på jobben min, hun er 19 år og er en ganske beskjeden og forsiktig type. Hun var veldig tynn da hun begynte hos oss, men da hadde hun med vanlig matpakke som hun spiste. 

Den siste tiden, særlig etter jul, spiser hun nesten ikke når hun er på jobb. Vi har matpause sammen, og vi er sammen hele dagen så jeg vet at hun ikke spiser noe utenom måltidene. Hun har blitt veldig tynn. En vanlig niste for en hel dag kan være tre kiwi eller to epler. Noen ganger en liten klase med druer. Altså en av tingene for en hel arbeidsdag. 
 

Jeg blir bekymret for henne, men siden hun er ganske lukka er det så vanskelig å spørre om hvordan hun har det. Er redd jeg kan gjøre vondt verre. Jeg kjenner moren hennes litt, men det kan og bli litt invaderende om jeg sier noe til henne. Ikke at det er invaderende å bry seg, men jeg tror hun vil oppleve det som invaderende. 
 

Hver gang jeg tenker på dette så drøfter jeg meg bare frem til at jeg ikke skal gjøre noe, men så er jeg jo bekymret også.

Hva ville du gjort?
 

 

Anonymkode: ac01a...f50

[AnonymBruker]

Du kan ikke snakke med moren nei. Hun er en voksen kollega. 

Men kanskje du kan ytre bekymring til din leder, som kan ta det opp med henne? 

Tror ikke det er så greit om du som kollega skal ta denne praten 

Anonymkode: dc8f2...20d

[AnonymBruker]

Har en kollega med spiseforstyrrelse (som hun er semi-åpen om), å ta en bekymret prat med henne ville selvfølgelig ikke hjulpet det spøtt.
Styr unna, TS, ellet luft din bekymring til leder om du føler du MÅ gjøre noe. Kan hende leder har mer innsikt enn det du har her.

Anonymkode: 66c6d...50e

[AnonymBruker]

Ingenting. 

Anonymkode: 8c35c...923

[AnonymBruker]

Inviter henne på middag sammen med andre kolleger for å bli bedre kjent med henne og se om hun spiser da, og eventuelt ta praten etter det.

Anonymkode: 5c858...d53

[AnonymBruker]

Har snakket med leder som egentlig er like rådvill som jeg er. Det er vanskelig å se en person man vil at skal ha det bra antageligvis slite, uten å gjøre noe. 

Vi ender nok opp med å ikke gjøre noe, siden vi er redd for å gjøre vondt verre, men det er ikke en god følelse. 

Vi lager av og til mat til pausene eller til møter, men da er hun veldig flink til å sno seg unna, så hun spiser stort sett ikke da heller. Noen ganger tar hun kanskje en mini-porsjon. 
 

ts

Anonymkode: ac01a...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har snakket med leder som egentlig er like rådvill som jeg er. Det er vanskelig å se en person man vil at skal ha det bra antageligvis slite, uten å gjøre noe. 

Vi ender nok opp med å ikke gjøre noe, siden vi er redd for å gjøre vondt verre, men det er ikke en god følelse. 

Vi lager av og til mat til pausene eller til møter, men da er hun veldig flink til å sno seg unna, så hun spiser stort sett ikke da heller. Noen ganger tar hun kanskje en mini-porsjon. 
 

ts

Anonymkode: ac01a...f50

Det må vel være mulig å ta opp bekymringen med henne. «du, jeg har sett at du ofte ikke spiser til lunsj. Jeg må innrømme å si at jeg blir bekymret. Det kan ikke være godt å gå en hel arbeidsdag uten mat/lite matinntak». Mest sannsynlig sier hun noe mer selv, sier at hun får oppfølging eller eventuelt tenker litt over dette. Synes også lederen din virker tafatt. Man ønsker kollegaene sine det beste. Da kunne leder feks koblet på bedriftshelsetjeneste. Eller snakket med henne om det er andre forhold på arbeidsplassen som bidrar til dette. Kanskje er det stort fokus på mat? Slanking? Kropp? Trening?

Anonymkode: 63a11...ec9

[AnonymBruker]

Her er det på sin plass at leder tar en bekymringssamtale - og ikke overlater det til kolleger. 

Anonymkode: b07f5...198

[AnonymBruker]

Hun er bare 19 år, klart du kan snakke med moren hvis du kjenner henne. Kan jo bare si at du er litt bekymret og at du helst ikke vil at moren skal nevne noe om at du har sagt noe. Jeg så nettopp dokumentaren om Gabby Petito, og selv om det handler om partnervold og ikke spiseforstyrrelser, så er det meget mulig at hun kunne vært reddet om noen hadde kontaktet moren hennes. Det er min mening. 

Anonymkode: 6e922...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en kollega med spiseforstyrrelse (som hun er semi-åpen om), å ta en bekymret prat med henne ville selvfølgelig ikke hjulpet det spøtt.
Styr unna, TS, ellet luft din bekymring til leder om du føler du MÅ gjøre noe. Kan hende leder har mer innsikt enn det du har her.

Anonymkode: 66c6d...50e

"Styr unna" synes jeg er et meget dårlig råd hvis en er genuint bekymret for noen, enten det er kollega, venn eller nabo.... 

TS: Jeg råder deg til å ta kontakt med leder, hvis du virkelig er bekymret, og la det ligge deretter. Ikke prøv å ta tak i dette selv. Det kan gjøre vondt verre - og spesielt hvis du går til mor. Også råder jeg deg til å ikke mase med andre kolleger om dette. Det fører aldri noe godt med seg. Synes det er bra du bekymrer deg når du ser en så radikal endring, men gå videre på riktig måte. Prøv heller ikke å hinte eller snakk om hvor mye du spiser osv. Ikke at jeg tror du gjør det, men greit å nevne som et råd. 

Anonymkode: 2b4b8...4bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Har snakket med leder som egentlig er like rådvill som jeg er. Det er vanskelig å se en person man vil at skal ha det bra antageligvis slite, uten å gjøre noe. 

Vi ender nok opp med å ikke gjøre noe, siden vi er redd for å gjøre vondt verre, men det er ikke en god følelse. 

Vi lager av og til mat til pausene eller til møter, men da er hun veldig flink til å sno seg unna, så hun spiser stort sett ikke da heller. Noen ganger tar hun kanskje en mini-porsjon. 
 

ts

Anonymkode: ac01a...f50

Så ikke dette svaret før jeg selv hadde svart. Da ville jeg lagt det ligge. Hvis dere ser at det går utover jobb eller synlig ser at hun ikke er frisk, så ville jeg snakket med leder igjen som må ha samtale med den ansatte og evt. bedriftshelsetjeneste e.l. 

Anonymkode: 2b4b8...4bc

[AnonymBruker]

Jeg spiser selv minimalt på jobb, og hadde ikke sagt noe. Jeg hadde heller aldri lagt merke til hva andre spiser eller kommentert det uansett.

Anonymkode: 6e1cd...aa9

[AnonymBruker]

Tror du kollegaen din ikke vet det hvis hun har et usunt spisemønster? Tror du moren hennes, og øvrige nærstående, ikke vet det? 
Dersom du, og lederen din, genuint tror at dere er de eneste som har oppdaget dette så snakk gjerne med henne. Hvis ikke så ligg unna. 

Har man en spiseforstyrrelse så vet man det veldig godt selv, og man blir heller ikke frisk med mindre man virkelig ønsker det selv. Å bli snakket til av en kollega eller andre perifere bekjente er derfor sjelden til hjelp, det oppfattes heller enten som pinlig eller som en positiv bekreftelse på at man har lykkes med det man driver med.

Anonymkode: ae8ea...61b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Det må vel være mulig å ta opp bekymringen med henne. «du, jeg har sett at du ofte ikke spiser til lunsj. Jeg må innrømme å si at jeg blir bekymret. Det kan ikke være godt å gå en hel arbeidsdag uten mat/lite matinntak». Mest sannsynlig sier hun noe mer selv, sier at hun får oppfølging eller eventuelt tenker litt over dette. Synes også lederen din virker tafatt. Man ønsker kollegaene sine det beste. Da kunne leder feks koblet på bedriftshelsetjeneste. Eller snakket med henne om det er andre forhold på arbeidsplassen som bidrar til dette. Kanskje er det stort fokus på mat? Slanking? Kropp? Trening?

Anonymkode: 63a11...ec9

Som en med spiseforstyrrelser både som ung og senere i livet. La henne være i fred. Hadde fått helt angst om noen av mine kollegaer hadde tatt det opp meg meg. Mine nærmeste så, visste og prøvde å hjelpe. Det gjør nok hennes også.

Og det kan ikke en kollega hjelpe med, det hadde blitt helt feil og føltes veldig invaderende.

Anonymkode: 42db3...ea9

[AnonymBruker]

Dette er mine tanker basert på erfaring med egen datter og hennes spiseforstyrrelse.

Kollegaen din er i jobb, jeg antar hun gjør oppgavene greit til tross for lite mat og da tenker jeg at en evt SF ikke er så langt kommen. Går hun på do etter hvert måltid? Kanskje leder skal stille seg i dokø? Min gikk på do etter hvert måltid og jeg stilte meg utenfor do uten at hun visste det. Når jeg var sikker på at det jeg hørte var oppkast ventet jeg til hun kom ut og tok en alvorsprat der og da.

Anonymkode: aa8d1...2e7

[AnonymBruker]

Jeg har samme problemet med mat, jobb og kolleger. Har problemer med å spise mat med andre.Løsningen for meg er at jeg spiste alene. Da spiser jeg.

Anonymkode: c71ab...7b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har samme problemet med mat, jobb og kolleger. Har problemer med å spise mat med andre.Løsningen for meg er at jeg spiste alene. Da spiser jeg.

Anonymkode: c71ab...7b0

Da er vi to. Jeg har kommet så langt at jeg kan spise litt frukt når jeg er sammen med andre, før drakk jeg bare vann eller kaffe. Takk til jentene i klassen på videregående som var så "snille" å regne ut kaloriinnholdet i matpakken min hver dag og sammenligne med sine egne matpakker... 

Anonymkode: 49684...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

"Styr unna" synes jeg er et meget dårlig råd hvis en er genuint bekymret for noen, enten det er kollega, venn eller nabo.... 

TS: Jeg råder deg til å ta kontakt med leder, hvis du virkelig er bekymret, og la det ligge deretter. Ikke prøv å ta tak i dette selv. Det kan gjøre vondt verre - og spesielt hvis du går til mor. Også råder jeg deg til å ikke mase med andre kolleger om dette. Det fører aldri noe godt med seg. Synes det er bra du bekymrer deg når du ser en så radikal endring, men gå videre på riktig måte. Prøv heller ikke å hinte eller snakk om hvor mye du spiser osv. Ikke at jeg tror du gjør det, men greit å nevne som et råd. 

Anonymkode: 2b4b8...4bc

Det var det du hang deg opp i? Selv om jeg i bunn og grunn skriver nøyaktig det samme som deg?

Anonymkode: 66c6d...50e

[AnonymBruker]

Jeg hadde latt det ligge.

Anonymkode: ee278...8ee

[AnonymBruker]

Gjør hun ikke oppgavene sine på jobb?

Ligg unna. Om du absolutt vil gjøre noe, så inkluderer du henne i jobben og jobbaktivitenene og ikke blander jobb og privatlivet.

Anonymkode: 28bbf...cd4