Veldig sosiale utfordringer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Tror det var jeg som spurte om hvor du bodde. Jeg er 40 år og kjenner meg igjen i alt du skriver. Du skriver også at du er ensom, og jeg tenker at det kan være nyttig å møte likesinnede, og få venner man kan være helt seg selv med. Det har jeg opplevd selv at hjelper på bomullshodet. Har alltid mye mer å si, og klarer å holde fokus, med folk jeg er trygg på.

Jeg er fra en stor by, så det kunne jo ha vært at du bodde i nærheten.

Det var altså godt ment, MEN med den avvisende holdingen din forstår jeg godt at du ikke kommer inn i noe sosialt miljø.

I og med at jeg er veldig sensitiv, så ble jeg faktisk lei meg av det avvisende svaret, selv om det bare er et anonymt svar på et forum. 

Så kanskje du bør smile litt mer og snakke pent til folk? 

Anonymkode: 9ee5d...650

Det var et kort spørsmål fordi jeg ikke følte det hadde noe å si i denne sammenhengen. Og det var ikke ment frekt på noen måte. Jeg er fra Rogaland. Men vil jo helst ikke si noe nærmere, jeg ønsker å være anonym.

Anonymkode: 6d686...d87

[AnonymBruker]

Ingenting du beskriver i HI tyder på sosial angst. Du beskriver ikke sosial angst med et eneste ord. Sikker på at du har fått diagnosen F.40.1?

Høres mer ut som at du har dårlige sosiale ferdigheter. Du må nok trene mer på det sosiale. Har du blitt utredet for asperger? 

Anonymkode: 2d71d...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.3.2025 den 0.32):

Her kjente jeg meg veldig igjen i mye! Aldri passet helt inn noen steder, og syns alt dette sosiale er vanskelig. Jeg bruker enormt mye energi bare på å være sammen med andre og være på en «normal» måte.. har aldri slappet skikkelig med noe annet menneske. Har egentlig ingen venner heller og er enebarn med eldre foreldre. Ingen barn.. Føler jeg har mislyktes i livet, er ikke flink til noe, har ingen spesielle interesser eller noe jeg brenner for. Føler meg dum, har alltid slitt med å lære nye ting, og klarte ikke høyskole da det ble for vanskelig.

Anonymkode: 7fb9f...e97

Har du tenkt tanken på om du kan være på autismespekteret? Du beskriver en vanlig jente/kvinne på spekteret. 

Anonymkode: a0956...d17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.2.2025 den 22.25):

Jeg har ett par venninner ja. Men det er ofte de som forteller det ene og det andre om ting i livet, mens jeg ofte lytter. Har litt å si, men det er ikke mye. Og det er mye negativt som skjer i livet, ikke klart å lage familie, kommer ikke inn i miljøet på jobb, og strever med det ene og det andre. Er nesten ikke noe positivt, og hjernen min er tom så har ikke noe å dele eller å si. Jeg er en veldig «kort og enkel» person med et begrenset ordforråd. Skal jeg lese noe må jeg ofte lese det flere ganger, det kommer bare ikke inn. Jeg kjenner bare mer og mer jo eldre jeg blir at jeg klarer ikke det samme som andre her i livet, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 6d686...d87

Har du noen gang prøvd å åpne deg om disse tingene til noen du stoler på? 

Jeg kjenner meg litt igjen i noe av det du skriver her. Går jevnlig i samtaleterapi for å få "tømt" hodet. Det synes jeg har hjulpet på hukommelse, konsentrasjon og det har hjulpet meg å finne strategier der jeg kan klare å fokusere litt.

Om du sliter med mange tanker i hodet på engang, så er det ikke så rart det du beskriver her egentlig. Virker på meg som om du har mange tankeprosesser som tar plass. De gangene jeg svarer kort er som regel på bakgrunn av begrenset kapasitet der og da. Den kan jobbes med. Nå vet ikke jeg hva du bærer på, men jeg har inntrykk av at det er noe som ikke gjør deg så godt. Da kan det og være utfordrende å ta kontakt med andre mennesker. Bare for å gjøre deg oppmerksom på det. Synes du er veldig streng med deg selv her, og kan forstå at dette er veldig vanskelig for deg. 

 

Anonymkode: b8094...d50