Man bør kunne forvente noe fra besteforeldre!

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvis det er sånn at det forventes at besteforeldre stiller opp som barnevakt, må de faktisk spørres om de vil passe barnebarn før en blir gravid. De fleste ønsker kontakt med sine, men av og til vil besteforeldre leve sitt liv som de vil, de har hatt mange år med barn. Beklager, men sånn er det.

Anonymkode: 405d6...af2

Jeg tenker at dersom en har foreldre som maser om å få barnebarn f eks da skulle det ikke være nødvendig å spørre om de vil passe, da de viser sterkt ønske om å bli besteforeldre og da syns jeg de lager en forventning om at de med glede vil passe/stille opp. Om de er likegyldige til det og er typisk sånn at de snakker om hvor glade de er for å være ferdig med barn og om alle reisene de skal på, da ville det vært mer naturlig å spørre 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Nei, Gud forby å kunne gi foreldrene til barnebarna deres muligheten til litt alenetid inni mellom 🙄 

 

Anonymkode: d9012...a47

Gud forby at besteforeldrene skal få mulighet til litt alenetid etter å ha oppdratt egne barn. Nei, her er det forventet at de både skal oppdra og passe egne barn, ta vare på egne eldre foreldre og i tillegg passe barnebarn - tenk for noen egoistiske mennesker som ønsker å bruke litt tid på seg selv og egne interesser. Fysj og fy.

Anonymkode: 14816...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville vært glad for dette, virkelig, ønsker veldig at mine barn skulle fått en relasjon til besteforeldre, det hadde vært gull!
 

Samtidig  ser samtidig ingenting galt i å også forvente litt hjelp. Det er ikke egoistisk eller storforlangende å forvente det. Her ville ikke min mor være barnevakt når vi ventet nr. 2 en gang. Det er en ekstraordinær situasjon som virkelig ikke skjer hver dag, men selv det var for mye å be om. Jeg nekter for det stempelet jeg får fra KG at jeg er storforlangende som hadde forventet dette av henne. 

 

ts

Anonymkode: 4bc12...5ce

Jeg forstår godt at du synes det er trist at din mor ikke viser interesse for barnebarn, absolutt. Men jo, du er storforlangende og egoistisk som forventer barnepass. At man spør er selvsagt helt lov, men man må naturligvis akseptere et nei og da skaffe barnepass på annen måte. Jeg hadde heller ikke vært så veldig ivrig på å tilby hjelp om noen kom med en holdning som din, at det er min plikt å passe barn.

Anonymkode: 14816...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Å ha foreldre som av og til kan være sammen med barnebarn sånn at foreldrene kan spise en middag alene sammen, gå en tur sammen å prate alene eller se en film på kino, det er gull verdt. Det gjør min mamma for meg, mannen min og barna våre, og det setter jeg utrolig pris på. I min familie hjelper vi hverandre, alle veier. 
Min mamma har alltid sitt hjem åpent for familie dersom de skulle trenge det. Og den egenskapen har jeg heldigvis arvet. Der det er hjerterom er det alltid rom! Også er det selvsagt unntak dersom man er syk, er bortreist eller har planlagt noe annet. 

Det er veldig godt mulig at din datter er skuffet over at du «ikke vil ha ansvar for barn», men det vil hun aldri si til deg. Hun har en stolthet, og den verner hun om. 
 

Så nei, det er ikke ditt ansvar å ivareta voksne barns sosiale liv. Men at du ikke gidder å bidra i det utrolig viktige nettverket man setter pris på som småbarnsforeldre, det er noe annet. 
Mine eldste datter er nå 18 år, og mamma har passet henne gjennom hele livet. Datteren min forteller stadig om ting de har gjort da de har hatt tid sammen alene, og det er ingen tvil om hvor kjære minner dette er for henne. De har et utrolig sterkt bånd!

Anonymkode: d9012...a47

For det første; mine barn visste lenge før de fikk egne barn at jeg ikke ville være barnevakt.  Mulig de ble skuffet, men det er de voksne nok til å håndtere. Dette har noe med å avklare forventninger, så vi alle vet hva slags relasjon den andre ønsker.

Du skriver at jeg ikke gidder. For meg er det ikke at jeg ikke gidder, men at jeg ikke vil/tør ha ansvar for andres barn. Det krever noe av meg som jeg ikke lenger kan tilby. De eldste barnebarna, som passer seg selv, kommer gjerne en tur innom og blir med på hytta. 

Vi har passet våre egne barn, og regner med at våre barn klarer å passe sine. Trenger de barnevakt i hverdagen bruker de venner, naboer og hverandre. De har ikke problemer med å få hverdagen til å gå opp.

Anonymkode: ad400...44f

[AnonymBruker]

Hva skjedde med å stille opp for hverandre? 
Er ikke det vanlig i de fleste familier lenger?

 

Hos oss hjelper vi foreldre (og søsken eller venner) om de skulle trenge hjem med noe, være seg kjøring til legeavtaler (svigermor har brukket beinet), om det er bærehjelp, om det er å kjøpe med seg noe fra utlandet, sende en blomst på døren bare fordi de fortjener det etc, og på samme måte har våre foreldre hjulpet oss. Flyttehjelp da vi flyttet hjemmefra, at de kom innover med en bærepose med mat da vi var studenter, en times barnevakt da vi hadde lyst å prøve den nye restauranten, hente i barnehagen når vi satt fast i kø.

Jeg er vant med at vi hjelper hverandre i vår familie og det har jo blitt slik at jeg forventer hjelp når jeg trenger det. Fordi jeg er vant til at vi alle stiller opp for hverandre. 
 

Hva skjer med å være litt raus med hverandre? Og spesielt ovenfor egne barn da.. Herlighet!! Vi ønsker jo at barna våre skal ville komme hjem med glede hele livet, at de vet at vi foreldre stiller alltid opp (slik de gjør for oss), etc. 

Anonymkode: f97c0...e26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

De er litt det altså. Det er en del av «programmet» når man får barn at de igjen kommer til å få barn og at man har et forhold til dem. Det ER lov å være skuffet når de viser 0 interesse, man er ikke storforlangende eller egoistisk av den grunn…
 

ts

Anonymkode: 4bc12...5ce

Du får klare jobben selv. Det er dine barn. Besteforeldre kan ha et travelt liv. De er ikke slik som de gode, gamle besteforeldrene var og hadde tid til barnebarna. Nå er det mye mer hektisk.

Det kan også være at de har dårlig helse eller at du er kravstor.

Anonymkode: a60f0...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du får klare jobben selv. Det er dine barn. Besteforeldre kan ha et travelt liv. De er ikke slik som de gode, gamle besteforeldrene var og hadde tid til barnebarna. Nå er det mye mer hektisk.

Det kan også være at de har dårlig helse eller at du er kravstor.

Anonymkode: a60f0...551

De aller fleste har tid til det de selv prioriterer. 
vi prioriterer tid med familien, derfor har vi tid til familien. 

 

Anonymkode: f97c0...e26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For det første; mine barn visste lenge før de fikk egne barn at jeg ikke ville være barnevakt.  Mulig de ble skuffet, men det er de voksne nok til å håndtere. Dette har noe med å avklare forventninger, så vi alle vet hva slags relasjon den andre ønsker.

Du skriver at jeg ikke gidder. For meg er det ikke at jeg ikke gidder, men at jeg ikke vil/tør ha ansvar for andres barn. Det krever noe av meg som jeg ikke lenger kan tilby. De eldste barnebarna, som passer seg selv, kommer gjerne en tur innom og blir med på hytta. 

Vi har passet våre egne barn, og regner med at våre barn klarer å passe sine. Trenger de barnevakt i hverdagen bruker de venner, naboer og hverandre. De har ikke problemer med å få hverdagen til å gå opp.

Anonymkode: ad400...44f

Jeg har absolutt respekt for dette, og det er flott at dere bruker tid sammen, og siden de eldste barnebarna er med på hytta ol så har dere tydeligvis et godt forhold. 
Jeg skal selv bli mormor til sommeren og ønsker også å få en god relasjon til han, være mye sammen alle sammen, men jeg må si jeg gleder meg litt til alenetid også, våkne opp en helgemorgen og kose seg med barnebarnet alene, ut før alle andre har stått opp (haha) til lekeplass eller mate ender, og samtidig får foreldrene litt tid sammen. Jeg jobber med barn så jeg er jo veldig trygg på dette, men for meg blir det en blanding av å få en relasjon og å hjelpe og avlaste. Vi hadde lite avlastning når våre barn var små, men det gikk helt greit, vi husker den tiden som utelukkende flott, vi støttet hverandre. Men det var veldig sårt at besteforeldre på begge sider var så lite interessert i å få en relasjon til de flotte barna våre, og vi har snakket mye om hvordan besteforeldre vi ønsker å bli selv. Vi jobber begge fullt i mange år til, men gleder oss til å både ha mye tid med våre barn og barnebarn, men også avlaste og hjelpe til. Kanskje en fast dag i uka etterhvert der vi henter i barnehage, har kvalitetstid og leverer i barnehagen neste dag. Så en fin blanding av å få en god relasjon til barnebarnet og være til avlastning er det jeg ser for meg🙏

Anonymkode: d48f4...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De aller fleste har tid til det de selv prioriterer. 
vi prioriterer tid med familien, derfor har vi tid til familien. 

 

Anonymkode: f97c0...e26

Det er dere ja, men alle er ikke like dere.

Anonymkode: a60f0...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er dere ja, men alle er ikke like dere.

Anonymkode: a60f0...551

Nei, det har jeg da ikke skrevet noe sted. 
Men at man har tid til det man prioriterer - det gjelder alle.

Anonymkode: f97c0...e26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg synes og man skal kunne forvente noe av besteforeldre. For meg er det en rar holdning at man får barn og så når de er 18 og ferdig med vgs, da er man ferdig med dem liksom. Da skal man aldri bidra hverken praktisk eller emosjonelt? I mitt hode når man får barn så får man følge opp de barna så lenge de lever og når de blir voksne, inkludert når de får barnebarn.

(Naturligvis ikke da med urimelige krav om å finansiere voksne barns liv eller praktisk hjelp man ikke har helse til osv. Men bare generelt bør man være der for barn og barnebarn i den grad man har mulighet)

Anonymkode: 512a7...435

Så i ditt hode så skal besteforeldrene som jobber 100% følge opp å bidra med tjenester til sine voksne barn, passe barnebarna, følge opp sine gamle foreldre med alt det medfører? Når tenker du at besteforeldrene skal få slappe av litt eller dyrke sine interesser eller rett og slett gjøre litt som de vil, ja kanskje de t.o.m vil ha litt kjærestetid de å.

Å hvilke plikter har dere småbarnsforeldre utenom jobb og barn? Ser du virkelig ikke forskjellen her på hva besteforeldre har av krav og forventninger i forhold til hva dere som nå har barn har? 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Gud forby at besteforeldrene skal få mulighet til litt alenetid etter å ha oppdratt egne barn. Nei, her er det forventet at de både skal oppdra og passe egne barn, ta vare på egne eldre foreldre og i tillegg passe barnebarn - tenk for noen egoistiske mennesker som ønsker å bruke litt tid på seg selv og egne interesser. Fysj og fy.

Anonymkode: 14816...152

Også må vi jo ikke glemme at dagens besteforeldre ofte er i full jobb enda.

Anonymkode: 23074...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Nei, det viktigste er gode relasjoner. I hi var det det du savnet, men nå virker det mer som det er barnevakt som er viktig.

Man kan støtte og hjelpe sine barn på mange måter uten å ta ansvar for barnebarn. Gode relasjoner til egne barn er for meg langt viktigere enn relasjonen til barnebarna ( som også er viktig). Det å tilbringe tid med barna er viktig, selv om de nå er voksne. 

Anonymkode: ad400...44f

Veldig spesielt å skrive at det er viktig med gode relasjoner til egne barn men å være såpass uvillig til å hjelpe dem. For meg er det å hjelpe hverandre (etter behov og evne) en viktig del av en god relasjon.

Relasjonen til mine foreldre ville blitt svekket om de plutselig nektet å passe barnebarnet sitt. Svigerforeldrene kan ikke passe på grunn av helse og det er helt greit, der jobber vi for at barnebarnet skal få ha en god relasjon likevel, møter dem jevnlig på deres premisser der vi gjør alt. Men de hjalp aldri mannen med noe før de fikk dårlig helse heller og det har tydelig påvirket relasjonen.

 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Man kan ikke kreve noe av besteforeldre. De har vært foreldre og gjort sin plikt.

Man kan håpe at de vil delta, og statistisk er det vel også det som er mest vanlig.

Jeg har all intensjon om å være med om jeg blir bestefar og jeg er onkel så ofte jeg kan. Fordi det er et privilegie å få ha betydning i et lite menneskes liv. I det store bildet er det viktigere enn hobbyene mine.

Vi har ett sett besteforeldre som deltar så mye at hvert møte er en kamp om hvem som har definisjonsmakten ovenfor ungene. Om det er autisme eller stahet så klarer de ikke å innse at det ikke er dem som skal avgjøre hva som er til ungenes beste. Det er ikke så lett det heller.

Anonymkode: f09b1...e68

De er jo fremdeles foreldre, man slutter ikke å være foreldre når barna blir voksne. Og man kan faktisk ha en forventning om noe uten at det er et krav. Det andre jeg har uthevet synes jeg var fint skrevet  

Anonymkode: 512a7...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så i ditt hode så skal besteforeldrene som jobber 100% følge opp å bidra med tjenester til sine voksne barn, passe barnebarna, følge opp sine gamle foreldre med alt det medfører? Når tenker du at besteforeldrene skal få slappe av litt eller dyrke sine interesser eller rett og slett gjøre litt som de vil, ja kanskje de t.o.m vil ha litt kjærestetid de å.

Å hvilke plikter har dere småbarnsforeldre utenom jobb og barn? Ser du virkelig ikke forskjellen her på hva besteforeldre har av krav og forventninger i forhold til hva dere som nå har barn har? 

Også må vi jo ikke glemme at dagens besteforeldre ofte er i full jobb enda.

Anonymkode: 23074...674

Jeg kan love at de som har 100% jobb OG 1-3 småbarn hjemme har mye mer å gjøre enn de som har 100% jobb men ingen hjemmeboende barn altså... Hvorfor tenker du at de har så mye færre plikter? Det er vel det samme, de må ta seg av hus og hjem osv. Forskjellene er at de eldre kanskje må ta seg av egne foreldre (noe voksne barn ofte hjelper til med forøvrig) mens de yngre har barn de skal ta seg av daglig. Tror de eldre kan få ryddet tid til å passe barnebarn en kveld i måneden og likevel pleie interesser og hverandre og følge opp pliktene sine. Ingen forventer vel barnevakt daglig.

Uannsett beskriver du jo ikke alle besteforeldre. De fleste jeg kjenner fikk barn sent, så egne foreldre (besteforeldrene) har begynt å pensjonere seg og deres foreldre igjen er døde eller på sykehjem. De har kanskje flyttet til lettstelte leiligheter mens mine bekjente har hus med masse jobb knyttet til. 

Mine foreldre passer barnebarnet hver eneste uke og hjelper meg og søsknene mine ofte på eget initiativ og har likevel masse tid til venner, reiser osv. De spør selv om å få passe.

Anonymkode: 512a7...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg ville vært glad for dette, virkelig, ønsker veldig at mine barn skulle fått en relasjon til besteforeldre, det hadde vært gull!
 

Samtidig  ser samtidig ingenting galt i å også forvente litt hjelp. Det er ikke egoistisk eller storforlangende å forvente det. Her ville ikke min mor være barnevakt når vi ventet nr. 2 en gang. Det er en ekstraordinær situasjon som virkelig ikke skjer hver dag, men selv det var for mye å be om. Jeg nekter for det stempelet jeg får fra KG at jeg er storforlangende som hadde forventet dette av henne. 

 

ts

Anonymkode: 4bc12...5ce

Jeg syns mange forventet mye av besteforeldre av hjelp i hverdagen, vi tilbringer heller tid sammen alle sammen, så de har vært ordentlig barnevakt bare to ganger. 

Men hadde mamma nektet å være barnevakt under fødsel av vårt andre barn må jeg innrømme at jeg hadde blitt både sjokkert og skuffet! 

Anonymkode: db8be...3ed

[AnonymBruker]

Jeg kommer aldri til å bli bestemor, for min sønn i tenårene har autisme- men det plager meg ikke. Det viktigste for meg er at sønnen min har det bra - og at jeg nå når han er stor får mer og mer av min egen tid tilbake og kan bruke mer tid på egne behov også. 

Mange besteforeldre føler det på samme måten. En del av dem har kanskje ikke hatt lyst på barnebarn i det hele tatt, akkurat som en del i vår generasjon heller ikke vil ha lyst til å bli besteforeldre. Der er alle så forskjellige. Men det er ikke tvil om at tidligere generasjoner levde mer for barnebarna sine enn mange gjør i dag. I tillegg så lever vi lengre i dag og er friske lengre, og har mye liv igjen når egne barn er store. 

Anonymkode: d2c4a...754

[AnonymBruker]

De som forventer masse hjelp fra besteforeldrene må spørre seg selv; Når deres barn har blitt store og dere endelig ser deres egen tid, egne behov og interesser komme tilbake, muligheten til å være mye mer ute om kvelden enn før, dra på ferie - vil dere også synes det er greit å få barnebarna i fanget mye mer enn det dere orker eller som passer for dere? For dere er jo foreldre for evig? Hvis dette er greit så er jo alt i orden 👍🏻

Anonymkode: d2c4a...754

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

De som forventer masse hjelp fra besteforeldrene må spørre seg selv; Når deres barn har blitt store og dere endelig ser deres egen tid, egne behov og interesser komme tilbake, muligheten til å være mye mer ute om kvelden enn før, dra på ferie - vil dere også synes det er greit å få barnebarna i fanget mye mer enn det dere orker eller som passer for dere? For dere er jo foreldre for evig? Hvis dette er greit så er jo alt i orden 👍🏻

Anonymkode: d2c4a...754

Vi snakker allerede om at vi gleder oss til vi får barnebarn og kan ta de med på hytta på fjellet og feriehuset vårt i Spania. VI gleder oss til tur i skogen en søndag og grille pølser på bålet, ta de med på teater før jul etc. 

Vi vil mer enn gjerne stille opp for barna våre om de trenger et friminutt i hverdagen, om det er det de trenger. Om de trenger en tur på Spa for å få hodet over vann i en travel småbarnsperiode, om de vil ut og spise middag - bare fordi de vil etc. 

I vår familie er vi vandt med å stille opp for hverandre selv om det ikke brenner. Vi ser ikke på det som noe forferdelig at vi skal være sammen med barnebarna en helg fordi barna våre gjerne vil ta en helg i Paris, året har 52 helger, og om vi er med barnebarna våre 5 av de, gjør vi med glede. Vi ser ikke på det som en byrde for oss.. 

Man kan fint reise, være med venner, slappe av, og allikevel passe barnebarn i ny og ne.

Anonymkode: f97c0...e26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi snakker allerede om at vi gleder oss til vi får barnebarn og kan ta de med på hytta på fjellet og feriehuset vårt i Spania. VI gleder oss til tur i skogen en søndag og grille pølser på bålet, ta de med på teater før jul etc. 

Vi vil mer enn gjerne stille opp for barna våre om de trenger et friminutt i hverdagen, om det er det de trenger. Om de trenger en tur på Spa for å få hodet over vann i en travel småbarnsperiode, om de vil ut og spise middag - bare fordi de vil etc. 

I vår familie er vi vandt med å stille opp for hverandre selv om det ikke brenner. Vi ser ikke på det som noe forferdelig at vi skal være sammen med barnebarna en helg fordi barna våre gjerne vil ta en helg i Paris, året har 52 helger, og om vi er med barnebarna våre 5 av de, gjør vi med glede. Vi ser ikke på det som en byrde for oss.. 

Man kan fint reise, være med venner, slappe av, og allikevel passe barnebarn i ny og ne.

Anonymkode: f97c0...e26

Helt til du plutselig får barnebarn som er avhengige av å sove sammen med mor og far (noen gjør det i mange år). Eller du får et langt A4-ark med regler du må forholde deg til. Eller barna er dårlig oppdratt, og vant til å bestemme alt/få oppmerksomhet hele tiden. Eller har en bokstav-diagnose. Alt det der er vanlig nå, i følge KG 😄

Anonymkode: f062e...e57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2025 den 16.42):

De er litt det altså. Det er en del av «programmet» når man får barn at de igjen kommer til å få barn og at man har et forhold til dem. Det ER lov å være skuffet når de viser 0 interesse, man er ikke storforlangende eller egoistisk av den grunn…
 

ts

Anonymkode: 4bc12...5ce

Nå har jeg ikke lest alle sidene, men har «lært» at dette er lov, og noe man skal tillate seg å kjenne på.

Anerkjenn at det er leit og sårt, tillat deg å gråte dine tårer. Og så må man lære seg å akseptere at det er leit og sårt, men heller ikke noe du får gjort noe med. Man kan ikke tvinge noen til å være gode besteforeldre. 
 

Jeg brukte noen år på å akseptere det (men også noen år på å tillate meg å føle skikkelig på skuffelsen). Det som også hjalp var at barna faktisk ikke vet bedre. De vet ikke at det er andre barn som har superflinke besteforeldre, og nå som små vet de ikke hva de går glipp av. Sånn er det bare i deres liv, de savner ikke noe de aldri har hatt eller ikke har kjennskap til. Så klart kan de som ungdommer og voksne muligens kjenne på dette, men da er de så store at man kan snakke ordentlig rundt dette.  Så nå som barnehagebarn lever de lykkelig uvitende.

For oss foreldre blir det jo også lettere å lettere. Er det noe viktig kan vi betale en fra barnehagen for pass. Og snart er det faktisk skolestart og de kan kanskje sove hos andre på sikt. Vi har «overlevd» det værste nå.

Anonymkode: 3d0e4...cf1

[Ulla Ullsokk]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2025 den 12.51):

Jeg har bare mamma og fikk tidlig passet påskrevet at hun ikke skulle være barnevakt eller stille opp på noe med mindre hun selv ønsket det. Mao: alt skulle skje på hennes premisser, ikke om jeg faktisk trengte hjelp. Besteforeldre i dag jobber lengre, har bedre helse og er mye mer aktive utenfor hjemmet enn besteforeldre fra tidligere generasjoner var. Jeg vil også påstå at de er mye mye selvsentrert og egoistiske. Mens jeg praktisk talt ble oppdratt av mine fire besteforeldre i helger/ferier vil min mor diktere over alt samvær og ihvertfall ikke stille opp om jeg trenger barnevakt for jobb!! Pfft! Det var ihvertfall helt uaktuelt. 

Anonymkode: 7bffd...b7c

Hvis du var hos besteforeldre hver helg og ferier, så kan det være at din mor alltid har vært selvsentrert og egoistisk og det må du ikke skylde på en hel generasjon for. Hun høres jo ikke noe særlig hyggelig ut generelt.