Man bør kunne forvente noe fra besteforeldre!

[avent]

Merkelig nok er det ofte de foreldrene som krevde at deres egne foreldre skulle stille mest mulig opp som ikke gidder det samme selv. 

Jeg hadde selv et supert forhold til mine besteforeldre på begge sider da jeg vokste opp. Vi tilbringte mye tid med dem, reiste på ferier,overnattinger, dagsturer til badeland osv. De stilte alltid opp, gav oss penger, gaver osv. Bakte med oss, lekte, tok oss med på masse kjekt, lærte oss å kjøre bil gjorde de også😆 Mine foreldre derimot driter i alle sine 11 barnebarn både når de var små og nå når de er blitt ungdommer. De satt aldri barnevakt, hadde aldri ungene på overnatting, kom aldri på opplegg i bhg eller skole, aldri gitt dem en krone, får bare billig ræl i jule og bursdagsgaver. Mine foreldre er forresten mange millionerer men har aldri kjøpt et eneste klesplagg til barnebarna sine. 

Vi bor 10 min unna dem med bil de gidder aldri å komme på besøk og gidder ikke engang å ringe barnebarn. Nå begynner de å bli skrøpelige og nå sitter de og klager sin nød over hvor grusomt de har det når de har så mange barnebarn og ingen gidde og hjelpe dem eller besøke dem. Men barnebarna kjenner de ikke, de var jo aldri interessert.

[AnonymBruker]

Her har min mor skuffet veldig mtp mitt yngste barn. Hun har fri en dag i uken, og jeg har egentlig ikke tenkt at hun ville stille opp fordi den ene dagen pleier hun å bruke på frisørbesøk. Hun sa at hun gjerne ville ha yngste en gang i blant for å få litt kvalitetstid med ham og hente eldste tidlig fra sfo - det har ikke skjedd en eneste gang. 

Nå har hun brutt kontakten med meg fordi hun er sur på meg fordi vi er uenige, og hun har ingen kontakt med barna mine. De lurer på hvor hun er. Pappaen min derimot står på for å holde relasjonen oppe med barna mine, til tross for uenigheter mellom oss. 

Utrolig trist å se at hun snur ryggen til barna mine.

Anonymkode: a4fdf...b0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har bare mamma og fikk tidlig passet påskrevet at hun ikke skulle være barnevakt eller stille opp på noe med mindre hun selv ønsket det. Mao: alt skulle skje på hennes premisser, ikke om jeg faktisk trengte hjelp. Besteforeldre i dag jobber lengre, har bedre helse og er mye mer aktive utenfor hjemmet enn besteforeldre fra tidligere generasjoner var. Jeg vil også påstå at de er mye mye selvsentrert og egoistiske. Mens jeg praktisk talt ble oppdratt av mine fire besteforeldre i helger/ferier vil min mor diktere over alt samvær og ihvertfall ikke stille opp om jeg trenger barnevakt for jobb!! Pfft! Det var ihvertfall helt uaktuelt. 

Anonymkode: 7bffd...b7c

Ikke glem at besteforeldre idag i tillegg til full jobb også har egne foreldre som er godt oppi årene. Idag så kreves det mye av pårørende til eldre, uansett om de bor hjemme eller på sykehjem/ institusjon. 

Ellers synes jeg moren din virker sær som forventer at alt skal skje på hennes premisser. Av og til skjer livet og man kan ha behov for barnevakt og da bør det ikke være vanskelig å stille opp. Ei heller på eget initiativ å tilbringe tid med barn og barnebarn. Det trenger ikke å dreie seg om barnevakt, men å tilbringe tid sammen. 

Anonymkode: 23074...674

[AnonymBruker]

Jeg har sett et mønster i mislykkede besteforeldre-forhold og da spesielt når det er snakk om farmor og farfar.

Barnebarn skal bli født og svigerdatter er veldig reservert og involverer ikke farens foreldre verken i graviditet eller når barnet er baby. Svigerforeldre trekker seg vekk og vil ikke være for mye eller trenge seg på.

Når barnet er større og mor er klar for å få pass, forstår hun ikke hvorfor svigers ikke tilbyr seg eller er reserverte. Men da har de følt seg avvist lenge. Svigerdatter venter på at svigers skal tilby pass og være på høgget, mens svigerforeldre forstår ikke at de ikke blir spurt. Mye kan løses med kommunikasjon her. Men folk er fryktelig dårlig til å kommunisere.

Selv er jeg bare tante, og er ikke så veldig interessert i å være «supertante». Men jeg stiller stort sett opp hvis jeg blir spurt pga. mine søsken skal ut en kveld eller lignende. Men flere foreldre jeg vet om som sitter og er furt fordi tanter og onkler ikke tilbyr seg å passe barna støtt og stadig. Igjen, dårlig kommunikasjon og rare forventninger.

Anonymkode: d063c...8fd

[AnonymBruker]

Jeg synes og man skal kunne forvente noe av besteforeldre. For meg er det en rar holdning at man får barn og så når de er 18 og ferdig med vgs, da er man ferdig med dem liksom. Da skal man aldri bidra hverken praktisk eller emosjonelt? I mitt hode når man får barn så får man følge opp de barna så lenge de lever og når de blir voksne, inkludert når de får barnebarn.

(Naturligvis ikke da med urimelige krav om å finansiere voksne barns liv eller praktisk hjelp man ikke har helse til osv. Men bare generelt bør man være der for barn og barnebarn i den grad man har mulighet)

Anonymkode: 512a7...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er stor forskjell på å være interessert i, og tilbringe tid med barn og barnebarn, og det å passe dem. Vi tilbringer mye tid med våre barn og barnebarn, men å være barnevakt er ikke aktuelt hvis det ikke er krise. Vi er ferdig med å ha ansvar for små barn (og orker ikke alle reglene foreldrene setter rundt samværet).

Anonymkode: ad400...44f

Nei, Gud forby å kunne gi foreldrene til barnebarna deres muligheten til litt alenetid inni mellom 🙄 

 

Anonymkode: d9012...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Nei, Gud forby å kunne gi foreldrene til barnebarna deres muligheten til litt alenetid inni mellom 🙄 

 

Anonymkode: d9012...a47

De må gjerne ha alenetid. Men da må de finne en villig barnevakt. Det er ikke mitt ansvar å ivareta voksne barns sosiale liv. Uansett, jeg er ikke villig til å igjen påta meg ansvar for små barn.

Anonymkode: ad400...44f

[AnonymBruker]

Hvis man ikke forventer noe, så blir man ikke skuffet. Og når det gjelder kontakt mellom besteforeldre og barnebarn, så kan man ikke forvente noe. Man kan ønske og håpe. Men det er i liten grad mulig å gjøre noe med det om ikke besteforelderen ønsker noe tett kontakt. Jeg kan godt forstå at det blir en sorg om man hadde håpt og sett for seg noe annet enn det er. Men da må du justere forventningene og forsøke å tenke på en annen måte. For eksempel å reise mer med barna, invitere venner på besøk, engasjere dere i noe. Fylle tomrommet med fine ting. 

Jeg har flere nære venner som har besøk av familien flere ganger i året. Noen har til og med besøk flere ganger i måneden. De passer barna, tar dem med på masse greier og er veldig engasjerte. De voksne reiser på utenlandsferie, har mulighet til å jobbe i alle høst- og vinterferier når barna er til besteforeldre. I lange sommerferier når barnet er for stor til sfo, men for liten til å være hjemme alene hver dag på ukesvis, har vi jo ikke fått spredt ferien langt nok utover. Det føles hele tiden som om lyset brennes i begge ender. Barna blir med på jobb, eller det er hjemmekontor, jobber ekstra på forhånd for å avspasere litt eller lignende. Det har vært en del år med kabal for å forsøke å få det til å gå opp. Og klart, det stikker litt når venneparet pleier kjærligheten og har frikveld etter frikveld. 
Men: Våre barn. Vårt ansvar. Og vi har et godt forhold til barna. De er større nå, og greier fint å være hjemme alene litt. Savnet etter hjelp er ikke der lenger. Og barna savner ikke relasjonen, for man savner ikke noe man aldri har hatt. På et vis. De har heller nært forhold til oss foreldre og vennene sine. Det blir litt hva man gjør det til. Du har lov til å kjenne på at det er sårt. Men ikke mat sorgen mer enn du må. Det fører ikke noe godt med seg. 

Anonymkode: 20d28...836

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått barnebarn enda. Mine foreldre og hans har bor på andre siden av landet. Med små barn la vi ferien " hjem", og der bygget forholdet mellom barn og besteforeldre seg. Vi tilbrakte tid sammen. Alle foreldre vil ha barn hjem, og da følger barnebarn med. Men det var faktisk overraskende å forstå at min mor ville ha MEG hjem. Hun ville jo se barnebarn og, men det er tiden og det vi gjør sammen som betyr noe. 

...og etter at ungene er store så dra de hjem alene til besteforeldre. De dro vel litt som barn og, så kom vi etter. Men der var jo Ingen fokus på barnepass. Det var fokus på at vi skulle ha det fint sammen. 

Jeg synes mye av klagetrådene her er folk som bor nært og forventet tjenester. Det har jeg aldri forventet.

Anonymkode: 17542...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, Gud forby å kunne gi foreldrene til barnebarna deres muligheten til litt alenetid inni mellom 🙄 

 

Anonymkode: d9012...a47

Ja, det å passe på at man aldri er til hjelp er tross alt det viktigste! 
 

ts

Anonymkode: 4bc12...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja, det å passe på at man aldri er til hjelp er tross alt det viktigste! 
 

ts

Anonymkode: 4bc12...5ce

Nei, det viktigste er gode relasjoner. I hi var det det du savnet, men nå virker det mer som det er barnevakt som er viktig.

Man kan støtte og hjelpe sine barn på mange måter uten å ta ansvar for barnebarn. Gode relasjoner til egne barn er for meg langt viktigere enn relasjonen til barnebarna ( som også er viktig). Det å tilbringe tid med barna er viktig, selv om de nå er voksne. 

Anonymkode: ad400...44f

[AnonymBruker]

Det er så absolutt sårt! Jeg blir rasende på mine barns vegne. De er nå blitt tenåringer og jeg klarer ikke å dekke over det faktum at mine foreldre ikke bryr seg. Mine foreldre har brukt all tiden sin i utlandet. Vi sees stort sett i bursdager/ jul. Jeg sier til barna mine at jeg kan ikke forandre dem,men jeg kommer til å velge annerledes selv. Mine barn er så morsomme,livlige flotte ungdommer at det er et tap for mine foreldre. Jeg tror besteforeldrene har plantet et lite usikkert frø i hjertet deres.De lurer litt på hvorfor de ikke vil vite noe særlig av dem. Når det er sagt så tror jeg aldri de hadde fått barn i dag. Det var bare sånn det var før. Tenker det er bra folk har en større refleksjon rundt det å gå barn. Man bør ønske seg en familie for livet. 

Anonymkode: 1c5c3...735

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

De må gjerne ha alenetid. Men da må de finne en villig barnevakt. Det er ikke mitt ansvar å ivareta voksne barns sosiale liv. Uansett, jeg er ikke villig til å igjen påta meg ansvar for små barn.

Anonymkode: ad400...44f

Å ha foreldre som av og til kan være sammen med barnebarn sånn at foreldrene kan spise en middag alene sammen, gå en tur sammen å prate alene eller se en film på kino, det er gull verdt. Det gjør min mamma for meg, mannen min og barna våre, og det setter jeg utrolig pris på. I min familie hjelper vi hverandre, alle veier. 
Min mamma har alltid sitt hjem åpent for familie dersom de skulle trenge det. Og den egenskapen har jeg heldigvis arvet. Der det er hjerterom er det alltid rom! Også er det selvsagt unntak dersom man er syk, er bortreist eller har planlagt noe annet. 

Det er veldig godt mulig at din datter er skuffet over at du «ikke vil ha ansvar for barn», men det vil hun aldri si til deg. Hun har en stolthet, og den verner hun om. 
 

Så nei, det er ikke ditt ansvar å ivareta voksne barns sosiale liv. Men at du ikke gidder å bidra i det utrolig viktige nettverket man setter pris på som småbarnsforeldre, det er noe annet. 
Mine eldste datter er nå 18 år, og mamma har passet henne gjennom hele livet. Datteren min forteller stadig om ting de har gjort da de har hatt tid sammen alene, og det er ingen tvil om hvor kjære minner dette er for henne. De har et utrolig sterkt bånd!

Anonymkode: d9012...a47

[AnonymBruker]

Dere som bare skriver at dere forventer hjelp og avlastning, det være seg barnepass, penger, snekring, maling.....

Ville dere ha vært lykkelig og fornøyde om dere, barn og besteforeldre kunne tilbragt mye hyggelig tid sammen? Ikke så mye barnevakt, men kvalitetstid sammen?

Jeg spør fordi jeg syns det var det viktigste da jeg hadde hjemmeboende barn. Hytta i helger, noen ferier, middager sammen, at en besteforelder ble med på fotballkamp innimellom osv. Nå når besteforeldre er døde og barn voksne, så er det alle de gode minnene som teller for meg og barn ❤️. Alt det fine vi gjorde sammen.

Anonymkode: f062e...e57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg sitter bare å hulkgråter og hører på denne episoden: https://podcasts.apple.com/no/podcast/foreldrerådet/id1093425712?i=1000690714832

 

mine foreldre stiller ALDRI opp og det er SÅ vondt! Har et par ganger klaget min nød (bare for å få et utløp) her på KG. Her får man jo alltid slengt i trynet at man ikke kan forvente en eneste ting av besteforeldre. Hun eksperten her sier jo det stikk motsatte, og for første gang føler jeg meg bittelitt sett. Det er en sorg jeg bærer på ikke bare for min egen del, men barna mine som aldri får oppleve å ha en relasjon til en bestemor 😭 

 

anbefaler virkelig denne episoden, noen andre som har hørt? 

Anonymkode: 4bc12...5ce

Det er vel stort sett bare her på forumet jeg ser slike ting, og skjønner at her samles de såre som må få ut gørra si ved å påstå at dette er både normalt og greit. Ikke noe sted i det virkelige liv har jeg hørt noen svare dette til noen som føler sorg over manglende nærhet med foreldre eller besteforeldre. Tvert om, man føler med det og det er trist og sårt. Ingen står og roper Get over it. 

Anonymkode: 71ebe...32a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dere som bare skriver at dere forventer hjelp og avlastning, det være seg barnepass, penger, snekring, maling.....

Ville dere ha vært lykkelig og fornøyde om dere, barn og besteforeldre kunne tilbragt mye hyggelig tid sammen? Ikke så mye barnevakt, men kvalitetstid sammen?

Jeg spør fordi jeg syns det var det viktigste da jeg hadde hjemmeboende barn. Hytta i helger, noen ferier, middager sammen, at en besteforelder ble med på fotballkamp innimellom osv. Nå når besteforeldre er døde og barn voksne, så er det alle de gode minnene som teller for meg og barn ❤️. Alt det fine vi gjorde sammen.

Anonymkode: f062e...e57

Jeg håper da virkelig det, er nå også denne nærheten jeg snakker om, ikke bare at de skal stille opp som praktisk hjelp, men hele den pakka at de er der. 

Anonymkode: 71ebe...32a

[AnonymBruker]

Man kan ikke kreve noe av besteforeldre. De har vært foreldre og gjort sin plikt.

Man kan håpe at de vil delta, og statistisk er det vel også det som er mest vanlig.

Jeg har all intensjon om å være med om jeg blir bestefar og jeg er onkel så ofte jeg kan. Fordi det er et privilegie å få ha betydning i et lite menneskes liv. I det store bildet er det viktigere enn hobbyene mine.

Vi har ett sett besteforeldre som deltar så mye at hvert møte er en kamp om hvem som har definisjonsmakten ovenfor ungene. Om det er autisme eller stahet så klarer de ikke å innse at det ikke er dem som skal avgjøre hva som er til ungenes beste. Det er ikke så lett det heller.

Anonymkode: f09b1...e68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dere som bare skriver at dere forventer hjelp og avlastning, det være seg barnepass, penger, snekring, maling.....

Ville dere ha vært lykkelig og fornøyde om dere, barn og besteforeldre kunne tilbragt mye hyggelig tid sammen? Ikke så mye barnevakt, men kvalitetstid sammen?

Jeg spør fordi jeg syns det var det viktigste da jeg hadde hjemmeboende barn. Hytta i helger, noen ferier, middager sammen, at en besteforelder ble med på fotballkamp innimellom osv. Nå når besteforeldre er døde og barn voksne, så er det alle de gode minnene som teller for meg og barn ❤️. Alt det fine vi gjorde sammen.

Anonymkode: f062e...e57

Jeg ville vært glad for dette, virkelig, ønsker veldig at mine barn skulle fått en relasjon til besteforeldre, det hadde vært gull!
 

Samtidig  ser samtidig ingenting galt i å også forvente litt hjelp. Det er ikke egoistisk eller storforlangende å forvente det. Her ville ikke min mor være barnevakt når vi ventet nr. 2 en gang. Det er en ekstraordinær situasjon som virkelig ikke skjer hver dag, men selv det var for mye å be om. Jeg nekter for det stempelet jeg får fra KG at jeg er storforlangende som hadde forventet dette av henne. 

 

ts

Anonymkode: 4bc12...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2025 den 12.20):

Jeg sitter bare å hulkgråter og hører på denne episoden: https://podcasts.apple.com/no/podcast/foreldrerådet/id1093425712?i=1000690714832

 

mine foreldre stiller ALDRI opp og det er SÅ vondt! Har et par ganger klaget min nød (bare for å få et utløp) her på KG. Her får man jo alltid slengt i trynet at man ikke kan forvente en eneste ting av besteforeldre. Hun eksperten her sier jo det stikk motsatte, og for første gang føler jeg meg bittelitt sett. Det er en sorg jeg bærer på ikke bare for min egen del, men barna mine som aldri får oppleve å ha en relasjon til en bestemor 😭 

 

anbefaler virkelig denne episoden, noen andre som har hørt? 

Anonymkode: 4bc12...5ce

Hvis det er sånn at det forventes at besteforeldre stiller opp som barnevakt, må de faktisk spørres om de vil passe barnebarn før en blir gravid. De fleste ønsker kontakt med sine, men av og til vil besteforeldre leve sitt liv som de vil, de har hatt mange år med barn. Beklager, men sånn er det.

Anonymkode: 405d6...af2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har sett et mønster i mislykkede besteforeldre-forhold og da spesielt når det er snakk om farmor og farfar.

Barnebarn skal bli født og svigerdatter er veldig reservert og involverer ikke farens foreldre verken i graviditet eller når barnet er baby. Svigerforeldre trekker seg vekk og vil ikke være for mye eller trenge seg på.

Når barnet er større og mor er klar for å få pass, forstår hun ikke hvorfor svigers ikke tilbyr seg eller er reserverte. Men da har de følt seg avvist lenge. Svigerdatter venter på at svigers skal tilby pass og være på høgget, mens svigerforeldre forstår ikke at de ikke blir spurt. Mye kan løses med kommunikasjon her. Men folk er fryktelig dårlig til å kommunisere.

Selv er jeg bare tante, og er ikke så veldig interessert i å være «supertante». Men jeg stiller stort sett opp hvis jeg blir spurt pga. mine søsken skal ut en kveld eller lignende. Men flere foreldre jeg vet om som sitter og er furt fordi tanter og onkler ikke tilbyr seg å passe barna støtt og stadig. Igjen, dårlig kommunikasjon og rare forventninger.

Anonymkode: d063c...8fd

Veldig godt innlegg

Anonymkode: 405d6...af2