Trening på pappa-dager

[AnonymBruker]

Lær trettenåringen å lage middag. Omelett, wok, kyllingfilet, ovnsbakt fisk. Sånt er enkelt og raskt. Han lager dobbel porsjon så det er også til du kommer hjem fra jobb.

Treningstøy holder han styr på selv. Og han kan fint ta ansvar for å skaffe seg skyss, eller bruke sykkel eller buss til og fra trening.

Du må gi ham det ansvaret. Han er straks myndig. Du må øve på å slippe opp. Lær ham opp nå, så han ikke plutselig står der som en voksen mann og ikke klarer noe uten mammas hjelp. 

Anonymkode: 54248...4fd

[AnonymBruker]

En tenåring kan selv få ansvar for å holde styr på treningstøy og lage seg mat altså. Og barnas hjem er da alltid barnas hjem. 

Anonymkode: 14d39...6ae

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det blir mye når far generelt stiller lite opp og dette kommer på toppen. 

Men som hun over ville jeg gitt sønnen din mer ansvar. Han burde passe på og vaske eget treningstøy og enkel matlaging (evt ikke lage mat men spise skiver), middag ville jeg nok forventet at han kunne få hos far etter trening. 

Jeg skjønte ikke det med å organisere kjøring, du bor nærme trening så han kan gå og far bor lenger unna? Da burde jo far hente ham eller avtale at han tar buss? Det ville jeg ikke blandet meg i med et så stort barn. 

Anonymkode: 34fb9...466

[AnonymBruker]

Jeg har to barn ca 70-80 % av tiden. De er hos far annenhver langhelg torsdag-søndag. På torsdagene henter han de hos meg kl 17. Han mener at han ikke rekker før pga jobb. Da har vi spist middag og gjort lekser. Fredager kommer de også alltid hit etter skolen, for faren er igjen sen fra jobb. Jeg tar all oppfølgning ifm skole, helse, idrett osv. Det er slitsomt, men jeg har lykkelige, harmoniske barn, så jeg holder ut. Dette fikser du. 

Anonymkode: 81935...6fc

[AnonymBruker]

Be far kjøpe ett sett fotballtøy til å ha hos seg. La poden lage mat selv. Og si at far og sønn må fikse kjøring til trening annenhver uke, hele uken. 

Anonymkode: 03b70...062

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Som 100% alenemor til 2 barn i 15 år uten et fnugg av hjelp høres dette ut som et luksusproblem….

Anonymkode: ecadd...2fa

Var det jeg også tenkte. ER barnefri virkelig «min fritid så jeg skal kose meg og lade batteriene»? Var det derfor dere gikk fra hverandre? For å slippe å ha med barnet å gjøre hver dag? Det der hørtes virkelig ikke bra ut.

Og jeg er ikke en gang alenemor, men kjenner nok av dem til å reagere. Og alle vi andre, med to voksne og to eller flere barn? Er ikke plenty med tid til «å lade batteriene noen dager» for oss heller. Mulig - ja. Å være alene 100% er jo enda tyngre. Samtidig er vi også nær sagt alltid 100% på vi også. Vi har vel bare litt lettere tilgang på barnevakt. 

Nei unnskyld meg, den tiden er ikke der for at du skal lade. Den er dessverre der fordi dere ikke klarte å holde sammen. Om barnet hadde trengt mer av den tiden hadde jeg gladelig stilt opp. Er da vel ikke barnets skyld? Og maaaaange klarer fint å være 100% alene med et barn i 8.klasse uten å klage. Så dette ble litt provoserende.

Virker som om du fortsatt bærer nag, dersom det er «urettferdig at han kan ligge på sofaen mer enn jeg kan»… voks opp heter det da! Det er et barn dette handler om.

Anonymkode: 2db8a...c46

[AnonymBruker]

Hvorfor må du organisere kjøring hvis barnet kan gå til trening fra deg?

Hvorfor må du passe på at fotballtøy kommer hjem fra far? Dette bør barn og far ta ansvar for.

En 8-klassing kan vel ordne seg noe enkel mat selv mellom skole og trening den ene dagen i uka? Jeg gjorde det fra yngre alder et par dager i uka når foreldrene mine ikke rakk hjem fra jobb før jeg skulle på trening..

 

Anonymkode: 8aad4...f92

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Han går i 8. klasse. Så han klarer seg selv hjemme, men mer det praktiske rundt det. Jeg må ordne tøy til alle treninger, ha mat i huset selvom det er min fridag. Og også planlegge m andre foreldre for kjøring ol når jeg egentlig har barnefri. 
kjenner bare at det faktisk blir for mye. 
spesielt når far bare dytter alt på meg uten å sjekke m meg, han stiller heller ikke opp på dugnader ol. Så det er totalen her som plager meg

Anonymkode: 646a3...e35

Jeg forstår deg så godt . Har stått i samme . Trøst deg med at de årene går fort, å plutselig er han voksen . Vær glad han har EN forelder som virker ( deg) ❤️. Tøft mens det står på, men lager uslitelige bånd til barnet ditt på sikt . 

[AnonymBruker]

Altså, noen ganger må man bare bite i det sure eple og akseptere at ting er slitsomt og heller flytte oppmerksomheten til det positive. For her er det jo masse positivt! Du får mer tid med sønnen din!

Anonymkode: 1d99c...0f4

[AnonymBruker]

Tenker at sånn er det å ha barn, de dagene er ikke for at du skal få hente deg inn, de er for at barnet skal ha samvær med far! De som ikke er skilte har barna sine sammen med seg hele tiden. Du får kjøpe inn noe fjordland, grandiosa eller ligende til de dagene da hvis du syns det er slitsomt. 

Anonymkode: 6b5da...4ad

[AnonymBruker]

Herregud. Dette er din elskede sønn det er snakk om. Vær glad for tiden du har med ham. Det er slitsomt å vaske klær og ha mat i huset? Ta deg sammen. 

Anonymkode: 5c677...f9d

[monican94]

stakkars gutt som har en mor som ikke vil ha han der.. du vet at de fleste har unga sine 100% eller ????

[AnonymBruker]

Hvis du skal se det fra barnets perspektiv, så er jo hjemmet ditt barnets hjem. Jeg er også skilt og har barna mest (og tredje barnet er eksmannen..), men jeg sier alltid til dem at der vi bor alltid er deres hjem, selv om de har sine dager hos pappa. Er jeg bortreist eller ute, så er jeg det, men ellers er det åpent. 

Anonymkode: 54c39...3b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Han går i 8. klasse. Så han klarer seg selv hjemme, men mer det praktiske rundt det. Jeg må ordne tøy til alle treninger, ha mat i huset selvom det er min fridag. Og også planlegge m andre foreldre for kjøring ol når jeg egentlig har barnefri. 
kjenner bare at det faktisk blir for mye. 
spesielt når far bare dytter alt på meg uten å sjekke m meg, han stiller heller ikke opp på dugnader ol. Så det er totalen her som plager meg

Anonymkode: 646a3...e35

Du må begynne å stille krav til han, sønnen din altså. Skal han spille fotball, så ordner han selv med utstyret. Han har selv ansvar for å få med utstyret mellom deg og far, glemmer han det må han klare seg uten eller stå over trening til neste gang han bytter hjem. Bør kunne vaske treningsklærne selv. Han kan spise ett lett måltid før trening, så spiser han middag hos far etter trening.

Kan han komme seg til trening selv? Vet det er mange som bor slik til at det må kjøres, derfor spørsmålet.

Har selv en gutt på 10 og ei jente på 13, de har begge en dag i uka hvor de må spise før jeg kommer hjem fra jobb. Da ordner de seg selvfølgelig selv. 10 åringen trenger en enkel påminnelse om at nå er det på tide å gjøre seg klar, men ordner med alt av utstyr selv. 13 åring vasker klærne selv, hvis ikke jeg uansett har klær til vask. 10 åringen passer selv på å legge klærne på vaskerommet når de er klar til vask.

Anonymkode: 5fb75...c87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Tenker at sånn er det å ha barn, de dagene er ikke for at du skal få hente deg inn, de er for at barnet skal ha samvær med far! De som ikke er skilte har barna sine sammen med seg hele tiden. Du får kjøpe inn noe fjordland, grandiosa eller ligende til de dagene da hvis du syns det er slitsomt. 

Anonymkode: 6b5da...4ad

Preach. Ikke et vondt ord om ts som jeg ikke vet noe som helst om, men mer generelt er det noe med at skillsmissebarn ofte lider et dobbelt tap: Det trygge familielivet med mor og far forsvinner, men det gjør altfor ofte også følelsen av å være sentrum i noens liv. Plutselig får de skilte foreldrene en større del av livet for seg selv og dynamikken i kjernefamilien, med barna i midten, er ikke lengre naturlig. Trist.

Anonymkode: 1d99c...0f4

[CrispiP0et]

Jeg forstår godt at du blir sliten av dette, for det handler ikke om at du blir sliten av barnet ditt og samvær med ham. Det du blir sliten av, er "det tredje skiftet", som din ekspartner får sneket seg unna, når denne løsningen her har fått finne sted.

Så, lag en avtale om å bytte dager, slik at han likevel har mammadager mens han har trening, det må være det enkleste.

Om det ikke er mulig, så er det ikke sånn at du MÅ være hjemme og legge opp dagen/kvelden din etter trettenåringen heller da. Kjøp inn en grandis og legg i frysa og gi beskjed om at neste gang du kommer etter skolen før treninga, så er jeg hos frisøren/en venninne/på trening, så jeg har kjøpt inn en pizza til deg. Da får du 1.Trent ham til mer selvstendighet 2.Gjort det du likevel har lyst til å gjøre.

Akkurat det med treningsklærne vet jeg ikke helt.. Har du prøvd å ikke organisere noe rundt det? Og blir han sur på deg, faren eller seg selv dersom det ikke er i orden? Hvis han blir sur på faren, så får det være faren sitt problem, blir han sur på seg selv, så kanskje han får en liten dytt til å huske det. Skjønner om det er kjipt hvis han blir sur på deg, for det er ganske nedtur når man stiller opp mye.. 

Det beste er vel om du får lært opp gutten til å ta ansvar for å huske tøyet..

 

Lykke til!