Hvorfor blir noen værende på psykiatrisk i ukesvis, mens andre sendes hjem etter to dager?

[AnonymBruker]

monican94 skrev (Akkurat nå):

stor forskjell på akuttpsykiatrisk avd hvor det gjerne er max 2-3 døgn og steder for langtidsbehandling. 

Hvor mange langtidsavdelinger finnes? Forutenom DPS døgn.

Anonymkode: 8aa6e...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hva er tankegangen til de som vurderer dette? Jeg følger ei jente på TikTok som viser frem livet som psykiatrisk pasient på xx avdeling som hun har vært på i flere uker. Hun er tydeligvis en gjenganger i systemet, og har vært der i lengre perioder tidligere også. 

Samtidig har jeg venner som er psykisk syke. En venninne med store depresjoner blir akuttinnlagt i ny og ne, men blir maks innlagt i to tre dager. Ikke fordi hun selv vil, men fordi sykehuset mener at hun klarer seg fint hjemme. Noe hun absolutt ikke gjør:(  så dette er ren brannslukning i de verste periodene. Jeg er seriøst redd for at noe vil skje med henne neste gang hun blir innlagt, og blir sendt hjem dagen etter:(

Har de som får være innlagt over lengre tid ( uker) pårørende som kan ta kampene for dem? Er de så til fare for seg selv og andre, at de blir boende på psykiatrisk?

 

 

Anonymkode: 8aa6e...440

Skal du sammenligne ulike pasienter på samme type sykehus, så må du nesten lese journalene deres, være helsepersonell for å forstå ulikhetene mellom ulike pasienter. 
Alternativet ditt her er å erkjenne at du ikke har kompetanse til å vurdere ulike pasienter og deres ulike behov. 
Uansett, dette er noe som ikke angår deg. 

Anonymkode: c2ae3...03d

[monican94]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvor mange langtidsavdelinger finnes? Forutenom DPS døgn.

Anonymkode: 8aa6e...440

maaange

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du har rett i at jeg ikke aner hva som ligger bak ulike tik-tok-skjebner. Men spørsmålet om hva som avgjør behandlingsløpet er jo interessant.   Er det sånn bortsett fra diagnose og livssituasjon også et økonomisk spørsmål? 

Anonymkode: 8aa6e...440

Sengeplasser i psykiatrien har gått kraftig tilbake, psykiatri og rus blir lagt ned over hele landet. 42 prosent av de psykriatiske døgnsengene i Norge har blitt fjernet på 23 år.

Klart det har med økononomi å gjøre (offentlig, ikke privat, en kan ikke kjøpe seg plass på psykisk institusjoner i det offentlige helsevesenet). 

https://www.nrk.no/norge/ny-studie_-kutt-i-psykiatriske-sengeplassar-forer-til-darlegare-behandling-1.16189339

https://www.nrk.no/stor-oslo/reagerer-pa-at-dps-senger-legges-ned--1.17178155

 

 

Det er også svært regionale forskjeller i landet vårt. Politikere gir penger til kommunen men kommunen bestemmer kanskje at de pengene skal gå til noe helt annet og slik blir det forskjeller av som kommer an på hvor en bor i landet. Et eksempel er denne saken 

"Mens helseministeren stod i media og skrøt av 150 millioner til psykisk helse i sykehusene, planla sykehusene i Oslo et kutt på 200 millioner til, ja nettopp, psykisk helse."

https://www.altinget.no/helse/artikkel/marian-hussein-juksemaker-pipelort-tar-igjen-og-gir-bort

Noen kommuner prioriterer psykiatri og rushjelp, veldig mange gjør det ikke. Det er et faktum at i Norge så kommer helsen din helt an på postnr ditt. Det er dessverre realiteten.

Anonymkode: 140ef...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hva er tankegangen til de som vurderer dette? Jeg følger ei jente på TikTok som viser frem livet som psykiatrisk pasient på xx avdeling som hun har vært på i flere uker. Hun er tydeligvis en gjenganger i systemet, og har vært der i lengre perioder tidligere også. 

Samtidig har jeg venner som er psykisk syke. En venninne med store depresjoner blir akuttinnlagt i ny og ne, men blir maks innlagt i to tre dager. Ikke fordi hun selv vil, men fordi sykehuset mener at hun klarer seg fint hjemme. Noe hun absolutt ikke gjør:(  så dette er ren brannslukning i de verste periodene. Jeg er seriøst redd for at noe vil skje med henne neste gang hun blir innlagt, og blir sendt hjem dagen etter:(

Har de som får være innlagt over lengre tid ( uker) pårørende som kan ta kampene for dem? Er de så til fare for seg selv og andre, at de blir boende på psykiatrisk?

 

 

Anonymkode: 8aa6e...440

Hvorfor blir noen liggende lenger på sykehus etter operasjon enn andre?
 

Hvorfor blir noen fortere frisk av sykdom enn andre?

Hvorfor må noen på Rehabiliteringssenter etter sykehusopphold mens andre kan reise hjem?

Anonymkode: 27021...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hva med langtidsavdelinger? Er det ikke da meningen at de skal være lenger enn to dager? i HI tenker jeg ikke på akuttpsykiatrisk men heller på avdelinger som baserer seg på å ha pasienter litt lenger. Det kom kanskje ikke helt klart frem. 

Anonymkode: 8aa6e...440

Da har du tydeligvis misforstått noe om vennene dine påstår at de bli utskrevet fra langtidsavdeling etter to dager.

Anonymkode: 27021...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da har du tydeligvis misforstått noe om vennene dine påstår at de bli utskrevet fra langtidsavdeling etter to dager.

Anonymkode: 27021...ccd

Det finnes avdelinger som fungerer som  både kortids og langtidsavdeling, hvor man kan være fra to dager til tre uker nærmest. 

Anonymkode: 8aa6e...440

[Smascha]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er tankegangen til de som vurderer dette? Jeg følger ei jente på TikTok som viser frem livet som psykiatrisk pasient på xx avdeling som hun har vært på i flere uker. Hun er tydeligvis en gjenganger i systemet, og har vært der i lengre perioder tidligere også. 

Samtidig har jeg venner som er psykisk syke. En venninne med store depresjoner blir akuttinnlagt i ny og ne, men blir maks innlagt i to tre dager. Ikke fordi hun selv vil, men fordi sykehuset mener at hun klarer seg fint hjemme. Noe hun absolutt ikke gjør:(  så dette er ren brannslukning i de verste periodene. Jeg er seriøst redd for at noe vil skje med henne neste gang hun blir innlagt, og blir sendt hjem dagen etter:(

Har de som får være innlagt over lengre tid ( uker) pårørende som kan ta kampene for dem? Er de så til fare for seg selv og andre, at de blir boende på psykiatrisk?

 

 

Anonymkode: 8aa6e...440

Meiner du å seie at ei jente du følger, filmar og lagar videoar innanfrå ein psykiatrisk institusjon? 

(Meiner ikkje å dømme. Lurer oppriktig!)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det finnes avdelinger som fungerer som  både kortids og langtidsavdeling, hvor man kan være fra to dager til tre uker nærmest. 

Anonymkode: 8aa6e...440

Når man snakker om langtidsavdelinger så snakker man gjerne om mer enn tre uker for å si det sånn, men når det er sagt så ser jeg ikke poenget med kommentaren din fordi jeg reagerte kun på en uttalelse du kom med.

Anonymkode: 27021...ccd

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at de som selvskader får bli innlagt i 2 dager. Mens de som tar selvmordsforsøk (selvom deres mål egentlig ikke er å dø) og de som selvskader alvorlig de får bli innlagt i flere uker/måneder. 

F. Eks meg som ikke driver med selvskading eller tar masse selvmordsforsøk som et middel for å få hjelp jeg får ikke bli innlagt i det hele tatt. 

Så jeg kan godt forstå at noen selsvskader eller gjør halvhjertede selvmordsforsøk, fordi det er måten å få hjelp på. 

Anonymkode: d1910...cb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Mitt inntrykk er at de som selvskader får bli innlagt i 2 dager. Mens de som tar selvmordsforsøk (selvom deres mål egentlig ikke er å dø) og de som selvskader alvorlig de får bli innlagt i flere uker/måneder. 

F. Eks meg som ikke driver med selvskading eller tar masse selvmordsforsøk som et middel for å få hjelp jeg får ikke bli innlagt i det hele tatt. 

Så jeg kan godt forstå at noen selsvskader eller gjør halvhjertede selvmordsforsøk, fordi det er måten å få hjelp på. 

Anonymkode: d1910...cb8

Som erfaringskonsulent må jeg få si at det du skriver her er blir litt feil. Og en feiloppfatning og en fordom som dessverre går igjen og koster ganske ofte liv. Fordi en allmineliggjør selvskading som et middel for å oppnå noe, og vi vet at det skjeldent er tilfelle i psykiatrien.

I boken  "inn i krisen- Veien til å møte oh forstå intense kriser og selvmordsfare" av Bergljot Gjelsvik som både er forsker, psykolog og har egenerfaring fra en alvorlig ulykke skriver hun

"I oppfølgingsstudien av sykehusinnlagte barn og ungdom fant "Hawton og kollegaer (2012) imidlertid det motsatte: det var gruppen behandlet for overfladiske kutt som på sikt etter minimum to år etter oppfølging-hadde større risiko for å ta livet sitt enn de som tok en overdose av tabeletter."

 

Alle studeier om selvskading viser at fordommene som florerer om dette som "manipulering", et rop om hjelp, oppmerksomhet etc er nettopp fordommer mennesker i kriser møter både i helsevesenet og i populasjonen ellers. Og det gjør det dobbelt så vanskelig å få hjelp. Men det er ganske ubegrunnet fordommer. De fleste som selvskader (overfladisk eller alvorlig) viser det aldri til noen. Flere av de som overflatisk kutter seg har en større forekomst av selvmord enn de som tar piller for å dø. Selvskading er et komplekst problem som en skjeldent gjør fordi en ønsker å gå på legevakta å si hjelp meg. Synes det var litt viktig å poengtere. Selvskading kan være vanskelig å forstå når en aldri har noen erfaringer med problematikken og en kan gjøre seg opp tanker om det som er vanlig, om enn ikke helt korrekt.

Anonymkode: 140ef...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Som erfaringskonsulent må jeg få si at det du skriver her er blir litt feil. Og en feiloppfatning og en fordom som dessverre går igjen og koster ganske ofte liv. Fordi en allmineliggjør selvskading som et middel for å oppnå noe, og vi vet at det skjeldent er tilfelle i psykiatrien.

I boken  "inn i krisen- Veien til å møte oh forstå intense kriser og selvmordsfare" av Bergljot Gjelsvik som både er forsker, psykolog og har egenerfaring fra en alvorlig ulykke skriver hun

"I oppfølgingsstudien av sykehusinnlagte barn og ungdom fant "Hawton og kollegaer (2012) imidlertid det motsatte: det var gruppen behandlet for overfladiske kutt som på sikt etter minimum to år etter oppfølging-hadde større risiko for å ta livet sitt enn de som tok en overdose av tabeletter."

 

Alle studeier om selvskading viser at fordommene som florerer om dette som "manipulering", et rop om hjelp, oppmerksomhet etc er nettopp fordommer mennesker i kriser møter både i helsevesenet og i populasjonen ellers. Og det gjør det dobbelt så vanskelig å få hjelp. Men det er ganske ubegrunnet fordommer. De fleste som selvskader (overfladisk eller alvorlig) viser det aldri til noen. Flere av de som overflatisk kutter seg har en større forekomst av selvmord enn de som tar piller for å dø. Selvskading er et komplekst problem som en skjeldent gjør fordi en ønsker å gå på legevakta å si hjelp meg. Synes det var litt viktig å poengtere. Selvskading kan være vanskelig å forstå når en aldri har noen erfaringer med problematikken og en kan gjøre seg opp tanker om det som er vanlig, om enn ikke helt korrekt.

Anonymkode: 140ef...b96

Dette!

Anonymkode: 27021...ccd

[Purple_Pixiedust]

Jeg ble innlagt på akuttpsykiatrisk i august i fjor. Der var jeg i 4 uker så ble jeg overført til rus og psykiatri avdeling. Fortsatt på tvang da og det er jeg enda. Har 8 uker igjen her, men drar hjem nesten hver dag og i helger overnatter jeg. 

Grunnen til at jeg fortsatt er innlagt er pga jeg skal bytte medisin. 

Har shizoaffektiv lidelse og rusavhengighet. 

Diagnose, livssituasjon osv avgjør hvor lenge en blir..

 

Endret mandag kl 18:13 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (13 minutter siden):

Jeg ble innlagt på akuttpsykiatrisk i august i fjor. Der var jeg i 4 uker så ble jeg overført til rus og psykiatri avdeling. Fortsatt på tvang da og det er jeg enda. Har 8 uker igjen her, men drar hjem nesten hver dag og i helger overnatter jeg. 

Grunnen til at jeg fortsatt er innlagt er pga jeg skal bytte medisin. 

Har shizoaffektiv lidelse og rusavhengighet. 

 

Men mtp hovedinnlegget og hvorfor noen blir skrevet ut med en gang mens andre får være lengre. Hadde du hatt en selvskadingsepisode eller selvmordsforsøk før du ble innlagt den gangen i august? Det er jo som regel det som er problemet at man må gjøre slike ting for å bli tatt seriøst, dessverre. Gjør man ikke noe drastisk så kommer man enten ikke inn i det hele tatt eller man blir skrevet ut med en gang. Man må liksom "bevise" at man er suicidal ved handling. Og det er jo ikke bra siden det er ikke nødvendigvis de som er villig til å ta masse halvhjertede forsøk som er de som lider mest eller er mest suicidale. 

Anonymkode: d1910...cb8

[AnonymBruker]

Jeg jobbet på et psyk sykehus der avdelingene ble delt inn i diagnoser. Jeg var i post for bla depresjon, angst og bipolare, med noen unntak. Her var ganske mange deprimerte selvskadere rundt 18-19 åringer. Akkurat gamle nok til voksen post. Det ble snakket en del i rapportene og møtene om at det var tydelig at det faktisk var litt ‘status’ å bli innlagt. De var ofte i gjenger hvor mange hadde vært innlagt og mange av disse pasientene hadde vært inn og ut i systemet flere ganger. Selvskadingen ble betegnet sim ‘et rop om hjelp og oppmerksomhet. Det kunne feks dreie seg om å ripe seg opp litt med et bankkort rundt pulsårene. Altså ingen fare for liv og helse, men altså et rop om hjelp.

Vi hadde veldig strenge regler for disse ungdommene. De skulle ikke trives FOR godt. Fikk feks ikke lov å pynte opp rommene sine med plakater o.l. De hadde ikke fri tilgang til mobilene sine og der var heller ikke sosiale medier den gang (2002-2004). De skulle være der maks 1 uke, kanskje to

At ungdom driver og blogger og legger ut TikTok fra oppholdene sine er jo absurd. Regner med det egentlig ikke er lov. Det trigger jo andre ungdom og påvirker dem til å tenke at psykiatrisk sykehus er tingen for mest mulig oppmerksomhet og omsorg. Ikke bra. Jo flere som søker seg innlagt, jo lengre ventelister og kortere oppholdstid for dem som legges inn. 
 

Når det gjelder hvem som legges inn handler det ofte om ressursterke pårørende og som gjerne formulerer seg godt muntlig og skriftlig. Det er ofte også slik at de som allerede er i systemet lettere blir innlagt flere ganger enn dem som forsiktig prøver seg på en innleggelse. De faller lengre bak i køen.

 

Eks kjenner jeg til ei hente som fikk spiseforstyrrelser i tenårene. Hun ble bedre men Finn tilbakefall både i 20 årene og 30 årene etter at hun fikk barn. Hun trengte ikke vente lenge på hjelp fra DPS. Bare noen uker første gangen og 3-4 mnd andre gangen.

Kan nok også handle litt om flaks uflaks. Rett tid og sted mht ventelister. Feks var man nok maks uheldig om man hadde behov for psykiatrisk hjelp i 2021-2022..

Anonymkode: f57ee...355

[AnonymBruker]

Jeg var der i over tre mnd. Var alvorlig deprimert og hadde aldri vært innlagt før. Var meget syk og hadde nok ikke levd i dag om det ikke var for plassen.  De så på hele pakka, for selv om jeg hadde samboer så kunne jeg ikke ta vare på meg selv. Var helt ute av det. Jeg er ikke en person som snakker høyt eller gjør mye ut av meg. Ventet lenge med å søke hjelp.

Anonymkode: 82997...4c6

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men mtp hovedinnlegget og hvorfor noen blir skrevet ut med en gang mens andre får være lengre. Hadde du hatt en selvskadingsepisode eller selvmordsforsøk før du ble innlagt den gangen i august? Det er jo som regel det som er problemet at man må gjøre slike ting for å bli tatt seriøst, dessverre. Gjør man ikke noe drastisk så kommer man enten ikke inn i det hele tatt eller man blir skrevet ut med en gang. Man må liksom "bevise" at man er suicidal ved handling. Og det er jo ikke bra siden det er ikke nødvendigvis de som er villig til å ta masse halvhjertede forsøk som er de som lider mest eller er mest suicidale. 

Anonymkode: d1910...cb8

Man blir ikke innlagt i over et halvt år fordi man hadde ett selvmordsforsøk. Som for øvrig ikke var halvhjertet. Jeg har vært innlagt så lenge fordi jeg var skikkelig syk. Da kontrollkommisjonen vurderte om jeg skulle fortsette å være på tvang så vurderte de det til at jeg ennå var for dårlig. Selv om jeg hadde blitt bedre. Andre ganger har jeg bare vært innlagt i en uke. 

Men det har vært endring på diagnose noe jeg mistenker hadde noe å si. Men jeg har altså vært skikkelig dårlig og den lange innleggelsen er ikke basert på det ene selvmordsforsøket. Det kan jeg si med sikkerhet.

Og det var ikke slik at da jeg drev med alvorlig selvskading som førte til operasjon på sener og blodårer at jeg ble lagt inn. Det var ikke målet heller. Jeg ble sydd sammen, gipset og sendt hjem. 

Det stemmer ikke det du tror. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

At ungdom driver og blogger og legger ut TikTok fra oppholdene sine er jo absurd. Regner med det egentlig ikke er lov. Det trigger jo andre ungdom og påvirker dem til å tenke at psykiatrisk sykehus er tingen for mest mulig oppmerksomhet og omsorg. Ikke bra. Jo flere som søker seg innlagt, jo lengre ventelister og kortere oppholdstid for dem som legges inn. 
 

 

Hvis du søker opp ulike behandlingsteder på TikTok vil du få opp mennesker ( unge og gamle) som legger ut fra oppholdene sine. Så lenge de ikke filmer medpasienter eller behandlere er det ikke ulovlig. Egentlig burde det vært et moment i en behandlingsavtale de signerer ( hvis det er et frivillig opphold) om at de venter med å dele til de er ferdig med oppholdet. Dette kan umulig være bra for egen psykisk helse, og tar fokuset bort fra egen prosess, særlig hvis man skal sjekke hele tiden hvem som har sett hva man har lagt ut, og ulike kommentarer på dette.

 

 

Anonymkode: 8aa6e...440

[AnonymBruker]

Er mye rart på tiktok.

Det spørs jo på alvorlighetsgraden. Kjenner folk som i vedvarende psykose som går fritt, men de klarer seg i det vanlige livet trenger bare en natt og to i ny og ne og så har du andre som går på en smell som trenger flere uker.

Anonymkode: c6453...155

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2025 den 20.25):

En kan aldri vise hele saken igjennom tiktok. Det er nok mye du ikke vet verken om denne personen du følger på tiktok eller dine venner. Du må rett og slett innse at du vet ikke alt, og en kan ikke sammenligne menneskesjebner på den måten.

Jeg ble innlagt da jeg var 18 og var inneliggende pasient til jeg var 20 etter et selvmordsforsøk. Jeg var innlagt på akutt post hele tiden (men dette er tross alt 20 år siden) Jeg var glad for den hjelpen jeg mottok da men jeg var ikke klar for behandling den gang, ikke egentlig. 

Livet gjekk sin gang over noen år, utdannelse, venner, jobb etc. Men jeg hadde det ikke noe bra med meg selv. Det var mye selvskading mennesker jeg hadde rundt meg aldri visste noe om. Jeg begynte å ruse meg men var i aktiv jobb hele tiden. I 2018 tok jeg kontakt med fastlegen og sa hvor mye jeg ruste meg og fikk hjelp i form av poliklinisk psykolog innenfor rusmedisin som har et helt annet behandlingsopplegg enn dps. I 2020 ble jeg lagt inn innenfor rusmedisin og var inneliggende pasient i 4 innleggelser og jobbet mye med PTSD, depresjon, rus og alle de bakenforliggende grunnene til at jeg ruste meg. Jeg ble utskrevet siste gang i 2022. Jeg går fremdeles til poliklinisk psykolog og får fremdeles god hjelp i det offentlige. Jeg har utdannet meg til erfaringskonsulent og jobber innenfor rus og psykisk helse. Er rusfri og har et godt liv nå, og ja noen får hjelp, noen får ikke hjelp, noen får litt hjelp men trenger mer hjelp. Men den tyngste jobnen må en alltid gjøre selv uansett hvor mange eller hvor få en har i hjørnet sitt. Jeg har ikke hatt noen som har kjempet for meg. Jeg har ingen familie. Og det jeg kan si er at ingen, verken venner, jobben, på some eller noen har hatt peiling eller kan uttale seg om mitt liv. 

Det kan virke urettferdig både sett utenfra og fra ens egen vinkel på hvem som får langtidsbehandling og hvem som ikke får det men spesielt de som ser situasjonen utenifra har ikke alle bitene. 

Anonymkode: 140ef...b96

Hvor kan man utdanne seg til dette?

Anonymkode: 1967c...48c