Jeg gleder meg til katten min dør

[AnonymBruker]

Jeg elsker katten min. Virkelig elsker ham. Men å være eieren hans tærer på meg skikkelig. Og jeg trenger ikke hat på innlegget mitt. Og jeg vet heller ikke hva jeg vil med innlegget mitt. Jeg vil ha medfølelse og trøst. Jeg kommer fra bygde-Norge og jeg kan ikke prate om katten min eller om plagene han har, for alt av kommentarer jeg har, og hadde, fått er: «Dette hadde jeg aldri orka!» «Hadde det vært min katt hadde den fått en kule.» «En katt er ikke verdt dette.» Og jeg håper jeg kan få litt mer oppegående kommentarer her.

Tingen er at da jeg var barn fikk vi en katt i familien, denne katten som jeg nå skriver om. Og jeg tok over ansvaret for han da mine foreldre ikke kunne ha han mer. Og han er verdens beste katt. Mange skriver dette om dyrene sine, men denne katten her er virkelig verdens beste. Han er helt enestående. Han er så utrolig snill og god. Han tolererer alt. Vi dusjer han, og han godtar det. Vi kunne hengt han fra verandaen etter halen og han hadde bare hengt der og malt. Han er egentlig altfor kosete, så lojal og viser med hele seg hvor glad han er i menneskene sine. Og jeg er så klart en favoritt❤️

Men han er syk. Kronisk syk. Og det er dette som tærer på. Jeg er ung, godt under 30 år. Og jeg må være hjemme til faste tidspunkt hver eneste dag for å ta vare på han. Jeg kan aldri reise på ferie, for det har jeg hverken råd eller samvittighet til, for det er få jeg kjenner som kan ta vare på han. Jeg har ikke råd fordi store deler av lønna mi går med på spesialfôr, utstyr, medisiner og veterinærbesøk til katten min. Han koster meg flere tusen hver eneste måned. Jeg kan ikke reise på festivaler med venner. Jeg kan ikke reise på telttur, reise på fester eller reise utenlands. For jeg må være hjemme med katten. Og han trenger medisiner hver eneste dag 06:00, ukedager som helg. Jeg får aldri fred og aldri pause.

Hjemme kan han kun ha stue, kjøkken og gang tilgjengelig. Jeg kan ikke la han sove inne hos meg, for han tisser ned hele sengen min med én gang han får mulighet. Dette er selvsagt en stor sorg for jeg elsker å ha han i senga mi, og han elsker å være i senga mi. Jeg har seriøst vurdert å ha bleie på han om nettene slik at han kan sove inne hos meg. Og siden han vil sove hos meg, skraper han på døra mi og skriker om nettene slik at jeg ikke får sove. Og å stenge han inne på et rom med dokasse kan jeg ikke gjøre, for da tisser og driter han i det rommet, pluss han blir stresset noe som forverrer sykdommen hans.

Han driter og tisser jevnlig i sofaen i stua også, og på gulvene og teppene. Ofte oppdager jeg tilfeldig at pleddene eller putene i sofaen lukter tiss. Og dette er ikke spesielt delikat. Han har tilgang til både dokasse og å gå ut. I jula var jeg hos foreldrene mine med han. Da tisset han på sengen deres. Dette fører til at jeg ikke kan feire jul hos dem, for jeg MÅ ha han med, og de vil ikke ha et nedtisset hus.

Han er også så ekstremt kosete, og med en gang han ikke har hender på seg, så hyler og skriker han slik at man skulle tro han ble mishandlet. Han skriker generelt svært mye, om det er etter mat eller kos. Og dette er selvsagt koselig, men også svært utmattende når det er hele tiden hver dag.  Og han røyter helt enormt. Er pels og pelsdotter overalt her😣

Jeg er utslitt, lei og begynt å få mer og mer forakt over katten. Jeg er lei av å stå opp 06:00 hver eneste dag, og bli vekket både 03 og 04. Jeg er lei av at baggen min, sofaen min, dyna mi eller teppene mine er nedtisset. Jeg er lei av at «hele» lønnen min går på han(snart må jeg ta tennene hans, og det er IKKE billig😩). Jeg er lei av at hele min fritid snurrer rundt han. Jeg må være hjemme på faste tidspunkt, jeg må rett hjem etter jobb for å ta vare på han. Jeg må høre på skriking dag inn og dag ut. Jeg må leve meg pels som flyr rundt her hele tiden. Jeg må leve med å støvsuge og vaske huset omtrent hver dag, men likevel er det fullt av tiss, bæsj, sand og pels overalt.
 

Mest av alt er det ensomt, for jeg vet svært få hadde gjort det samme for sine dyr, spesielt her i området. «Ingen» forstår hvorfor jeg ikke skyter han(nei, han er tydeligvis ikke verdt en verdig død hos veterinæren en gang). Han er barndomskatten min og jeg virkelig elsker ham. Jeg gleder meg sånn til den dagen jeg kunne overta ansvaret for ham, men da var han frisk. Det var en ren glede. Nå er han syk og jeg prøver så godt jeg kan å gjøre livet godt for han, men jeg er tynnslitt, og jeg gleder meg til å få livet mitt tilbake den dagen han ikke er mer. Og det er fryktelig vondt å tenke på at jeg faktisk kan se noe positivt med at han én dag dør. Beklager langt innlegg og takk for alle svar. Jeg vet som sagt ikke hva jeg vil med innlegget. Jeg tok over ansvaret og ansvaret tar jeg. Men det er tungt, ensomt og frustrende. 

Anonymkode: a38cc...df5

[AnonymBruker]

Leiligheten din må stinke noe forferdelig. Kattepiss får man jo ikke fjernet fra sofaer og andre absorberende materialer som ikke kan puttes i en vaskemaskin.

Du beskriver et liv med en urenslig katt som koster store summer hver måned, som jeg aldri hadde orket. Pissingen er verst. Jeg hadde latt katten sovne inn hos veterinæren. 

Beklager, det var kanskje ikke det du ville høre, men jeg mener at man ikke trenger å holde liv i alt av dyr for enhver pris.

Hvor gammel er katten, forresten?

Anonymkode: f71c6...07e

[AnonymBruker]

Kanskje ikke et populært svar, men kan du avlive katten hos veterinær? Den er syk og gammel og har hatt et fint liv. 

Anonymkode: e2205...1b0

[TinaChristina]

Katten din har det ikke godt. Du holder han i live for DIN skyld. Det er ikke greit. Jeg elsker dyr og har hatt flere hunder og katter. Det er helt jævlig når de dør, men sånn er det. La han slippe dette livet nå.

[monican94]

han er jo syk, han bør avlives på verdig måte. Dette er ikke skrevet uten medfølelse men ingen frisk katt er slik. du holder han i live pga deg ikke han. han fortjener å slippe dette livet mer nå

Endret 21 timer siden av monican94

[AnonymBruker]

Mener du virkelig at katten har ett bra og verdig liv slik den har det nå?

Anonymkode: 10051...ab0

[AnonymBruker]

Dette minner meg om min opplevelse med hunden min. Han var super og jeg var kjempeglad i han, men han hadde altså så store utfordringer at han styrte hele livet mitt på alle måter.

Jeg klarte det i 6 år og er forsåvidt glad for det, men etter hvert følte jeg at det var idioti av meg å leve på den måten lenger. Valgte derfor å avslutte livet hans, i samråd med oppdretter og veterinær.

Det var knalltøft og jeg sleit endel etterpå, nå er det noen år siden og jeg er glad for at jeg var sterk nok til å gjennomføre det.

Jeg synes du skal bruke litt tid på vurdere å gjøre det samme som meg.

Anonymkode: a2957...e81

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg elsker katten min. Virkelig elsker ham. Men å være eieren hans tærer på meg skikkelig. Og jeg trenger ikke hat på innlegget mitt. Og jeg vet heller ikke hva jeg vil med innlegget mitt. Jeg vil ha medfølelse og trøst. Jeg kommer fra bygde-Norge og jeg kan ikke prate om katten min eller om plagene han har, for alt av kommentarer jeg har, og hadde, fått er: «Dette hadde jeg aldri orka!» «Hadde det vært min katt hadde den fått en kule.» «En katt er ikke verdt dette.» Og jeg håper jeg kan få litt mer oppegående kommentarer her.

Tingen er at da jeg var barn fikk vi en katt i familien, denne katten som jeg nå skriver om. Og jeg tok over ansvaret for han da mine foreldre ikke kunne ha han mer. Og han er verdens beste katt. Mange skriver dette om dyrene sine, men denne katten her er virkelig verdens beste. Han er helt enestående. Han er så utrolig snill og god. Han tolererer alt. Vi dusjer han, og han godtar det. Vi kunne hengt han fra verandaen etter halen og han hadde bare hengt der og malt. Han er egentlig altfor kosete, så lojal og viser med hele seg hvor glad han er i menneskene sine. Og jeg er så klart en favoritt❤️

Men han er syk. Kronisk syk. Og det er dette som tærer på. Jeg er ung, godt under 30 år. Og jeg må være hjemme til faste tidspunkt hver eneste dag for å ta vare på han. Jeg kan aldri reise på ferie, for det har jeg hverken råd eller samvittighet til, for det er få jeg kjenner som kan ta vare på han. Jeg har ikke råd fordi store deler av lønna mi går med på spesialfôr, utstyr, medisiner og veterinærbesøk til katten min. Han koster meg flere tusen hver eneste måned. Jeg kan ikke reise på festivaler med venner. Jeg kan ikke reise på telttur, reise på fester eller reise utenlands. For jeg må være hjemme med katten. Og han trenger medisiner hver eneste dag 06:00, ukedager som helg. Jeg får aldri fred og aldri pause.

Hjemme kan han kun ha stue, kjøkken og gang tilgjengelig. Jeg kan ikke la han sove inne hos meg, for han tisser ned hele sengen min med én gang han får mulighet. Dette er selvsagt en stor sorg for jeg elsker å ha han i senga mi, og han elsker å være i senga mi. Jeg har seriøst vurdert å ha bleie på han om nettene slik at han kan sove inne hos meg. Og siden han vil sove hos meg, skraper han på døra mi og skriker om nettene slik at jeg ikke får sove. Og å stenge han inne på et rom med dokasse kan jeg ikke gjøre, for da tisser og driter han i det rommet, pluss han blir stresset noe som forverrer sykdommen hans.

Han driter og tisser jevnlig i sofaen i stua også, og på gulvene og teppene. Ofte oppdager jeg tilfeldig at pleddene eller putene i sofaen lukter tiss. Og dette er ikke spesielt delikat. Han har tilgang til både dokasse og å gå ut. I jula var jeg hos foreldrene mine med han. Da tisset han på sengen deres. Dette fører til at jeg ikke kan feire jul hos dem, for jeg MÅ ha han med, og de vil ikke ha et nedtisset hus.

Han er også så ekstremt kosete, og med en gang han ikke har hender på seg, så hyler og skriker han slik at man skulle tro han ble mishandlet. Han skriker generelt svært mye, om det er etter mat eller kos. Og dette er selvsagt koselig, men også svært utmattende når det er hele tiden hver dag.  Og han røyter helt enormt. Er pels og pelsdotter overalt her😣

Jeg er utslitt, lei og begynt å få mer og mer forakt over katten. Jeg er lei av å stå opp 06:00 hver eneste dag, og bli vekket både 03 og 04. Jeg er lei av at baggen min, sofaen min, dyna mi eller teppene mine er nedtisset. Jeg er lei av at «hele» lønnen min går på han(snart må jeg ta tennene hans, og det er IKKE billig😩). Jeg er lei av at hele min fritid snurrer rundt han. Jeg må være hjemme på faste tidspunkt, jeg må rett hjem etter jobb for å ta vare på han. Jeg må høre på skriking dag inn og dag ut. Jeg må leve meg pels som flyr rundt her hele tiden. Jeg må leve med å støvsuge og vaske huset omtrent hver dag, men likevel er det fullt av tiss, bæsj, sand og pels overalt.
 

Mest av alt er det ensomt, for jeg vet svært få hadde gjort det samme for sine dyr, spesielt her i området. «Ingen» forstår hvorfor jeg ikke skyter han(nei, han er tydeligvis ikke verdt en verdig død hos veterinæren en gang). Han er barndomskatten min og jeg virkelig elsker ham. Jeg gleder meg sånn til den dagen jeg kunne overta ansvaret for ham, men da var han frisk. Det var en ren glede. Nå er han syk og jeg prøver så godt jeg kan å gjøre livet godt for han, men jeg er tynnslitt, og jeg gleder meg til å få livet mitt tilbake den dagen han ikke er mer. Og det er fryktelig vondt å tenke på at jeg faktisk kan se noe positivt med at han én dag dør. Beklager langt innlegg og takk for alle svar. Jeg vet som sagt ikke hva jeg vil med innlegget. Jeg tok over ansvaret og ansvaret tar jeg. Men det er tungt, ensomt og frustrende. 

Anonymkode: a38cc...df5

Ta på katta bleie i det minste. Men når den er så syk mener virkelig veterinæren at han har godt av å forlenge livet slik? 

[AnonymBruker]

Du er god som holder ut. ❤️ Hva slags kroniske sykdommer har han?

Anonymkode: 26a9b...736

[Ulven]

Hvor gammel er katten og hva slags sykdom har han?

 

[AnonymBruker]

Stakkars pus. Du må jo få den avlivet. Det er nok det beste for pus å slippe dette her.

Anonymkode: 8f6c2...e42

[AnonymBruker]

Katter er seige, og det kan ta år før han dør en naturlig død. Og det vil ikke bli en fredelig død heller. Dette er ikke livskvalitet for en katt, dessverre. Regner med at det er du som har skrevet her tidligere med en katt med diabetes? Han må jo være eldre enn 15 år? Noen ganger må vi ta ansvar og gjøre det som er rett. Uansett hvor vondt det gjør. 💔

Anonymkode: 9e886...3c1

[Honey Dew]

Dra til veterinæren å få den avlivet. Du piner katten din slik som du holder på. En god dyreier avliver dyret når det er tid for det.

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg, jeg følte det samme med min katt. Han døde for to år siden, ble 10 år gammel. Jeg hadde heller ingen pass (ingen i familien er kattemennesker) og jeg måtte utsette en operasjon og innleggelser på grunn av han. Måtte gi slipp på alt av fester, reiser og opplevelser i 10 år. Det var ikke en stor sorg, fordi jeg tok på meg et ansvar. Det vanskeligste var at det gikk utover min egen helse. Mot slutten da han ble syk og det var det gauling, masing og tissing over alt så gikk jeg å tenkte "Kan han ikke bare sovne inn". Det siste året ble han verre og verre, og tissingen var ekstrem. 

Jeg tok en prat med en veterinær og ble anbefalt å avlive. Det var tøft, for han spiste og drakk. Han koste og var seg selv da timen ble bestilt. Dagen før han skulle avlives så ble han mye verre. Han satt bare gaulet og var i synlige smerter. Han lå utmattet i armene mine i timevis og ville ikke leke eller ha godbiter. Den dagen han døde så følte jeg meg lettet og nummen. Det at han ble verre gjorde samvittigheten lettere, men jeg har mange ganger tvilt på om jeg tok riktig valg. Gjorde jeg det for han, eller for meg selv. 

Tissingen inne, og spesielt bæsjing andre plasser enn i dokasse er et stort tegn på at noe er galt. Jeg var i benektelse og unnskyldte tissingen med at han bare ikke tålte at jeg gjorde forandringer i leiligheten, kjøpte nytt teppe etc. Sannheten var at han var syk og det å tisse i sofaen var et tegn på at han ikke hadde det bra. 

Anbefaler deg å ta en prat med veterinær. For man skal ikke holde dyrene i live for sin egen skyld. For meg så var det den tanken om at jeg skulle ønske å få slippe, som gjorde at jeg drøyde avlivingen. Fordi jeg følte det var noe jeg innerst inne ønsket, og avlivingen var med vilje uten reell grunn. Men fakta var at jeg var utslitt, så tankene kom fra det. 

Anonymkode: 85ebf...ea3

[AnonymBruker]

Vet du, Ts, av det du forteller om den fine katten din, så virker det som om han på alle måter forteller deg at han ikke lenger har det godt ❤️

Katter er renslige dyr, noe din katt også var. Når de ikke lenger greier å være renslig inne heller, så har de det ikke godt.

Noen jeg kjenner hadde en fantastisk god hund, trygg og god hund. Da den ble gammel var han fremdeles helt fin i kroppen, men han ble dessverre dement. Og da oppførte den seg mye likt din hund. Den hadde det rett og slett ikke godt lenger. Eneste som gjorde at han hadde det godt var om han fikk være helt nær eier absolutt hele tiden og hele døgnet, og aller helst kroppskontakt. Trygge, snille, gode hunden som aldri hadde hatt problemer med å være alene hjemme endte med å pisse og drite inne og rasere alt den kom over. De måtte ta det tunge valget å avlive ham. For hans skyld ❤️

Mennesker som ikke greier seg alene lenger, de blir plassert på sykehjem. Men den ordningen er ikke for dyr. Og for dyr som også trenger kontakt på natten, så ville jo ikke det vært mulig uansett.

Kjære deg, du forakter ikke katten din, du elsker den, og det er derfor du har så vanskelig for å la den få slippe nå. Du vet med deg selv at du har gjort alt du kan for katten din, og du har gjort mye mer enn de aller fleste hadde orket. Du har gitt katten din mange gode år i livet, og du har vært den trygge og gode for ham i hele livet hans. Vær den trygge og gode for ham helt til du lar ham få sove inn. ❤️

Snakk med veterinæren om dette, alt om hvordan katten din er nå, og så lar du katten din få sovne inn hos dyrlegen, med deg der, slik at den føler seg trygg og ivaretatt til den sovner.

 

Jeg sender deg en stor klem!

Ta vare på deg selv fremover! ❤️ 

(Og du, hadde jeg vært deg ville jeg ha utvidet nettverket ditt litt i tiden fremover, for det høres ut som om du trenger noen nye venner også, for ikke alle du nevner virker å være helt på bølgelengde med deg.)

 

❤️ ❤️ 

Anonymkode: 94d1b...429

[AnonymBruker]

Altså, jeg elsker katter (og dyr generelt) og er villig til å betale dyrt for å hjelpe kattene mine om de blir syk eller skadet, men her tenker jeg at du bør ta en alvorsprat med veterinæren. Nå vet ikke jeg hva som feiler katten din, men det høres ikke ut som at han har noe godt liv. Ikke fordi du ikke tar deg av han, for det gjør du jo tydeligvis til gangs. Du strekker deg jo veldig langt for han. Men han høres ut som at han muligens har både vondt og er stresset. Spør veterinæren rett ut hva de mener om kattens tilstand og liv pr nå. Kanskje har du en såpass ærlig veterinær at du får råd om å la katten slippe.

Jeg hadde nok tenkt at når katten har det sånn, lever den ikke et godt liv, så jeg ville nok ha drøftet avlivning med veterinæren.

Anonymkode: 2327b...7ad

[AnonymBruker]

Jeg spør som flere andre her; hvor gammel er pus?

Jeg er selv veldig, veldig glad i dyr og jeg kunne ofret mye for dyrene mine, men for meg så høres det ut som om pus har det vondt. Det må være en grunn til at han har begynt å pisse ned møbler og det som er. Det er ikke en katt som har det godt 😿

Jeg ville tatt med pus en tur til veterinæren og rett og slett fortalt det du skriver her, og spurt rett ut om dette er et godt liv for pus. Sannsynligheten er nok stor for at veterinæren ville anbefalt deg å la pus slippe💖 Jeg måtte gi slipp på min pus på 21 år rett før jul, og uansett hvor smertefullt det var, så var det riktig. Hun sluttet å spise og hun var en gammel dame som hadde levd et godt liv, og hun fortjente ikke å leve et liv i smerter. 

Det å ha dyr gir også et ansvar å si ifra når nok er nok 😿 Ønsker dere alt det beste!

Anonymkode: ff4bc...a6c

[mereo]

Unnskyld meg, men er du en av de som holder liv i katten din for enhver pris?

Det høres virkelig ikke ut som om den har ett godt liv lengre!

[AnonymBruker]

Nei, nå må stakkarn få slippe ♥️ Det er på tide ♥️ 

Anonymkode: 11ca5...ba2

[AnonymBruker]

Har du snakket med veterinæren om alt du skriver her? Altså om kattens totale adferd, ikke kun om den fysiske sykdommen han får faste medisiner for. Jeg tror ikke en ansvarlig veterinær vil bejuble det livet katten din lever nå.

Anonymkode: 6c12f...1ae