Føler meg nedprioritert

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Leste 1,5 times avstand. Det var jo feil, det er jo kun 30 min unna… uansett, han har tatt emosjonell avstand høres det ut som. Han er ikke investert og du ER nedprioritert. 

Anonymkode: 07538...043

Takk. 

Jeg føler meg jo nedprioritert, men han mener jeg ikke er det. At han måtte prioritere slik. Jeg synes det er vanskelig å være uenig med han. 

Jeg synes også det er leit at jeg ikke har hørt noe mer fra han. Jeg avsluttet jo samtalen fint sist og jeg var på ingen måter ufin eller stygg. Jeg sa jo jeg var lei meg og såret fordi jeg følte meg nedprioritert og nå føler jeg han er sint på meg fordi jeg var skuffet over han. 

Dette er jo på ingen måter sånn ett forhold jeg ønsker meg når det er slik. Dette er en ny side av han jeg ikke har sett før. 

Anonymkode: dd5ac...fa1

[AnonymBruker]

Blått skrev (2 minutter siden):

Jeg også, så jeg vet veldig godt hvor ufattelig vondt det er. ❤️ Man har så lyst til å få det til og fungere, også gjør det så fryktelig vondt, etter å ha bli såret utallige ganger, at det ikke fungerer. Noen ganger så skulle jeg ønske noen valgte meg, men jeg er nå i en prosess der jeg velger meg selv og jobber med å bli glad i meg selv.

Det er det jeg også må gjøre. For jeg fortjener bedre ❤️ det gjør vi begge to! 

Anonymkode: dd5ac...fa1

[Blått]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk. 

Jeg føler meg jo nedprioritert, men han mener jeg ikke er det. At han måtte prioritere slik. Jeg synes det er vanskelig å være uenig med han. 

Jeg synes også det er leit at jeg ikke har hørt noe mer fra han. Jeg avsluttet jo samtalen fint sist og jeg var på ingen måter ufin eller stygg. Jeg sa jo jeg var lei meg og såret fordi jeg følte meg nedprioritert og nå føler jeg han er sint på meg fordi jeg var skuffet over han. 

Dette er jo på ingen måter sånn ett forhold jeg ønsker meg når det er slik. Dette er en ny side av han jeg ikke har sett før. 

Anonymkode: dd5ac...fa1

Vær uenig med han  Han har nedprioritert deg, han har vært stygg mot deg og du fortjener noen som får deg til å føle deg prioritert, noen som får deg til å føle deg at de er glad i deg. Og dersom han er sint på deg fordi at du reagerer på hans dårlige oppførsel så burde du blokkere hele helvetes møkkamannen! Ok?! ❤️

[Blått]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er det jeg også må gjøre. For jeg fortjener bedre ❤️ det gjør vi begge to! 

Anonymkode: dd5ac...fa1

💯

[AnonymBruker]

Blått skrev (11 minutter siden):

Vær uenig med han  Han har nedprioritert deg, han har vært stygg mot deg og du fortjener noen som får deg til å føle deg prioritert, noen som får deg til å føle deg at de er glad i deg. Og dersom han er sint på deg fordi at du reagerer på hans dårlige oppførsel så burde du blokkere hele helvetes møkkamannen! Ok?! ❤️

Ok❤️ takk ❤️

Anonymkode: dd5ac...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Takk. 

Jeg føler meg jo nedprioritert, men han mener jeg ikke er det. At han måtte prioritere slik. Jeg synes det er vanskelig å være uenig med han. 

Jeg synes også det er leit at jeg ikke har hørt noe mer fra han. Jeg avsluttet jo samtalen fint sist og jeg var på ingen måter ufin eller stygg. Jeg sa jo jeg var lei meg og såret fordi jeg følte meg nedprioritert og nå føler jeg han er sint på meg fordi jeg var skuffet over han. 

Dette er jo på ingen måter sånn ett forhold jeg ønsker meg når det er slik. Dette er en ny side av han jeg ikke har sett før. 

Anonymkode: dd5ac...fa1

Men.... en god kjæreste hadde jo fulgt opp dette med atdu sa du var lei deg og såret. Hvis han var investert så hadde han kontaktet deg og trygget deg. Nettopp vært utsatt for samme oppførsel og det spiser en opp innvending, det er ikke ok. Har det mye bedre med meg selv nå som det er avsluttet og jeg ikke går på tå hev og venter på å få audiens til å møtes eller en melding..... 
Du må avslutte. 

Anonymkode: eace3...31e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Hva ville dere gjort/rådet meg til? Jeg vurderer å bare sitte stille i båten og la han ta kontakt, men så gnager samvittigheten og sier jeg bør høre med han om det går greit (han var jo pjusk sa han). 

Anonymkode: dd5ac...fa1

Han er nok pjusk, sliten og det ene og det andre. Sånn er livet avogtil, men synest ikke det høres ut som han prioriterer deg.

Jeg hadde ikke gjort noe som helst, dvs å prøve noe som helst med han. Hadde ikke tatt kontakt med rett og slett. Hadde bare ikke giddet.

Anonymkode: 770f7...01a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Men.... en god kjæreste hadde jo fulgt opp dette med atdu sa du var lei deg og såret. Hvis han var investert så hadde han kontaktet deg og trygget deg. Nettopp vært utsatt for samme oppførsel og det spiser en opp innvending, det er ikke ok. Har det mye bedre med meg selv nå som det er avsluttet og jeg ikke går på tå hev og venter på å få audiens til å møtes eller en melding..... 
Du må avslutte. 

Anonymkode: eace3...31e

Det er det jeg også tenker. Det er naturlig for meg å strekke meg litt lengre når noen jeg er glad i trenger meg. 

Jeg forventet på ingen måter at han skulle varte meg opp, være spesielt omsorgsfull eller noe, det var kun ett spørsmål om å fysisk være til stede mens jeg fortalte han om noe som var vanskelig for meg (ikke i forhold til oss eller noe han måtte fikse, jeg trengte bare støtte). 

Jeg ser jo nå som jeg har dette litt på avstand at det er noe som spiser meg opp innvendig slik du sier. 

Det har gått så lang tid at jeg stadig strekker min egen strikk for han. At jeg tilpasser meg og unnskylder han alle de gangene han ikke møter opp for meg, mens jeg samtidig sitter på vent for å få audiens slik at jeg kan være god med han. 

Jeg har blitt helt hekta på ett håp om at han skal velge meg, så jeg har prøvd å tilpasse meg så godt jeg bare kan slik at han skal verdsette meg og elske meg. 

Jeg føler meg litt dum nå da, når jeg ser hvor lite jeg betyr for denne mannen. Det er vondt å innse at jeg nok en gang har pøst så mye kjærlighet i en mann som ikke har noe å gi tilbake annet enn smuler og håpet om noe bedre. 

Søren asså.

Anonymkode: dd5ac...fa1

[AnonymBruker]

Han er ferdig.

Vi har vært sammen så lenge at forelskelsen definitivt er over. Og aldri om jeg hadde blitt behandlet slik som du beskriver. Har jeg det vondt er jeg hans prioritet, uansett hva som skjer i hans liv.

Det du her beskriver er første steg i de forholdene du leser om her inne, der mennene ikke fungerer overhodet. Gå videre, før du sitter dypere i det med felles bolig, og mer. 

Anonymkode: 3b8d5...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er det jeg også tenker. Det er naturlig for meg å strekke meg litt lengre når noen jeg er glad i trenger meg. 

Jeg forventet på ingen måter at han skulle varte meg opp, være spesielt omsorgsfull eller noe, det var kun ett spørsmål om å fysisk være til stede mens jeg fortalte han om noe som var vanskelig for meg (ikke i forhold til oss eller noe han måtte fikse, jeg trengte bare støtte). 

Jeg ser jo nå som jeg har dette litt på avstand at det er noe som spiser meg opp innvendig slik du sier. 

Det har gått så lang tid at jeg stadig strekker min egen strikk for han. At jeg tilpasser meg og unnskylder han alle de gangene han ikke møter opp for meg, mens jeg samtidig sitter på vent for å få audiens slik at jeg kan være god med han. 

Jeg har blitt helt hekta på ett håp om at han skal velge meg, så jeg har prøvd å tilpasse meg så godt jeg bare kan slik at han skal verdsette meg og elske meg. 

Jeg føler meg litt dum nå da, når jeg ser hvor lite jeg betyr for denne mannen. Det er vondt å innse at jeg nok en gang har pøst så mye kjærlighet i en mann som ikke har noe å gi tilbake annet enn smuler og håpet om noe bedre. 

Søren asså.

Anonymkode: dd5ac...fa1

Dette er skummelt. Når de oppfører seg slik, og du samtidig gir mer og mer, så fører det til at du lever på de få gangene han viser deg kjærlighet eller omtenksomhet. Det blir en slags avhengighet. Og han kan oppføre seg verre og verre, mens du blir mer og mer desperat etter små drypp av at han bryr seg. 

Anonymkode: 3b8d5...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg hadde ikke gjort noe som helst, dvs å prøve noe som helst med han. Hadde ikke tatt kontakt med rett og slett. Hadde bare ikke giddet.

Anonymkode: 770f7...01a

Dette er ikke et godt råd. 

For han kommer plutselig tilbake, og da føler hun at hun får alt hun ønsker. Og så fortsetter det skjeve forholdet der hun er desperat etter glimt av omtenksomhet.  

Som noen allerede har tipset om, bli sint, vær konfronterende, vær ærlig. Og det jeg ville valgt, når noen oppfører seg slik mot meg, bryt, og gå videre. 

Anonymkode: 3b8d5...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har datet en mann som bor ca en halvtimes kjøretur unna. Før treftes vi ca to ganger i uka. Snakket mye utenom dette også. 

Så rundt jul ble det mindre kontakt. Vi har begge familie på hver vår kant så jeg tok ikke dette så tungt og tenkte det kom til å bli bedre over nyttår og slo meg til ro med det. 

Det har ikke blitt bedre. Vi har fått til å treffes så lite som en gang i uka og annenhver uke siden jul. Nå for ikke så lenge siden var det gått over to uker. 

Det var travelt på jobb og han har vert litt forkjølet og hatt vondt i ryggen visst nok. Han har likevel jobbet fullt og kunne reist på shoppingtur og vasket bil osv, så jeg har vert såret når jeg spør om å treffes og han kommer med unnskyldninger som at han er pjusk. 

Det toppet seg nå før helga da jeg hadde en vond opplevelse og sendte melding om at vi måtte prate sammen. Han svarte med at jeg måtte vente til han var frisk hvertfall. Senere på kvelden reiste han på fest hos venner. (Han reiste tidlig hjem riktig nok)

Jeg sendte melding og sa jeg var skuffet og såret over at han prioriterte fest over å snakke med meg når det hadde gått så lang tid og jeg sa jeg virkelig trengte å prate. Han gikk i grunnen i forsvar og svarte noe ala, det var ikke min hensikt at du skulle bli såret, men han følte ikke at han hadde gjort noe galt heller. 

Jeg ønsket han god bedring og god natt og siden onsdag har jeg ikke hørt fra han. Synes det er så vondt, samtidig så har jeg følt meg så nedprioritert at jeg ikke har veldig lyst til å nok en gang være den som tar kontakt og glatter over for at ting skal bli bra igjen. 

Hva ville dere gjort/rådet meg til? Jeg vurderer å bare sitte stille i båten og la han ta kontakt, men så gnager samvittigheten og sier jeg bør høre med han om det går greit (han var jo pjusk sa han). 

Anonymkode: dd5ac...fa1

Han har funnet en annen og holder deg på gress inntil han vet om han klarer å lande inn hu andre… trekk deg helt unna og si du at du ønsker et forhold som blabla fyll inn dine kriteriene nevn ikke han med et ord.. det er din eneste sjanse nå å dra deg unna og komme med dine krav 

Anonymkode: 721ba...96d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har datet en mann som bor ca en halvtimes kjøretur unna. Før treftes vi ca to ganger i uka. Snakket mye utenom dette også. 

Så rundt jul ble det mindre kontakt. Vi har begge familie på hver vår kant så jeg tok ikke dette så tungt og tenkte det kom til å bli bedre over nyttår og slo meg til ro med det. 

Det har ikke blitt bedre. Vi har fått til å treffes så lite som en gang i uka og annenhver uke siden jul. Nå for ikke så lenge siden var det gått over to uker. 

Det var travelt på jobb og han har vert litt forkjølet og hatt vondt i ryggen visst nok. Han har likevel jobbet fullt og kunne reist på shoppingtur og vasket bil osv, så jeg har vert såret når jeg spør om å treffes og han kommer med unnskyldninger som at han er pjusk. 

Det toppet seg nå før helga da jeg hadde en vond opplevelse og sendte melding om at vi måtte prate sammen. Han svarte med at jeg måtte vente til han var frisk hvertfall. Senere på kvelden reiste han på fest hos venner. (Han reiste tidlig hjem riktig nok)

Jeg sendte melding og sa jeg var skuffet og såret over at han prioriterte fest over å snakke med meg når det hadde gått så lang tid og jeg sa jeg virkelig trengte å prate. Han gikk i grunnen i forsvar og svarte noe ala, det var ikke min hensikt at du skulle bli såret, men han følte ikke at han hadde gjort noe galt heller. 

Jeg ønsket han god bedring og god natt og siden onsdag har jeg ikke hørt fra han. Synes det er så vondt, samtidig så har jeg følt meg så nedprioritert at jeg ikke har veldig lyst til å nok en gang være den som tar kontakt og glatter over for at ting skal bli bra igjen. 

Hva ville dere gjort/rådet meg til? Jeg vurderer å bare sitte stille i båten og la han ta kontakt, men så gnager samvittigheten og sier jeg bør høre med han om det går greit (han var jo pjusk sa han). 

Anonymkode: dd5ac...fa1

Tenker du kan slå opp og ikke la folk behandle deg slik?

Anonymkode: da010...2a6

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg synes det er så vanskelig for jeg liker han så godt og vi har det utrolig fint sammen når vi er sammen, men periodene vi ikke er sammen så er det mye utrygghet og tomt. 

Han vil ikke si vi er kjærester for eksempel, vi har datet siden sensommeren 24. Han mener vi er på vei der sakte men sikkert, samtidig som han trenger nok ett halvt år til før han vet. 

Jeg synes denne usikkerheten sammen med at han nå tar mindre kontakt er uholdbar. Det spiser meg opp innvendig. Samtidig så prøver jeg å være tålmodig og raus med han. 

Akkurat nå er jeg bare forvirret, utrygg og trist over hele situasjonen. 

Anonymkode: dd5ac...fa1

Du er en placeholder til han finner noe bedre..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette er skummelt. Når de oppfører seg slik, og du samtidig gir mer og mer, så fører det til at du lever på de få gangene han viser deg kjærlighet eller omtenksomhet. Det blir en slags avhengighet. Og han kan oppføre seg verre og verre, mens du blir mer og mer desperat etter små drypp av at han bryr seg. 

Anonymkode: 3b8d5...2d1

Ja jeg kjenner meg igjen i dette. En slags avhengighet. Jeg har hatt så lyst til å ha de gode øyeblikkene at jeg finner meg i ukesvis med dårlig behandling for å få noen få gode timer en dag. 

Han var mye mer på før. Da tok han spontant kontakt og var nok mer «på» enn hva jeg var egentlig. Det føltes så godt å finne en mann jeg følte virkelig brydde seg. Så når det snudde så har jeg tenkt at det er sånn som naturlig går litt opp og ned. Jeg vet jo han kan være sånn som jeg trenger. 

Så er det bare det at jeg har ikke hatt den versjonen av han på over 3 måneder nå. 

Jeg har nok lurt meg selv til å tro det er «normalt» for å ikke helt ta til meg selv at han ikke behandler meg så bra lengre. 

Vi har hatt noen få samtaler de siste månedene angående dette med at kontakten blir mindre og jeg har lyst til å tilbringe mer tid sammen. Han sier han også har lyst da, men så viser han det ikke i handling og jeg opplever at han samtidig trekker seg lengre unna. 

Jeg synes det er dårlig gjort at han ikke heller kan si han har mistet interessen, men heller lar meg streve så veldig i all usikkerheten alene. 

Anonymkode: dd5ac...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dette er ikke et godt råd. 

For han kommer plutselig tilbake, og da føler hun at hun får alt hun ønsker. Og så fortsetter det skjeve forholdet der hun er desperat etter glimt av omtenksomhet.  

Som noen allerede har tipset om, bli sint, vær konfronterende, vær ærlig. Og det jeg ville valgt, når noen oppfører seg slik mot meg, bryt, og gå videre. 

Anonymkode: 3b8d5...2d1

Det har skjedd noen ganger allerede. Jeg er egentlig lei, men så gjør han noe fint også er jeg rett på plass igjen. 

Jeg har ikke klart å ta kontakt enda for å si at jeg ikke vil mer. Kanskje mest fordi jeg ikke har lyst til å ta det på melding.

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil dette mer, at det går på helsa mi løs siden det skaper så mye stress og uro med all usikkerheten. Det er ikke verdt det. 

Så jeg tenker at om han tar kontakt igjen så skal jeg si det da. Tar han ikke kontakt med meg igjen så sier det alt i grunnen og da slipper jeg ubehaget med å gjøre det slutt ansikt til ansikt. Er usikker på om jeg da skal sende det på melding eller bare la det gå. 

Anonymkode: dd5ac...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det har skjedd noen ganger allerede. Jeg er egentlig lei, men så gjør han noe fint også er jeg rett på plass igjen. 

Jeg har ikke klart å ta kontakt enda for å si at jeg ikke vil mer. Kanskje mest fordi jeg ikke har lyst til å ta det på melding.

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil dette mer, at det går på helsa mi løs siden det skaper så mye stress og uro med all usikkerheten. Det er ikke verdt det. 

Så jeg tenker at om han tar kontakt igjen så skal jeg si det da. Tar han ikke kontakt med meg igjen så sier det alt i grunnen og da slipper jeg ubehaget med å gjøre det slutt ansikt til ansikt. Er usikker på om jeg da skal sende det på melding eller bare la det gå. 

Anonymkode: dd5ac...fa1

Har du en god venninne som kan være støtte her? Lag en avtale om at du alltid skal snakke med henne før du svarer på henvendelser fra han, og at hun skal minne deg på det du føler på nå. Det er fryktelig vanskelig å komme seg ut, for man blir så avhengig av denne oppmerksomheten, etter å ha sultet en stund. Eller bruk meg (oss), jeg kan i alle fall love å riste litt i deg neste gang han skrur på sjarmen. 

Les deg opp på hot and cold oppførsel. For dette treffer ikke bare i kjæresteforhold, men fra ledere, venner, familie. Og det er så lett å bli fanget. Å forstå hva som skjer vil gjøre deg mye bedre rustet til å bryte uvanen. 

Anonymkode: 3b8d5...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du en god venninne som kan være støtte her? Lag en avtale om at du alltid skal snakke med henne før du svarer på henvendelser fra han, og at hun skal minne deg på det du føler på nå. Det er fryktelig vanskelig å komme seg ut, for man blir så avhengig av denne oppmerksomheten, etter å ha sultet en stund. Eller bruk meg (oss), jeg kan i alle fall love å riste litt i deg neste gang han skrur på sjarmen. 

Les deg opp på hot and cold oppførsel. For dette treffer ikke bare i kjæresteforhold, men fra ledere, venner, familie. Og det er så lett å bli fanget. Å forstå hva som skjer vil gjøre deg mye bedre rustet til å bryte uvanen. 

Anonymkode: 3b8d5...2d1

Takk dere❤️

Jeg har en god venninne å snakke med også, hun har sagt at jeg fortjener bedre en stund hun også. Jeg har bare forsvart han hele tiden så jeg tror hun er litt lei. Forståelig nok.

Hun ble veldig glad for å høre jeg ikke har lyst til å ha noe med han å gjøre mer, men er også redd jeg går rett tilbake til han om han skrur på sjarmen igjen. 

Jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd her, jeg har mistet meg selv helt i denne relasjonen uten å se det selv. Det er skummelt og nå sliter jeg med å stole på meg selv. Jeg har veldig mye tanker om hvorfor han har gjort ditt og datt, hva betyr det? Hva om jeg bare…

Som jo er helt på trynet.. for om jeg blir bitt av en slange så løper jeg jo ikke etter den og prøver å finne ut hvorfor. Eller forhandle med den hvordan jeg kan opprøre meg så han ikke biter igjen, vær så snill.  Jeg hadde jo tatt vare på meg selv, stelt såret eller reist til legen om jeg fikk en reaksjon og holdt meg søren så langt unna slanger i fremtiden. 

Men det har jeg altså ikke gjort. 

Jeg setter veldig pris på støtten! Jeg kjenner jeg trenger den!❤️ Tusen takk! 

Anonymkode: dd5ac...fa1

[AnonymBruker]

Du bør nok jobbe med deg selv, for det er tydelig at du velger menn som ikke kan gi deg det du vil ha, man skal ikke jobbe hardt når det kommer til relasjoner, begge skal legge inn en innsats, og hvis det alltid ender opp med at det er du som legger inn hele innsatsen og prøver å holde liv i noe som ikke er der, så har du jo tydeligvis et mønster som ikke gjør deg noen tjenester.

Anonymkode: 0f323...3c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg synes det er så vanskelig for jeg liker han så godt og vi har det utrolig fint sammen når vi er sammen, men periodene vi ikke er sammen så er det mye utrygghet og tomt. 

Han vil ikke si vi er kjærester for eksempel, vi har datet siden sensommeren 24. Han mener vi er på vei der sakte men sikkert, samtidig som han trenger nok ett halvt år til før han vet. 

Jeg synes denne usikkerheten sammen med at han nå tar mindre kontakt er uholdbar. Det spiser meg opp innvendig. Samtidig så prøver jeg å være tålmodig og raus med han. 

Akkurat nå er jeg bare forvirret, utrygg og trist over hele situasjonen. 

Anonymkode: dd5ac...fa1

Tålmodig og raus fungerer jo tydeligvis ikke. Du må endre din approach fullstendig!

Trekk heller energien din tilbake. Sett din standard for hva du trenger. Fokus på deg og dine behov, i stedet for å jakte på han. Det er eneste måten du kanskje vil kunne få han til å jakte på deg i stedet.

Nå skyves han bare lenger og lenger fra deg..

Anonymkode: 82ead...8e6