AnonymBruker Skrevet i går, 08:48 #1 Del Skrevet i går, 08:48 Jeg er gift med barn i bhg/barneskole og ønsker å utdanne meg som sykepleier. Er nå regnskapskonsulent. Noen med lignende erfaring som har tips og råd? Anonymkode: 712b6...aa8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet i går, 10:16 #2 Del Skrevet i går, 10:16 Er ikke i helt samme livssituasjon som deg, men deler gjerne erfaring. Du ender sannsynligvis opp med tredelt turnus, og du må jobbe på røde dager. "Juleferie" er ikke et begrep for sykepleiere, hvertfall ikke der jeg jobber. I tillegg er stressnivået høyt, fleksibiliteten lav, og lønnen kompenserer ikke. Disse tingene tærer på meg, hvertfall. Men! Det er en meningsfull jobb som trengs å gjøres. Man føler seg nærmest privilegert som får hjelpe og bli kjent med alle slags mennesker. Arbeidsdagene er varierte og går kjempefort. Men jeg ønsker meg bort. Da jeg startet som sykepleier hadde jeg et ønske om mann og barn, men det ønsket ble langsomt kvalt da jeg så hvor lite energi jeg hadde til overs. Så jeg er i gang med å planlegge en fluktrute. Men jeg er bare én random person på nettet. Håper du får flere svar 😄 Hva er det som trekker deg mot sykepleien? Anonymkode: 9d6e8...382 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet i går, 10:24 #3 Del Skrevet i går, 10:24 Jeg er omvendt av den første som svarte. Jeg driter i hvor "meningsfullt" det er. Å jobbe turnus er godt for oss som hater rutine og kjedelige a4 dager. Har du noen gang hørt barn klager på at en forelder jobber turnus? Det har ikke jeg, til tross for at svært mange jobber i helse. Godt for samlivet er det også da man får egentid. Anonymkode: a67ed...4fa 2 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet i går, 11:04 #4 Del Skrevet i går, 11:04 AnonymBruker skrev (46 minutter siden): Er ikke i helt samme livssituasjon som deg, men deler gjerne erfaring. Du ender sannsynligvis opp med tredelt turnus, og du må jobbe på røde dager. "Juleferie" er ikke et begrep for sykepleiere, hvertfall ikke der jeg jobber. I tillegg er stressnivået høyt, fleksibiliteten lav, og lønnen kompenserer ikke. Disse tingene tærer på meg, hvertfall. Men! Det er en meningsfull jobb som trengs å gjøres. Man føler seg nærmest privilegert som får hjelpe og bli kjent med alle slags mennesker. Arbeidsdagene er varierte og går kjempefort. Men jeg ønsker meg bort. Da jeg startet som sykepleier hadde jeg et ønske om mann og barn, men det ønsket ble langsomt kvalt da jeg så hvor lite energi jeg hadde til overs. Så jeg er i gang med å planlegge en fluktrute. Men jeg er bare én random person på nettet. Håper du får flere svar 😄 Hva er det som trekker deg mot sykepleien? Anonymkode: 9d6e8...382 Jeg har alltid vært veldig interessert i helse og faktisk lest mye av pensum av interesse. Har også opplevd mye sykdom i nær omgangskrets og merker det gir meg mye å hjelpe og bistå i ulike settinger. Trives generelt med en aktiv hverdag AnonymBruker skrev (38 minutter siden): Jeg er omvendt av den første som svarte. Jeg driter i hvor "meningsfullt" det er. Å jobbe turnus er godt for oss som hater rutine og kjedelige a4 dager. Har du noen gang hørt barn klager på at en forelder jobber turnus? Det har ikke jeg, til tross for at svært mange jobber i helse. Godt for samlivet er det også da man får egentid. Anonymkode: a67ed...4fa Det har du rett i. Så du trives med sykepleie..? Anonymkode: 712b6...aa8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet i går, 11:14 #5 Del Skrevet i går, 11:14 Jeg tok utdanningen på deltid med jobb ved siden av og to barn på barneskolen. Det gikk helt fint, men hadde mye dårlig samvittighet pga at jeg ikke kunne være med barna så mye jeg ønsket. Ferdig utdannet som 40-åring. Jeg trives godt i yrket, og som sykepleier har du mange jobbmuligheter. Jeg har ikke angret en dag Lykke til Anonymkode: 0cb9f...b9b 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet i går, 11:16 #6 Del Skrevet i går, 11:16 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Jeg har alltid vært veldig interessert i helse og faktisk lest mye av pensum av interesse. Har også opplevd mye sykdom i nær omgangskrets og merker det gir meg mye å hjelpe og bistå i ulike settinger. Trives generelt med en aktiv hverdag Det har du rett i. Så du trives med sykepleie..? Anonymkode: 712b6...aa8 Veldig! Men jeg har evnen til å skille jobb og privatliv. Jeg trives med hektisk jobb + jeg legger genuin kjærlighet og bekymring det det hører hjemme, nettopp hjemme. Jeg trives på jobb fordi kartlegging, problemsøking og tiltak er gøy. Å si at jeg er veldig opptatt av mennesket det handler om hadde vært løgn. Det høres brutalt ut, men tror dette er en god side av meg som sykepleier. Jeg vil se resultater av arbeidet mitt. Anonymkode: a67ed...4fa 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet i går, 12:03 #7 Del Skrevet i går, 12:03 Hadde aldri gått fra regnskap til sykepleier. Anonymkode: 5032a...129 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet i går, 12:13 #8 Del Skrevet i går, 12:13 AnonymBruker skrev (56 minutter siden): Jeg tok utdanningen på deltid med jobb ved siden av og to barn på barneskolen. Det gikk helt fint, men hadde mye dårlig samvittighet pga at jeg ikke kunne være med barna så mye jeg ønsket. Ferdig utdannet som 40-åring. Jeg trives godt i yrket, og som sykepleier har du mange jobbmuligheter. Jeg har ikke angret en dag Lykke til Anonymkode: 0cb9f...b9b Så hyggelig å høre. Er redd for den samvittigheten ja.. AnonymBruker skrev (54 minutter siden): Veldig! Men jeg har evnen til å skille jobb og privatliv. Jeg trives med hektisk jobb + jeg legger genuin kjærlighet og bekymring det det hører hjemme, nettopp hjemme. Jeg trives på jobb fordi kartlegging, problemsøking og tiltak er gøy. Å si at jeg er veldig opptatt av mennesket det handler om hadde vært løgn. Det høres brutalt ut, men tror dette er en god side av meg som sykepleier. Jeg vil se resultater av arbeidet mitt. Anonymkode: a67ed...4fa Det høres logisk ut ja bra du trives! AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Hadde aldri gått fra regnskap til sykepleier. Anonymkode: 5032a...129 Okei men da trives du i regnskapsjobben din tenker jeg? Anonymkode: 712b6...aa8 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sira89 Skrevet 19 timer siden #9 Del Skrevet 19 timer siden Kan jeg spørre hvorfor du vil bort fra regnskap, og hva lønnen er..? Jeg går andre veien nå, fra sykepleier til muligens regnskap. Holder på med en bachelor i økonomi og administrasjon. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #10 Del Skrevet 12 timer siden Sira89 skrev (7 timer siden): Kan jeg spørre hvorfor du vil bort fra regnskap, og hva lønnen er..? Jeg går andre veien nå, fra sykepleier til muligens regnskap. Holder på med en bachelor i økonomi og administrasjon. Mistrivsel, manglende motivasjon faglig og helseplager fra mye skjerm og stillesittende arbeid. Min lønn er litt over 600 i året. Men vet om folk med både mer og mindre. Anonymkode: 712b6...aa8 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #11 Del Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (22 timer siden): Hadde aldri gått fra regnskap til sykepleier. Anonymkode: 5032a...129 Ehm, regnskap er drittkjedelig og soulsucking. Du kan neppe ha prøvd en repetetiv, kjedelig, stillesittende kontorjobb? Lykke til i helsevesenet ts, du kommer til å blomstre! Anonymkode: 08594...1f4 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #12 Del Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Ehm, regnskap er drittkjedelig og soulsucking. Du kan neppe ha prøvd en repetetiv, kjedelig, stillesittende kontorjobb? Lykke til i helsevesenet ts, du kommer til å blomstre! Anonymkode: 08594...1f4 Ts her, enig med deg - men håper selvfølgelig at de som ønsker seg over til regnskap trives. Det bare var ikke for meg, har prøvd i 10 år og det får holde Tusen takk 😊 Anonymkode: 712b6...aa8 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #13 Del Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Ehm, regnskap er drittkjedelig og soulsucking. Du kan neppe ha prøvd en repetetiv, kjedelig, stillesittende kontorjobb? Lykke til i helsevesenet ts, du kommer til å blomstre! Anonymkode: 08594...1f4 Det samme er sykepleie. Mange har en fiktiv ide om at det er «å hjelpe mennesker i nød» eller «varme hender». Men det er dag inn og dag ut med mye mennesker som verken er hyggelige eller i stand til å ivareta seg selv. Og som vender tilbake til helsevesenet med sår de burde ha stelt, avhengighet til alkohol eller narko som burde ha vært håndtert, psykiske lidelser som gjør dem farlige for omgivelsene og seg selv etc. Det er barn du har ll grunn til å anta ikke er syke i det hele, men blir mishandlet hjemme selv om det ikke kan bevises. Og fremfor alt er det mennesker som lider seg, sakte og ofte over år om ikke tiår - mot en sikker og pinefull død. For all del. En god del mennesker trives med yrket og finner mening i det. Men la oss ikke late som om det er annet enn repetitivt og enormt psykisk og fysisk belastende. Anonymkode: 3b5b0...999 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #14 Del Skrevet 6 timer siden Har du erfaring med pleie fra før? Om du har tid/kapasitet/økonomi til å starte på en bachelor i sykepleie i din situasjon, så vil jeg anbefale å prøve en deltidsjobb på sykehjem/hjemmesykepleie først, imens du står i nåværende jobb for å teste hva det er. Nå er ikke assistenter og faglærte det samme eller har de samme arbeidspppgavene, men det første året på sykepleien med praksis i sykehjem har fokus på grunnleggende stell og pleie som er en viktig (men for mange kjedelig) pillar i yrket. Om du regner på livslønn (inntekt gjennom livet) vil du trolig tape penger på å ta sykepleierutdanning vs å stå i jobben du har. Jeg tok et tilsvarende regnestykke ang videreutdanning til spesialsykepleier og kom frem til at jeg akkurat kom til å gå «break even» ved pensjonsalder når jeg var ferdig spesialsykepleier som 30-åring (måtte ta studielån under videreutdanningen). Jeg trivest godt der jeg er nå og har mye autonomi og spennende arbeidshverdag (anestesisykepleier), men hadde jeg begynt helt på nytt hadde jeg definitivt heller tatt den sivilingeniørgraden jeg egentlig hadde planlagt og tjent det dobbelte av hva jeg gjør nå med mer fleksibilitet og fri når andre folk (og barna) har fri. Anonymkode: 6737a...1d6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #15 Del Skrevet 5 timer siden AnonymBruker skrev (2 timer siden): Det samme er sykepleie. Mange har en fiktiv ide om at det er «å hjelpe mennesker i nød» eller «varme hender». Men det er dag inn og dag ut med mye mennesker som verken er hyggelige eller i stand til å ivareta seg selv. Og som vender tilbake til helsevesenet med sår de burde ha stelt, avhengighet til alkohol eller narko som burde ha vært håndtert, psykiske lidelser som gjør dem farlige for omgivelsene og seg selv etc. Det er barn du har ll grunn til å anta ikke er syke i det hele, men blir mishandlet hjemme selv om det ikke kan bevises. Og fremfor alt er det mennesker som lider seg, sakte og ofte over år om ikke tiår - mot en sikker og pinefull død. For all del. En god del mennesker trives med yrket og finner mening i det. Men la oss ikke late som om det er annet enn repetitivt og enormt psykisk og fysisk belastende. Anonymkode: 3b5b0...999 Jeg tenker egentlig ikke på det som noen idealistisk greie. Har hatt veldig mange i familien på ulike sykehusavd og med ulike diagnoser, så jeg ser at det er veldig annet enn mange kanskje "fantaserer" om at pleie er. Men det er kanskje akkurat derfor jeg har funnet ut at jeg vil gjøre det. Jeg er faglig interessert, effektiv og fysisk kjapp, og vet at en må tåle både sinte pasienter og såre pårørende. Har vært i flere av de skoa og stått side om side med familiemedlemmer som også har vært det. AnonymBruker skrev (1 time siden): Har du erfaring med pleie fra før? Om du har tid/kapasitet/økonomi til å starte på en bachelor i sykepleie i din situasjon, så vil jeg anbefale å prøve en deltidsjobb på sykehjem/hjemmesykepleie først, imens du står i nåværende jobb for å teste hva det er. Nå er ikke assistenter og faglærte det samme eller har de samme arbeidspppgavene, men det første året på sykepleien med praksis i sykehjem har fokus på grunnleggende stell og pleie som er en viktig (men for mange kjedelig) pillar i yrket. Om du regner på livslønn (inntekt gjennom livet) vil du trolig tape penger på å ta sykepleierutdanning vs å stå i jobben du har. Jeg tok et tilsvarende regnestykke ang videreutdanning til spesialsykepleier og kom frem til at jeg akkurat kom til å gå «break even» ved pensjonsalder når jeg var ferdig spesialsykepleier som 30-åring (måtte ta studielån under videreutdanningen). Jeg trivest godt der jeg er nå og har mye autonomi og spennende arbeidshverdag (anestesisykepleier), men hadde jeg begynt helt på nytt hadde jeg definitivt heller tatt den sivilingeniørgraden jeg egentlig hadde planlagt og tjent det dobbelte av hva jeg gjør nå med mer fleksibilitet og fri når andre folk (og barna) har fri. Anonymkode: 6737a...1d6 Men jeg kommer ikke til å holde ut i nåværende jobb så alternativet er å gå over til en fabrikkjobb,butikk, eller lignende og da tror jeg at det er mer lønnsomt å jobbe som sykepleier.. Anonymkode: 712b6...aa8 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå