14-år og får ikke hjelp i psykiatrien

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nei, det er ikke alltid et håpløst prosjekt. Om man virkelig pusher på sammen med ungdommen og foreldrene, er det mulig å få riktig hjelp av helsevesenet. Men det fordrer å pushe i de riktige kanaler, bruke riktig kommunikasjon. Noe mange mangler, både foreldre og andre. Du virker å ha gitt opp.

Og til ts: at en 14-åring er for ung for utredning er bare tull. Hvorfor i all verden har de sagt noe sånt, er det utelatt noe informasjon her, av deg?

Du må kreve, mase og pushe på for å få hjelp. Ikke gi deg. Hold hodet kaldt og kommuniser tydelig. Det er grusomt, men det er nå dere kan gjøre mest - vanskeligere etter eldre ungdommen blir. 

❤️❤️❤️

Anonymkode: 9ff41...068

Men det er jo det vi GJØR og har gjort i årevis! Alle instanser vi kan komme på, er involvert, ingen GJØR noe. 

Ts

Anonymkode: a1e63...921

[AnonymBruker]

Dette er trist lesning. Kvaliteten på psykologene i dag er svært varierende og det er trist at det er såpass mange tilfeller hvor barn ikke får god nok hjelp. 

Det er en skam at Norge, så rikt på penger som det er, ikke kan gi et godt nok tilbud til barna før de er blitt helt ødelagt av systemet. En skam! Håper folk begynner å stemme på partier som bryr seg om familie og barn, slik som Konservativt.

Anonymkode: c4a78...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva tenker dere at barnevernstjenesten skal gjøre? 

Jeg jobber i barnevernstjenesten og har stått i mange slike saker. Der helsevesen ikke vil bidra og bistå for ungdommer som trenger omfattende helsehjelp. Det ender stort sett med at disse ungdommene blir akuttplassert på adferdsinstitusjon og videre plassert på adferdsinstitusjon på tvang.

Å få helsevesen til å ta grep, legge ungdommene inn til behandling og hjelpe dem er stort sett et håpløst prosjekt. Det er også en stor utfordring at helsevesen er lagt opp slik at ungdommer må samtykke. De legger sjelden inn på tvang. Så det de gjør er at de la ungdommene selv bestemme over egen helse og eget liv. Og så lar de det være opp til barnevernstjenesten å tvangsplassere.

De fleste dødsfallene som har vært på institusjon er ungdommer man har tryglet og bedt at helsevesen må ta hånd om, men helse nekter. Det er skammelig! 

 

Anonymkode: c2eb5...498

Hva tenker du bup skal gjøre? Det er klart bup kan utrede alle mulige vansker, men man er jo avhengig av at ungdommen selv ønsker samtaler. Terapi er liksom sånn at den personen må møte til samtaler og snakke. Foreldreveiledning kan også være aktuelt.

bup diagnostiserer ikke personlighetsforstyrrelse på så unge mennesker av den grunn at personligheten er i utvikling og fortsatt kan endres. Men for ungdom som har symptomer på dette kan terapiformen DBT være aktuell. Men igjen så er det avhengig av at ungdommen samarbeider. 
 

Alle som strever kan ikke legges inn. Det er ikke nok plasser. De som legges inn akutt  er når det er alvorlig fare for suicidalitet eller psykose. Alternativt kan ungdommen legges inn planlagt til utredning. For ungdom under 16 år er dette på foreldres samtykke. For ungdom over 16 må de selv samtykke.dette fordi man da er helserettslig myndig, og å legge inn på tvang er ikke noe som tas lett på. Det skal begrunnes opp og ned og gjennomgås av kontrollkommisjonen. 
 

Det er dessverre veldig vanskelig å hjelp ungdommer som ikke vil ha hjelp. Terapi fungerer ikke sånn at hvis terapeuten bare sier det rette så får ungdommen det bra. Det er et samarbeidsprosjekt hvor ungdommen må gjøre store endringer. Og ikke alle vil det. 

Anonymkode: 9484e...098

[AnonymBruker]

Hei. Jeg jobber «i systemet» og tror ikke habilitering blir riktig instans med mindre hun har en PU. Ville krevd en henvisning til BUP og så spurt om utredning for DBT dersom det finnes der dere bor. En kortvarig innleggelse stabiliserer bare der og da, men er ingen langsiktig hjelp. DBT er et intensivt behandlingstilbud for ungdom med selvskading og selvmordsproblematikk og det hat svært gode resultater, men er krevende og ungdommen må selv ville det. Det er riktig at man er restriktiv med å sette personlighetsforstyrrelsesdiagnoserbhps de under 18, men man kan fint utrede problemområdene og gi effektiv behandling, og prognosene er bedre om man kommer igang tidlig. Lykke til! 

Anonymkode: cc24d...c6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2025 den 0.26):

Jeg vet ikke min arme råd for å få hjelp til mitt 14-årige barn som sliter noe helt enormt. Hun har falt ut av skolen, driver omfattende selvskading og truer med å ta både sitt eget og andres liv. 

Hun ble adoptert for en god del år siden og fastlegen mener hun garantert har personlighetsforstyrrelser. Det mener vi foreldre også. BUP mener også det er sannsynlig at hun har det, men sier hun er for ung for utredning. Dermed går tiden, hun får ikke skikkelig hjelp og surrer seg mer og mer inn i problemer. Hun får samtaler med psykolog, men det er ikke effektivt nok, slik skikkelig utredning og hjelp ville vært.

Alle vi som er rundt henne ser at noe er alvorlig galt. Det er utrolig smertefullt å se sitt barn lide sånn, uten at hun får hjelpen hun trenger. Har kontakt både med fastlege, BUP, Barnevern og kommunen. Ingen kan hjelpe oss så vi kommer videre. Må virkelig blod må flyte før de legger henne inn? Da kan det være for sent...

Noen som har tips om hvor jeg kan henvende meg?

Anonymkode: a1e63...921

Jeg har selv et barn på 17 som har strevet veldig med selvskading siden hun var 12 år. Armer og ben har nesten mer arr enn vanlig hud. Veldig trist. 

Nå har hun fått diagnosen aspergers og bipolar. I tillegg er hun kronisk suicidal. Hun har ikke en eneste dag da hun ønsker å leve.

Jeg har dessverre de samme opplevelsene som dere at det er lite hjelp å få. Bup gjør så godt de kan, men det er begrenset hva også de kan gjøre annet enn å utrede, ha samtale terapi og medisinere.

Innleggelser har vi hatt i fleng. Såpass mange at jeghar mistet tellingen. Ikke så vanvittig mye hjelp i det heller annet enn at det har vært en trygg oppbevaring noen netter. Lengste oppholdet var i 2 uker pga en psykose. Men det har vært tøft for henne å ha vært innlagt også. Veldig strenge regler og man får ikke ha tingene sine med mindre de er helt ufarlige og umulige å skade seg med.

Innleggelsene har nesten gjort mer skade enn nytte så vi unngår det med mindre jeg virkelig ikke tør å ha henne hjemme. Hun har også lært seg hva hun skal si for å ikke bli innlagt og nå som hun er over 16 år så er hun helserettslig myndig og kan ikke legges inn uten at hun selv sier hun er til en fare for seg selv. Og siden hun vet hva hun skal si, så stopper det litt opp der.

Barnevernet har også vært inne i bildet for å legge press på helsevesenet. De hjalp meg å få innvilget avlastning 3 døgn i mnd. Men det har vært vanskelig nå som barnet er stort og man kan dessverre ikke tvinge et barn på avlastning heller.

Det som har hjulpet er at hun har blitt eldre. Merker ting har roet seg det siste året.

Jeg håper du får hjelp til din datter ts. 

Klem fra en som er/har vært i nesten samme båt❤️

Anonymkode: 6599e...59e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har selv et barn på 17 som har strevet veldig med selvskading siden hun var 12 år. Armer og ben har nesten mer arr enn vanlig hud. Veldig trist. 

Nå har hun fått diagnosen aspergers og bipolar. I tillegg er hun kronisk suicidal. Hun har ikke en eneste dag da hun ønsker å leve.

Jeg har dessverre de samme opplevelsene som dere at det er lite hjelp å få. Bup gjør så godt de kan, men det er begrenset hva også de kan gjøre annet enn å utrede, ha samtale terapi og medisinere.

Innleggelser har vi hatt i fleng. Såpass mange at jeghar mistet tellingen. Ikke så vanvittig mye hjelp i det heller annet enn at det har vært en trygg oppbevaring noen netter. Lengste oppholdet var i 2 uker pga en psykose. Men det har vært tøft for henne å ha vært innlagt også. Veldig strenge regler og man får ikke ha tingene sine med mindre de er helt ufarlige og umulige å skade seg med.

Innleggelsene har nesten gjort mer skade enn nytte så vi unngår det med mindre jeg virkelig ikke tør å ha henne hjemme. Hun har også lært seg hva hun skal si for å ikke bli innlagt og nå som hun er over 16 år så er hun helserettslig myndig og kan ikke legges inn uten at hun selv sier hun er til en fare for seg selv. Og siden hun vet hva hun skal si, så stopper det litt opp der.

Barnevernet har også vært inne i bildet for å legge press på helsevesenet. De hjalp meg å få innvilget avlastning 3 døgn i mnd. Men det har vært vanskelig nå som barnet er stort og man kan dessverre ikke tvinge et barn på avlastning heller.

Det som har hjulpet er at hun har blitt eldre. Merker ting har roet seg det siste året.

Jeg håper du får hjelp til din datter ts. 

Klem fra en som er/har vært i nesten samme båt❤️

Anonymkode: 6599e...59e

Veldig trist å lese dette😘

Anonymkode: f8f39...00c

[AnonymBruker]

Forresten. En ting som hjalp oss mye med utredning var at vi som familie fikk innleggelse på bup (ikke psykiatrisk) i 3 uker. Da ble hun observert hver dag over tid og i forskjellige situasjoner og sammen med familien. Da fikk de mer oversikt over hvordan hun fungerte. 

Kanskje det kunne vært noe?

Anonymkode: 6599e...59e