Mannen til søsteren min vil ha barn, men nekter å gifte seg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men ekteskap er faktisk ikke en forpliktelse i det moderne Norge. Man kan gå når som helst på hvilket grunnlag som helst. 

Anonymkode: 522b2...89f

Nettopp. Men i tilfelle skilsmisse, er hun juridisk bedre sikret. 
Som en annen skrev lenger opp, så påvirker svangerskap, fødsel, barseltid og småbarnsliv en kvinnes karriere i så stor grad at lønnsgapet aldri tettes igjen etterpå. 
Det er rett og slett et økonomisk og ofte biologisk tapsprosjekt for kvinnen, som mannen slipper av biologiske årsaker. 

For å bruke meg som eksempel; jeg har tapt hundretusener av kroner ved å sette to (friske og flotte) barn til verden. 
Helsemessig har jeg gått med søvnunderskudd i årevis. Og bekkenbunnen er ikke der den skal være, så jeg har livmorfremfall som gjør det vanskelig å få gjort både nummer 1 og 2 på toalettet. 
Dette har igjen ført til hyppige og smertefulle urinveisinfeksjoner. Kombinert har dette ført til både egenmeldinger og sykefravær, og karrieremessig er jeg på ingen måte der jeg skulle og kunne vært, hadde jeg latt være å sette barn til verden.

Men vi er gift. 
Forstår godt trådstarters søster. Gode poeng👍

Anonymkode: 77861...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis det ikke er en forpliktelse, hvorfor er det viktig for ham å unngå det?

Mange menn har en høyere terskel for å gifte seg enn å bli samboer. Man kan argumentere for at barn er en større forpliktelse, men i realiteten går samboere fra hverandre oftere enn ektefeller, barn eller ei. Å ønske seg ekteskap er faktisk en effektiv måte å filtrere ut menn som ikke er 100% i forholdet.

Anonymkode: 8a4ec...16b

Om jeg hadde ønsket barn så hadde jeg lett tatt et midlertidig ekteskap som pris. Problemet i dagens samfunn er at svært mange av begge kjønn tror det er forpliktende.

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er stor forskjell på disse to situasjonene:

«Jeg tror vi bare vil holde sammen en periode, men jeg har lyst på barn og du virker bra å avle på. La oss få barn, men jeg satser ikke på at det blir oss to livet ut.»

og

«Vi skal bli en familie. Vi skal jobbe for å lage et forhold som varer livet ut. Hvis problemer kommer så prøver vi å løse dem sammen. Barn og barnebarn er et livslangt prosjekt vi skal prøve å gjøre sammen. Ikke alle ekteskap holder, men vi starter ihvertfall med ideen om at vi kan klare det livet ut.»

Anonymkode: b1115...9ef

Det er folka i forholdet som avgjør om det varer, ikke sivilstatusen 

Anonymkode: 522b2...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men det er ulogisk å mene at man er imot å gifte seg mens man samtidig vil ha barn. Hvertfall hvis argumentet er at det er så store avgjørelser.

Anonymkode: dfdf5...36e

Dette. Barn er mye større forpliktelse, og mye høyere risiko. 

Anonymkode: b427e...c7d

[AnonymBruker]

Jeg hadde ALDRI gitt en mann barn uten å få «konestatus». Et barn vil i absolutt alle tilfeller være mer belastende for kvinnen. Hun er den som går gravid, som må føde, amme barnet og som risikerer permanente endringer (og ikke minst skader) på kroppen. Hun er også den som mister mest tid i arbeidslivet og som statistisk sett vil sitte med mest arbeid med barnet resten av livet. En mann som ikke vil gifte seg og forplikte seg til familien på den måten ville aldri fått noe barn av meg. Jeg forventer absolutt ekteskap, 100% felleseie og livslang forpliktelse hvis jeg skal gå gjennom alt et barn medfører. Jeg hadde vært ekstremt skeptisk til en mann som ikke tør å forplikte seg gjennom ekteskap. Da har han åpenbart ikke troen på at forholdet skal vare livet ut, og hvorfor skal man da få barn sammen? 

Anonymkode: 8a663...383

[AnonymBruker]

aksase skrev (4 minutter siden):

Jeg synes din søster virker fornuftig.

Flere påpeker at ekteskapet kan avbrytes, og det er helt korrekt, men det er litt mer omstendelig å skille seg, enn å bare bryte med en samboer. Ekteskapet er mer forpliktende enn å bare være samboere, og det er derfor en litt høyere terskel for å gifte seg. Sånn sett kan ekteskapet være en slags test på hvor bestemt et par er på at de er de rette for hverandre. Dersom en eller begge føler at det å gifte seg blir litt for mye, litt for formelt, og litt for forpliktende, da bør de kanskje heller ikke få barn sammen, fordi ingenting er mer forpliktende for et par, enn å få barn sammen. Et felles barn knytter foreldrene sammen for resten av livet, og det å formalisere den tilknytningen gjennom et ekteskap, tror jeg kan gi en litt tryggere ramme rundt et barns oppvekst. Og barna trenger all den trygghet de kan få...

Å opphøre et samboerskap er vel så omfattende som ekteskap, dersom de som inngikk samboerskapet vet hva det vil si å forplikte seg. De gifte som skilles legger alt på staten.

Anonymkode: 522b2...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Om jeg hadde ønsket barn så hadde jeg lett tatt et midlertidig ekteskap som pris. Problemet i dagens samfunn er at svært mange av begge kjønn tror det er forpliktende.

Det er folka i forholdet som avgjør om det varer, ikke sivilstatusen 

Anonymkode: 522b2...89f

Riktig at det er folkene i forholdet som avgjør og ikke sivilstatusen, men mye kan komme frem i diskusjoner rundt ekteskap. Det viser mye av tankene og ideene man har. Det viser at man er villig til å gjøre mer. Og det trygger en dame som snart skal gi seg i kast med graviditet ++.

Anonymkode: b1115...9ef

[Nymerïa]

For meg er barn en mye større forpliktelse enn ekteskap. Jeg hadde ikke fått barn med noen som så på det som mindre forpliktende, her lukter det en lite involvert pappa lang vei som synes barn er kult når det passer han og så er det mor som tar seg av barnet ellers. En hjelper til -fyr.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De gifte som skilles legger alt på staten.

Anonymkode: 522b2...89f

Legger alt på staten? Hva er dette for noe tull? Du vet ikke hva du snakker om. Du har verken barn, eller er gift eller samboer. Ekteskapet er fortsatt en institusjon som gjelder i vår tid, og er betryggende for de fleste, å starte en familie ut fra. Det er en intensjon om dyp forpliktelse, det er romantikk. Ekteskap er kultur og sedvane mer enn religion, for de fleste. 

Mannen til søsteren bør bry seg nok om hennes følelser at han setter dette til side hvis han vil ha barn. Søsteren er pr nå ikke like gira på å få barn nå, hadde hun vært det hadde hun kanskje satt sine ønsker til side. Jeg synes ikke helt det høres ut som om de passer sammen.

Anonymkode: 58c0b...570

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (Akkurat nå):

For meg er barn en mye større forpliktelse enn ekteskap. Jeg hadde ikke fått barn med noen som så på det som mindre forpliktende, her lukter det en lite involvert pappa lang vei som synes barn er kult når det passer han og så er det mor som tar seg av barnet ellers. En hjelper til -fyr.

Det er jo nettopp det. Hun tjener for øvrig i dag ca. 1 million mer enn ham, og kommer til å gå like mye ned i lønn hvis hun må bytte jobb/redusere arbeidstid. Så for henne er barn et stort økonomisk tapsprosjekt. Hun ønsker derfor å forsikre seg gjennom ekteskap (forsørgerplikt, felleseie, felles økonomi). Han ønsker det ikke.

Anonymkode: b427e...c7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Legger alt på staten? Hva er dette for noe tull? Du vet ikke hva du snakker om. Du har verken barn, eller er gift eller samboer. Ekteskapet er fortsatt en institusjon som gjelder i vår tid, og er betryggende for de fleste, å starte en familie ut fra. Det er en intensjon om dyp forpliktelse, det er romantikk. Ekteskap er kultur og sedvane mer enn religion, for de fleste. 

Mannen til søsteren bør bry seg nok om hennes følelser at han setter dette til side hvis han vil ha barn. Søsteren er pr nå ikke like gira på å få barn nå, hadde hun vært det hadde hun kanskje satt sine ønsker til side. Jeg synes ikke helt det høres ut som om de passer sammen.

Anonymkode: 58c0b...570

I tillegg er det under 50 prosent gifte som skilles, mens det er rundt 70 prosent samboere som går fra hverandre.

Anonymkode: b427e...c7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Riktig at det er folkene i forholdet som avgjør og ikke sivilstatusen, men mye kan komme frem i diskusjoner rundt ekteskap. Det viser mye av tankene og ideene man har. Det viser at man er villig til å gjøre mer. Og det trygger en dame som snart skal gi seg i kast med graviditet ++.

Anonymkode: b1115...9ef

Da baserer hun seg på falsk trygghet. 

Anonymkode: 522b2...89f

[AnonymBruker]

Er du født i 1820? Man trenger ikke gifte seg for å få barn. OG helt ok å bare ville en av delene 
 

Anonymkode: 52cae...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I tillegg er det under 50 prosent gifte som skilles, mens det er rundt 70 prosent samboere som går fra hverandre.

Anonymkode: b427e...c7d

Handler mye om at svært unge par er registrerte som samboere. Dessuten bør vi heie på at forhold brytes om den ene eller begge ikke trives.

Anonymkode: 522b2...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da baserer hun seg på falsk trygghet. 

Anonymkode: 522b2...89f

Heller potensialet for falsk trygghet enn en som sier rett ut at «Dette har jeg ikke troa på. Jeg vil ikke prøve å forplikte meg engang.»

Anonymkode: b1115...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Legger alt på staten? Hva er dette for noe tull? Du vet ikke hva du snakker om. Du har verken barn, eller er gift eller samboer. Ekteskapet er fortsatt en institusjon som gjelder i vår tid, og er betryggende for de fleste, å starte en familie ut fra. Det er en intensjon om dyp forpliktelse, det er romantikk. Ekteskap er kultur og sedvane mer enn religion, for de fleste. 

Mannen til søsteren bør bry seg nok om hennes følelser at han setter dette til side hvis han vil ha barn. Søsteren er pr nå ikke like gira på å få barn nå, hadde hun vært det hadde hun kanskje satt sine ønsker til side. Jeg synes ikke helt det høres ut som om de passer sammen.

Anonymkode: 58c0b...570

Jeg har både barn og samboer. Jeg sikra min økonomi før jeg fikk barn fordi det er barnet jeg hsr satt til verden jeg har evig forpliktelse til.

Jeg tenker som deg at han bør gifte seg slik at han får de barna han vil. Han kan føre opp særeie og sikre seg økonomisk først. Min bror flyttet feks over eiendommer på familien. Så kan han være gift så lenge han ønsker. Om det eneste som skal tilfredsstilles er hans barneønske og hennes følelser så fikser han lett dette. De ekteforpliktelsene intrer når de får barn.

Anonymkode: 522b2...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Heller potensialet for falsk trygghet enn en som sier rett ut at «Dette har jeg ikke troa på. Jeg vil ikke prøve å forplikte meg engang.»

Anonymkode: b1115...9ef

Hun sier igrunn det samme. "Jeg veger karrieren over barn, men er dum nok til å tro ekteskap balanserer det".

Det er biologiske og ebdrede behov som styrter kvinner. Ikke menn, ikke forholdet en kvinners endring i behov. Disse biologiske forskjellene kan aldri balanseres ut.

Anonymkode: 522b2...89f

[ms. Perfect]

Uavhengig av hva alle andre mener om ekteskap og barn, så er det kun søsteren din og samboerens mening som er relevante. Han vil ha barn men ikke ekteskap, hun vil ha barn men kun i ekteskap. 
De to bør sette seg ned å snakke om hva de vil og hva de ikke vil, med saklige argumenter. Hvorfor ønsker de seg barn? Hvorfor ønsker ikke søsteren din seg barn uten ekteskap? Hvorfor er det viktig for samboeren hennes å ikke gifte seg?

Hvis det er viktig for henne med et stort bryllup og mange gjester, og han hater oppmerksomhet og synes det er unødvendig dyrt, så har de en utfordring. Om det er det juridiske og formelle som er viktig for henne, kan han møte henne på det ved å ha en ganske liten seremoni. Faktisk trenger ingen utover vitner og prest å vite noe i det hele tatt, hvis det er et poeng for han. Er han redd for felles økonomi, så trenger ikke alt deles i hverdagen, selv om man likevel har forsørgerplikt for hverandre.

Hvis det er det samme for henne hva slags seremoni det blir, men han ønsker ikke de juridiske forpliktelsene, ville jeg stilt et stort spørsmål med hans holdninger og ansvarsintensjon.

Som samboere med felles barn har man både arverett og rett til å sitte i uskiftet bo på det som har tjent felles nytte.

Jeg synes rådet ditt bør være at de snakker åpent sammen, eller med noen andre som klarer å forholde seg nøytralt, og går litt i dybden på årsaker til hvorfor de mener det de gjør.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har både barn og samboer. Jeg sikra min økonomi før jeg fikk barn fordi det er barnet jeg hsr satt til verden jeg har evig forpliktelse til.

Jeg tenker som deg at han bør gifte seg slik at han får de barna han vil. Han kan føre opp særeie og sikre seg økonomisk først. Min bror flyttet feks over eiendommer på familien. Så kan han være gift så lenge han ønsker. Om det eneste som skal tilfredsstilles er hans barneønske og hennes følelser så fikser han lett dette. De ekteforpliktelsene intrer når de får barn.

Anonymkode: 522b2...89f

Hvorfor skal han ha særeie, når hun ofrer karriere og går kraftig ned i lønn for å oppfylle HANS barneønske? Kvinner i 2025 skal altså skrote karriere, ødelegge kroppen sin, gå gravide, føde, amme med alt det innebærer, så skal mannen ikke kompensere med noe som helst? Det er jo nettopp det. Han ønsker at hun ofrer mye, men ønsker samtidig ikke å ofre noe selv.

Anonymkode: b427e...c7d

[AnonymBruker]

ms. Perfect skrev (Akkurat nå):

Uavhengig av hva alle andre mener om ekteskap og barn, så er det kun søsteren din og samboerens mening som er relevante. Han vil ha barn men ikke ekteskap, hun vil ha barn men kun i ekteskap. 
De to bør sette seg ned å snakke om hva de vil og hva de ikke vil, med saklige argumenter. Hvorfor ønsker de seg barn? Hvorfor ønsker ikke søsteren din seg barn uten ekteskap? Hvorfor er det viktig for samboeren hennes å ikke gifte seg?

Hvis det er viktig for henne med et stort bryllup og mange gjester, og han hater oppmerksomhet og synes det er unødvendig dyrt, så har de en utfordring. Om det er det juridiske og formelle som er viktig for henne, kan han møte henne på det ved å ha en ganske liten seremoni. Faktisk trenger ingen utover vitner og prest å vite noe i det hele tatt, hvis det er et poeng for han. Er han redd for felles økonomi, så trenger ikke alt deles i hverdagen, selv om man likevel har forsørgerplikt for hverandre.

Hvis det er det samme for henne hva slags seremoni det blir, men han ønsker ikke de juridiske forpliktelsene, ville jeg stilt et stort spørsmål med hans holdninger og ansvarsintensjon.

Som samboere med felles barn har man både arverett og rett til å sitte i uskiftet bo på det som har tjent felles nytte.

Jeg synes rådet ditt bør være at de snakker åpent sammen, eller med noen andre som klarer å forholde seg nøytralt, og går litt i dybden på årsaker til hvorfor de mener det de gjør.

Hun ønsker ikke noe annet enn rådhus og middag med den nærmeste familien. Og hun har da delt sine penger med ham hele tiden mens de har vært samboere uten barn, mens han skal holde sine penger for seg selv når de får barn? Hvorfor? 

Anonymkode: b427e...c7d

[AnonymBruker]

Det er bare i Norge man har så stor aversjon mot å gifte seg fordi det er «en stor forpliktelse», mens man velvillig lager barn med alt og alle, og bindes til vedkommende iallefall de neste 18 årene. En skillsmisse er kort prosess og man trenger aldri å sees igjen. Barn derimot.

Anonymkode: 65891...0a6