Føler meg nedprioritert

[AnonymBruker]

Jeg har datet en mann som bor ca en halvtimes kjøretur unna. Før treftes vi ca to ganger i uka. Snakket mye utenom dette også. 

Så rundt jul ble det mindre kontakt. Vi har begge familie på hver vår kant så jeg tok ikke dette så tungt og tenkte det kom til å bli bedre over nyttår og slo meg til ro med det. 

Det har ikke blitt bedre. Vi har fått til å treffes så lite som en gang i uka og annenhver uke siden jul. Nå for ikke så lenge siden var det gått over to uker. 

Det var travelt på jobb og han har vert litt forkjølet og hatt vondt i ryggen visst nok. Han har likevel jobbet fullt og kunne reist på shoppingtur og vasket bil osv, så jeg har vert såret når jeg spør om å treffes og han kommer med unnskyldninger som at han er pjusk. 

Det toppet seg nå før helga da jeg hadde en vond opplevelse og sendte melding om at vi måtte prate sammen. Han svarte med at jeg måtte vente til han var frisk hvertfall. Senere på kvelden reiste han på fest hos venner. (Han reiste tidlig hjem riktig nok)

Jeg sendte melding og sa jeg var skuffet og såret over at han prioriterte fest over å snakke med meg når det hadde gått så lang tid og jeg sa jeg virkelig trengte å prate. Han gikk i grunnen i forsvar og svarte noe ala, det var ikke min hensikt at du skulle bli såret, men han følte ikke at han hadde gjort noe galt heller. 

Jeg ønsket han god bedring og god natt og siden onsdag har jeg ikke hørt fra han. Synes det er så vondt, samtidig så har jeg følt meg så nedprioritert at jeg ikke har veldig lyst til å nok en gang være den som tar kontakt og glatter over for at ting skal bli bra igjen. 

Hva ville dere gjort/rådet meg til? Jeg vurderer å bare sitte stille i båten og la han ta kontakt, men så gnager samvittigheten og sier jeg bør høre med han om det går greit (han var jo pjusk sa han). 

Anonymkode: dd5ac...fa1

[petterm]

Høres ut som om han enten har gått lei, eller at han har truffet noen andre i jula, men ikke tør å avslutte ennå?

[AnonymBruker]

petterm skrev (1 minutt siden):

Høres ut som om han enten har gått lei, eller at han har truffet noen andre i jula, men ikke tør å avslutte ennå?

Helt sikker på at han ikke har truffet noen andre. Eller så sikker som man kan være da. 

Jeg tenker at forelskelsen kanskje har gått over eller at han er overarbeidet og sliten. Han sier at det ikke er noe galt og at han gleder seg til vi treffes igjen, men så vil han liksom ikke treffes da så da stoler jeg ikke helt på ordene hans. 

Jeg har til og med spurt om vi kan treffes bare 10-15 min etter jobb (jeg kunne kjøre bort) så jeg kunne få en klem. Jeg synes ikke det er for mye å be om, så det var sårt når han ikke hadde tid og overskudd til det. 

Anonymkode: dd5ac...fa1

[petterm]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt sikker på at han ikke har truffet noen andre. Eller så sikker som man kan være da. 

Jeg tenker at forelskelsen kanskje har gått over eller at han er overarbeidet og sliten. Han sier at det ikke er noe galt og at han gleder seg til vi treffes igjen, men så vil han liksom ikke treffes da så da stoler jeg ikke helt på ordene hans. 

Jeg har til og med spurt om vi kan treffes bare 10-15 min etter jobb (jeg kunne kjøre bort) så jeg kunne få en klem. Jeg synes ikke det er for mye å be om, så det var sårt når han ikke hadde tid og overskudd til det. 

Anonymkode: dd5ac...fa1

Høres i alle fall ut som om du ikke er en viktig del av livet hans. 10-15 minutter sammen har man tid til, hvis man prioriterer forholdet.

[AnonymBruker]

Hvis han ikke vil så har nok forelskelsen dødd ut ja.. 😕 Jeg ville bare avsluttet var jeg deg. Du er jo ikke fornøyd slik du blir behandlet nå, så avslutt ut fra det du. 

Anonymkode: adf4a...428

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så vanskelig for jeg liker han så godt og vi har det utrolig fint sammen når vi er sammen, men periodene vi ikke er sammen så er det mye utrygghet og tomt. 

Han vil ikke si vi er kjærester for eksempel, vi har datet siden sensommeren 24. Han mener vi er på vei der sakte men sikkert, samtidig som han trenger nok ett halvt år til før han vet. 

Jeg synes denne usikkerheten sammen med at han nå tar mindre kontakt er uholdbar. Det spiser meg opp innvendig. Samtidig så prøver jeg å være tålmodig og raus med han. 

Akkurat nå er jeg bare forvirret, utrygg og trist over hele situasjonen. 

Anonymkode: dd5ac...fa1

[AnonymBruker]

petterm skrev (3 minutter siden):

Høres i alle fall ut som om du ikke er en viktig del av livet hans. 10-15 minutter sammen har man tid til, hvis man prioriterer forholdet.

Det er akkurat det. Jeg avlyste ett kurs for å være med han sist for det var da det passet for han, mens jeg ikke får 10-15 minutter. Det føles fryktelig urettferdig ut for meg. 

Jeg er bare så redd for å være urimelig. 

Men samtidig så vil jeg jo ha ett forhold der jeg føler meg prioritert! Og det føler jeg ikke.

Anonymkode: dd5ac...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis han ikke vil så har nok forelskelsen dødd ut ja.. 😕 Jeg ville bare avsluttet var jeg deg. Du er jo ikke fornøyd slik du blir behandlet nå, så avslutt ut fra det du. 

Anonymkode: adf4a...428

Jeg er også redd vi er der nå💔

Det er vondt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe det an. 

Anonymkode: dd5ac...fa1

[AnonymBruker]

Jeg hadde no sånt tidlig i fjor. Avsluttet og begynte å date en annen, som jeg nå er i forhold med. 
Så lenge dere fortsatt etter et halvt år ikke er sammen (bare «dater») så er det ingenting, og du kan fint date andre. Han her er bortkastet tid.

Anonymkode: 96bb0...c7b

[AnonymBruker]

Vet det ikke er det du vil høre, men han er nok ikke veldig investert og har deg som ventejente. En relasjon skal aldri være enveis.

Anonymkode: 0f323...3c5

[Blått]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har datet en mann som bor ca en halvtimes kjøretur unna. Før treftes vi ca to ganger i uka. Snakket mye utenom dette også. 

Så rundt jul ble det mindre kontakt. Vi har begge familie på hver vår kant så jeg tok ikke dette så tungt og tenkte det kom til å bli bedre over nyttår og slo meg til ro med det. 

Det har ikke blitt bedre. Vi har fått til å treffes så lite som en gang i uka og annenhver uke siden jul. Nå for ikke så lenge siden var det gått over to uker. 

Det var travelt på jobb og han har vert litt forkjølet og hatt vondt i ryggen visst nok. Han har likevel jobbet fullt og kunne reist på shoppingtur og vasket bil osv, så jeg har vert såret når jeg spør om å treffes og han kommer med unnskyldninger som at han er pjusk. 

Det toppet seg nå før helga da jeg hadde en vond opplevelse og sendte melding om at vi måtte prate sammen. Han svarte med at jeg måtte vente til han var frisk hvertfall. Senere på kvelden reiste han på fest hos venner. (Han reiste tidlig hjem riktig nok)

Jeg sendte melding og sa jeg var skuffet og såret over at han prioriterte fest over å snakke med meg når det hadde gått så lang tid og jeg sa jeg virkelig trengte å prate. Han gikk i grunnen i forsvar og svarte noe ala, det var ikke min hensikt at du skulle bli såret, men han følte ikke at han hadde gjort noe galt heller. 

Jeg ønsket han god bedring og god natt og siden onsdag har jeg ikke hørt fra han. Synes det er så vondt, samtidig så har jeg følt meg så nedprioritert at jeg ikke har veldig lyst til å nok en gang være den som tar kontakt og glatter over for at ting skal bli bra igjen. 

Hva ville dere gjort/rådet meg til? Jeg vurderer å bare sitte stille i båten og la han ta kontakt, men så gnager samvittigheten og sier jeg bør høre med han om det går greit (han var jo pjusk sa han). 

Anonymkode: dd5ac...fa1

Gjør dette. Jeg skjønner at samvittigheten din gnager, men her blir du tydelig nedprioritert gang på gang. Du må gi tilbake, det som du får tilbake. Ikke vær snill og grei, gavmild og kjærlig, med en som er så stygg mot deg. 

[Blått]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er akkurat det. Jeg avlyste ett kurs for å være med han sist for det var da det passet for han, mens jeg ikke får 10-15 minutter. Det føles fryktelig urettferdig ut for meg. 

Jeg er bare så redd for å være urimelig. 

Men samtidig så vil jeg jo ha ett forhold der jeg føler meg prioritert! Og det føler jeg ikke.

Anonymkode: dd5ac...fa1

Du er ikke urimelig. Det som du kjenner på ville et hvert normalt menneske kjent på. Det som han gjør mot deg er ikke greit. 

[Blått]

petterm skrev (6 timer siden):

Høres i alle fall ut som om du ikke er en viktig del av livet hans. 10-15 minutter sammen har man tid til, hvis man prioriterer forholdet.

100 % enig med dette. 

[AnonymBruker]

Hva jobber han med da siden han er så ”opptatt”?

Anonymkode: 9e361...660

[AnonymBruker]

Blått skrev (48 minutter siden):

Gjør dette. Jeg skjønner at samvittigheten din gnager, men her blir du tydelig nedprioritert gang på gang. Du må gi tilbake, det som du får tilbake. Ikke vær snill og grei, gavmild og kjærlig, med en som er så stygg mot deg. 

Takk @Blått ❤️

Jeg har nok en historikk med å prøve for hardt med menn som egentlig ikke vil ha meg. Det er så usannsynlig vondt når jeg ikke blir valgt helt og holdent, med entusiasme. 

Det er på en måte alt jeg ønsker meg, en som er like forelsket i meg som jeg er i han. Det er bare så utrolig vanskelig for meg å finne det. En mann som virkelig blir forelsket altså. 

Anonymkode: dd5ac...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva jobber han med da siden han er så ”opptatt”?

Anonymkode: 9e361...660

Selvstendig næringsdrivende. Han har egen bedrift og jobber ofte 10-12 timers dager. 

Anonymkode: dd5ac...fa1

[AnonymBruker]

Kan høres ut som den lange fysiske avstanden har blitt til en lang emosjonell avstand fra hans side. 

Anonymkode: 07538...043

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan høres ut som den lange fysiske avstanden har blitt til en lang emosjonell avstand fra hans side. 

Anonymkode: 07538...043

Leste 1,5 times avstand. Det var jo feil, det er jo kun 30 min unna… uansett, han har tatt emosjonell avstand høres det ut som. Han er ikke investert og du ER nedprioritert. 

Anonymkode: 07538...043

[Msnice]

Han har mistet interessen. Spør ham om han ønsker å fortsette forholdet eller ikke. Ingen vits å vente på en som etter all sannsynlighet vil noe annet.

[Blått]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk @Blått ❤️

Jeg har nok en historikk med å prøve for hardt med menn som egentlig ikke vil ha meg. Det er så usannsynlig vondt når jeg ikke blir valgt helt og holdent, med entusiasme. 

Det er på en måte alt jeg ønsker meg, en som er like forelsket i meg som jeg er i han. Det er bare så utrolig vanskelig for meg å finne det. En mann som virkelig blir forelsket altså. 

Anonymkode: dd5ac...fa1

Jeg også, så jeg vet veldig godt hvor ufattelig vondt det er. ❤️ Man har så lyst til å få det til og fungere, også gjør det så fryktelig vondt, etter å ha bli såret utallige ganger, at det ikke fungerer. Noen ganger så skulle jeg ønske noen valgte meg, men jeg er nå i en prosess der jeg velger meg selv og jobber med å bli glad i meg selv.