Satse på skole når toppkarakterer uansett er urealistisk?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

For ikke å snakke om alle de utdannelsene som ts prater om som ikke fører til noe. Jeg synes jammen du skal ta en telefon inn til disse universitetene og høgskolene og informere om at de utdanner folk til ingenting. Tipper dette er informasjon som flere er interessert i.

Anonymkode: f0b7c...965

Beklager men en god del er bare fjas sammenlignet med jobbene som fysisk holder landet igang. 

Det å ha en holdning om å måtte ha høye karakterer, måtte komme inn på lang utdanning er et problem i noen familier og sinn. Så greit å bli påminnet. 

Anonymkode: 9d717...060

[AnonymBruker]

Min bror hadde dårlig snitt på ungdomsskolen. Kom inn på mekanisk på videregående og nærmest blomstret. Ville egentlig inn på elektro, men hadde da for dårlige karakter, men jeg tror det er var hel i uhell. 
Han har få en lederstilling i et stort, internasjonalt selskap, og har fått dekket master igjennom jobben. Ingen hadde trodd han skulle studere mer, men når det ble hans fagfelt, og han så han måtte legge mer arbeid i tingene så løsnet det. 

Målet trenger ikke å være høyere utdanning på sikt heller. Min søster har det helt fint med fagbrevet hun har. 

Vi er like stolte over de med kort som lang utdanning, men helt klart har de som gikk yrkesfaglig et forrang når det gjelder å slippe studielån, og kom mye tidligere inn på boligmarkedet enn vi som studerte rett etter videregående. Ingen automatikk heller at vi har bedre lønn vi som tok lengre utdanning heller. (Vi er en større søskenflokk.) 

 

Anonymkode: 15b3f...c74

[AnonymBruker]

Det var voldsomt til determinisme. Det du skriver er rett og slett unyansert og lite reflektert.

TS, tror du virkelig at alle med lang utdanning og ålreite jobber i dag hadde toppkarakterer på ungdomsskolen? Eller vgs, eller fra studier? Og som flere påpeker; læring har verdi i seg selv.

Anonymkode: e603c...706

[AnonymBruker]

Er dere sikre på at han ikke har dysleksi eller andre lærevansker?

Når han får dårlige karakterer, så føler han trolig på dårlig mestring. Har han fritidsaktiviteter der han får det til og får mestring? Dersom han for eksempel gamer mye og er flink og føler mestring der, så er det bra. I så fall ville jeg engasjert meg positivt i gamingen og sett om jeg kunne fått til å bygge  tillit, at han føler seg sett og at du synes han imponerer. Så etter hvert kan dere jo stille ærlige spørsmål om han har falt av i feks matte.  Hvis han sier ja, så lei inn en mentor som kan hjelpe ham å tette hullene. Jeg falt tidlig av matten og skulle ønske mine foreldre hadde hjulpet meg. Jeg selv syntes det var uoverkommelig å prøve selv, så gav opp. 

Anonymkode: c71b2...ac3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om vi jobber med skolen slik at han kan komme seg opp til typ 4 i snitt, så har det på en måte ikke noe å si. For å komme inn på studier, så må man enten ha toppkarakterer, eller så er det studier hvor karakterer har null å si i forhold til å komme inn, så lenge man har vitnemål fra VGS. Og mange av disse studiene fører uansett ikke til noe jobb.

Anonymkode: 342e1...f95

Dette stemmer jo ikke. Det er mange studier som har karakterkrav for å komme inn, men som ikke krever toppkarakterer. Forskjellen mellom en 3-er og en 4-er han ha alt å si.

Uansett, som alle de andre har sagt: Det er mange andre veier å gå. Han kan gå yrkesfag og få en god utdanning den veien, han kan ta opp fag senere, og vil da være glad for alt han faktisk gjorde i første runde. Ikke avskriv ham på 8. trinn. 

Anonymkode: 3359b...801

[AnonymBruker]

Min mann hadde masse dårlige karakterer på ungdomsskolen, han var så lei. Så skulle alle kompisene starte på studiespesialiserende, og han ble med fordi det var trygt. Han hoppet av etter 2 uker. Fikk seg jobb i stedet. Så tok han etterhvert fagbrev. Med dette fagbrevet ene og alene er han nå en suksessrik bedriftseier med 1 million i årslønn. Det går ikke nødvendigvis galt! 

Anonymkode: 54668...509

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For å komme inn på studier, så må man enten ha toppkarakterer, eller så er det studier hvor karakterer har null å si i forhold til å komme inn, så lenge man har vitnemål fra VGS. Og mange av disse studiene fører uansett ikke til noe jobb.

Anonymkode: 342e1...f95

Oi da. Du har ganske svart hvit tankegang. Det er ikke enten eller. La heller gutten få vokse og finne ut av han selv ønsker. Det finnes da mange veier til en meningsfull jobb, uten at man nødvendigvis må ta et studium som krever et høyt karaktersnitt. Kanskje skal han også heller vurdere yrkesfag.

Jeg hadde fritak i nesten alle fag på ungdomsskolen. Gikk ut av vgs med ca 3,7 i snitt. Er snart ferdig med master nå. Så ting kan forandre seg på mange år.

Anonymkode: 9e5ec...b36

[AnonymBruker]

TS her

Ser mange foreslår yrkesfag. Men hvorfor er det slik at alle tror at om man ikke er så god teoretisk, så passer det med en praktisk yrkesutdanning?

Sønnen min er ingen praktiker, han har arvet mine "ti tommeltotter", og har utfordringer med både fin og grovmotorikk. Så en håndverkerutdanning som snekker, elektriker, rørlegger etc, tror jeg ikke ville passet han.

Er ikke snakk om å gi han opp, men å være realistisk. Og hjelpe han å finne en fremtidsvei han kan trives med. Når vi spør han hva han kunne tenkt seg å jobbe med, så vet han rett og slett ikke. Og når man ikke vet hva man vil bli, så er det også vanskelig å motivere seg for å jobbe med skolearbeidet. Det sier seg selv at en som har bestemt seg for å komme inn på juss eller medisinstudiet, klarer å finne mer motivasjon til å gjøre det bra på skolen, enn en som ikke aner hva han vil bli.

Det er da mange utdanninger som ikke fører til noe konkret jobb. Jeg har f.eks en bachelor i pedagogikk, men jobber i dag i en ufaglært jobb. Og det er mange bachelorgrader som ikke fører til noen jobb. Omtrent alle innen humanistiske og pedagogiske studieretninger f.eks.

Anonymkode: 342e1...f95

[Alice123]

Å velge yrkesfag betyr ikke at man må bli snekker. Er nok av yrkesfag hvor man ikke må være "handy".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

TS her

Ser mange foreslår yrkesfag. Men hvorfor er det slik at alle tror at om man ikke er så god teoretisk, så passer det med en praktisk yrkesutdanning?

Sønnen min er ingen praktiker, han har arvet mine "ti tommeltotter", og har utfordringer med både fin og grovmotorikk. Så en håndverkerutdanning som snekker, elektriker, rørlegger etc, tror jeg ikke ville passet han.

Er ikke snakk om å gi han opp, men å være realistisk. Og hjelpe han å finne en fremtidsvei han kan trives med. Når vi spør han hva han kunne tenkt seg å jobbe med, så vet han rett og slett ikke. Og når man ikke vet hva man vil bli, så er det også vanskelig å motivere seg for å jobbe med skolearbeidet. Det sier seg selv at en som har bestemt seg for å komme inn på juss eller medisinstudiet, klarer å finne mer motivasjon til å gjøre det bra på skolen, enn en som ikke aner hva han vil bli.

Det er da mange utdanninger som ikke fører til noe konkret jobb. Jeg har f.eks en bachelor i pedagogikk, men jobber i dag i en ufaglært jobb. Og det er mange bachelorgrader som ikke fører til noen jobb. Omtrent alle innen humanistiske og pedagogiske studieretninger f.eks.

Anonymkode: 342e1...f95

Men han kan jobbe med mennesker, kanskje? Eller it? 

Anonymkode: 0313a...6a8

[AnonymBruker]

Gutten går første året på ungdomskolen. Mye kan endre seg i løpet av de neste to årene. Men det han ikke trenger nå, er en mor som går rundt å bekymrer seg for fremtiden hans. Hvis han skjønner det, mister han fort selvtilliten og det kan bli en vond sirkel der motivasjon for skolen forsvinner for "jeg kan jo ingen ting likevel".

Anonymkode: 178f2...ee0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

TS her

Ser mange foreslår yrkesfag. Men hvorfor er det slik at alle tror at om man ikke er så god teoretisk, så passer det med en praktisk yrkesutdanning?

Sønnen min er ingen praktiker, han har arvet mine "ti tommeltotter", og har utfordringer med både fin og grovmotorikk. Så en håndverkerutdanning som snekker, elektriker, rørlegger etc, tror jeg ikke ville passet han.

Er ikke snakk om å gi han opp, men å være realistisk. Og hjelpe han å finne en fremtidsvei han kan trives med. Når vi spør han hva han kunne tenkt seg å jobbe med, så vet han rett og slett ikke. Og når man ikke vet hva man vil bli, så er det også vanskelig å motivere seg for å jobbe med skolearbeidet. Det sier seg selv at en som har bestemt seg for å komme inn på juss eller medisinstudiet, klarer å finne mer motivasjon til å gjøre det bra på skolen, enn en som ikke aner hva han vil bli.

Det er da mange utdanninger som ikke fører til noe konkret jobb. Jeg har f.eks en bachelor i pedagogikk, men jobber i dag i en ufaglært jobb. Og det er mange bachelorgrader som ikke fører til noen jobb. Omtrent alle innen humanistiske og pedagogiske studieretninger f.eks.

Anonymkode: 342e1...f95

Har du latt han prøve yrker uten at dere henger over ham?

Her gikk vi å tenkte hvor pakker passer jenta inn. Så begynte ho å gå på mekke klubb 1 dag i uka. Ho skrur bil bedre en gutta egentlig noe jeg aldri hadde trodd Og ho har vært med oss i skogen og fikk lov å prøve seg på slakteri plutselig fslt ting på plass, ho fant sin plass.  Og da uten oss foreldre bestemte noen ting

Og det fikk vi og klar tale fra rådgiver på skolen: hvis vi ser dere foreldre preser barna deres hvem vei og ikke hører på dem. Vil vi legge opp til at ungdommen søker uten at dere får info om valget til ungdommen. 

Og hvorfor klandre seg 3 år på almen fag hvis det er andre veier ungdommen kan gå for evnt gå en utdanning 

Anonymkode: 7a013...cc2

[AnonymBruker]

Han må jo finne ut av hva han er intressert i! Det må vel være noe. 🙂

Anonymkode: 91c4f...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

TS her

Ser mange foreslår yrkesfag. Men hvorfor er det slik at alle tror at om man ikke er så god teoretisk, så passer det med en praktisk yrkesutdanning?

Sønnen min er ingen praktiker, han har arvet mine "ti tommeltotter", og har utfordringer med både fin og grovmotorikk. Så en håndverkerutdanning som snekker, elektriker, rørlegger etc, tror jeg ikke ville passet han.

Er ikke snakk om å gi han opp, men å være realistisk. Og hjelpe han å finne en fremtidsvei han kan trives med. Når vi spør han hva han kunne tenkt seg å jobbe med, så vet han rett og slett ikke. Og når man ikke vet hva man vil bli, så er det også vanskelig å motivere seg for å jobbe med skolearbeidet. Det sier seg selv at en som har bestemt seg for å komme inn på juss eller medisinstudiet, klarer å finne mer motivasjon til å gjøre det bra på skolen, enn en som ikke aner hva han vil bli.

Det er da mange utdanninger som ikke fører til noe konkret jobb. Jeg har f.eks en bachelor i pedagogikk, men jobber i dag i en ufaglært jobb. Og det er mange bachelorgrader som ikke fører til noen jobb. Omtrent alle innen humanistiske og pedagogiske studieretninger f.eks.

Anonymkode: 342e1...f95

Det er da helt normalt at et barn ikke vet hva han vil bli. Og om han hadde visst det, hadde han sannsynligvis ombestemt seg 10 ganger før han var ferdig med vgs uansett. 
Jeg synes du skal lette presset. Fokusere på læring, ikke karakterer. Jeg synes du virker veldig negativ. Jeg hadde selv toppkarakterer fra skolen, det hadde mannen min også. Vi har «prestisjeutdanninger» og «prestisjejobber».  Barna våre har absolutt ikke det. Men så lenge de har det bra, så får det holde. Vi kan ikke gi dem motivasjon, den må de finne selv. Vi kan støtte, men vi kan ikke ta prøvene for dem. Vi har også et barn med en diagnose som gjør at han nok vil falle ut av arbeidslivet, så vi ser heller det store bildet enn å være oppgitt fordi eldstemann fikk fire i samfunnsfag fordi han ikke gidder legge ned en innsats.

Anonymkode: 2a2c3...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Han kan bli elektriker og tjene mer enn mange elendige universitetsstudier.

En del ingeniørlinjer har lavt snitt, men veldig bra lønn.

Anonymkode: 6adad...ace

Hvilke?

Anonymkode: 0ecc7...ac5

[solsolsol]

Det du skriver stemmer jo ikke. Er noen få studier med kjempehøyt snitt, ellers er det de fleste "vanlige" studier snitt på rund 4 for å komme inn. Da har det jo kjempemye å si om man går ut med 4,2 i stedet for 3,6 feks. 

For å komme inn på vgs er det vanskeligere å vite, her vil ikke fylkeskommunen offentliggjøre laveste karakter for å komme inn på de ulike linjene, men etter å ha jobbet med ungdom i mange år ser jeg at de som over hodet ikke bryr seg gjerne blir plassert på skoler der "ingen" vil bo. Så også på ungdomsskolen har karakterer noe å si (pluss at det i alle fall blir vanskelig på vgs om man ikke fikk med seg noe på ungdomsskolen).

[AnonymBruker]

Ca samme karakterer som meg det. Jeg kom inn på UiO på studiene Matte, Fysikk, Biologi og Geologi. Alt jeg søkte på, men andre ord.

Veldig rart å si at "eller så er det studier hvor karakterer har null å si i forhold til å komme inn, så lenge man har vitnemål fra VGS. Og mange av disse studiene fører uansett ikke til noe jobb."

Det er helt feil. Mange studielinjer har ikke så mange søkere fordi det ikke er interessant for folk flest, og har lave opptakskrav. Som utdannet biolog eller geolog (velger det som eksempler siden jeg kjenner til dem, men det er sikkert mange fler), så er det ikke noe problem å finne seg en jobb.

(Dette er 15 år siden, og kanskje utdatert informasjon.)

Anonymkode: 2910f...d4e

[AnonymBruker]

Herlighet, gutten går i 8.! 
Det er vanvittig mye som skjer i kommende år, når det gjelder personlighetsutvikling, ansvarsfølelse, langtidstenkning, osv. Synes det er helt idiotisk å tenke så langt frem på vegne av sønnen din. Hvis han er motivert kan han bli akkurat det han vil.

Anonymkode: c26c6...dd1

[AnonymBruker]

Det dere må se etter er hva han har interesse for, ikke hva som krever mest. Min ene gikk fra en av de dårligste i klassen på ungdomsskolen til å gå ut med toppkarakterer og en av de beste på trinnet etter videregående. Det gjaldt å finne sin lidenskap.

Så er umotivert er det lurt å la han gå yrkesfag. Da har de mest praktiske fag og gode jobbmuligheter rett etter videregående. Skulle han ønske å ta høyre utdanning senere er det mulig å gå påbygg for å få studiekompetanse. 

Alle må ikke gå studiespesialiserende, alle må ikke ta bachelor og master, det er så mye bra yrkesfag og mulighetene for høy lønn er nesten ubegrenset der også.

Anonymkode: 2abba...c04

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra 2 i snitt i 10. klasse, til 4.7 ut av videregående. For ungdom som ikke er typisk skoleflinke er yrkesfag + påbygg gull verdt. Du har samme studiekompetansen og kan søke deg inn på universitetet, men de to første årene er det svært mye praktiske fag som er av interesse for hver enkelt, og en sekser i faget "friluftsliv", "toppidrett" eller "husdyrfag" teller akkurat like mye som en sekser i historie når man skal søke seg inn på universitet/høyskole, men koster adskillig mindre. Så det er en veldig fin måte å få opp både snittet og motivasjonen før evt høyere utdanning, og om han evt vil ta fagbrev istedenfor er jo det også helt topp! Men ville likevel prøvd å motivere til å ta allmenn påbygg før læretida da, for da har han alltid mulighet til å ta en utdanning i fremtiden om han skulle få lyst. Og etter to "gøye" år på videregående er det mye lettere å ta seg sammen og gjøre sitt beste ett siste kjedelig år. 

 

Kan forsåvidt også si at jeg fullførte Bacheloren min i toppen av klassen og elsker jobben min nå, selv om jeg såvidt greide å fullføre ungdomsskolen, så synes det er fint at dere ikke gir opp også. Mye avhenger av trivsel og motivasjon. 

Anonymkode: 3861a...f60