Noen høyt utdannede kvinner som har fått ADHD diagnose i voksen alder?

[AnonymBruker]

Ninaen skrev (34 minutter siden):

Jeg hadde 1, jeg gjentar 1, skriftlig hjemmeoppgave på mitt universitetsstudium. Og det var hovedoppgaven, som jeg skrev sammen med en annen. Hvor vi fordelte oppgavene sånn at jeg slapp «alt det kjedelige». Resten var 1 muntlig og 1 skriftlig eksamen i året, skippertak fra helvete, takke faen for fotografisk hukommelse og logisk hjerne.
Særemnet på vgs hadde vi kun muntlig, jeg snekra det sammen kvelden før etter å «ha jobba i hoder i 3 mnd» men uten å greie å starte på noe skriftlig eller strukturert opplegg. Jeg fikk 6 på det særemnet. 

Alt av oppgaver som har vært mulig å vri til noe kreativt i stedet for ren skriftlig innlevering eller «standard foredrag» har jeg greid å vri. Jeg dro nytte av venner som trengte hjelp på skolen, gratis læring for meg å være «lærer», da slapp jeg å lese, men stoffet festa seg i hjernen. Høyt evnenivå er en egen måte å fungere på i seg selv, det handler ikke om å være god til å pugge. Komboen av IQ på 130+ og ADHD kan være både velsignelse og forbannelse, alt ettersom situasjonen. Man kan ikke forstå hva det vil si å ha en sånn hjerne uten å ha det selv, like lite som folk uten adhd kan forstå hva det faktisk betyr å ha adhd. Du finner kanskje ikke mange med adhd på juss-studiet (noen unntak selvsagt), men folk skulle bare visst hvor mange leger som går rundt med adhd, du finner dem særlig i akuttmedisinen, men også mange i allmennpraksis, man må bare finne ut hvordan man funker best (og så blir jo mange utbrent da…). Det å måle alvorlighet av adhd på skoleprestasjoner, mens svikt og problemer på «alle andre områder»er mindre verdt er stygt gjort mot folk med høyst reelle funksjonsvansker og høyst reell adhd, bare fordi man har flaks med den hjernen man ellers er født med og greier seg bra på et jævla område i livet, altså skole, selv om «alt annet» er krise, og man blir ikke trodd fordi «bare flink pike», «du er jo så flink», «du har bare høye krav». Man påfører folk enda mer skam og gjør at mennesker med store vansker fortsatt ikke tør å be om hjelp fordi «har du greid deg så bra på skolen kan du ikke ha adhd», som er noe forbanna tull. Man må begynne å spørre seg «HVORDAN har du greid deg» også!

Jeg lurer på hvorfor det nærmest er konkurranse om å være mest verdig adhd-syk, som det kan føles som. Hvorfor mange andre med adhd har behov for å rakke ned på oss som har vært heldige på et området, skolen, men sliter som faen med mye annet, fordi vi har høyt evnenivå. ADHD er ekstremt mye mer enn problemet på skolen, adhd er ikke lærevansker i seg selv, lærevansker kan man fint ha uten adhd, at mange med adhd sliter på skolen uten at man egentlig har lærevansker handler jo om måten man lærer på. Kan vi ikke heller ha respekt for hverandre, at adhd er et nevrologisk problem som gir seg utslag på flere ulike områder og måter, at mennesker med adhd er like ulike personligheter som mennesker uten adhd, som også påvirker hvordan adhd merkes for omgivelsene og den enkelte. Kan vi slutte å hakke på hverandre og krangle om hva som er verst og hva som er «verdig», og heller fokusere på hva adhd gir av utfordringer, hvordan vi kan fungere bedre, og ikke minst hvor viktig det er at det forskes videre på dette?!

P.S. Til anonym bruker jeg siterer, det meste av dette innlegget er ikke rettet mot deg, men en generell kommentar, bare så du vet det. 😊

Jeg har en score på 136. Det er jo det jeg prøvde å si, at jeg ikke forstår. Det jeg kan forstå, er at man hadde få oppgaver som måtte skrives hjemme og at den lange oppgaven var et fellesprosjekt. Det gir mer mening for meg, i og med at jeg ikke klarer å se at folk med adhd behersker struktur og planlegging. Det handler om min forståelse av adhd, men jeg kan for øvrig skrote forståelsen. Det gjør meg ikke så mye. Fint du presiserte at resten av ranten ikke var til meg, for jeg lurte oppriktig.

Enten skal man ha så mye adhd at man ikke klarer noe. Eller så skal man ha så høy IQ at man klarer alt med like mye adhd. Konkurranse blir det uansett. Det er vel sikkert fordi alle her på hver sin måte presser andre inn til forsvar.

 

Anonymkode: 39d71...82e

[Ninaen]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har en score på 136. Det er jo det jeg prøvde å si, at jeg ikke forstår. Det jeg kan forstå, er at man hadde få oppgaver som måtte skrives hjemme og at den lange oppgaven var et fellesprosjekt. Det gir mer mening for meg, i og med at jeg ikke klarer å se at folk med adhd behersker struktur og planlegging. Det handler om min forståelse av adhd, men jeg kan for øvrig skrote forståelsen. Det gjør meg ikke så mye. Fint du presiserte at resten av ranten ikke var til meg, for jeg lurte oppriktig.

Enten skal man ha så mye adhd at man ikke klarer noe. Eller så skal man ha så høy IQ at man klarer alt med like mye adhd. Konkurranse blir det uansett. Det er vel sikkert fordi alle her på hver sin måte presser andre inn til forsvar.

 

Anonymkode: 39d71...82e

Det siste er nettopp poenget, og jeg skulle så inderlig ønske vi kunne komme oss ut derfra. Og for å nyansere: høy IQ kan kompensere for manglende konsentrasjon i en del klassiske skolefag fordi man LÆRER så kjapt at man ikke trenger å konsentrere seg i særlig grad lenge av gangen. På andre av livets arenaer, utenom skolen med sine kontrollerte rammer, er det derimot krav til konsentrasjon og fokus, som ikke kan kompenseres for av høy IQ, fordi det ikke handler om å lære, men om å utføre og fungere. Derfor kan noen av oss gå ut av vgs med et snitt på nærmere 6 og greie høyere utdanning, men samtidig ha kaotisk øknonomi, sliten med helt grunnleggende ting som å organisere hverdagen, huske å pusse tenner, for ikke å snakke om å fungere i sosiale situasjoner og relasjoner. Og i sosiale sammenhenger kan høy IQ være en ulempe fordi en adhd-hjerne går fort i utgangspunktet og har dårlig impulskontroll, hvis du legger på høy IQ som som hovedregel gir høy presseseringshastighet i seg selv har du en djevelsk kombo i samtaler, møter osv. Det handler ikke om ulik forestilling og forståelse av hva ADHD faktisk ER, men hvordan adhd ARTER seg i praksis i kombo med ulike personlighetstyper og ulikt evnenivå+miljøfaktorer. Som det også er for en god del andre tilstander/sykdommer. Det er jo også viktig å huske på at selv om alle med adhd sliter på de samme områdene/ferdighetene, så har noen mer problemer med impulsivitet, noen mer problemer med start/stopp, noen mer problemer med hyperaktivitet osv. Altså hvilke symptomer som er mest uttalt. Det kan også ha noe å si for hvordan man klarer seg. Men grunnproblemene er jo der uansett. 

Noen var katastrofe på skolen, men fant sin nisje, og er i full jobb og lever gode liv (med varierende grad av støtte, tilrettelegging og medisiner), det finnes en rekke eksempler på dette i musikkbransjen, underholdningsbransjen osv.

Noen er gode på skolen tross adhd, men ender opp med store problemer i arbeidslivet og blir uføretrygdet og sliter generelt med å fungere.

Ytterpunktene beskrevet der, og så har du alle variasjonene mellom det. Vi må slutte å bruke skoleprestasjoner som hovedmål på hvor alvorlige problemer folk har og hvor alvorlig funksjonsnedsettelse adhd gir. Det er bare en del av vurderinga, bare ett område hvor man/mange kan slite. 

 

[AnonymBruker]

Ninaen skrev (9 minutter siden):

Det siste er nettopp poenget, og jeg skulle så inderlig ønske vi kunne komme oss ut derfra. Og for å nyansere: høy IQ kan kompensere for manglende konsentrasjon i en del klassiske skolefag fordi man LÆRER så kjapt at man ikke trenger å konsentrere seg i særlig grad lenge av gangen. På andre av livets arenaer, utenom skolen med sine kontrollerte rammer, er det derimot krav til konsentrasjon og fokus, som ikke kan kompenseres for av høy IQ, fordi det ikke handler om å lære, men om å utføre og fungere. Derfor kan noen av oss gå ut av vgs med et snitt på nærmere 6 og greie høyere utdanning, men samtidig ha kaotisk øknonomi, sliten med helt grunnleggende ting som å organisere hverdagen, huske å pusse tenner, for ikke å snakke om å fungere i sosiale situasjoner og relasjoner. Og i sosiale sammenhenger kan høy IQ være en ulempe fordi en adhd-hjerne går fort i utgangspunktet og har dårlig impulskontroll, hvis du legger på høy IQ som som hovedregel gir høy presseseringshastighet i seg selv har du en djevelsk kombo i samtaler, møter osv. Det handler ikke om ulik forestilling og forståelse av hva ADHD faktisk ER, men hvordan adhd ARTER seg i praksis i kombo med ulike personlighetstyper og ulikt evnenivå+miljøfaktorer. Som det også er for en god del andre tilstander/sykdommer. Det er jo også viktig å huske på at selv om alle med adhd sliter på de samme områdene/ferdighetene, så har noen mer problemer med impulsivitet, noen mer problemer med start/stopp, noen mer problemer med hyperaktivitet osv. Altså hvilke symptomer som er mest uttalt. Det kan også ha noe å si for hvordan man klarer seg. Men grunnproblemene er jo der uansett. 

Noen var katastrofe på skolen, men fant sin nisje, og er i full jobb og lever gode liv (med varierende grad av støtte, tilrettelegging og medisiner), det finnes en rekke eksempler på dette i musikkbransjen, underholdningsbransjen osv.

Noen er gode på skolen tross adhd, men ender opp med store problemer i arbeidslivet og blir uføretrygdet og sliter generelt med å fungere.

Ytterpunktene beskrevet der, og så har du alle variasjonene mellom det. Vi må slutte å bruke skoleprestasjoner som hovedmål på hvor alvorlige problemer folk har og hvor alvorlig funksjonsnedsettelse adhd gir. Det er bare en del av vurderinga, bare ett område hvor man/mange kan slite. 

 

Jeg vil påstå som hovedregel at det å ikke komme seg gjennom skole gir dårligere funksjonsnedsettelse enn å gjøre det hvis det er det man vil og trenger for å jobbe med det man ønsker.

Å stå uten papirer på dørstokken til arbeidslivet når man ikke har tenkt å bli gründer eller artist, er vanskeligere enn å gjøre det med papirer. Ikke minst har det enormt mye med mestring å gjøre. Vi mennesker måler mestring, evne og intelligens gjennom skole og karakterer. Det kommer man ikke unna med banale oppfordringer om å ikke gjøre det.

Jeg er ekstremt glad for å ha klart å krabbe meg gjennom en utdanning. Før jeg klarte det hadde jeg det rimelig elendig.

Anonymkode: 39d71...82e

[Ninaen]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vil påstå som hovedregel at det å ikke komme seg gjennom skole gir dårligere funksjonsnedsettelse enn å gjøre det hvis det er det man vil og trenger for å jobbe med det man ønsker.

Å stå uten papirer på dørstokken til arbeidslivet når man ikke har tenkt å bli gründer eller artist, er vanskeligere enn å gjøre det med papirer. Ikke minst har det enormt mye med mestring å gjøre. Vi mennesker måler mestring, evne og intelligens gjennom skole og karakterer. Det kommer man ikke unna med banale oppfordringer om å ikke gjøre det.

Jeg er ekstremt glad for å ha klart å krabbe meg gjennom en utdanning. Før jeg klarte det hadde jeg det rimelig elendig.

Anonymkode: 39d71...82e

Ikke uenig i noe av dette. Poenget mitt er at det er en forbanna uting å sable ned mennesker med adhd som har greid skolen og påstå at de ikke har reelle problemer og ikke vet hva adhd egentlig er kun fordi de har greid seg på det ene området. Dette er nok et eksempel på at begge deler kan være sant samtidig. Det du peker på her OG at evnerike personer med adhd som krabber seg gjennom skole og studier også har reelle utfordringer.

Jeg er ufattelig takknemlig for at jeg har den hjernen jeg har, at jeg likte skolen, at jeg elsker å lære, at det er min «nisje» (der andre er gode på musikk eller praktiske ting), og at jeg derfor greide å gå ut av vgs med gode resultater (tross en ekstremt kaotisk ungdomstid på alle andre områder) og at jeg har en utdanning og et vitnemål fra universitetet tross alt, selv om jeg i dag ikke fatter hvordan jeg greide det (det gjør heller ingen andre rundt meg). Selvsagt stiller jeg og andre i samme situasjon bedre enn dem som ikke har greid seg bra på skolen eller greid å ta studier (og som ikke har «kreative talenter» å kompensere med). Ingen tvil om det. Det er påstanden om at personer som har greid seg på skolen og studier ikke kan ha adhd eller ikke forstår hva adhd er jeg vil til livs. Og selv om man har et vitnemål vet ingen hvordan veien til det var. Altså at det å ha adhd har gjort det mange ganger vanskeligere å få det vitnemålet og har fått konsekvenser for mye annet. Men selvsagt er det bedre å ha en utdanning enn å ikke ha det, sånn på generelt grunnlag(!) 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, og det tenker jeg får bli opp til de som kan det å finne ut av. Har fått vite det jeg trenger å vite, og lever fint med diagnosen og medisinen. Samt et par andre endringer i livet.

Anonymkode: 2c488...f65

Jeg fikk min første depresjon på nittitallet, og da var det denne tilnærmingen som gjaldt. Jeg fikk en resept på antidepressiva, helt uten noen undersøkelse av hvorfor jeg var deprimert. Jeg visste ikke bedre selv og tenkte det var slik det skulle være. I dag vet heldigvis jeg og de fleste leger bedre. For problemene mine kom selvsagt ikke fra en tilfeldig feil i hjernen eller nervesystemet, men hadde sine årsaker i oppveksten - ting som ikke ble tydelig for meg før lenge etterpå. Men på veien møtte jeg både leger og psykiatere som "forklarte" depresjonen og med at "noen folk bare er sånn."

Og der er jeg helt sikker på at mange av dere som får/tar imot diagnosen og medisinene vil ende opp om 10-20 år. Dere, og behandlerne, vil innse at adhd ikke rammer tilfeldig og bare kan tilskrives et slags defekt nervesystem. Og forhåpentligvis vil både kunnskapen rundt dette, behandling av problemene, og forebygging komme opp på et forsvarlig nivå.

Anonymkode: 6b2bc...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2025 den 16.34):

Det heter egentlig:

"Høyt fungerende ADHD"

Først av alt: ADHD betyr at man mangler både Dopamin og Serotonin- dvs det er en nevrologisk sykdom.

Problemet med å være en høyt fungerende ADHD'er er at man blir verdensmester på å maskere- men man blir også utslitt av å maskere - og man makter ikke å bevare relasjoner fordi man går drittlei eller de går drittlei. Enklest å bli drittlei selv for da kan man fortsette å maskere...

Ingen av testene på nett stemmer for oss høyt fungerende- spørsmålene er laget fordrive lavt fungerene med andre tilleggsproblemer.

Jeg har aldri hatt problemer med skole, studier, pga min evne til å hyperfokusere - men i arbeidslivet går man rett på trynet både fordi man må forholde seg til sjefer som ikke evner å få det beste utav en person med ADHD - man blir trykket ned fordi man ikke er hyggelig nok eller gidder å følge alle spillereglene som gjelder for et A4 samfunn, og ender opp med angst, depresjoner, krangling og faenskap....

Og de fleste over 50 får fibromyalgi på kjøpet.....

Jeg har aldri hatt problemer med å fullføre prosjekter - jeg gjør det bare dobbelt så raskt som alle andre - fordi det er kjedelig. Å fullføre gir meg dopamin.

Sex gir meg dopamin - men ofte roter man seg borti usunne relasjoner der man blir avhengig- av dopaminet sexen gir.

Rus gir dopamin - har ikke tall på hvor mange ganger jeg har drukket for mye og skadet meg halvt ihel....men går det inn? Neida. ..et under at jeg lever....

Begge barna mine har nå fått diagnosen - fordi de sliter mer enn jeg gjorde i tidlig alder.

Jeg får ikke engang utredning fordi jeg fortsatt er i jobb....stort sett på hjemmekontor.

Får selvfølgelig heller ikke medisiner da - tenker jeg må begynne å "stjrle" medisiner av mine 2 barn etterhvert for å overleve alderdommen...for har ikke tid til å betale 30k for privat utredning.....

Til dere som tar ADHD test på nett for moro skyld og får diagnosen....de testene fungerer ikke for meg fordi jeg er for smart...er heller ikke vimsete eller kommer for sent til avtaler - jeg er derimot ekstremt rigid på tid og sted.

Men tankekjør, hyperfokus, angst, smerter, etc tar snart livet av meg.

Har kun 2 venner igjen - de forstår utfordringene mine....men de blir slitne.

Så hold kjeft - dere aner ikke hva dere prater om....

 

Anonymkode: 69a07...a30

Ryddet for nedsettende innhold. Perelandra, mod.

Så du oppfyller med andre ord ikke kjerne kriteriene når det kommer til symptomer på ADHD, men mener allikevel at du har ADHD? Du må i så fall gjerne legge ved linker som bekrefter alt det du ramser opp, for det står ingenting om høyt fungerende ADHD diagnostisering verktøyene som brukes i forbindelse med ADHD. Det står heller ingen steder at de som tydeligvis er så super smarte som du og ikke stokk dumme skal vurderes ut i fra andre kriterier.

Anonymkode: 068a8...6bc

Endret tirsdag kl 09:30 av Perelandra

[AnonymBruker]

Ninaen skrev (2 timer siden):

Atte hæ?! Foreslår at du leser alle kommentarene. Ingen har påstått at man ikke kan ha høyt evnenivå+adhd og likevel slite med skolen, faktisk har vi vært innom det her også! Men at noen av oss klarer oss bra på skolen er pga høyt evnenivå+en god dose flaks med klassemiljø, lærere, ressurser i hjemmet m.m. Poenget er at uten høyt evnenivå hadde vi ikke klart oss, ikke at alle med høyt evnenivå+adhd greier seg bra på skolen automatisk. Dette er grunnleggende logikk og deduksjon. 

Jeg foreslår at du leser den kommentaren jeg siterte deg på, for hva som blir sagt ellers i tråden spille rent lite rolle når du spesifikt uttalte deg om mitt evnenivå.

Anonymkode: 068a8...6bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er en av de som overhodet ikke forstår adhd + høyt evnenivå + gjennomføring av høyskole/uni på normaltid. Jeg hadde ikke sjans når det gjaldt å levere oppgaver. Jeg kunne møte opp hvis det var skoleeksamen, men å skrive hjemmeoppgaver var helt umulig. Jeg kunne lese, men å strukturere en oppgave var umulig og forble umulig til siste slutt av mitt utdanningsløp (god til å lese og skrive). Alltid like gøy og hårreisende å se de hvite ansiktene til lærere og andre medelever når de skulle lese gjennom oppgavene eller utkastene. Jeg som var så smart. Hvordan kunne oppgavene mine se så jævlig ut. Du kunne se at de lurte på hva som var greia. Så jeg forstår ikke hvordan det går an. Trenger ikke å forstå det selvfølgelig, men samtidig... skjønner ikke.

Anonymkode: 39d71...82e

Jeg gjennomførte på normaltid. For meg hjalp det at studiet mitt og emnene hadde en struktur som fungerte for meg. En og en modul. Jeg hadde også veldig strukturerte medstudenter som minnet meg på hvilke oppgaver som skulle arbeides med og leveres. 

Min styrke lå i de individuelle innleveringene som var åpne for litt kreative løsninger. Husker en eksamen, eksaminator var så overrasket over hvordan jeg hadde løst oppgaven. Når oppgaven åpner for frihet, så løser jeg det gjerne veldig annerledes. Det motiverer meg og utfordrer meg og resultatet blir gjerne bra. Hadde også en eksamen som var mer som en litteraturstudie, lite frihet og mye gjengivelse av fagstoff. Da hadde jeg dekket alle veggene i leiligheten med notater. Jeg har litt fotografisk minne så jeg husker alt på skoleeksamen.

Svakhetene mine på studiet var hovedsakelig å være på riktig forelesningssal til rett tid, holde oversikt over pensum og skaffe riktig litteratur til rett tid, notere mens jeg lytter, (kan jeg ikke) intoleranse for støynivået i pausene, overstimulert av full kollektivtransport. Holde oversikt over større oppgaver og holde interessen for emnet over tid. 

 

Anonymkode: cb515...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tror ikke jeg har levert en eneste oppgave eller hatt en eksamen hvor det har vært krav til kildehenvisning, eller muligens 1 oppgave i et 5 poengs fag.

Jeg liker veldig godt skriveoppgaver med tydelig struktur. Innledning hoveddel avslutning, og akademisk skrivestil er helt topp. Da får man mye «gratis». Bare å plotte inn tema. Jeg tror at det er slurving med kildehenvisning som har felt meg de gangene karakteren falt. 

Anonymkode: cb515...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så du oppfyller med andre ord ikke kjerne kriteriene når det kommer til symptomer på ADHD, men mener allikevel at du har ADHD? Du må i så fall gjerne legge ved linker som bekrefter alt det du ramser opp, for det står ingenting om høyt fungerende ADHD diagnostisering verktøyene som brukes i forbindelse med ADHD. Det står heller ingen steder at de som tydeligvis er så super smarte som du og ikke stokk dumme skal vurderes ut i fra andre kriterier.

Anonymkode: 068a8...6bc

Poenget er at de testene som i stor grad ligger på nettet er ment for gutter/menn - problemet et jo at disse ikke stemmer for jenter med ADHD - da jenter oftest har andre utfordringer enn gutter.

Derfor har færre jenter fått diagnosen.

Samme som at damer med hjerteinfarkt ikke har de samme klassiske symptomene som menn.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor i alle dager folk som ikke har den snøreste ideen om hvordan det er å ha ADHD absolutt skal blande seg inn i diskusjonen og mene og synse.

Ang min ADHD tror jeg 100% av alle som kjenner meg ville sagt tvert ut at jeg har det, inkl samtlige sjefer, foreldre, mine barn(som begge har diagnosen), min eks, alle mine tidligere venner, etc.

Fastlegen sier det også, men jeg får ikke utredning fordi jeg et i full jobb og kan pensjonere meg om få år. Men om jeg trenger sykemld får jeg det på flekken - uten spørsmål.

Han anbefaler meg dog å betale selv for privat utredning for han mener også at jeg trenger medisiner.

Men jeg har ikke 30k til privat utredning, så får fortsette å selvmedisinere meg med alkohol og trene.

Det kroniske indre stresset og angsten og hardkjøret har gitt meg både fibromyalgi og nå også høyt blodtrykk - tross at jeg er slank, trener, aldri røykt og spiser sunt.

Så samfunnet som helhet kunne gjerne investert litt mer i utredning for de fleste som ikke oppdages ender opp på uføretrygd- gjerne grunnet fibromyalgi eller psykiskelidelser - fordi de ikke får medisiner.

 

 

Anonymkode: 69a07...a30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Poenget er at de testene som i stor grad ligger på nettet er ment for gutter/menn - problemet et jo at disse ikke stemmer for jenter med ADHD - da jenter oftest har andre utfordringer enn gutter.

Derfor har færre jenter fått diagnosen.

Samme som at damer med hjerteinfarkt ikke har de samme klassiske symptomene som menn.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor i alle dager folk som ikke har den snøreste ideen om hvordan det er å ha ADHD absolutt skal blande seg inn i diskusjonen og mene og synse.

Ang min ADHD tror jeg 100% av alle som kjenner meg ville sagt tvert ut at jeg har det, inkl samtlige sjefer, foreldre, mine barn(som begge har diagnosen), min eks, alle mine tidligere venner, etc.

Fastlegen sier det også, men jeg får ikke utredning fordi jeg et i full jobb og kan pensjonere meg om få år. Men om jeg trenger sykemld får jeg det på flekken - uten spørsmål.

Han anbefaler meg dog å betale selv for privat utredning for han mener også at jeg trenger medisiner.

Men jeg har ikke 30k til privat utredning, så får fortsette å selvmedisinere meg med alkohol og trene.

Det kroniske indre stresset og angsten og hardkjøret har gitt meg både fibromyalgi og nå også høyt blodtrykk - tross at jeg er slank, trener, aldri røykt og spiser sunt.

Så samfunnet som helhet kunne gjerne investert litt mer i utredning for de fleste som ikke oppdages ender opp på uføretrygd- gjerne grunnet fibromyalgi eller psykiskelidelser - fordi de ikke får medisiner.

 

 

Anonymkode: 69a07...a30

Så ingen kilder og ingen svar på hvordan du kan få en diagnose uten å oppfylle kjerne kriteriene? Og hvordan kan du vite om de som kommenterer her i tråden har diagnosen eller ikke diagnosen med mindre de har spesifikt ytret dette? Og for å slå ballen tilbake kan spørre om hvorfor de som bedriver selvdiagnostisere skal ytre seg i slike tråder og argumentere mot de som faktisk har diagnosen på papiret. Og ja jeg har diagnosen på papiret.

Anonymkode: 068a8...6bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.2.2025 den 22.20):

Jeg har master og bachelor i to forskjellige fag.

 Jeg har ikke fått ADHD diagnose, jeg har en slags undergruppe som mangler oppmerksomhetssvikten, og i tillegg har jeg autisme. Autismen ble diagnostisert privat. AuDHD gir helt spesifikke utfordringer.

Varianten av ADHD ble diagnostisert offentlig, fikk tilbud om medisiner som passet denne varianten, men takket nei fordi jeg heller ville forsøke andre tiltak.

Anonymkode: dc0df...d80

En undergruppe av ADHD, med egne medisiner spesifikt for den varianten.....? 

Det finnes ikke undergrupper av ADHD.... Ja, det har en lengre periode vært en inndeling i 3, hvor man kan ha uoppmerksom type (tidligere kalt ADD), hyperaktiv/impulsiv type, eller kombinert type - men i følge psykiater som utredet meg, brukes ikke lenger disse betegnelsene heller, blant de som forsker på ADHD. Det er så enkelt, i følge ham, at har du ADHD, så har du ADHD - og det er dette som vil stå i diagnosen din også. 

Du skriver du ikke har fått ADHD diagnose, men derimot ble du diagnostisert med en variant av ADHD. Her tror jeg du må ha misforstått noe, eller så har du en utreder som ikke aner hva hen snakker om🙈

Hva heter denne undergruppen av ADHD da...? Det høres jo ut som det er ADHD hyperaktiv/impulsiv type du har blitt fortalt er diagnosen din, og i så fall så har du selvfølgelig ADHD.... bare at uoppmerksomhet ikke skiller seg ut som et særlig problem hos deg.....

Anonymkode: 71efc...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2025 den 4.30):

Jeg er lærer og har mastergrad. Har svart på utallige spørreskjemaer om egne elever opp gjennom årene og er nok ganske sikker på at jeg har ADHD uoppmerksom type. Jeg har greid meg veldig bra og har sust gjennom det meste av studier opp gjennom årene. Det jeg sliter mest med er relasjoner, fordi jeg skravler i ett sett og alltid har mase prosjekter gående. Jeg tar veldig mye plass, for å si det sånn.

Jeg har en sinnsyk energi og simultankapasitet, men likevel (i motsetning til de fleste med ADHD) har jeg evnen til å ro i land det meste jeg setter i gang med. MEN jeg prokrastinerer nesten helt til siste deadline likevel. Jeg greier aldri å ha det ryddig rundt meg, jeg glemmer veldig mye av det jeg skulle ha gjort, og er generelt temmelig distrè. 

Greier fint å være i jobb, men det er sikkert fordi jobben min er å skravle om mangt og meget til elevene mine. 

Anonymkode: d8d84...640

Dette er som å lese en beskrivelse av meg selv. Har ph.d. så har jo evnen til å lese og gjennomføre ting, men jeg utsetter alltid til siste frist, for så å bli helt utmattet av innsatsen jeg da må sette i gang. Har hatt det roterte på rommet da jeg var liten, i alle studenthybler og nå i huset vårt (har mann og to barn). Finner aldri noe, må alltid bare kjøpe nye vanter osv. I tillegg mye overtenkning som tar mye av energien min, samtidig som jeg tar for mye plass i relasjoner/avbryter altfor ofte. Lanserer masse forslag til reiser og diverse med venninner, klarer aldri gjennomføre.
Jobber med disse sakene, men klarer det liksom ikke. 
Men, med lange og varige relasjoner, og at fungerer i arbeidsliv, er det da poeng å utredes? 

Anonymkode: c65c6...db9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Poenget er at de testene som i stor grad ligger på nettet er ment for gutter/menn - problemet et jo at disse ikke stemmer for jenter med ADHD - da jenter oftest har andre utfordringer enn gutter.

Derfor har færre jenter fått diagnosen.

Samme som at damer med hjerteinfarkt ikke har de samme klassiske symptomene som menn.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor i alle dager folk som ikke har den snøreste ideen om hvordan det er å ha ADHD absolutt skal blande seg inn i diskusjonen og mene og synse.

Ang min ADHD tror jeg 100% av alle som kjenner meg ville sagt tvert ut at jeg har det, inkl samtlige sjefer, foreldre, mine barn(som begge har diagnosen), min eks, alle mine tidligere venner, etc.

Fastlegen sier det også, men jeg får ikke utredning fordi jeg et i full jobb og kan pensjonere meg om få år. Men om jeg trenger sykemld får jeg det på flekken - uten spørsmål.

Han anbefaler meg dog å betale selv for privat utredning for han mener også at jeg trenger medisiner.

Men jeg har ikke 30k til privat utredning, så får fortsette å selvmedisinere meg med alkohol og trene.

Det kroniske indre stresset og angsten og hardkjøret har gitt meg både fibromyalgi og nå også høyt blodtrykk - tross at jeg er slank, trener, aldri røykt og spiser sunt.

Så samfunnet som helhet kunne gjerne investert litt mer i utredning for de fleste som ikke oppdages ender opp på uføretrygd- gjerne grunnet fibromyalgi eller psykiskelidelser - fordi de ikke får medisiner.

 

 

Anonymkode: 69a07...a30

Du kan ikke begynne på medisinene hvis du har høyt blodtrykk.

Anonymkode: cb515...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er som å lese en beskrivelse av meg selv. Har ph.d. så har jo evnen til å lese og gjennomføre ting, men jeg utsetter alltid til siste frist, for så å bli helt utmattet av innsatsen jeg da må sette i gang. Har hatt det roterte på rommet da jeg var liten, i alle studenthybler og nå i huset vårt (har mann og to barn). Finner aldri noe, må alltid bare kjøpe nye vanter osv. I tillegg mye overtenkning som tar mye av energien min, samtidig som jeg tar for mye plass i relasjoner/avbryter altfor ofte. Lanserer masse forslag til reiser og diverse med venninner, klarer aldri gjennomføre.
Jobber med disse sakene, men klarer det liksom ikke. 
Men, med lange og varige relasjoner, og at fungerer i arbeidsliv, er det da poeng å utredes? 

Anonymkode: c65c6...db9

Nedsatt funksjonsnivå er en av kriteriene så ut i fra det du sier her er det ingen grunn til å utredning. Alt du nevner er innenfor normalen. Det helt vanlig å ha det rotete hjemme, gjøre ting i siste liten og å glemme ting.

Anonymkode: cb515...06d

[AnonymBruker]

ADHD diagnostiseringen vil aldri kunne gå ned før en får et samfunn hvor det blir uakseptabelt å snakke med seg selv; en med ADHD vil trenge den hjelpen en kan få opp imot å takle den type mennesker.

Det skjer ingen overdiagnostisering, med tanke på det samfunnet vi har.

Anonymkode: 23160...9d3

[AnonymBruker]

Ser at innlegget mitt skaper en del debatt, og det er for så vidt greit og spennende! Jeg ser mange peker på samfunnet i endring som bidragende til økt forekomst av ADHD, at det ikke er menneskene som har diagnosen, men at det handler om samfunnets krav til oss. Da blir jeg jo litt nysgjerrig, hvor skal man legge lista? Hva er akseptable krav fra samfunnet og når går det på individet?’ Det er et oppriktig spørsmål. Jeg opplever at jeg er ganske langt fra fungerende i samfunnet og lurer på hvordan samfunnet skulle sett ut om jeg skulle klart meg. Jeg har som nevnt høy utdanning, men fungerer ikke i jobb. Jobben jeg har (som jeg er sykemeldt fra), er innen det feltet jeg har utdannet meg til og jeg burde hatt gode forutsetninger for å klare den. Det er ikke enormt press eller krav til effektivitet. Helt allminnelige og greie krav. Kan ikke heller se for meg at andre arbeidsplasser eller jobber ville vært enklere for meg. Kanskje jeg hadde mestret en vernet bedrift? De fleste mennesker klarer imidlertid å stå i en vanlig jobb, jeg har aldri klart det over tid og jeg har prøvd. Jeg får heller ikke til øvrige krav i livet. Har samfunnet for strenge krav til oss mennesker når det kreves at vi skal klare å betale regninger f eks? De fleste får til det. Slik samfunnet er i dag, er det jo enklere enn noen gang.  

Anonymkode: bdb07...e4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du kan ikke begynne på medisinene hvis du har høyt blodtrykk.

Anonymkode: cb515...06d

Jeg vet - men siden det er det indre stresset som trigger blodtrykket mitt kan det muligens senke blodtrykket om jeg får litt mer fred i hodet - min datter sier ihvertfall at hun får mye mer ro av medisiner- og til dere som mener at ritalin kastes etter folk - jenter får oftest noe annet fordi ritalin funker bedre på gutter med hyperaktivitet - aduvanz er "jente-medisinen" som ikke gir samme opp og nedturer som ritalin 😉

Den funker derimot på angsten som ofte jenter med snill-pike-syndromet har som et symptom....

Begge mine 2 jenter ble først satt på antidepressiva som egentlig kun gav dem selvmordstanker....

Anonymkode: 69a07...a30

[AnonymBruker]

Jeg ha to BA og én MA, og god (relevant) jobb. Ble utredet og diagnosert etter endt utdannelse. Kom meg greit gjennom universitetet men det var et absolutt helvete.

Da jeg fikk tilbud om utredning (legens initiativ, jeg har aldri tenkt tanken om ADHD) ville jeg ikke, for jeg forsto ikke helt poenget og mente jeg uansett var så velfungerende at om jeg mot all formodning fikk diagnosen ville det ikke være noe poeng med medisinering. Jeg ble overtalt til å gjennomføre utredning, fikk diagnosen (til min store overaskelse) og fant til slutt medisiner som fungerte. Og nå kan jeg si at jeg overhodet ikke var velfungerende før.

Jeg fremsto som ei som hadde alt på stell (og det hadde jeg forsåvidt også). Men absolutt all energi ble brukt til å jobbe rundt og på tvers av ADHD-symptomene. Jeg var full av angst og var nevrotisk for å kompentsere for at jeg glemte og surret så mye, og var deprimert fordi jeg følte alt var en kamp mot vindmøller og følte meg så misslykket fordi det som virket så lett for andre var omtrent umulig for meg.

Nå som jeg er på medisiner som fungerer så føles det ut som om jeg fram til da har løpt maraton med kols og så plutselig får lungetransplantasjon.

Anonymkode: bc4a2...bde

[AnonymBruker]

Temaet TS tar opp i HI er interessant, men har lest gjennom tråden, og her var det mange svar som handlet om helt andre ting. 

Jeg er veldig interessert i temaet og skulle gjerne hørt mer fra folk med høy utdanning og adhd-diagnose!

Selv har jeg doktorgrad. Skolen gikk greit da jeg lærer for og liker å gå inn i ting. Men har hatt vanskelig for å sette grenser. Blir helt oppslukt når jeg jobber med noe som interesserer meg. I oppveksten hadde jeg det vanskelig. Rastløs, intens personlighet, temperament, ble veldig frustrert og sint om jeg følte noe gikk mot meg, vanskelig med vennskap osv.

Har hatt tre runder med utmattelse/nær-utbrenthet pga jobb. Siste jobben sa jeg opp selv og har siden da jobbet for meg selv og tatt mindre oppdrag her og der. Har vært hos en privat psykologspesialist pga tankekjør og manglende glede i livet. Hadde aldri tenkt på at jeg kunne ha adhd før, men hun lanserte muligheten. Jeg avfeide det tvert. Jeg som har en phd kunne jo ikke ha det, tenkte jeg!

I ettertid har jeg lurt på om jeg likevel bør sjekke det. Jeg har nå hørt om flere i akademia med adhd, så det er tydeligvis ikke en unulighet. Økonomisk bør jeg nok få meg en vanlig jobb igjen, men orker ikke tanken på en fast jobb med kravene det medfører. Jeg blir så intenst sliten av det. Det var greit da jeg tok en phd og kunne styre dagene selv, bruke en dag på å grave meg ned i et hull, ta pauser når jeg trengte. Det er noe helt annet å gå fra møte til møte, og innimellom ha en time her og der hvor man skal svare ut noe faglig. Ettermiddager og helger brukes til å hente seg inn. Tenk om psykologen hadde rett i sin mistanke, og jeg kunne hatt en vanlig jobb uten å ofre alt annet i livet for å få det til?

Anonymkode: e6aac...a45