ADHD utredning som voksen kvinne

[AnonymBruker]

Som barn var jeg en dagdrømmer, og slet ofte med å følge med i timene på skolen pga dette - eller fordi jeg ble lett distrahert, f.eks. om det foregikk noe "interessant" utenfor vinduet. Jeg fikk alltid nedsatt ordenskarakter og hadde jevnlig med lapp hjem fra lærer, fordi jeg både mistet og glemte skolesaker, og var ofte for sen med innleveringer. Jeg ble aldri flink i noen sport eller fritidsaktiviteter siden jeg hele tiden startet og sluttet på noe. Så snart jeg hørte om noe "nytt" å drive med, bare måtte jeg prøve dette - men mistet stort sett interessen etter kort tid. Så jeg har bl.a. spilt orgel og fiolin, sunget i kor, spilt volleyball og håndball, vært i speidern, drevet med friidrett, ballett, rytmisk sportsgymnastikk, m.m.... 😏

Jeg startet tidlig å teste grenser og utforske nye ting, og var 13 år første gang jeg drakk meg full, og hadde da også begynt å røyke... Så tenårene bestod av mye festing og galskap, men jeg greide meg samtidig bra på skolen! Dette var fordi jeg ble mester i å maskere alt jeg slet med, og alltid gjorde mitt beste for å passe inn. Så jeg tilhørte "de populære" i hele oppveksten, men følte likevel aldri at jeg hørte til der fordi jeg lot som så mye.... 

I tidlig voksen alder slet jeg like mye med impulskontroll, og fra jeg var 19-23 brukte jeg div narkotika (hasj, speed, kokain, molly, m.m), ganske jevnt flere ganger i mnd. Samtidig startet og sluttet jeg på 3 forskjellige utdanninger, men hadde også hele tiden deltidsjobb så jeg klarte meg økonomisk, så vidt... 

Å bli gravid med første sønnen min var mye av redningen min, for ila graviditeten merket jeg såå mye mindre av adhd symptomene (som jeg da ikke visste var adhd symptomer...), og jeg sluttet så klart tvert med narkotika. Fikk kommet meg i gang med utdanning nr. 4, som jeg også fullførte med B i snitt og A på bacheloroppgaven. 

I arbeidslivet har historien stort sett gått på repeat i form av at jeg aldri roet ned og tok på meg for mye hele tiden, og hadde stressende og krevende stillinger, som endte med at jeg møtte veggen, ble sykmeldt 12 mnd, alltid med diagnosen utbrenthet samt angst og depresjon (som er typiske feildiagnoser for kvinner med udiagnostisert adhd) - og byttet jobb etter hver friskmelelding.

Sånn har jeg holdt på i alle år, til det sa fullstendig stopp for 4 år siden, og jeg går nå på aap, er skilt (ekteskapet overlevde heller ikke min ubehandlede adhd 🫤), og har i tillegg til adhd diagnosen også fått diagnosene fibromyalgi og Sjøgrens.

Anonymkode: 23840...e89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nå kan jeg faktisk svare selv om spørsmålet ikke var rettet til meg. TS skriver at hun sliter i jobb, og forklarer at symptomene ikke er synlig utenpå. Det gjelder for mange med ADHD uoppmerksom type. 

Anonymkode: 0626f...405

De fleste med adhd synes det utenpå. Glemsel/hukommelse, uorganisert, mangel på planlegging, o.l., også uten hyperaktivitet. Hvis ts har glemt hyppig ting barna skal på, så er det jo noen som har lagt merke til det feks.

Økonomiske impulskjøp kan mange mennesker ha. Det kan også være lært atferd fra foreldre eller være en slags måte noen mennesker regulerer følelser på, litt som mat.

Det går an å ha det uten at det synes, men da er det ofte fordi man skjuler det (går ofte likevel utover på arbeidet på en synlig måte hvis andre sjekker) eller allerede har gode strategier, eller man lever alene. Men som oftest så synes adhd også for de rundt. Ikke nødvendigvis for alle, men noen steder tyter det ut. Man kommer ofte bare så og så langt med maskering, særlig i voksenlivet når man er henvist til seg selv.

Anonymkode: bc1da...926

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Økonomiske impulskjøp kan mange mennesker ha. Det kan også være lært atferd fra foreldre eller være en slags måte noen mennesker regulerer følelser på, litt som mat.

Anonymkode: bc1da...926

Enig i at økonomiske impulskjøp kan komme av mye. Men jeg vil si at ADHD-impulskjøp ofte er annerledes enn andre impulskjøp.  Trådstarter har f.eks kjøpt mye utstyr til hobbyer hun mister interessen av etter to uker.  Det vil jeg si er typisk ADHD-shopping.  Her handler det ikke kun om at man kjøper på impuls. Man kjøper ting som krever mye innsats å bruke. Dette selv om man har lang historie med å aldri legge noe innsats i hobbyene. 

 Alle kan gjøre bomkjøp. Men de med ADHD gjør det mye mer ekstremt enn de uten ADHD.  Det gjelder både hvor mange hobbyer de kjøper utstyr til selv om de aldri ender med å drive med hobbyen. Men også hvor mye utstyr de kjøper til disse hobbyene før de noensinne har prøvd hobbyen.

 

Anonymkode: 99572...cf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De fleste med adhd synes det utenpå. Glemsel/hukommelse, uorganisert, mangel på planlegging, o.l., også uten hyperaktivitet. Hvis ts har glemt hyppig ting barna skal på, så er det jo noen som har lagt merke til det feks.

Økonomiske impulskjøp kan mange mennesker ha. Det kan også være lært atferd fra foreldre eller være en slags måte noen mennesker regulerer følelser på, litt som mat.

Det går an å ha det uten at det synes, men da er det ofte fordi man skjuler det (går ofte likevel utover på arbeidet på en synlig måte hvis andre sjekker) eller allerede har gode strategier, eller man lever alene. Men som oftest så synes adhd også for de rundt. Ikke nødvendigvis for alle, men noen steder tyter det ut. Man kommer ofte bare så og så langt med maskering, særlig i voksenlivet når man er henvist til seg selv.

Anonymkode: bc1da...926

Dette! Og det sier seg selv at når kriteriet for å få utredning via det offentlige er at man må hatt alvorlig funksjonstap på flere arenaer i hverdagen så vil disse funksjonstapene også være synlige for andre.

Anonymkode: 8e7a7...250

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig i at økonomiske impulskjøp kan komme av mye. Men jeg vil si at ADHD-impulskjøp ofte er annerledes enn andre impulskjøp.  Trådstarter har f.eks kjøpt mye utstyr til hobbyer hun mister interessen av etter to uker.  Det vil jeg si er typisk ADHD-shopping.  Her handler det ikke kun om at man kjøper på impuls. Man kjøper ting som krever mye innsats å bruke. Dette selv om man har lang historie med å aldri legge noe innsats i hobbyene. 

 Alle kan gjøre bomkjøp. Men de med ADHD gjør det mye mer ekstremt enn de uten ADHD.  Det gjelder både hvor mange hobbyer de kjøper utstyr til selv om de aldri ender med å drive med hobbyen. Men også hvor mye utstyr de kjøper til disse hobbyene før de noensinne har prøvd hobbyen.

 

Anonymkode: 99572...cf8

Den shoppingen som blir beskrevet kan også være veldig typisk ved bipolar lidelse sånn nei den den er ikke kun typisk ADHD!

Anonymkode: 8e7a7...250

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg skriver dette av  personlig erfaring. Jeg holdt tilbake opplysninger under min første utredning fordi jeg var for skamfull. Kunne fått ADHD-diagnosen tidligere enn jeg fikk om jeg hadde vært ærlig under min første periode hos psykologen. 

Anonymkode: 99572...cf8

Jeg er kvinne og ble diagnosert (gjennom DPS) i 30 årene og vil i tillegg til dette legge til at jeg underrapporterte en del (typiske ADHD-greier) fordi jeg hadde normalisert så mye og jeg hadde andre krav til meg selv enn til alle andre. At jeg slet med å følge med i timen på skolen var fordi jeg er DUM (selv om jeg faglig lå to år forran resten av klassen, men "det handlet om noe annet og dessuten om flaks på en eller annen måte"), at jeg byttet jobb i en rasende fart var på grunn av sånn-og-sånn (alltid en god forklaring men alltid fordi jeg kjedet meg), at jeg ikke klarte å fullføre (de stadig skiftende) studiene på normert tid var fordi jeg er dum (!) og ubesluttsom (på tross av toppkarakterer og en tydelig rettning studiemessig), at det er vanskelig å holde kontroll på møtene på jobb er fordi aircon på jobb bråker for mye etc.

Heldigvis hadde jeg en god psykriater som plukket opp (og ned) dette.

Anonymkode: 5e8d0...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Den shoppingen som blir beskrevet kan også være veldig typisk ved bipolar lidelse sånn nei den den er ikke kun typisk ADHD!

Anonymkode: 8e7a7...250

Det kan godt være. Jeg sier ikke at man skal stille diagnosen kun utfra shoppingen. Jeg mente kun at det finnes ulike typer shopping og at man bør se på detaljene når man vurderer hva shoppingen kan være symptom på. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er kvinne og ble diagnosert (gjennom DPS) i 30 årene og vil i tillegg til dette legge til at jeg underrapporterte en del (typiske ADHD-greier) fordi jeg hadde normalisert så mye og jeg hadde andre krav til meg selv enn til alle andre. At jeg slet med å følge med i timen på skolen var fordi jeg er DUM (selv om jeg faglig lå to år forran resten av klassen, men "det handlet om noe annet og dessuten om flaks på en eller annen måte"), at jeg byttet jobb i en rasende fart var på grunn av sånn-og-sånn (alltid en god forklaring men alltid fordi jeg kjedet meg), at jeg ikke klarte å fullføre (de stadig skiftende) studiene på normert tid var fordi jeg er dum (!) og ubesluttsom (på tross av toppkarakterer og en tydelig rettning studiemessig), at det er vanskelig å holde kontroll på møtene på jobb er fordi aircon på jobb bråker for mye etc.

Heldigvis hadde jeg en god psykriater som plukket opp (og ned) dette.

Anonymkode: 5e8d0...951

Jeg er helt enig i at man rasjonaliserer for seg selv problemene man har.  Så man bør ha en psykiater som er obs på det og stiller de riktige spørsmålene. 

Anonymkode: 99572...cf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det kan godt være. Jeg sier ikke at man skal stille diagnosen kun utfra shoppingen. Jeg mente kun at det finnes ulike typer shopping og at man bør se på detaljene når man vurderer hva shoppingen kan være symptom på. 

Jeg er helt enig i at man rasjonaliserer for seg selv problemene man har.  Så man bør ha en psykiater som er obs på det og stiller de riktige spørsmålene. 

Anonymkode: 99572...cf8

Du var jo veldig bastant på den type shopping kun fantes hos de med ADHD noe jeg poengterte at det er feil. 

Anonymkode: 8e7a7...250