Hvordan er det å leve med Borderline?

[AnonymBruker]

Skal skrive en oppgave om Borderline,  og ønsker å høre med dere som har diagnosen samt dere som kjenner noen med diagnosen. 

Anonymkode: 619c0...4ff

[AnonymBruker]

Min mor har det. Nå vet jeg ikke hvordan det er å leve med det, men sett utenifra ser det forferdelig slitsomt ut. 
 

- Mye drama følger med. Sliter med å holde på en normal relasjon. Virker som hun ofte er ulykkelig i kjærlighetsforhold og vennskapsforhold. Som om ingen gjør nok for henne. Har hun først kommet inn i et humør så varer det humøret i dagesvis. Altså sint i dagesvis, med store krangler og raseriutbrudd. Kan ødelegge ting. True med å ta livet sitt eller stikke av. Drikker mye alkohol. Så er det igjen et kjempelykkelig humør. Da er det ikke måte på hvor fantastisk alt er. Gir gaver og lager masse mat osv. Så kan det gå over i en slags depresjon der alt er bekmørkt. Hører ikke fra henne. 
 

- Har vansker med å se seg selv klart. Vil ikke høre på andre. Er mye urolig. Sitter skjelden i ro og har en fin samtale med andre. Ofte bare "meg meg meg". Kan prøve å være omsorgsfull, men krever ofte noe tilbake. Det er enten/eller om hun liker deg eller ikke. Har ofte prøvd å vende meg mot min søster, sånn at hun føler at hun er på lag med min søster. Så er det omvendt gangen etter. Da skal jeg og hun vende oss mot søster. Tror det føles bra ut for henne. Har ført til et vanskelig forhold mellom meg og søsteren min siden vi ikke alltid har visst om vi kan stole på hverandre. Er lett å bli dratt med i dragsuget til mor. Men med økt bevissthet skjer dette skjeldnere. 
 

- Hun kunne ha fine perioder der hun gikk mye på tur sammen med oss, men ofte var dette for å slanke seg etc. skjelden bare for å være sammen med oss barna og kose oss. Når hun lagde matpakker til oss så spurte hun ikke om jeg hadde spist opp og om jeg likte maten, men hun spurte om jeg hadde vist frem matpakken til noen og om de syns det virker godt. Liksom som om noen hadde sett hvilken fin matpakke jeg hadde. Om jeg sa nei kunne hun kreve at jeg skulle vise frem matpakken til læreren neste dag. Mye handlet om å vise seg frem for å få en bekreftelse. 
 

- alt i alt er det mye svinginger, vansker med å regulere seg og ha normale følelser i passe doser. Sier ikke at alle med borderline er sånn, men min mor er virkelighetsfjern og har en helt annen oppfatning av virkeligheten enn andre. Hun unnskylder seg selv og gjør aldri noe feil. Alle andre gjør feil hele tiden. 
 

Anonymkode: 01c4f...b73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Min mor har det. Nå vet jeg ikke hvordan det er å leve med det, men sett utenifra ser det forferdelig slitsomt ut. 
 

- Mye drama følger med. Sliter med å holde på en normal relasjon. Virker som hun ofte er ulykkelig i kjærlighetsforhold og vennskapsforhold. Som om ingen gjør nok for henne. Har hun først kommet inn i et humør så varer det humøret i dagesvis. Altså sint i dagesvis, med store krangler og raseriutbrudd. Kan ødelegge ting. True med å ta livet sitt eller stikke av. Drikker mye alkohol. Så er det igjen et kjempelykkelig humør. Da er det ikke måte på hvor fantastisk alt er. Gir gaver og lager masse mat osv. Så kan det gå over i en slags depresjon der alt er bekmørkt. Hører ikke fra henne. 
 

- Har vansker med å se seg selv klart. Vil ikke høre på andre. Er mye urolig. Sitter skjelden i ro og har en fin samtale med andre. Ofte bare "meg meg meg". Kan prøve å være omsorgsfull, men krever ofte noe tilbake. Det er enten/eller om hun liker deg eller ikke. Har ofte prøvd å vende meg mot min søster, sånn at hun føler at hun er på lag med min søster. Så er det omvendt gangen etter. Da skal jeg og hun vende oss mot søster. Tror det føles bra ut for henne. Har ført til et vanskelig forhold mellom meg og søsteren min siden vi ikke alltid har visst om vi kan stole på hverandre. Er lett å bli dratt med i dragsuget til mor. Men med økt bevissthet skjer dette skjeldnere. 
 

- Hun kunne ha fine perioder der hun gikk mye på tur sammen med oss, men ofte var dette for å slanke seg etc. skjelden bare for å være sammen med oss barna og kose oss. Når hun lagde matpakker til oss så spurte hun ikke om jeg hadde spist opp og om jeg likte maten, men hun spurte om jeg hadde vist frem matpakken til noen og om de syns det virker godt. Liksom som om noen hadde sett hvilken fin matpakke jeg hadde. Om jeg sa nei kunne hun kreve at jeg skulle vise frem matpakken til læreren neste dag. Mye handlet om å vise seg frem for å få en bekreftelse. 
 

- alt i alt er det mye svinginger, vansker med å regulere seg og ha normale følelser i passe doser. Sier ikke at alle med borderline er sånn, men min mor er virkelighetsfjern og har en helt annen oppfatning av virkeligheten enn andre. Hun unnskylder seg selv og gjør aldri noe feil. Alle andre gjør feil hele tiden. 
 

Anonymkode: 01c4f...b73

Takk. Må være slitsomt å være pårørende. ❤️

Anonymkode: 619c0...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Min mor har det. Nå vet jeg ikke hvordan det er å leve med det, men sett utenifra ser det forferdelig slitsomt ut. 
 

- Mye drama følger med. Sliter med å holde på en normal relasjon. Virker som hun ofte er ulykkelig i kjærlighetsforhold og vennskapsforhold. Som om ingen gjør nok for henne. Har hun først kommet inn i et humør så varer det humøret i dagesvis. Altså sint i dagesvis, med store krangler og raseriutbrudd. Kan ødelegge ting. True med å ta livet sitt eller stikke av. Drikker mye alkohol. Så er det igjen et kjempelykkelig humør. Da er det ikke måte på hvor fantastisk alt er. Gir gaver og lager masse mat osv. Så kan det gå over i en slags depresjon der alt er bekmørkt. Hører ikke fra henne. 
 

- Har vansker med å se seg selv klart. Vil ikke høre på andre. Er mye urolig. Sitter skjelden i ro og har en fin samtale med andre. Ofte bare "meg meg meg". Kan prøve å være omsorgsfull, men krever ofte noe tilbake. Det er enten/eller om hun liker deg eller ikke. Har ofte prøvd å vende meg mot min søster, sånn at hun føler at hun er på lag med min søster. Så er det omvendt gangen etter. Da skal jeg og hun vende oss mot søster. Tror det føles bra ut for henne. Har ført til et vanskelig forhold mellom meg og søsteren min siden vi ikke alltid har visst om vi kan stole på hverandre. Er lett å bli dratt med i dragsuget til mor. Men med økt bevissthet skjer dette skjeldnere. 
 

- Hun kunne ha fine perioder der hun gikk mye på tur sammen med oss, men ofte var dette for å slanke seg etc. skjelden bare for å være sammen med oss barna og kose oss. Når hun lagde matpakker til oss så spurte hun ikke om jeg hadde spist opp og om jeg likte maten, men hun spurte om jeg hadde vist frem matpakken til noen og om de syns det virker godt. Liksom som om noen hadde sett hvilken fin matpakke jeg hadde. Om jeg sa nei kunne hun kreve at jeg skulle vise frem matpakken til læreren neste dag. Mye handlet om å vise seg frem for å få en bekreftelse. 
 

- alt i alt er det mye svinginger, vansker med å regulere seg og ha normale følelser i passe doser. Sier ikke at alle med borderline er sånn, men min mor er virkelighetsfjern og har en helt annen oppfatning av virkeligheten enn andre. Hun unnskylder seg selv og gjør aldri noe feil. Alle andre gjør feil hele tiden. 
 

Anonymkode: 01c4f...b73

Høres nærmere narsissist enn borderline?

Anonymkode: 373e1...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Høres nærmere narsissist enn borderline?

Anonymkode: 373e1...347

Hva er forskjellen? Mange med borderline er jo de største narsisistene som finnes.

Anonymkode: ae1a5...cc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva er forskjellen? Mange med borderline er jo de største narsisistene som finnes.

Anonymkode: ae1a5...cc2

Det er jo ren løgn! Borderline har ingenting med narsissisme å gjøre. Men det kan jo selvsagt være folk med begge diagnosene.

Anonymkode: 24483...c85

[AnonymBruker]

Exen min har det

Anonymkode: 63b94...6ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva er forskjellen? Mange med borderline er jo de største narsisistene som finnes.

Anonymkode: ae1a5...cc2

Kilde? Nei vent, det er vanskelig å bla opp når du lyver. Du vet ikke hva forskjellen er engang.

Det er mange tråder om det her inne, spørsmålet har blitt stilt før.

Anonymkode: 59d7f...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva er forskjellen? Mange med borderline er jo de største narsisistene som finnes.

Anonymkode: ae1a5...cc2

Borderline veksler humør mange ganger daglig, ikke slike perioder. Og de fleste vonde følelser går mot seg selv. 

Anonymkode: 5d44c...8f8

[AnonymBruker]

Å leve med borderline er et mareritt. Men det er et annet mareritt idag som 45-åring, enn som 35-åring og 25-åring. Var ikke i et forhold i 20-og 30-årene pga av det. Er i et godt og stabilt forhold idag. Tatt mye psykoedukasjon, terapi, selvrefleksjon- jobbet mye meg med selv for å si det sånn. Det er mareritt. Unner det bare de som ga meg det. Grusomme foreldre. 

Anonymkode: 373e1...347

[AnonymBruker]

Det er helt forferdelig. Ville aldri måtte leve tyveårene på nytt, var så vilt mye smerte, tomrom og ensomhet. Det er vanskelig å være i et langvarig forhold, uansett hvor mye jeg ønsker det. Jeg vil ha familie og stabilitet, men hodet kjemper mot meg konstant.

Jeg vil si det er som å leve med ekstremt tynn hud, der alt går rett inn. Som noen skriver blir man egosentrisk av å være veldig syk, men det er langt-laaangt fra narsissisme. 90% av tiden hater jeg meg selv og tenker at alle andre også gjør. Hele tiden må jeg prøve å si til meg selv at jeg er verdt andres tid osv. Så det at andre skal bli plaget av mine smerter er mitt største mareritt. Vil heller si jeg er tidenes people-pleaser og tilpasser meg alt for mye. Slik sett aner jeg heller ikke hvem jeg egentlig er eller hva som er min personlighet.

Mange dager sitter jeg bare på gulvet i gangen og stirrer ut i luften og jeg føler meg veldig tom. Tom er beste ordet. Kommer trolig av flere ting, som biologi og oppvekst, jeg jobber med saken og går til psykolog fast.

Anonymkode: e275e...388

[AnonymBruker]

Det er et smertefullt helvette å leve med,  har diagnosen selv.

Anonymkode: 608e0...cab

[AnonymBruker]

Jeg føler mye kroppslig og mentalt ubehag og har daglig mye angst, uro og sykdomsfølelse, mest av alt. Jeg er usikker som person, men kan være impulsiv, noe som gjør at mange feiltolker meg som en handlekraftig og selvgående type. Jeg blir raskt utslitt og utrygg, sosialt, og liker best å være alene eller i 1-1 settinger. Jeg er følsom og har mye mørke i meg, føler meg avkoblet fra "det normale" og ser A4 liv som en for vanskelig oppgave for meg. Jeg fungerer ikke i jobb og sjeldent i forhold. Jeg er et vrak i alle settinger med press og stress eller mye følelser. Jeg er varm og raus mot de nær meg, men viser lite tillit til fremmede. Det inkluderer helsepersonell.  Jeg er tålmodig med mennesker til et vist punkt, men når man har gått over mine grenser nok ganger er det full stopp. Jeg hater og elsker hardt og endrer ikke mening når jeg har bestemt meg for at jeg ikke liker noen. Jeg har ikke armene full av selvskadingsarr, har aldri skadet andre, jeg er ikke risikovillig, utagerende, rusmisbruker eller kriminell slik mange synes å forvente av oss med borderline. Jeg er mest av alt et engstelig menneske som trenger fred og ro rundt meg, fordi det er lite av det inni meg. 

Anonymkode: 5585b...64b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg føler mye kroppslig og mentalt ubehag og har daglig mye angst, uro og sykdomsfølelse, mest av alt. Jeg er usikker som person, men kan være impulsiv, noe som gjør at mange feiltolker meg som en handlekraftig og selvgående type. Jeg blir raskt utslitt og utrygg, sosialt, og liker best å være alene eller i 1-1 settinger. Jeg er følsom og har mye mørke i meg, føler meg avkoblet fra "det normale" og ser A4 liv som en for vanskelig oppgave for meg. Jeg fungerer ikke i jobb og sjeldent i forhold. Jeg er et vrak i alle settinger med press og stress eller mye følelser. Jeg er varm og raus mot de nær meg, men viser lite tillit til fremmede. Det inkluderer helsepersonell.  Jeg er tålmodig med mennesker til et vist punkt, men når man har gått over mine grenser nok ganger er det full stopp. Jeg hater og elsker hardt og endrer ikke mening når jeg har bestemt meg for at jeg ikke liker noen. Jeg har ikke armene full av selvskadingsarr, har aldri skadet andre, jeg er ikke risikovillig, utagerende, rusmisbruker eller kriminell slik mange synes å forvente av oss med borderline. Jeg er mest av alt et engstelig menneske som trenger fred og ro rundt meg, fordi det er lite av det inni meg. 

Anonymkode: 5585b...64b

Tusen takk som tok deg tid til å dele dette, for det er så utrolig gjenkjennelig 💕 

Klem fra med-borderliner

Anonymkode: 2851e...310

[AnonymBruker]

Det føles ut som at man emosjonelt brannskadet på en måte. All berøring føles skikkelig vondt og intenst.

I tillegg så føler jeg på en tomhet som jeg tidligere fylte med dårlige forhold,sex, selvskading og shopping. Nå som jeg er eldre bruker jeg mat og trening.

Kjenner også veldig på at jeg ikke vet hvem jeg er siden jeg ofte endrer meg etter hvem jeg er med. Når jeg er alene så er det bare tomt på en måte. 

Jeg er ikke utagerende sånn som jeg var før som yngre. Men jeg syns det er vanskelig med relasjoner og holder meg mest for meg selv. Har funnet ut at det som trigger meg mest er å være i forhold så det har jeg bevisst sluttet med å gå inn i.

Jeg har også veldig intense følelser som skifter ofte iløpet av dagen. Jeg kan f.eks kjenne på at jeg ikke vil leve mer og en time senere så føles livet plutselig bra igjen.

Anonymkode: eb764...689

[AnonymBruker]

Kan moen av dere ha cptsd i stede? 

Anonymkode: c2cc1...b9f

[AnonymBruker]

Å leve med borderline byr på kontraster og ytterpunkter. Følelser er ofte sterke, enten himmel eller helvete. Men som oftest er jeg  flat, og det meste føles uinteressant og meningsløst. Jeg kan gå fra lykkelig til krisemodus på 0,0. Jeg er mye rastløs, og sliter med å slappe av.  Tankekjør til tusen. 
Jeg er veldig empatisk, og har god selvinnsikt, men det er det er vanskelig å kontrollere sinnet når det koker i toppen. Da blir kjærlighet til hat. Urettferdighet er den verste følelsen jeg vet om, og jeg kan bli besatt av å overbevise. Små ting som jeg er opptatt av blir ekstremt viktig for meg, mens ting jeg ikke bryr meg om er jeg helt likegyldig til. Jeg er god på relasjoner, og er en god kjæreste og mor. Men venner og familie ellers må holdes litt på avstand, da jeg fort kan føle på hat og forakt mot dem dersom de lager dårlig stemning. Da tenker jeg at jeg aldri skal involvere meg med de igjen (uten at de vet om mine tanker rundt dette).  Er faktisk sjelden i konflikt fordi jeg vet hvilket ubehag det vil føre til for meg (skam, anger osv). Men i spontane situasjoner kan det oppstå heftige krangler, da helst med ukjente. For eksempel idioter i trafikken (jeg kan kjøre etter og tute og være aggressiv), skjelle ut narsissistiske butikksjefer eller dørvakter, klikke på en irriterende nabo osv. Det er vanskelig å la ting ligge, og jeg syns det er vanskelig å forstå at folk ikke står opp for seg selv, og kjemper for det de ønsker og tror på. 

Anonymkode: e41db...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kan moen av dere ha cptsd i stede? 

Anonymkode: c2cc1...b9f

Man har gjerne mer enn en diagnose. 

Kjent i nær familie er det en med borderline, cptsd, asperger og adhd. 

Anonymkode: 5d44c...8f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan moen av dere ha cptsd i stede? 

Anonymkode: c2cc1...b9f

Hva får deg til å tenke det? Jeg er diagnostisert med borderline (eller emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse som det heter nå) gjennom DPS gjennom veldig mange timer og oppfølging derifra. Og kjenner meg så veldig igjen i det andre har beskrevet her. Selv om mange diagnoser selvfølgelig har sine likheter og ulikheter.

Godt og vondt å lese at flere har det som meg 💕

Anonymkode: 2851e...310

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kan moen av dere ha cptsd i stede? 

Anonymkode: c2cc1...b9f

Ikke dumt spørsmål. Jeg har per nå begge diagnosene. Emosjonelt ustabil pf kom først og fikk kompleks PTSD senere. Snakk om nå å fjerne personlighetsforstyrrelsen, da de mener alt kan «henges» på c-PTSD. Disse diagnosene går jo mye i hverandre og begge er jo skader.

For øvrig mye av det samme som de over har skrevet, men livet er litt mer stabilt nå, er i midten av 30-årene. Følelsene mine er ikke noe særlig mer stabile, men alt rundt. Gift, eier bolig osv. Heller ikke selvdestruktiv på måten jeg var tidligere med sex med fremmede, selvskading, overdosering o.l.

Anonymkode: 7b3ce...e2e