AnonymBruker Skrevet mandag kl 17:51 #1 Del Skrevet mandag kl 17:51 Hva gjør dere andre som sliter med angst? Altså, det tar aldri slutt. Verste akkurat nå er hus-angsten, angst for at det er råte i en vegg, et rør kanskje drypper eller kommer til å sprekke, gulvene som knirker betyr at bjelkene kommer til å gi etter, at den gamle membranen på badet ikke var bra nok, så det er fuktig bak (selvom det har stått dusjkabinett der de siste årene..) osvosv. Eller at mannen er utro, selv om det er null grunn til å tro det. At vi kommer til å dø i en bilkrasj hver gang vi er ute, at jeg blir smittet med noe hver gang jeg er ute, at bilen kommer til å trenge en gigantisk reperasjon, at folk hater meg, at jeg har kreft. Altså, jeg er så forbanna sliten og vil bare ha pause😭 Anonymkode: 6be6c...71a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 17:53 #2 Del Skrevet mandag kl 17:53 Puster. Aksepterer og gir slipp på alt jeg ikke har kontroll over, og fokuserer på det jeg har kontroll over. Anonymkode: bcb2a...fc1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 17:57 #3 Del Skrevet mandag kl 17:57 Jeg har gått i kognitiv terapi og det hjalp meg veldig mye med grubling og bekymring. Kan anbefale appen Tankevirus. Ta den frem i "fredstid" når du har litt overskudd til å lære. ❤️ Anonymkode: 80957...f52 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 18:02 #4 Del Skrevet mandag kl 18:02 Hva gjør du da for å få det bedre? Anonymkode: 16fb4...6a9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 18:10 #5 Del Skrevet mandag kl 18:10 På et vis gjør den ikke det, den får forbli frem til du møter den. Men det jeg kan si er at du blir jo vant til det og at den svinger i perioder. I september og oktober tenkte jeg det var slutten på alt, livet vil aldri bli normalt og jeg orker ikke mer. Så ble det litt bedre, ikke bra men noen gode øyeblikk etter å ha møtt den fordømte angsten hver bidige dag. Så ble det litt verre og idag tenker jeg at jeg ikke orker å ha angst selv om den er der inne. Tror hemmeligheten er å tenke at ok la gå, la alt fryktelig skje på samme tid så får jeg bare sitte i det og dø, møte tidenes verste sosiale øyeblikk, pines, såre noen, miste huset, bli syk på en måte som endrer alt på en fysisk ikke psykisk måte. Men så skjer det jo som regel ikke. Det gikk bra for denne gang, så må du gi opp for angsten hver gang til du stoler mer på at det går bra. Helt grusomt. Men hva annet valg er det? Hater at det ikke går an å gå fra den, at uansett hva du gjør er den der med deg. For en stalker. Anonymkode: 89ef1...3cf Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå