Ommøblering og sta barn...

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som fyller åtte nå snart, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med denne staheten hennes. 

Hun vil ommøblere på rommet sitt og brorens. De deler rom. 

Jeg forstår godt at hun vil det, for jeg var sånn selv, og det er gøy og spennende. 

Men nå vil hun ha en løsning som gir veldig lite plass og det fungerer ikke. 

Hun nekter å tro meg, og skal på død og liv ha hjelp til å flytte store tunge ting. Jeg har forklart at det ikke vil fungere pga plass. Og at dersom hun ikke tror meg får hun gjøre det selv, noe som ender i et stort raserianfall. 

Jeg har ikke krefter til store ommøbleringer nå og det har hun fått svar på. 

Nå står hun i et rom som er veldig rotete og skriker fordi det ikke går som hun vil. 

Hun har skreket rundt i hele dag pga stahet. 

Å lytte til meg et tydeligvis ikke et alternativ. 

Skal på foreldrekurs til uka.

Hva bør man egentlig gjøre i slike situasjoner ? Jeg synes egentlig ikke noe om at hun skal forandre på egen hånd, og at jeg godt kan hjelpe henne en annen dag, men hun nekter.

Anonymkode: 38eae...f64

[AnonymBruker]

Ingenting er slik at hun kan få det over seg altså... Bare så det er sagt.

Anonymkode: 38eae...f64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har en datter som fyller åtte nå snart, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med denne staheten hennes. 

Hun vil ommøblere på rommet sitt og brorens. De deler rom. 

Jeg forstår godt at hun vil det, for jeg var sånn selv, og det er gøy og spennende. 

Men nå vil hun ha en løsning som gir veldig lite plass og det fungerer ikke. 

Hun nekter å tro meg, og skal på død og liv ha hjelp til å flytte store tunge ting. Jeg har forklart at det ikke vil fungere pga plass. Og at dersom hun ikke tror meg får hun gjøre det selv, noe som ender i et stort raserianfall. 

Jeg har ikke krefter til store ommøbleringer nå og det har hun fått svar på. 

Nå står hun i et rom som er veldig rotete og skriker fordi det ikke går som hun vil. 

Hun har skreket rundt i hele dag pga stahet. 

Å lytte til meg et tydeligvis ikke et alternativ. 

Skal på foreldrekurs til uka.

Hva bør man egentlig gjøre i slike situasjoner ? Jeg synes egentlig ikke noe om at hun skal forandre på egen hånd, og at jeg godt kan hjelpe henne en annen dag, men hun nekter.

Anonymkode: 38eae...f64

Jeg skjønner tanken om å la barna se konsekvenser selv, men her tenker jeg det hadde vært bedre å bare si "nei du får ikke lov". Fordi du kunne forutse hva som ville skje, det kunne ikke hun. Og akkurat dette var kanskje ikke nødvendig læring når det fører til masse raseri og arbeid og at du kanskje må hjelpe igjen likevel?

Anonymkode: 4c81a...6bf

[AnonymBruker]

Jeg viser at det ikke går, har en datter som er sånn selv. Jeg har også latt møblene stå som et kaos en stund. Dette er jo egentlig god egenskap. De må lære seg til å bruke den riktig derimot. Min lærer ikke at jeg sier, hun lærer av at jeg viser. Tungvindt, men det fungerer. 

Anonymkode: 84db0...de3

[AnonymBruker]

Kanskje hun må se det med egne øyne. God erfaring at ting ikke alltid blir som man ser for seg i hodet. Hadde hjulpet henne med hennes plan, og hjulpet med å flytte tilbake når hun ser at det ikke går. 

Anonymkode: e1336...3e2

[AnonymBruker]

La henne ommøblere selv så ser hun at det er en dårlig idé. 

Anonymkode: 050e2...398

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg har en datter som fyller åtte nå snart, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med denne staheten hennes. 

Hun vil ommøblere på rommet sitt og brorens. De deler rom. 

Jeg forstår godt at hun vil det, for jeg var sånn selv, og det er gøy og spennende. 

Men nå vil hun ha en løsning som gir veldig lite plass og det fungerer ikke. 

Hun nekter å tro meg, og skal på død og liv ha hjelp til å flytte store tunge ting. Jeg har forklart at det ikke vil fungere pga plass. Og at dersom hun ikke tror meg får hun gjøre det selv, noe som ender i et stort raserianfall. 

Jeg har ikke krefter til store ommøbleringer nå og det har hun fått svar på. 

Nå står hun i et rom som er veldig rotete og skriker fordi det ikke går som hun vil. 

Hun har skreket rundt i hele dag pga stahet. 

Å lytte til meg et tydeligvis ikke et alternativ. 

Skal på foreldrekurs til uka.

Hva bør man egentlig gjøre i slike situasjoner ? Jeg synes egentlig ikke noe om at hun skal forandre på egen hånd, og at jeg godt kan hjelpe henne en annen dag, men hun nekter.

Anonymkode: 38eae...f64

La henne se selv at det du sier stemmer i praksis. 
Hvorfor må foreldre være så sta?

Anonymkode: 8be4f...3f9

[AnonymBruker]

Nå skrev vel TS at hun hadde sagt at hun var for sliten for slikt akkurat nå, hvorfor kan ikke bare barn gidde å høre etter.

Anonymkode: 7c2e2...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå skrev vel TS at hun hadde sagt at hun var for sliten for slikt akkurat nå, hvorfor kan ikke bare barn gidde å høre etter.

Anonymkode: 7c2e2...ee6

Fordi noen barn har behov for å se ting for å forstå. Slik ts beskriver sitt barn er hun en av de. Da blir det vanskelig, skjønner energien til ts også, derfor har jeg latt det bare stå i et kaos 

Anonymkode: 84db0...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå skrev vel TS at hun hadde sagt at hun var for sliten for slikt akkurat nå, hvorfor kan ikke bare barn gidde å høre etter.

Anonymkode: 7c2e2...ee6

Så kan ts si til barnet at vi gjør dette x dag, under forutsetning av at barnet lar saken ligge og slutter å mase. 

Anonymkode: 8be4f...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fordi noen barn har behov for å se ting for å forstå. Slik ts beskriver sitt barn er hun en av de. Da blir det vanskelig, skjønner energien til ts også, derfor har jeg latt det bare stå i et kaos 

Anonymkode: 84db0...de3

I dette tilfellet går jo det ut over broren til barnet og da..

Nå har jeg litt yngre barn så kanskje jeg ikke vet nok om 8-åringer. Men tenker at noen ganger må man også la dem slippe frustrasjonen ved å "lære av sine feil" når man vet at det blir kaos og man som voksen vet at det vil skje, og vet at de ikke er modne nok til å forstå det selv.. Men ja skjønner jo at det som regel vil fungere best men personlig ville jeg nok bare sagt nei i utgangspunktet i situasjonen i HI. Spesielt om jeg ikke hadde ork til å følge opp prøving og feiling fra barnet.

Anonymkode: 4c81a...6bf

[AnonymBruker]

Hun får ommøblere selv. Jeg hjelper ikke til. Hvis hun absolutt vil skrike får hun bare gjøre det- inne på sitt eget rom.

Anonymkode: 4b252...c10

[AnonymBruker]

Mitt barn er også litt sånn, og hadde sterke meninger om hvordan møblene på rommet hans skulle stå (og hvor mye han skulle ha der), selv om jeg prøvde å forklare at det ikke ble plass.

Så jeg målte opp og tegnet rommet og møblene i målestokk og klippet ut møblene. Så fikk han prøve seg frem med å flytte rundt på møblene i form av papir og se selv hva som gikk an og ikke. Det fungerte veldig bra, han skjønte fort at det han hadde sett for seg ikke var mulig, men fant en annen løsning han var fornøyd med. 😊

Anonymkode: 9794b...eed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mitt barn er også litt sånn, og hadde sterke meninger om hvordan møblene på rommet hans skulle stå (og hvor mye han skulle ha der), selv om jeg prøvde å forklare at det ikke ble plass.

Så jeg målte opp og tegnet rommet og møblene i målestokk og klippet ut møblene. Så fikk han prøve seg frem med å flytte rundt på møblene i form av papir og se selv hva som gikk an og ikke. Det fungerte veldig bra, han skjønte fort at det han hadde sett for seg ikke var mulig, men fant en annen løsning han var fornøyd med. 😊

Anonymkode: 9794b...eed

DETTE! 

 

Anonymkode: 73523...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I dette tilfellet går jo det ut over broren til barnet og da..

Nå har jeg litt yngre barn så kanskje jeg ikke vet nok om 8-åringer. Men tenker at noen ganger må man også la dem slippe frustrasjonen ved å "lære av sine feil" når man vet at det blir kaos og man som voksen vet at det vil skje, og vet at de ikke er modne nok til å forstå det selv.. Men ja skjønner jo at det som regel vil fungere best men personlig ville jeg nok bare sagt nei i utgangspunktet i situasjonen i HI. Spesielt om jeg ikke hadde ork til å følge opp prøving og feiling fra barnet.

Anonymkode: 4c81a...6bf

Når man deler rom blir dette så klart vanskelig. Det er vel kanskje et av problemene med å dele rom at man har jo eierskap av eget rom og vil gjøre det til sitt eget. Aner ikke jeg hvor stort dette rommet er, men mulig å dele av så bror og søster kan få sitt området der de har sitt "rom"? Så kan jenta få lov å møblere litt slik hun vil på sin side? 

Anonymkode: 84db0...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Mitt barn er også litt sånn, og hadde sterke meninger om hvordan møblene på rommet hans skulle stå (og hvor mye han skulle ha der), selv om jeg prøvde å forklare at det ikke ble plass.

Så jeg målte opp og tegnet rommet og møblene i målestokk og klippet ut møblene. Så fikk han prøve seg frem med å flytte rundt på møblene i form av papir og se selv hva som gikk an og ikke. Det fungerte veldig bra, han skjønte fort at det han hadde sett for seg ikke var mulig, men fant en annen løsning han var fornøyd med. 😊

Anonymkode: 9794b...eed

Dette er smart, det gjorde mamma med meg også kom jeg på nå når du fortalte det 😊

Anonymkode: 4c81a...6bf

[Amys]

Jeg ville tatt en ordentlig samtale med barnet om møbleringen (ikke når hun står og skriker da). Forklart hvorfor du mener det ikke vil fungere slik hun foreslår, og gi henne muligheten til å komme med sin mening. Kanskje hun har en grunn til at hun vil ha det på en bestemt måte, selv om det blir dårligere plass? Når du fortår hvorfor hun vil ha det slik hun vil ha det kan du kanskje komme med forbedringsforslag (som ikke nødvendigvis er slik du ville ha gjort det selv). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Så jeg målte opp og tegnet rommet og møblene i målestokk og klippet ut møblene. Så fikk han prøve seg frem med å flytte rundt på møblene i form av papir og se selv hva som gikk an og ikke. Det fungerte veldig bra, han skjønte fort at det han hadde sett for seg ikke var mulig, men fant en annen løsning han var fornøyd med. 😊

Anonymkode: 9794b...eed

Det gjorde vi også da vi måtte finne ut hvordan ting skulle stå. Rett og slett en veldig fin måte å gjøre det på uten å slite seg ut fysisk

Anonymkode: 2691b...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

JNå står hun i et rom som er veldig rotete og skriker fordi det ikke går som hun vil. 

Hun har skreket rundt i hele dag pga stahet. 

Å lytte til meg et tydeligvis ikke et alternativ. 

Skal på foreldrekurs til uka.

Hva bør man egentlig gjøre i slike situasjoner ? Jeg synes egentlig ikke noe om at hun skal forandre på egen hånd, og at jeg godt kan hjelpe henne en annen dag, men hun nekter.

Anonymkode: 38eae...f64

Altså la henne skrike, var min første tanke TS, hun er 8 år og kan gjodt kjenne på følelsene sine men det er også din jobb som forelder å lære henne regulere og bruke ord osv og siden du skriver at de et planlagt foreldrekurs er det hele kanskje bare en del av et større problem og ikke egentlig knyttet til at hun vil ommøblere rommet? 
Et rom hun DELER med sin bror, ergo er HANS mening også VIKTIG - er han eldre eller yngre osv osv? 

Anonymkode: 4a241...fbb