Forberede seg på å miste et bryst 🥲

[AnonymBruker]

Meg som skrev her tidligere ang at jeg gruet meg til møte med kirurg etter at de fant forandringer i brystet på mammografi. Nå har jeg vært hos kirurg, og det positive er at jeg IKKE har kreft 👏 ( som jeg var livredd for) Men jeg har forstadiet til kreft,  og må derfor ta bort hele brystet, da de ikke kan stråle pga jeg har strålt i det området tidligere. Jeg ble jo selvfølgelig overlykkelig for å vite at det ikke er kreft, men samtidig må jeg ta inn over meg at jeg skal miste en kropps del. De kan ikke rekonstruere brystet med en gang av forskjellige grunner. Er det noen som har måtte gjort en masektomi som kan dele litt erfaringer ? På forhånd takk 

Anonymkode: 80081...b2c

[AnonymBruker]

Hvis du er under 45 anbefaler jeg Facebookgruppen til Brystkreftforeningen.

Jeg har fjernet et bryst. Jeg avskrev brystet i øyeblikket jeg fikk vite at det var kreft i det. Det har ammet barn, og gjort jobben sin. Det var bare en syk kroppsdel som skulle bort, så for meg var hverken brystbevarende eller rekonstruksjon særlig aktuelt. Jeg ville bare ha kreften bort. Orker ikke mer kirurgi. Bryst var rett og slett ikke viktig lenger.

Operasjonen var enkel, knapt noe vondt, dren litt masete men uproblematisk. 

Det du må tenke over er hvor viktig er bryst for deg. Ønsker du rekonstruksjon, hvor realistisk er det på bestrålt hud, og hvilke muligheter finnes (og hva innebærer de)? Du har jo tid til å tenke siden de ikke kan rekonstruere med en gang. Det er mange muligheter

https://notputtingonashirt.org/ har mye gode ressurser synes jeg for de av oss som velger bort bryst, eller er usikre. Kanskje begynn med fakta-siden. https://notputtingonashirt.org/faq/

Rekonstruksjon kan jeg veldig lite om siden det aldri var aktuelt for meg.

Det viktige er deg og dine tanker rundt det! Det er et dypt personlig valg, og din kropp. 

Anonymkode: 38903...6fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du er under 45 anbefaler jeg Facebookgruppen til Brystkreftforeningen.

Jeg har fjernet et bryst. Jeg avskrev brystet i øyeblikket jeg fikk vite at det var kreft i det. Det har ammet barn, og gjort jobben sin. Det var bare en syk kroppsdel som skulle bort, så for meg var hverken brystbevarende eller rekonstruksjon særlig aktuelt. Jeg ville bare ha kreften bort. Orker ikke mer kirurgi. Bryst var rett og slett ikke viktig lenger.

Operasjonen var enkel, knapt noe vondt, dren litt masete men uproblematisk. 

Det du må tenke over er hvor viktig er bryst for deg. Ønsker du rekonstruksjon, hvor realistisk er det på bestrålt hud, og hvilke muligheter finnes (og hva innebærer de)? Du har jo tid til å tenke siden de ikke kan rekonstruere med en gang. Det er mange muligheter

https://notputtingonashirt.org/ har mye gode ressurser synes jeg for de av oss som velger bort bryst, eller er usikre. Kanskje begynn med fakta-siden. https://notputtingonashirt.org/faq/

Rekonstruksjon kan jeg veldig lite om siden det aldri var aktuelt for meg.

Det viktige er deg og dine tanker rundt det! Det er et dypt personlig valg, og din kropp. 

Anonymkode: 38903...6fb

Åå tusen hjertelig takk , for et utfyllende og godt svar 🫶 Jeg tror ikke det helt har sunket inn enda at jeg skal dette. Var veldig forberedt på den beskjeden egentlig, så fikk liksom ingen reaksjon når de snakket med meg. Fikk noen brosjyrer i hånden og det var det liksom . Jeg er jo bare 45 år, så jeg håper jo på en rekonstruksjon, men ettersom jeg forsto så er det ikke sikkert at det er mulig siden området er bestrålt. Det må jeg evt ta på sikt. 

Anonymkode: 80081...b2c

[AnonymBruker]

Jeg opererte vekk det høyre brystet og noen lymfeknuter da jeg var 39. Da var det flere store kreftsvulster så det ble full pakke med cellegift, stråling og hormonterapi, så sånn sett var operasjonen den enkleste delen. Vondt å løfte armen i noen uker etterpå og arret er numment fremdeles, men ellers går det greit.

Jeg vet ikke om jeg er den rette til å svare, for som hun over avfeide jeg rekonstruksjon ganske raskt. Flere operasjoner og lengre rekonvalesens var helt uaktuelt (hadde flere småbarn), og jeg hadde ikke noen særlig følelsesmessig reaksjon på det å miste et bryst. Dette er nå sju år siden og jeg har aldri angret. Tenker sjelden på at jeg mangler en pupp. Mer stress at den jeg har igjen henger og slenger langt nede på magen, haha.

Anonymkode: 3a94e...907

[AnonymBruker]

Jeg vet og forstår at det føles veldig sårt og vanskelig, jeg har amputerte foten når jeg var 20 å vet at å miste en kroppsdel er en sorg, bare husk at den puppen du har nå ikke definere deg som menneske, du er like vakker uansett og heller ikke mindre attraktiv. 
Du vil bli vandt med det og akseptere det og det er normalt at det vil ta litt tid. 
Godt å høre du ikke har kreft, få bort puppen, helsa først ❤️

Anonymkode: 211a7...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

eg vet ikke om jeg er den rette til å svare, for som hun over avfeide jeg rekonstruksjon ganske raskt. Flere operasjoner og lengre rekonvalesens var helt uaktuelt (hadde flere småbarn), og jeg hadde ikke noen særlig følelsesmessig reaksjon på det å miste et bryst. Dette er nå sju år siden og jeg har aldri angret. Tenker sjelden på at jeg mangler en pupp. Mer stress at den jeg har igjen henger og slenger langt nede på magen, haha.

Anonymkode: 3a94e...907

Enig 😂 Tror faktisk jeg bare skal fjerne det også! 

Anonymkode: 38903...6fb