Alenemødre

[Gjest Meg]

Ringer dere dem innimellom da?

Jeg er litt ny i situasjonen, og en uke uten dem er en kjempeprøvelse.

Jeg sitter på hendene mine for å ikke ringe dem, tenker at hvis jeg ringer, fører jeg fokusen til barna over på meg, hvilket igjen gjør at de savner meg...

Jeg vil jo ikke forstyrre rutinene dems, men gud hjelpe -jeg savner dem!!

[*phair*]

Jeg har delt hovedomsorg for barna mine, og savner jeg de så er det klart jeg ringer de. Bare for å si hei, at jeg elsker de også si natta.

[Gjest Gjesta]

Ringer dere dem innimellom da?

Tuller du? Ja jeg ringer. Hver gang

[Gjest Meg]

Nei jeg tuller ikke, og grunnen til at jeg styrer meg fra å ringe hver dag, har jeg også forklart.

Vil respektere deres rutiner og ro når de er hos faren.

Men når jeg tenker etter, hadde jeg ikke hatt noe imot at faren ringte barna når de var hos meg.

Vi er i en innkjøringsfase, det er derfor jeg søker råd.

[Gjest Gjest_Ester_*]

Jeg gjorde det da han var mindre, men nå er han 15 og vi snakkes ikke hver gang han er hos faren lenger. Og ringer jeg så har han som oftest ikke tid til å snakke med meg.

[Gjest Gjesta]

det var ikke meningen å være ufin, jeg bare ble litt lattermild når jeg tenker på hvor hønemor jeg er

[Gjest Meg]

det var ikke meningen å være ufin, jeg bare ble litt lattermild når jeg tenker på hvor hønemor jeg er

←

Helt i orden

Men hva er deres syn på det å respektere pappan's rutiner og "privatliv" når det ikke er dere som har barna?

Er det vits i, eller tenker jeg feil?

[Gjest Piper]

Jeg personlig syns det viktigste må være å fokusere på barnet/barna, og jeg vil tro at de vil føle at den andre bryr seg om personen ringer. Velger man å ikke ringe i den tiden barnet er hos den andre, kan barnet kanskje føle at den ikke bryr seg.

Barnet/barna har jo vært vant til å ha begge der hele tiden, og det viktigste da bør jo å gjøre overgangen så lett som mulig for barnet/barna. Derfor ville jeg ringt og sagt jeg tenkte på barnet/barna, og gjerne spurt litt på dagen deres. Ikke noe mer, bare for å vise at du fortsatt er der.

[Gjest Gamle Alex]

jeg hadde ringt, og jeg tror barna dine vil sette pris på den kontakten med deg. Daglig kontakt tror jeg er veldig viktig.

Snakk med faren og hør når det passer best.

Jeg snakker med moren min hver dag

[Gjest Meg]

Jeg har latt være mest fordi eldstemann nevnte at han helst vill ha tekstmeldinger, hvis jeg ringte kom han bare til å savne meg mer. Men det er mulig han har fått føle litt på det nå og uansett ville satt pris på å høre stemmen min.

Hvis de ikke savner meg nevneverdig, så vil jeg ikke ødelegge noe ved å ringe og minne dem på at jeg ikke er der...

Teit kanskje, men det er sånn jeg har tenkt.

Æsj, jeg ringer dem i kveld jeg!!!

[Gjest Gjesta]

Det viktigste hensynet du skal ta er til sønnen din. Hvis han vil ha kontakt på sms skal du gi han kontakt på sms, uavhengig av hva faren sier. For meg har det alltid vært viktig å vise ungene mine at jeg bryr meg om dem, selvom de er hos pappa, hos tante, hos mormor eller hvem som helst.

[Gjest prestekrage]

Send en sms til far å si at du har lyst til å prate med dem davel. Pleier i allefall jeg å gjøre. Synes at "pappatid" er viktig- og vil ikke at jeg skal forstyrre i "tide og utide". Mne noen ganger må man jo bare høre stemmen til de små.... Derfor har vi avtalt at vi sender en sms før vi ringen, slik at vi vet at det passer...

[Gjest Meg]

Send en sms til far å si at du har lyst til å prate med dem davel.  Pleier i allefall jeg å gjøre. Synes at "pappatid" er viktig- og vil ikke at jeg skal forstyrre i "tide og utide". Mne noen ganger må man jo bare høre stemmen til de små.... Derfor har vi avtalt at vi sender en sms før vi ringen, slik at vi vet at det passer...

←

nettopp, nettopp. Skulle ikke være noe i veien for at jeg gjør akkurat det! Vi har en god dialog...

Det er bare å finne de beste løsningene, både for barna og oss voksenes samarbeid. Syns det er viktig at vi opprettholder den gode tonen, for det slår jo igjen tilbake på barna.

[Gjest Gjest]

Nå er ikke jeg i samme situasjon som deg, men ungene mine er ofte på besøk hos mormor, eller er på turer med korpset eller lignende.

Da ringer jeg aldri midt på dagen, for ikke å forstyrre dem når de holder på med sitt, men vi snakkes alltid på kvelden. (Om ikke jeg ringer, så ringer i alle fall de!)

Da er det hyggelig for barna å kunne dele dagen sin med meg, og si "natta" til mamma...

Samme rutine har vi også når "pappa" er borte. Vi kan ikke ringe ham, men har han mulighet til å ringe hjem om kvelden, så gjør han det! Om ikke annet bare 2 minutter for å si "natta", og dette setter barna veldig stor pris på!

Synes ungene at det er hyggelig å fortelle deg om sin dag før de legger seg, så synes jeg de (og du) skal få lov til det!

Snakk med far og lag en avtale, kanskje han vil at det skal gå andre veien også?

[Gjest Gjesta]

Jeg ringer ikke min datter når hun er hos faren. Eller, ikke veldig ofte i hvert fall. Når hun er hos faren så blir hun bare lei seg og savner meg om jeg ringer, og hun kan når hun vil (både med min og farens fulle støtte) ringe den av oss hun ikke er hos. Selvsagt.

Man er da foreldre til barnet selv om det ikke er hos en akkurat da.

[Gjest StoreSky]

Jeg pleier av og til å snakke med datteren min på MSN/webacam ved legge tider, det gjør han også.

[Tjorven]

Nå er ikke jeg i denne situasjonen, men det er viktig å huske at det er mange måter å ringe på også.

Hvis dere som foreldre er enige om at det kan være OK å ringe og snakke med barna innimellom, så er jo bare det flott synes jeg. Men det er jo viktig at det blir en samtale hvor barna kan dele sine opplevelser og at man ikke som mor eller far buser ut med hele savner eller frustrasjonen over å være uten dem. Det tror jeg kan bli vanskelig for barna å takle. tror også det er viktig at fokuset ikke blir "Har pappa gjort sånn da, når måtte dere legge dere, hva fikk dere lov til..." osv. Nå setter jeg det litt på spissen da, men du skjønner sikkert hva jeg mener.

Jeg tror barna vil synes det er hyggelig å ha kontakt med den andre forelderen jeg, kanskje spesielt sånn i starten. Det er jo en overgang for alle sammen, og jeg tror dete kan være en løsning som gjør at det blit litt enklere...

[Gjest Meg]

Helt riktig. Ringer kun for å høre på hva de har å fortelle om, telefonsamtalen i går ble ikke en typisk tårevåt "savner-dere-så-fælt" telefon.

Jammen var det godt å høre de ivrige stemmene dems :-D

[Gjest Gjest]

Nå er ikke jeg i denne situasjonen, men det er viktig å huske at det er mange måter å ringe på også.

Hvis dere som foreldre er enige om at det kan være OK å ringe og snakke med barna innimellom, så er jo bare det flott synes jeg.  Men det er jo viktig at det blir en samtale hvor barna kan dele sine opplevelser og at man ikke som mor eller far buser ut med hele savner eller frustrasjonen over å være uten dem.  Det tror jeg kan bli vanskelig for barna å takle.  tror også det er viktig at fokuset ikke blir "Har pappa gjort sånn da, når måtte dere legge dere, hva fikk dere lov til..."  osv.  Nå setter jeg det litt på spissen da, men du skjønner sikkert hva jeg mener.

Jeg tror barna vil synes det er hyggelig å ha kontakt med den andre forelderen jeg, kanskje spesielt sånn i starten.  Det er jo en overgang for alle sammen, og jeg tror dete kan være en løsning som gjør at det blit litt enklere...

←

Enig. Jeg har helelr ikke vært i samme situasjon, men man har jo lært litt via andre og sånn. Å ringe dem, særlig siden det er i startfasen, du har en god dialog med faren og barna formodentlig er ganske små (?), det ser jeg ikke noe galt i. men det er kjempeviktig å vise at det er greit/bra at de er hos faren, at du ikke (viser om du er) lei deg for at de er hos han osv.

Noe av det verste jeg hører er når foreldre bruker barna som "spioner" eller stiller ledende spørsmål de åpenbart bare vil ha ETT svar på - jeg har blant annet ei venninne som ikke orket å dra til faren på grunn av at moren ganske ondskapsfullt KREVDE av barna at de hadde mistrivdes i disse pappa-helgene, noe de faktisk ikke gjorde..., men jeg ser ingen grunn til å tro at du/dere har det slik.

Å ringe for å høre hva de har gjort, si natta o.l kan vel ikke være noe problem... Kjenner også mange som har daglig kontakt med foreldre i voksen alder:-)

[Gjest gjest1]

Her i gården ble kommuniksjonen med jentene når de er hos faren enklere etter at de fikk egne mobiltelefoner. Vi sender natta-meldinger og gla-i-deg meldinger,og jentene kan ringe meg når de vil uten å måtte "gå" via far.

Jeg har kjent myyye på den følelsen av aat jeg kanskje forstyrrer samværet med far om jeg ringer, så jeg har vært tilbakeholden med det. Men jentene har visst at de kan ringe meg når som helst om det er noe de vil fortelle. Men jeg har også prøvd å være forsiktig med å skulle megle eller ytre meninger om fars måte å håndtere ting på. Når de er hos han er det hans regler som gjelder. Det er ikke alt jeg er enig i, men dette går begge veier.Om det blir slik at ungene ringer den andre foreldren for å få støtte i sin sak om hvor lenge de skal være oppe etc blir det bare kaos og lite trygt.Eller som tidligere nevnt i tråden, om man "spionerer" på den andre foreldren og leter etter feil ved samværet, eller lager "snørr-og-tåre-orgier" av samtalen.

Jeg synes det er så hyggelig når jentene ringer fra ferie med far for å fortelle om besøket i dyrehagen, badeturen eller lignede. Betryggende for meg å vite at de har det bra og viktig for dem å dele gode opplevelser med meg selv om jeg ikke er der.Og når jeg og jentene er på tur ringer de far, vi sender postkort og kjøper med en liten souvernir osv.