Hvordan unngå at barnet blir et fremtidig mobbeoffer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

De er veldig små, og ganske få i barnehagen, så det er ingen andre enn disse å velge mellom reellt sett, før han er gammel nok til å begynne på skole og/eller andre fritidsaktiviteter:) 
Men selvsagt kommer jeg ikke til å oppfordre videre til å fortsatt leke med de gutsy guttene når jeg nå vet og ser situasjonen med litt andre øyne ❤️ Jeg trodde faktisk at jeg var ganske flink til å balansere det å gi ham bekreftelse med å ikke være overbeskyttende/anta at han er helt uskyldig i alt.. men jeg har nok feilet i å ikke ta det så alvorlig at han har sagt at ingen er vennene hans etc:( 

Anonymkode: 2bbea...3f9

Kan jeg spørre om det er veldig kjønnsdelt? Da jeg gikk i barnehagen så lekte gutter og jenter sammen. Hvis det er en liten klasse, så er det i hvert fall viktig at alternativene til å få venner er maksimalisert.

Anonymkode: 63f1f...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan jeg spørre om det er veldig kjønnsdelt? Da jeg gikk i barnehagen så lekte gutter og jenter sammen. Hvis det er en liten klasse, så er det i hvert fall viktig at alternativene til å få venner er maksimalisert.

Anonymkode: 63f1f...8b8

Ja, til en viss grad er det veldig kjønnsdelt, i så måte at de er en gjeng på 8-9 gutter i 4-5 årsalderen og der er det bare 2 jenter, mens i den yngre gruppen er det flest jenter. Så det er litt naturlig at det har blitt slik, selv om jentene virker å like gutten min veldig godt da, og de duller masse med ham😂

Anonymkode: 2bbea...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen takk! Ja, helt enig, jeg ser jo at de som tar mer plass slik som gutten din - også har sine vansker og at foreldrene mye oftere korrigerer (eller ber dem roe seg osv.) og har vært veldig klar på at de må jo få lov å prøve seg frem og finne ut av ting mellom seg til en viss grad:) Det er jo mye de skal lære og venne seg til, håpløst om jeg eller andre foreldre går inn for å micromanage' hvordan barna finner ut av det.

Men samtidig når etableres et mønster, og hva gjør man for å balansere det uten å være "den forelderen" liksom? Det er der jeg sliter litt, godt at det ikke bare er meg:)

Anonymkode: 2bbea...3f9

Garantert ikke bare deg. Tror at de fleste foreldre har bekymringer for barna sine i ulik grad. Det er som du sier: vi korrigerer jo han ganske ofte! Og det er heller ikke gøy. Og han blir ekstremt lei seg ofte fordi han kjenner på så mange konflikter med gutta.
 

Nå for tiden så trives han best sammen med jentene i barnehagen, og da er han roligere. Så jeg kommenterer ingenting om det, annet enn at jeg syns det er fint at han leker mye sammen med "emma" og at jeg ser at de har det fint sammen. Men det forholdet til gutta blir bare slåssing. Og det tror ikke jeg at jeg kan gjøre noe med. Ikke lett å balansere heller kanskje om man først havner i mønster som gjentar seg 😅 da blir det jo lett pirk og korrigering.

Men som sagt, jeg prøver å skryte mye når jeg ser ting som funker og når jeg ser at han gjør noe prososialt og bra 😄

Anonymkode: b2374...e2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Du må ikke dulle for mye med barnet. Og du må la barnet oppleve motstand slik at det utvikler motstandsdyktighet. Og du må lære bort det at gråt låser ingen problemer, og at frykt er noe man må overvinne. Du må med andre ord ikke sy puter under armene på det. 

Anonymkode: a4e3f...5ac

Dette er ganske irrelevant iht ts innlegg. Det er for øvrig enkelt å bli mobbeoffer uten å ha blitt dullet med. Hvis du ofte overkjører et barns følelser, ikke lar barn bestemme noe og barnet opplever at deres egne følelser og meninger ikke er av betydning, så kan det ende med at de ikke hevder seg blant andre. Barn som lærer at deres meninger og følelser ikke er av betydning, blir ikke sjeldent barn som lar seg tråkke på av andre.

Oppdragelse er balanse, ikke å skjemme bort ungen sin eller leke macho forelder som ikke aksepterer følelser som frykt eller reaksjoner som gråt.

Anonymkode: 63f1f...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tusen takk for denne, jeg kommer absolutt til å være mer på for å sørge for at han blir ivaretatt og være tilstede for ham. Det hadde ikke kostet meg en krone å bytte barnehage eller å ta opp det jeg opplever som problematisk, hvis jeg visste hvordan dette var før. Og det er godt at det har gått bra for gutten din ❤️ 

Anonymkode: 2bbea...3f9

❤️ 

Bare pass deg for å ikke male fanden på veggen og lage et problem som ikke er der. Det har jeg opplevd at en mor gjorde. Han var så på angående at ingen skulle utestenge og mobbe sønnen sin at HUN gjorde ham til en som ble betraktet som annerledes og rar. Hun gjorde ham annerledes og rar ved å kjempe kamper som ikke var reelle, så der ble ubehagelig for både barn og andre foreldre å forholde seg til henne. Gutten gikk nok glipp av at en del vennskap fikk utvikle seg normalt av den grunn. Gutten var helt ok han, men hun var det ikke med å være på vakt uansett om det var noe å ta tak i eller ikke. Hun skapte dermed et problem som ikke var der i utgangspunktet. Det ble jo skummelt å be gutten med på noe når hun vurderte absolutt alt med argusøyne, og slo ned på ting som ikke var problemer. Hadde han fått is sist (noen må være sist, og han hadde vært så opptatt i lek at han ikke løp til først), så var det et kjempeproblem. Hadde noen lekt med noe uten at han deltok var det et kjempeproblem, selv om gutten valgte annen aktivitet og ingen var egentlig blitt utelukket. Og så videre. Da skaper man et barn som skiller seg ut, fordi man som mamma blir ubehagelig å forholde seg til. 

Så ha is i magen og ikke grip inn ovenfor for mye heller. Vær heller beredt på å være en skikkelig løvinnemamma DERSOM han helt faktisk blir mobbet og utestengt. Barn må også få muligheten til å finne ut av ting selv. 

Anonymkode: d1d2e...64b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Garantert ikke bare deg. Tror at de fleste foreldre har bekymringer for barna sine i ulik grad. Det er som du sier: vi korrigerer jo han ganske ofte! Og det er heller ikke gøy. Og han blir ekstremt lei seg ofte fordi han kjenner på så mange konflikter med gutta.
 

Nå for tiden så trives han best sammen med jentene i barnehagen, og da er han roligere. Så jeg kommenterer ingenting om det, annet enn at jeg syns det er fint at han leker mye sammen med "emma" og at jeg ser at de har det fint sammen. Men det forholdet til gutta blir bare slåssing. Og det tror ikke jeg at jeg kan gjøre noe med. Ikke lett å balansere heller kanskje om man først havner i mønster som gjentar seg 😅 da blir det jo lett pirk og korrigering.

Men som sagt, jeg prøver å skryte mye når jeg ser ting som funker og når jeg ser at han gjør noe prososialt og bra 😄

Anonymkode: b2374...e2f

Det er jo litt rart at det er såpass mye knuffimg, slåssing og konflikt i en barnehage. Jeg har gått i barnehage og jobbet i barnehager. Jada. Det er litt dytting og knuffing blant en del barn, jenter og. Barn tester grenser, men de skal jo korrigeres av de voksne. Det var ingen flokkmentalitet, men det blir kanskje mer av det når de er færr barn i en klasse?

Anonymkode: 63f1f...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg har en liten en som er midt i barnehageløpet (4 i år) og som ligger noe etter på enkelte områder. Vi har fått en del hjelp med språk og det sosiale i barnehagen ettersom det språklige gjorde at han falt ut i lek o.l.

Han er en sterk personlighet hjemme, men i lek med andre barn ser jeg at han strever ennå, han trekker seg alltid først/hevder seg aldri på lik linje som de andre guttene, han er veldig stille og det jeg ser er at han i flere situasjoner blir tilsidesatt av de andre. "Du kan ikke gjøre/si æøå Morten, du må gå vekk" og lignende. Og når han får denne typen meldinger fra noen av de andre guttene, så blir han ikke opprørt eller sier noe, han går bare vekk slik de sier.

Veldig ofte ser jeg at han leker alene når jeg kommer for å hente ham, og når jeg leverer vil han ikke leke med de andre som regel heller - han vil helst være med en av de voksne (og jeg er usikker på om dette er vanlig hos deres barn også?) men jeg har god kommunikasjon med barnehagen og de hevder at det går fint, selv om PPT påpekte at dette var fremtredende og at barnehagen bør legge mer til rette for at dette bedres på generelt grunnlag..

Jeg har hele veien tenkt at han har godt av å bli pushet litt og at det er fin øvelse for ham, som er litt sjenert, å være rundt andre barn som er litt mer gutsy og at han på denne måten blir litt tøffere over tid. Men kanskje jeg egentlig bare setter ham opp til å bli et mobbeoffer? 
Kan man egentlig oppdra barn til å "ikke bli mobbeoffer"? Hva annet kan man gjøre enn å gi dem gode verdier, lære dem å stå opp for seg selv (uten å overkjøre andre) og ikke være blind på når det er eget barn som er ugrei?

Anonymkode: 2bbea...3f9

Det er ingenting du kan gjøre. De som mobber finner alltid noe de kan bruke for å mobbe andre.

Anonymkode: dc9fe...f3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja, til en viss grad er det veldig kjønnsdelt, i så måte at de er en gjeng på 8-9 gutter i 4-5 årsalderen og der er det bare 2 jenter, mens i den yngre gruppen er det flest jenter. Så det er litt naturlig at det har blitt slik, selv om jentene virker å like gutten min veldig godt da, og de duller masse med ham😂

Anonymkode: 2bbea...3f9

Haha, skjønner. Jeg tenker det er fint at han har venner også selv om de duller med ham. Kan være mye guts i folk som duller med vennene sine. Gutten din liker ikke konflikten med guttene og trives med jentene. Vi trives alle best med folk som behandler oss bra. Tenker at du ikke trenger å tenke på at han trenger å hevde seg overfor barn som sier kjipe ting til ham, og at det er lurere å be ham vende dem ryggen. Det er av folk som behandler oss bra vi lærer å hevde oss, fordi vi får lov til det.

Anonymkode: 63f1f...8b8

[AnonymBruker]

Klipp navlestrengen og ikke la barnet gå å holde i skjørtekanten for lenge

Anonymkode: ddec8...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det er jo litt rart at det er såpass mye knuffimg, slåssing og konflikt i en barnehage. Jeg har gått i barnehage og jobbet i barnehager. Jada. Det er litt dytting og knuffing blant en del barn, jenter og. Barn tester grenser, men de skal jo korrigeres av de voksne. Det var ingen flokkmentalitet, men det blir kanskje mer av det når de er færr barn i en klasse?

Anonymkode: 63f1f...8b8

Har selv jobbet i barnehage i mange år. Det er mye krangling, uenigheter og knuffing blant barna. De voksne ser ikke alt dessverre da det er for mange barn per voksen. Å bruke ordet slåssing som jeg gjorde i innlegget her ble feil ser jeg - er nok pga dialekten min at jeg bruker det ordet. Men mener krangling, uenighet og knuffing. De er 27 barn på avdelingen til sønnen min, med bare 5 voksne. Så ja, det blir faktisk en del styr...

Anonymkode: b2374...e2f

[mommyaka]

Tenker ta det som det kommer. Det finnes ikke noe magisk løsning som aldri vil gjøre ditt barn til mobbe ofer. Uansett hva du gjør. Viktigste er når ditt barn begynner på skolen at dere har god kommunikasjon.

Det komme mye an på klassen og elever som går der, min sønn er 12 år og gått i samme klasse i 7 år og det er rn klasse som aldri mobber og her kan folk være som de er. I andre klasser kan det være 1 eller flere som mobber, det er ofte 1 som tar ned seg flere 

Viktigeste er at DITT barn ikke blir mobber og ikke blir med i en slik gruppe 

At ditt barn lærer at alle barn er forskjellige, at rosa kan gutter og jenter bruke, også neglakk og langt hår. 

[AnonymBruker]

Vi har en slik gutt som er forsiktig og rolig. 

Gråt og var mye lei seg da han begynte på skolen.  Kunne lett bli et mobbeoffer.  Men han er utrolig snill og rettferdig.  Han viser omsorg for de andre. 

Vi har også jobbet masse med at han skal være trygg i seg selv. Ja, han er forsiktig og rolig, og det er helt greit. Siden han er så trygg på seg selv har negative kommentarer prellet av. Han vet godt at han er god nok ved å være seg selv. 

Han er veldig godt likt i klassen og blir nevnt av nesten alle som en god venn. 

Trygg gutten din på at han er god nok som han er. Gjør han robust og snakk åpnet med han om han opplever leie ting. Ikke pakk inn andres barn dårlige oppførsel. 

Anonymkode: 22f24...040

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han har pappaen sin, onkler, bestefedre og er generelt en glad og selvhevdende gutt - på hjemmebane. Jeg hadde faktisk ikke så godt innsyn i hvor utenfor han var i barnehagen og det sosiale før PPT ga mer innsyn i dette- siden barnehagen har sagt at det går fint hele tiden.. Det var i denne perioden jeg begynte å observere og har sett mange av disse situasjonene utspille seg.

Jeg drar med barnet på alt mulig av aktiviteter, pusher ham til å gjøre/prøve/finne ut av ting på egenhånd. Det samme gjør pappaen hans. 

 

Neida, jeg forveksler ikke trygghet og popularitet.
Som sagt så er dette en problemstilling jeg har -oppdaget- i forhold til barnehagen og det som skjer med dynamikken der ettersom den har vokst frem og det er diametralt forskjellig fra hvordan gutten oppfører seg og oppleves hjemme nettopp fordi han er trygg med oss og sier godt i fra om hva han vil, ikke vil, liker og ikke liker. Han uttrykker seg uten problemer og er sta som et esel med både far og meg; det er til dels derfor jeg er ganske overrasket både over hvordan andre barn er mot ham i ubevoktede øyeblikk (der de ikke ser at vi voksne hører f.eks) og hvordan han reagerer tilbake.

Det er klart derimot at jeg må legge mer fokus og vekt på at han ikke trenger å leke med de som er slemme (selv om dette er tatt opp ofte) og at han kanskje ikke opplever å bli trodd eller tatt på alvor av de voksne i barnehagen (og meg, siden jeg ikke har fått riktig informasjon om hva som egentlig foregår). Jeg får rett og slett ta dette via PPT/barnehagen i samtaler hvis det fortsetter:)

Anonymkode: 2bbea...3f9

At PPT reagerer før barnehagen, gjør at jeg reagerer litt på barnehagen. PPT er jo i de fleste tilfeller lite inne på avdelingene, og når de ser det, må det være ofte og åpentlyst det foregår. Kan det være at barnehagen sier at det går greit, fordi din sønn trekker seg unna, gråter ikke og klager ikke? Han er en stille og grei gutt, og barnehagen er fornøyd med det, og følger ikke med på hvordan han virkelig har det? 

Anonymkode: 5b7ea...eaa

[AnonymBruker]

Som mor til en som har blitt mobbet: det er ikke så mye du får gjort. Og jeg har lagt merke til at de som er helt utenfor oftere får gå i fred, større sjanse for at de som er midt på treet på sosial status blir mobbet. Kulere å holde de utenfor. Og er ikke stas å være innenfor om man ikke kan holde noen utenfor. 
 

Min erfaring, skader hvertfall ikke gjøre dette (men fortsatt ingen garanti for at en mobber vil mobbe ditt barn for å føle seg selv bedre):

-meld barnet på div fritidsaktiviteter, godt å ha bredt nettverk utenfor skolen også, og godt å mestre noe. F.eks. svømming. Gull verdt når de har svømming på skolen at man kan svømme godt fra før av. Eller lagidrett (håndball, basket) som typisk ikke er fotball og derfor er på tvers av skoler og  gir mulighet for venner

-følg strømmen. Meld han på fotball i 1.klasse om alle guttene går på det

-engasjer deg, ta på deg verv. Meld deg til fau osv, bak kake hver gang de spør om frivillige som kan ha med kake

-inviter med barn fra barnehagen hjem på besøk. 

Anonymkode: 1a143...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en liten en som er midt i barnehageløpet (4 i år) og som ligger noe etter på enkelte områder. Vi har fått en del hjelp med språk og det sosiale i barnehagen ettersom det språklige gjorde at han falt ut i lek o.l.

Han er en sterk personlighet hjemme, men i lek med andre barn ser jeg at han strever ennå, han trekker seg alltid først/hevder seg aldri på lik linje som de andre guttene, han er veldig stille og det jeg ser er at han i flere situasjoner blir tilsidesatt av de andre. "Du kan ikke gjøre/si æøå Morten, du må gå vekk" og lignende. Og når han får denne typen meldinger fra noen av de andre guttene, så blir han ikke opprørt eller sier noe, han går bare vekk slik de sier.

Veldig ofte ser jeg at han leker alene når jeg kommer for å hente ham, og når jeg leverer vil han ikke leke med de andre som regel heller - han vil helst være med en av de voksne (og jeg er usikker på om dette er vanlig hos deres barn også?) men jeg har god kommunikasjon med barnehagen og de hevder at det går fint, selv om PPT påpekte at dette var fremtredende og at barnehagen bør legge mer til rette for at dette bedres på generelt grunnlag..

Jeg har hele veien tenkt at han har godt av å bli pushet litt og at det er fin øvelse for ham, som er litt sjenert, å være rundt andre barn som er litt mer gutsy og at han på denne måten blir litt tøffere over tid. Men kanskje jeg egentlig bare setter ham opp til å bli et mobbeoffer? 
Kan man egentlig oppdra barn til å "ikke bli mobbeoffer"? Hva annet kan man gjøre enn å gi dem gode verdier, lære dem å stå opp for seg selv (uten å overkjøre andre) og ikke være blind på når det er eget barn som er ugrei?

Anonymkode: 2bbea...3f9

Hvordan går de i lek med færre? Hvordan er det når dere har med en hjem fra barnehagen eller han er med noen andre hjem?

Anonymkode: 6ace3...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har selv jobbet i barnehage i mange år. Det er mye krangling, uenigheter og knuffing blant barna. De voksne ser ikke alt dessverre da det er for mange barn per voksen. Å bruke ordet slåssing som jeg gjorde i innlegget her ble feil ser jeg - er nok pga dialekten min at jeg bruker det ordet. Men mener krangling, uenighet og knuffing. De er 27 barn på avdelingen til sønnen min, med bare 5 voksne. Så ja, det blir faktisk en del styr...

Anonymkode: b2374...e2f

Ja, da skjønner jeg hva du mener. Jeg tror ordet slåssing gjorde at jeg reagerte. Knuffing, dytting og ufinheter har jeg jo sett. Også at noen barn prøver å skjule det.

Anonymkode: 63f1f...8b8

[frivis]

Snakke med barnet om på en enkel måte hvordan adferdpsykologi fungerer. At de som mobber ikke har det bra med seg selv, og at forsøket på mobbingen ikke har noe med noen andre enn dem selv å gjøre.

Mitt barn blir ikke lei seg om noen sier noe stygt, bare ler litt av den absurde situasjonen og synes litt synd på vedkomne. Skal si ikke mange har prøvd å mobbe mitt barn, for det er ikke vits, mobberne møter seg selv i døren hver gang og ser like månebedåtten ut.

Endret fredag kl 22:51 av frivis

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

men jeg har nok feilet i å ikke ta det så alvorlig at han har sagt at ingen er vennene hans etc:( 

Denne setningen knuste hjertet mitt. Har tårer i øynene nå. 💔 Tenk hvordan han har det i bh. Han forteller deg at han ikke har venner der. 😭Bytt barnehage. Så han ikke blir knust i selvtillit/selvbilde før skolestart. 😭😭

Anonymkode: 1e87e...28f

[AnonymBruker]

Vær der for han og snakk mye med han gjennom livet om alt mulig.

Oppmuntre han om det er noe han liker og kan være flink til, om han trekker seg unna.

Anonymkode: 7de82...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ingen blir tøffere av å bli bedt om å gå bort og få høre at man ikke kan si dette eller dette.

Man blir tøffere av å erfare at man får være med å bestemme, og blir lyttet til sosialt. Når man vet at dette er mulig, vil man forstå at man ikke trenger å finne seg i det når andre prøver å gjøre det umulig. Men hvis man mest opplever at man ikke blir hørt og ekskludert, så tror man at dette er sånn verden fungerer og at det er noe galt med en selv. Mennesker generaliserer ut fra egne erfaringer. Den verden man opplever, er det som er.

Anonymkode: 63f1f...8b8

👏👏👏👏👏

Anonymkode: 1e87e...28f